Henrik Wergeland - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Galleri */

2023-07-26T07:38:50Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 07:38
Linje 55:		Linje 55:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
			Fil:Henrik Wergeland litografi.jpg\|Litografi fra rundt 1855, utført av hans venn [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]].{{byline\|[[Oslo Museum]]}}
	Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline\|Chris Nyborg}}		Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline\|Chris Nyborg}}

PaulVIF på 26. jul. 2023 kl. 07:35

2023-07-26T07:35:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 07:35
Linje 75:		Linje 75:

	{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Wergeland, Henrik}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Diktere]]		[[kategori:Diktere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
Linje 80:		Linje 81:
	[[kategori:Grunnlovsdagen]]		[[kategori:Grunnlovsdagen]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[kategori:Eidsvoll kommune]]		[[kategori:Eidsvoll kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Folkeopplysning og mild revolusjonær iver */

2023-07-10T12:39:37Z

Folkeopplysning og mild revolusjonær iver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 12:39
Linje 31:		Linje 31:
	For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 3. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle [[Amalie Sofie Bekkevold]] (1819–1889), og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke.		For å komme raskest mulig på jobb rodde han over [[Bjørvika]], og han satte da fra seg årene hos småhandler Bekkevold i [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] 3. Der møtte han handelsmannens eldste datter, den nitten år gamle [[Amalie Sofie Bekkevold]] (1819–1889), og ble hodestups forelsket. Hans neste arbeider ble naturlig nok kjærlighetsdikt. Den [[12. august]] 1838 kunngjorde paret forlovelsen, og den [[27. april]] [[1839]] ble de viet på Eidsvoll av Nicolai Wergeland. Han forsøkte igjen å få et presteembete, men lyktes fortsatt ikke.

	Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom\|jøder]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] adgang til riket. Den [[4. november]] [[1844]] kom den første delseier, da [[Justisdepartementet]] erklærte: «... det antages at de saakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –» Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble også jøder generelt gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde».		Wergeland leverte i [[1839]] et forslag om å endre Grunnlovens §2, kjent som [[jødeparagrafen]], som forbød [[jødedom\|jøder]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] (også kalt [[Jesuittparagrafen]]) adgang til riket. Den [[4. november]] [[1844]] kom den første delseier, da [[Justisdepartementet]] erklærte: «... det antages at de saakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa uanset Grundlovens § 2, være berettigede til at opholde sig her i Riget, hvilket ogsaa, saavidt vides, hidtil har været almindelig antaget – – –» Først seks år etter hans død, i [[1851]], ble også jøder generelt gitt adgang til Norge, mens munkeordener ble gitt adgang senere på 1800-tallet og jesuittene måtte vente til [[1956]]. Hans innsats for jødenes sak er minnet på hans gravmonument, som har innskriften «taknemmelige jøder utenfor Norriges grændser reiste ham dette minde».

	==Riksarkivar med sviktende helse==		==Riksarkivar med sviktende helse==

Siri Iversen: -

2023-07-10T09:46:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 09:46
Linje 61:		Linje 61:
	Fil: Henrik Wergeland statue ved Eidsvollsbygningen.jpg\|Wergeland-statuen ved [[Eidsvollsbygningen]], utført av Ottar Espeland, ble avduket i 1962.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Henrik Wergeland statue ved Eidsvollsbygningen.jpg\|Wergeland-statuen ved [[Eidsvollsbygningen]], utført av Ottar Espeland, ble avduket i 1962.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Wergelandsteinen Risebru Ullensaker kommune.jpg\|Wergelandsteinen på Risebru i Ullensaker kommune, reist 2006 til minne om Wergelands forelskelse i Hulda Malthe.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Wergelandsteinen Risebru Ullensaker kommune.jpg\|Wergelandsteinen på Risebru i Ullensaker kommune, reist 2006 til minne om Wergelands forelskelse i Hulda Malthe.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Kristiansand - no-nb digifoto 20160506 00188 NB MIT FNR 12562.jpg\|Wergeland-statuen i Kristiansand er utført av Gustav Vigeland. Foto fra 1952, Nasjonalbiblioteket.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Studier og gjenombrudd */

2023-03-30T13:45:18Z

Studier og gjenombrudd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 13:45
Linje 12:		Linje 12:
	I [[1825]] begynte han å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det kongelige Frederiks Universitet]]. Fra [[1826]] til [[1829]] studerte han teologi sammen med [[Peder Bjørnson]]. Han var aktiv i studentpolitikk og kulturlivet. Wergeland redigerte i flere perioder [[Det Norske Studentersamfund]]s håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]. I studentårene skrev han flere skuespill og dikt. I [[1827]] kom hans debut som dramatiker med farsen ''Ah!''. I 1829 fulgte lyrikerdebuten med samlingen ''Digte. Første Ring''. Sistnevnte regnes gjerne som hans egentlige debut som forfatter.		I [[1825]] begynte han å studere ved [[Universitetet i Oslo\|Det kongelige Frederiks Universitet]]. Fra [[1826]] til [[1829]] studerte han teologi sammen med [[Peder Bjørnson]]. Han var aktiv i studentpolitikk og kulturlivet. Wergeland redigerte i flere perioder [[Det Norske Studentersamfund]]s håndskrevne avis, og han engasjerte seg i arbeidet for feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)\|17. mai]]. I studentårene skrev han flere skuespill og dikt. I [[1827]] kom hans debut som dramatiker med farsen ''Ah!''. I 1829 fulgte lyrikerdebuten med samlingen ''Digte. Første Ring''. Sistnevnte regnes gjerne som hans egentlige debut som forfatter.

	I denne perioden var Wergeland gjennom flere svermerier. Han hadde allerede vært forelska i Ida Haffner fra Eidsvoll. I 1825 traff han Emilie Selmer på et juleball, og svermet en tid for henne. Neste jul traff han en ny flamme, Hulda Malthe. Wergeland fridde allerede i januar 1827, men hun avslo. I sin fortvilelse etter at nok et frieri til Hulda Malthe ble avvist sommeren 1827 kasta han seg ut fra ei høy låvebru og ble skada. Han ga allikevel ikke opp, og først i juli 1828 ga han opp etter et tredje avslag. Han kom til hektene igjen, og i september samme år fridde han til Elise Wolff fra [[~~Nedre~~ Blindern]]. Han skal også ha fridd til Albertine Tønsager, datter av stortingsmann [[Lars Tønsager]].		I denne perioden var Wergeland gjennom flere svermerier. Han hadde allerede vært forelska i Ida Haffner fra Eidsvoll. I 1825 traff han Emilie Selmer på et juleball, og svermet en tid for henne. Neste jul traff han en ny flamme, Hulda Malthe. Wergeland fridde allerede i januar 1827, men hun avslo. I sin fortvilelse etter at nok et frieri til Hulda Malthe ble avvist sommeren 1827 kasta han seg ut fra ei høy låvebru og ble skada. Han ga allikevel ikke opp, og først i juli 1828 ga han opp etter et tredje avslag. Han kom til hektene igjen, og i september samme år fridde han til Elise Wolff fra [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)\|Blindern nedre]]. Han skal også ha fridd til Albertine Tønsager, datter av stortingsmann [[Lars Tønsager]].

	==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==		==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==

PaulVIF på 8. jan. 2022 kl. 10:32

2022-01-08T10:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 10:32
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Krohgstøtten 2011.JPG\|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833\|Helge Høifødt}}		{{thumb\|Krohgstøtten 2011.JPG\|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833\|Helge Høifødt}}
	{{thumb\|Amalie Sofie Bekkevold.png\|Wergeland giftet seg med [[Amalie Sofie Bekkevold]] 27. april 1839, her på et portrett utført av [[Carl Peter Lehmann]].\|[[Norsk Folkemuseum]]}}		{{thumb\|Amalie Sofie Bekkevold.png\|Wergeland giftet seg med [[Amalie Sofie Bekkevold]] 27. april 1839, her på et portrett utført av [[Carl Peter Lehmann]].\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	~~{{thumb\|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.\|Chris Nyborg}}~~
	Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn\|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]].		Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn\|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]].

Linje 39:		Linje 38:

	Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.		Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.
			{{thumb\|Hjerterum.jpg\|[[Xylografi]] av Hjerterum, utført av [[Hans Christian Olsen]] og L.B. Hansen.\|[[Oslo Museum]]\|1881}}
	Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de ~~bekvemmelighetr~~ han trengte. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».		Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de bekvemmeligheter han trengte. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».

	Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».		Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».

	==Gravferd og ettermæle==		==Gravferd og ettermæle==

	{{thumb\|VFG HenrikWergeland01.JPG\|Henrik Wergelands grav på [[Vår Frelsers gravlund]]\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|VFG HenrikWergeland01.JPG\|Henrik Wergelands grav på [[Vår Frelsers gravlund]]\|Chris Nyborg}}
	Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Andreas Biørn (1807–1887)\|Niels Andreas Biørn]] i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]]. [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisende. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder.		Begravelsen ble forrettet av pastor [[Niels Andreas Biørn (1807–1887)\|Niels Andreas Biørn]] i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] den [[17. juli]]. [[Eilert Sundt]] holdt en minnetale på vegne av Det Norske Studentsamfund. Flere tusen mennesker fulgte båren til [[Vår Frelsers gravlund]], og hele resten av dagen ble det kastet blomster ned i graven. Det er anslått at omkring en tredjedel av byens befolkning var ute for å vise ham den siste ære; i tillegg var det mange tilreisende. Monumentet på graven ble reist i [[1849]], og var en gave fra utenlandske jøder.
Linje 58:		Linje 56:
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Grotten Wergelandsveien 2 Oslo 2013.jpg\|[[Julius Middelthun\|Middelthun]]s byste av Wergeland (1861) i grotten under [[Grotten]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.{{byline\|Chris Nyborg}}
	Fil: Henrik Wergeland minnebauta Eidsvoll.jpg\|Minnebauta over Wergeland ved [[Eidsvoll kirke]], avduket 17. mai 1876.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Henrik Wergeland minnebauta Eidsvoll.jpg\|Minnebauta over Wergeland ved [[Eidsvoll kirke]], avduket 17. mai 1876.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Henrik Wergeland statue Eidsvolls plass.jpg\| [[Brynjulf Bergslien\|Bergslien]]s Wergeland-statue på [[Eidsvolls plass]] i Oslo, avduket av [[ Bjørnstjerne Bjørnson \|Bjørnson]] 17. mai 1881.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Henrik Wergeland statue Eidsvolls plass.jpg\| [[Brynjulf Bergslien\|Bergslien]]s Wergeland-statue på [[Eidsvolls plass]] i Oslo, avduket av [[ Bjørnstjerne Bjørnson \|Bjørnson]] 17. mai 1881.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
Linje 70:		Linje 69:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[https://www.nb.no/bibliografi/wergeland/description Henrik Wergeland-bibliografi 1830-2005, Nasjonalbiblioteket]		*[https://www.nb.no/bibliografi/wergeland/description Henrik Wergeland-bibliografi 1830-2005, Nasjonalbiblioteket]


	{{startboks}}		{{startboks}}
	{{Verv \| Forgjenger= Første i embetet\| Hva= [[Riksarkivar]]\| Startår= [[1840]]\| Sluttår= [[1845]]\| Etterfølger=[[Christian Christoph Andreas Lange\|Christian Lange]]}}		{{Verv \| Forgjenger= Første i embetet\| Hva= [[Riksarkivar]]\| Startår= [[1840]]\| Sluttår= [[1845]]\| Etterfølger=[[Christian Christoph Andreas Lange\|Christian Lange]]}}

PaulVIF: /* Riksarkivar med sviktende helse */

2022-01-08T09:32:08Z

Riksarkivar med sviktende helse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:32
Linje 40:		Linje 40:
	Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.		Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.

	Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».		Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31 og som inneholdt de bekvemmelighetr han trengte. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».

	Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».		Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».

PaulVIF: /* Riksarkivar med sviktende helse */

2022-01-08T09:28:16Z

Riksarkivar med sviktende helse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2022 kl. 09:28
Linje 40:		Linje 40:
	Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.		Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.

	Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i ~~en liten stue~~, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».		Paret Wergeland bodde fra 1841 i æresboligen [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i et lite, nyoppført hus, som de kalte «[[Hjerterum (Oslo)\|Hjerterum]]», som lå der man i dag finner [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] 31. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».

	Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».		Den [[11. juli]] 1845 skrev han om morgenen sin siste tekst. Det ble klart at han var inne i sine siste timer, og på kvelden var en stor folkemengde samlet ved hjemmet hans. Mellom klokken ett og to natt til 12. juli sovnet han fredelig inn. Hans siste ord var «Nu drømte jeg saa sødt, jeg drømte jeg laa ved min Moders Arm».

PaulVIF: /* Folkeopplysning og mild revolusjonær iver */

2019-07-02T08:56:26Z

Folkeopplysning og mild revolusjonær iver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 08:56
Linje 16:		Linje 16:
	==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==		==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==
	{{thumb\|Krohgstøtten 2011.JPG\|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833\|Helge Høifødt}}		{{thumb\|Krohgstøtten 2011.JPG\|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833\|Helge Høifødt}}
			{{thumb\|Amalie Sofie Bekkevold.png\|Wergeland giftet seg med [[Amalie Sofie Bekkevold]] 27. april 1839, her på et portrett utført av [[Carl Peter Lehmann]].\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	{{thumb\|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.\|Chris Nyborg}}
	Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn\|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]].		Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn\|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]].

PaulVIF: /* Folkeopplysning og mild revolusjonær iver */

2019-07-02T08:54:48Z

Folkeopplysning og mild revolusjonær iver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 08:54
Linje 25:		Linje 25:
	I [[1830-årene]] oppstod en av norsk litteraturhistories mest kjente strider mellom Wergeland og [[Johan Sebastian Welhaven]]. Både far og sønn Wergeland var involvert i flere feider mot Welhaven.		I [[1830-årene]] oppstod en av norsk litteraturhistories mest kjente strider mellom Wergeland og [[Johan Sebastian Welhaven]]. Både far og sønn Wergeland var involvert i flere feider mot Welhaven.

	Den [[17. mai]] 1833 holdt han den første offentlige 17. mai-talen i [[Oslo\|Christiania]]. Dette skjedde i forbindelse med avdukingen av [[Krohgstøtten]], monumentet over [[Christian Krohg (~~1777—1828~~)\|Christian Krohg]] som var kjent blant annet som opphavsmannen til innstillingen som gjorde det mulig for [[Stortinget]] å avvise [[Karl Johan]]s forslag til grunnlovsendringer. Disse endringene ville gitt kongen mer makt, og dermed innskrenket Norges selstendighet innenfor personalunionen.		Den [[17. mai]] 1833 holdt han den første offentlige 17. mai-talen i [[Oslo\|Christiania]]. Dette skjedde i forbindelse med avdukingen av [[Krohgstøtten]], monumentet over [[Christian Krohg (1777–1828)\|Christian Krohg]] som var kjent blant annet som opphavsmannen til innstillingen som gjorde det mulig for [[Stortinget]] å avvise [[Karl Johan]]s forslag til grunnlovsendringer. Disse endringene ville gitt kongen mer makt, og dermed innskrenket Norges selstendighet innenfor personalunionen.

	I [[1836]] begynte han i et vikariat på [[Universitetsbiblioteket]]. Han ga også ut det patriotiske flyvebladet ''For Menigmand'', og var redaktør for ''Statsborgeren''. I [[1838]] fikk han oppført syngespillet ''Campbellerne'', og hans motstandere brukte anledningen til å mobilisere mot ham. Dette resulterte i [[Campbellerslaget]], der det ble klart at publikum sto på Wergelands side. Av tredje og siste forestilling fikk forfatteren hele inntekten, og for dette kjøpte han et lite hus i [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]] under [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]].		I [[1836]] begynte han i et vikariat på [[Universitetsbiblioteket]]. Han ga også ut det patriotiske flyvebladet ''For Menigmand'', og var redaktør for ''Statsborgeren''. I [[1838]] fikk han oppført syngespillet ''Campbellerne'', og hans motstandere brukte anledningen til å mobilisere mot ham. Dette resulterte i [[Campbellerslaget]], der det ble klart at publikum sto på Wergelands side. Av tredje og siste forestilling fikk forfatteren hele inntekten, og for dette kjøpte han et lite hus i [[Grønlia (Oslo)\|Grønlia]] under [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2019 kl. 08:56
Linje 16:		Linje 16:
	==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==		==Folkeopplysning og mild revolusjonær iver==
	{{thumb\|Krohgstøtten 2011.JPG\|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833\|Helge Høifødt}}		{{thumb\|Krohgstøtten 2011.JPG\|Wergeland holdt en lang, patriotisk tale ved avdukinga av Krohgstøtten 17. mai 1833\|Helge Høifødt}}
			{{thumb\|Amalie Sofie Bekkevold.png\|Wergeland giftet seg med [[Amalie Sofie Bekkevold]] 27. april 1839, her på et portrett utført av [[Carl Peter Lehmann]].\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	{{thumb\|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|VFG HenrikWergeland innskrift01.JPG\|På Wergelands gravmonument minnes hans innsats for jødene.\|Chris Nyborg}}
	Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn\|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]].		Wergeland var opptatt av de fattiges sak, og på bygdene på [[Romerike]] og rundt [[Mjøsa]] snakket mange godt om ham på grunn av velferdsarbeidet han hadde lagt grunnen for. I februar [[1830]] fikk han [[Selskabet for Norges Vel]] til å gi ut det første i en serie hefter til folkeopplysningens fremme. Serien ble kalt ''[[For Almuen]]'', og Wergeland delte egenhendig ut eksemplarer til prester på Romerike og i [[Aker sogn\|Aker]]. Han fikk også sendt eksemplarer til bygdene på [[Toten]] og i [[Solør]]. Det neste heftet i serien nådde helt til [[Vang i Valdres]].