Henry A. Lahaug - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: pirk, finnes ikke i norsk dødsfallsregister, sannsynligvis døde han i USA

2021-06-21T13:02:41Z

pirk, finnes ikke i norsk dødsfallsregister, sannsynligvis døde han i USA

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og NS-ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved [[Lahaugmoen\|Lahaugmoen militærleir]] i [[Skedsmo]].		'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''' (født 1. september [[1913]], død 28. september 2012) var politimester og [[NS]]-ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved [[Lahaugmoen\|Lahaugmoen militærleir]] i [[Skedsmo]].

	Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok ~~middelskoleeksamen~~ der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.		Henry begynte på [[befalsskole]] som 16-åring og tok [[middelskole]]eksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.

	I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble i [[1943]] tilsatt som politimester i [[Harstad]] ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også han NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.		I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble i [[1943]] tilsatt som politimester i [[Harstad]] ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også han NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:45:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:45
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Dødsfall i 2012]]		[[Kategori:Dødsfall i 2012]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]

Gunnar E. Kristiansen på 30. jul. 2019 kl. 07:53

2019-07-30T07:53:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved [[Lahaugmoen\|Lahaugmoen militærleir]] i [[Skedsmo]].		'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og NS-ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved [[Lahaugmoen\|Lahaugmoen militærleir]] i [[Skedsmo]].

	Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.		Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-30T07:10:49Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 07:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i [[Skedsmo]].		'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved [[Lahaugmoen\|Lahaugmoen militærleir]] i [[Skedsmo]].

	Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.		Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.

Gunnar E. Kristiansen: Pirk

2015-12-13T19:21:16Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2015 kl. 19:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.		'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i [[Skedsmo]].

	Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.		Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved [[Skien]] politikammer.

	I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble i [[1943]] tilsatt som politimester i Harstad ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også ~~ham~~ NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.		I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble i [[1943]] tilsatt som politimester i [[Harstad]] ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også han NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.

	Da også NS-ordfører [[Hans Methi]] fikk avskjed våren [[1944]], ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.		Da også NS-ordfører [[Hans Methi]] fikk avskjed våren [[1944]], ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.

	I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo. Selv deltok ikke Lahaug aktivt i ~~partiarbidet~~ i byen		I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo. Selv deltok ikke Lahaug aktivt i partiarbeidet i byen

	I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av lønn av et mindre beløp og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Inndragningskravet ble senere frafalt.		I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av lønn av et mindre beløp og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Inndragningskravet ble senere frafalt.
Linje 17:		Linje 17:

	{{DEFAULTSORT:Lahaug, Henry A.}}		{{DEFAULTSORT:Lahaug, Henry A.}}
			[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen på 13. des. 2015 kl. 19:12

2015-12-13T19:12:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2015 kl. 19:12
Linje 3:		Linje 3:
	Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.		Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.

	I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ~~fikk~~ i [[1943]] ~~tilbud om å tiltre~~ som politimester i Harstad ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også ham NS-medlem), var blitt avskjediget.		I 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble i [[1943]] tilsatt som politimester i Harstad ([[Senja politikammer]]) etter at forgjengeren, [[Alf H. Lian]] (også ham NS-medlem), var blitt avskjediget. Oppgaven var å rydde opp i forholdene ved kammeret og gjenreise politiets tillit hos befolkningen.

	Da også NS-ordfører [[Hans Methi]] fikk avskjed våren [[1944]], ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.		Da også NS-ordfører [[Hans Methi]] fikk avskjed våren [[1944]], ble Lahaug mot sin vilje beordret til også å være ordfører. Denne stillingen hadde han i ett år.

	I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo.		I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo. Selv deltok ikke Lahaug aktivt i partiarbidet i byen

	I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av et mindre beløp ~~til statskassen~~ og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. ~~Erstatningssummen~~ ble senere ~~ettergitt~~.		I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av lønn av et mindre beløp og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Inndragningskravet ble senere frafalt.

	Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for North Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.		Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for North Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.

Gunnar E. Kristiansen på 12. des. 2015 kl. 22:59

2015-12-12T22:59:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2015 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Henry Alfred Lahaug''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.		'''[[Henry A. Lahaug\|Henry Alfred Lahaug]]''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.

	Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.		Henry begynte på befalsskole som 16-åring og tok middelskoleeksamen der med karakteren «S» (særdeles tilfredsstillende). På den etterfølgende befalsskolen ble han beste elev i sin klasse. Deretter gikk han på Politiskolen i Oslo og utmerket seg også der. I 1938 ble han ansatt ved Skien politikammer.

Gunnar E. Kristiansen på 12. des. 2015 kl. 22:58

2015-12-12T22:58:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2015 kl. 22:58
Linje 11:		Linje 11:
	I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av et mindre beløp til statskassen og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.		I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av et mindre beløp til statskassen og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.

	Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for ~~Noth~~ Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.		Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for North Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.

	== Kilde ==		== Kilde ==

MortenHV på 12. des. 2015 kl. 22:20

2015-12-12T22:20:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2015 kl. 22:20
Linje 1:		Linje 1:

	~~{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Ukjent fotograf.}}~~

	'''Henry Alfred Lahaug''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.		'''Henry Alfred Lahaug''', født 1. september [[1913]], død 28. september 2012, var politimester og ordfører i [[Harstad kommune\|Harstad]] under okkupasjonstida. Faren var gårdbruker like ved Lahaugmoen militærleir i Skedsmo.

Linje 12:		Linje 9:
	I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo.		I Harstad kom han fra første stund i konflikt med det etablert NS-miljøet, som hadde planer om å motarbeide ham aktivt. For denne aksjonen ble en av de ivrigste hirdmennene i byen arrestert og satt i fengsel etter ordre fra høyeste NS-hold i Oslo.

	I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, ~~inndragningning~~ av et mindre beløp til statskassen og tap av ~~10 års~~ statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.		I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragning av et mindre beløp til statskassen og 10 års tap av statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.

	Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for Noth Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.		Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for Noth Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.
Linje 30:		Linje 27:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:USA]]

Gunnar Reppen på 12. des. 2015 kl. 22:11

2015-12-12T22:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2015 kl. 22:11
Linje 14:		Linje 14:
	I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragningning av et mindre beløp til statskassen og tap av 10 års statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.		I forbindelse med saken mot Lahaug i rettsoppgjøret etter krigen, ga han en skriftlig forklaring på 10 tettskrevne sider hvor han redegjorde for hvorfor han var blitt NS-medlem. Han hevdet der at han som politimester i Harstad med stor personlig risiko hadde hindret tyskerne i å foreta masse gisselarrestasjoner. Sammenliknet med andre NS-topper i Harstad fikk Lahaug en mild straff – ett års fengsel, inndragningning av et mindre beløp til statskassen og tap av 10 års statsborgerlige rettigheter. Erstatningssummen ble senere ettergitt.

	Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som ~~forretningsmann~~.		Etter krigen reiste Lahaug til Amerika og gjorde lykke der som administrator for Noth Dakota State Hospital i Jamestown frem til 1982.

	== Kilde ==		== Kilde ==