Herøy kirke (Nordland) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Ombygging */

2023-08-20T20:34:09Z

Ombygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:34
Linje 80:		Linje 80:
	Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.		Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.
	<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|Harald Sund.}}		Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|[[Harald Sund]]}}
	Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}		Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T14:19:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 14:19
Linje 193:		Linje 193:
	{{artikkelkoord\|65.97311\|N\|12.27808\|Ø}}		{{artikkelkoord\|65.97311\|N\|12.27808\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Cnyborg: koord

2015-05-12T13:36:06Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 13:36
Linje 183:		Linje 183:

	* {{kulturminne\|84564}}		* {{kulturminne\|84564}}
			* {{kartverket\|253607}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
Linje 190:		Linje 191:
	[[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]]
	[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1100-tallet]]
			{{artikkelkoord\|65.97311\|N\|12.27808\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: korrektur

2015-01-15T12:01:04Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 12:01
Linje 30:		Linje 30:
	}}		}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.\|Chr. Christie.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.\|Chr. Christie}}
	'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for ~~"Herøy~~ [[halvfylke]]" på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].		'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for «Herøy [[halvfylke]]» på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].

	I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]].</onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>		I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]]. </onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>

	== Historie ==		== Historie ==

Kallrustad: thumb-mal på bilde

2014-10-21T09:21:40Z

thumb-mal på bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2014 kl. 09:21
Linje 30:		Linje 30:
	}}		}}

	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Herøy kirke 1860.jpg~~\|thumb~~\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.~~{{byline~~\|Chr. Christie.}}]]'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for "Herøy [[halvfylke]]" på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].		<onlyinclude>{{thumb\|Herøy kirke 1860.jpg\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.\|Chr. Christie.}}
			'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for "Herøy [[halvfylke]]" på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].

	I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]].</onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>		I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]].</onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>

Cnyborg på 9. des. 2013 kl. 13:08

2013-12-09T13:08:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2013 kl. 13:08
Linje 30:		Linje 30:
	}}		}}

	<onlyinclude>[[Bilde:Herøy kirke 1860.jpg\|thumb\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.{{byline\|Chr. Christie.}}]]'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for "Herøy [[halvfylke]]" på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug]] prestegjeld. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i Herøy.		<onlyinclude>[[Bilde:Herøy kirke 1860.jpg\|thumb\|Herøy kirke, tegnet i 1860. Omtrent slik som dette sto den i flere hundre år, før den store ombyggingen i 1879-80.{{byline\|Chr. Christie.}}]]'''[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]]''' er en [[Middelalderkirker i stein\|steinkirke]] fra [[middelalder\|middelalderen]] på [[Sør-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]]. Kirka ble antagelig bygget som [[fylkeskirke]] for "Herøy [[halvfylke]]" på siste halvdel av [[1100-tallet]]. Senere ble den [[annekskirke]] i [[Alstahaug prestegjeld]], for så å bli hovedkirke i [[Herøy prestegjeld (Nordland)\|Herøy prestegjeld]]. Den er bygget om flere ganger opp gjennom årene, og restaurert på [[1950-åra\|1950-]] og [[1960-åra\|1960-tallet]]. Kirka er nå [[soknekirke]] i [[Herøy sokn (Nordland)\|Herøy sokn]].

	I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]].</onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>		I gammel tid, inntil vegetasjonen ble mer dominerende på siste halvdel av 1900-tallet, var kirka ualminnelig godt synlig. Den har derfor vært brukt som [[seglingsmerke]] og [[fiskemed]].</onlyinclude><ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 5.</ref>

Cnyborg: kulturminnesøk

2013-07-12T09:20:29Z

kulturminnesøk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2013 kl. 09:20
Linje 178:		Linje 178:
	*Nilsen, Lillian Blakstad og Arne Magnus Smørvik: ''...med hederlig Ziir.'' Herøy menighetsråd, 1999.		*Nilsen, Lillian Blakstad og Arne Magnus Smørvik: ''...med hederlig Ziir.'' Herøy menighetsråd, 1999.
	*Schumacher, Jan: "Kristendom og kirkevesen på Helgeland". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999.		*Schumacher, Jan: "Kristendom og kirkevesen på Helgeland". I ''Stemmer i stein'' (red. Ivar Roger Hansen), 1999.

			==Eksterne lenker==

			* {{kulturminne\|84564}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

Cnyborg: arkitekt for ombygging

2013-03-15T09:09:39Z

arkitekt for ombygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2013 kl. 09:09
Linje 13:		Linje 13:
	\| kirkegård = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet.		\| kirkegård = Gammel kirkegård rundt kirka, to nyere gravlunder i umiddelbar nærhet.
	\| periode = Romansk		\| periode = Romansk
	\| arkitekt = Ukjent		\| arkitekt = Middelalder: Ukjent<br/>1879–1880: [[N.S.D. Eckhoff]]
	\| teknikk = Mur		\| teknikk = Mur
	\| materiale = Kleberkvadre, lokal bruddstein.		\| materiale = Kleberkvadre, lokal bruddstein.
Linje 75:		Linje 75:
	Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.		Det ble lovfestet i [[1851]] at det skulle være plass i kirkene til 30 prosent av befolkningen i sognet.<ref>Nilsen og Smørvik 1999, side 19.</ref> Dette ble etter hvert vanskelig å overholde i Herøy, der befolkningsøkningen i siste halvdel av århundret var svært sterk. Med ”den nye tids krav om mer plass og mer lys”<ref>H. Christie 1973.</ref>, ble det bestemt å foreta en storstilt ut- og ombygging av kirka.

	I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn\|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref>		I 1879-1880 ble skipet dermed utvidet 13 meter vestover, med [[N.S.D. Eckhoff]] som arkitekt. De nye veggene ble murt av gråstein fra Kjerkåsen. Korbuen fra middelalderen ble revet. Vinduer og portaler for øvrig ble utvidet eller gjenmurt, og nye åpninger brutt i murene der det var nødvendig. Nye store vinduer ble deretter satt inn. Prekestolen fra [[1700-tallet]] ble fjernet og satt opp på loftet, og en ny satt inn. Inventaret ble malt - i ”triste farger”, i følge senere kommentatorer. Sakristiet ble revet. Som en erstatning for dette avbolket man apsis fra koret med en skillevegg av tre, slik at det ble et ”nytt” sakristi her isteden. Sist, men ikke minst, fikk kirka et stort [[kirketårn\|tårn]] i vestenden.<ref>H. Christies innberetning 1959; H.Christie 1973.</ref>

	Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.		Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.

Aslak Kittelsen: lenke

2013-02-28T08:35:39Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 08:35
Linje 121:		Linje 121:
	I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret.		I 1957 fant man fundamentene for de to første vestveggene i skipet, henholdsvis ca 14-16 meter vest for koret, og 10-12 meter vest for koret. Ved graving av drenering fant man samme året også restene etter et gravkammer, murt av små gule teglstsein, rett utenfor sørsida av koret.<ref>H. Christie, innberetning 1959; S. Lundestad 2001.</ref> Her fant man blant annet en gravplate som hadde stått på kista til fogd [[Peter Lorentzen Angell]] ([[1666]]-[[1727]]), en svoger av [[Petter Dass]]. Under utbedring av fundamentet til søndre kormur kom man en tid senere (muligens [[1963]]) også over gravplaten til Maren Falch, Petter Dass’ mor. Den har antagelig ligget i det samme gravkammeret.

	Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til Vitenskapsmuseet.</ref>		Bakken under korgulvet ble undersøkt i 1959. En mengde skjelettrester og rester av kister kom for dagen. De fleste skjelettrestene lå hulter til bulter, men i alle fall ca 50 hodeskaller skal ha blitt identifisert. Bare fem skjeletter var nogenlunde intakte, deriblant ett kvinneskjelett med et lite fosterskjelett liggende over bekkenbenet, kanskje en kvinne død i [[barsel]]. 236 mynter ble funnet, den eldste fra [[Sverre Sigurdsson\|kong Sverres]] tid.<ref>H. Christies innberetning 1959; Ekroll 1999, side 85; Lundestad 2001.</ref> Dessuten følgende gjenstander:<ref>T 18223 i tilvekstkatalogen til [[Vitenskapsmuseet]].</ref>

	<small>		<small>

Olve Utne: Sjå òg

2012-10-26T09:18:24Z

Sjå òg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2012 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
			:''Sjå òg '''[[Herøy gamle kirke (Møre og Romsdal)]]''' og '''[[Herøy nye kirke (Møre og Romsdal)]]'''.''
			----
	{{Infoboks kirke		{{Infoboks kirke
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:34
Linje 80:		Linje 80:
	Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.		Det første [[kirkeorgel\|orgelet]] i kirka var laget av P. C. Brantzeg, og sto ferdig i [[1883]]. Orgelet ble finansiert ved lån i [[Herø Sparebank]], et lån som senere ble ettergitt av banken. Dette ble byttet ut i [[1961]].<ref>I. R. Hansen 1999, side 138; Nilsen og Smørvik 1999, side 25.</ref> Organisten på den tiden var antagelig [[lærer]] og [[klokker\|kirkesanger]] Morten O. Kaupanger. Datteren Gunhild Swan Tømmervik overtok organistposten noen tiår senere.
	<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		<gallery> Bilde:Herøy kirke 1900.jpg\|Herøy kirke rundt 1900. Den borterste halvparten av skipet, og tårnet, er nybygget.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|Harald Sund.}}		Bilde:Oppmåling Herøy kirke 1935.jpg\|Herøy kirke i mellomkrigstida. De skraverte delene av muren er fra middelalderen, resten er fra utbyggingen i 1879-1880. Det lille sakristiet som ble bygget bak altertavla i 1911 vises også. {{byline\|[[Harald Sund]]}}
	Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}		Bilde:Herøy kirke interiør ca 1900.jpg\|Interiøret i kirka rundt århundreskiftet. Legg merke til den halvåpne døra som leder inn til sakristiet i apsis, og nyprekestolen fra 1880.{{byline\|Fredrik Schreiner.}}
	Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}		Bilde:Herøy kirke 1952 orgelgalleri.jpg\|Interiør mot vest, fotografert i 1952. På orgelgalleriet ser man Brantzeg-orgelet.{{byline\|John Tverdahl.}}