Herøy kommune (Nordland) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder */

2020-02-26T08:42:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 08:42
Linje 131:		Linje 131:
	*Solheim, Paul: ''Den gamle bygda''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*Solheim, Paul: ''Den gamle bygda''. Upublisert manuskript, uten årstall.
	*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]		*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]
			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Her%C3%B8y_-_Nordland\|Herøy - Nordland}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Kallrustad: /* Administrativ historie */

2020-02-26T08:41:04Z

Administrativ historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 08:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 15:16

2016-06-24T15:16:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:16
Linje 77:		Linje 77:
	[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]

	Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[~~metode:~~datering~~\|dateringen~~]] med større sikkerhet.		Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[datering]]en med større sikkerhet.

	Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.		Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.

Aslak Kittelsen: /* Kulturminner og kulturminnevern */ lenke til foreldreløs

2013-11-11T13:02:06Z

Kulturminner og kulturminnevern: lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 13:02
Linje 82:		Linje 82:

	Flere andre bygninger og kulturmiljøer rundt om i kommunen er [[verneverdig\|verneverdige]], men uten å ha fredningsstatus eller være underlagt annet formelt vern. Et eksempel er [[Sandsundvær]] der grunneiere, kommune og kulturverninteresser samarbeider om bevaringstiltak.		Flere andre bygninger og kulturmiljøer rundt om i kommunen er [[verneverdig\|verneverdige]], men uten å ha fredningsstatus eller være underlagt annet formelt vern. Et eksempel er [[Sandsundvær]] der grunneiere, kommune og kulturverninteresser samarbeider om bevaringstiltak.

			[[Ytterholmen fyrstasjon]] ligger i kommunen.

	{{utdypende artikkel\|Hjartøy}}		{{utdypende artikkel\|Hjartøy}}

Cnyborg på 16. mai 2013 kl. 11:20

2013-05-16T11:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2013 kl. 11:20
Linje 130:		Linje 130:
	*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]		*Statistisk Sentralbyrå:[http://www.ssb.no/kommuner/1818 Tall om Herøy kommune]

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)\| ]]
	~~[[Kategori:Kommuner i Nordland~~]]

	{{f1}}		{{f1}}

Siri J på 17. jan. 2013 kl. 21:19

2013-01-17T21:19:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2013 kl. 21:19
Linje 8:		Linje 8:
	\| fylke = [[Nordland]]		\| fylke = [[Nordland]]
	\| administrasjonssenter = [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]]		\| administrasjonssenter = [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]]
			<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
			\| grunnlagt =
			\| sammenslåing =
			\| fradeling =
	\| målform = Bokmål		\| målform = Bokmål
	\| url = www.heroy-no.kommune.no/		\| url = www.heroy-no.kommune.no/
	}}		}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Herøy sentrum.jpg\|Silvalen og Herøyholmen fotografert fra Langåsen på Sør-Herøy.\|Agnar Thoresen}}		{{thumb\|Herøy sentrum.jpg\|Silvalen og Herøyholmen fotografert fra Langåsen på Sør-Herøy.\|Agnar Thoresen}}
	'''[[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy\|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune\|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].<~~noinclude~~><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref~~></noinclude></onlyinclude~~>		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1818 Heroy Nordland komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]]''' er en øykommune på [[Helgeland]] i [[Nordland fylke]]. Landarealet består av større og mindre øyer, holmer og skjær. Kommunens høyeste punkt er på [[Vardøy\|Vardøya]] (119 meter over havet). Bortsett fra denne og deler av Øksningan ligger det meste av kommunen relativt lavt over havnivået. Kommunesenteret er [[Nord-Herøy#Silvalen\|Silvalen]] på [[Nord-Herøy]]. Herøy har bruforbindelse mot nabokommunen [[Dønna kommune\|Dønna]] i nord, mens Alstenfjorden i øst utgjør grensa mot [[Alstahaug kommune]]. I sør og sørvest grenser Herøy mot [[Vega kommune]].</onlyinclude><ref>Udatert informasjonsskriv fra Herøy kommune; [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Her%C3%B8y_i_Nordland&oldid=6911101 Wikipedia]</ref>

	De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Lyngvær]], [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer.<ref>Se f.eks. "Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.		De bosatte øyene i kommunen i dag er [[Sør-Herøy]], Nord-Herøy, [[Tenna]], [[Indre Øksningan]],[[Ytre Øksningan]], [[Staulen]], [[Seløy]], [[Sandvær]], [[Husvær]], [[Brasøy]] og [[Prestøy]]. Tidligere har det også vært fast bosetning på [[Hjelmsøy]], [[Gåsvær]], [[Skibbåtsvær]], Vardøya, [[Lyngvær]], [[Innerholmen]], [[Innerodden]], [[Knapsodden]], [[Måsvær]], [[Sildøy]], [[Andøy]] og [[Hjartøy]], samt på flere mindre holmer.<ref>Se f.eks. "Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref> [[Sandsundvær]], en ansamling lave holmer nordvest i kommunen, var et i hovedsak sesongbosatt [[fiskevær]] på siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Aslak Kittelsen: /* Fremtredende herøyfjerdinger */ lenke til foreldreløs

2012-07-30T12:18:35Z

Fremtredende herøyfjerdinger: lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2012 kl. 12:18
Linje 88:		Linje 88:

	Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.		Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.
	~~{{utdypende artikkel\|Arne Falk}}~~
	~~{{utdypende artikkel\|Petter Dass}}~~		Fotografen [[Emelius Johansen Nyholmen]] kom fra Herøy.

	== Navn og kommunevåpen ==		== Navn og kommunevåpen ==

Børge Evensen: /* Herøy kommune og prestegjeld */

2012-06-22T21:55:10Z

Herøy kommune og prestegjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2012 kl. 21:55
Linje 35:		Linje 35:
	I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>		I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>

	I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget [[leksikon:herred\|herred]], med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første [[ordfører]]. Tenna, Andøy og Sandvær, som tradisjonelt hadde hørt til Alstahaug eller Tjøtta, ble overført til det nye herredet og prestegjeldet. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som [[Nordvik kommune]] i [[1917]]. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i [[1962]] <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, Åkvik og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede [[Dønna kommune]] (en sammenslåing av kommunene Nordvik og [[Dønnes kommune\|Dønnes]], samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført til Herøy fra [[Alstahaug kommune]].		I 1862 ble Herøy også skilt ut fra Alstahaug som eget [[leksikon:herred\|herred]], med [[Andreas Kr. Bech]] fra Nord-Herøy som første [[ordfører]]. Tenna, Andøy og Sandvær, som tradisjonelt hadde hørt til Alstahaug eller Tjøtta, ble overført til det nye herredet og prestegjeldet. Den søndre delen av Dønna ble skilt ut som [[Nordvik kommune]] i [[1917]]. Herøy kommune fikk sine nåværende grenser i [[1962]] <!-- kanskje 1964 eller 1965 --> da gårdene på sørspissen av Dønna, Åkvik og [[Smedvik]], ble avgitt til den da nyopprettede [[Dønna kommune]] (en sammenslåing av kommunene Nordvik og [[Dønnes kommune\|Dønnes]]), samtidig som Husvær, Brasøy og Prestøy ble overført til Herøy fra [[Alstahaug kommune]].

	*''[[Prester i Herøy (Nordland)\|Liste over kapellaner og sogneprester]]''		*''[[Prester i Herøy (Nordland)\|Liste over kapellaner og sogneprester]]''

Børge Evensen: litt redigering

2012-02-15T17:08:52Z

litt redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2012 kl. 17:08
Linje 19:		Linje 19:

	== Administrativ historie ==		== Administrativ historie ==
	[[Bilde:Herøy kirke.jpg\|thumb~~\|left~~\|Herøy kirke.{{byline\|Børge Evensen}}]]
			=== Eldre tid ===
			[[Bilde:Herøy kirke.jpg\|thumb\|Herøy kirke.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb~~\|left~~\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]

	Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

	[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland\|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->		[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland\|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010.</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->
			Det var ofte et sammenfall mellom lokaliseringen av leidangens fartøyer og den kirkelige administrasjonen. Det er således grunn til å tro at Herøy hadde en rolle i forbindelse med leidangen.<ref>H. D. Bratrein 1984, se blant annet sidene 29 og 32.</ref> Funn på kirkeloftet kan støtte denne antagelsen (mer [[Herøy kirke (Nordland)#Funn og undersøkelser\|her]]).

			=== Herøy kommune og prestegjeld ===

	I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>		I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>
Linje 85:		Linje 89:
	Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.		Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.
	{{utdypende artikkel\|Arne Falk}}		{{utdypende artikkel\|Arne Falk}}
			{{utdypende artikkel\|Petter Dass}}

	== Navn og kommunevåpen ==		== Navn og kommunevåpen ==
Linje 107:		Linje 112:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*[[Håvard Dahl Bratrein\|Bratrein, Håvard Dahl]]: "Skjøttebåter og leidangsskip i Nord-Norge". I ''Acta Borealia'' 1, 1984.
	*[[Conrad Bonsaksen\|Bonsaksen, Conrad]]: «Om stadnamnet Herre». I ''Håløygminne'', 1966.		*[[Conrad Bonsaksen\|Bonsaksen, Conrad]]: «Om stadnamnet Herre». I ''Håløygminne'', 1966.
	*Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943.		*Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943.

Børge Evensen: /* Navn og kommunevåpen */ forhåpentligvis en bedre og mer logisk rekkefølge på avsnittene her

2012-02-15T16:47:13Z

Navn og kommunevåpen: forhåpentligvis en bedre og mer logisk rekkefølge på avsnittene her

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2012 kl. 16:47
Linje 88:		Linje 88:
	== Navn og kommunevåpen ==		== Navn og kommunevåpen ==
	{{sitat\|align=left\|<small>Herredets Navn: Herø. Udt. hærre. Ældre Navneformer: i Hereyium IX 469. Herøyiahalffylke AB. 87. Herøyia kirkja AB. 51. Herøy kirkja AB. 35. i Herøy fiordung AB. 87. Herge sogenn, Herie sogenn NRJ. II 560. 646. Herøyjar. Flertalsformen omfatter de to, kun ved et smalt Sund adskilte Hovedøer, Sør- og Nordherø. [...] 1ste Led maa være herr m. Folkemængde, Krigerskare, hvormed adskillige Stedsnavne saavelsom Personnavne er sms. Ved endel af de mindre Øer kan det ogsaa tænkes, at 1ste Led er heri m. Hare. Som det sees af AB. 35 og 51, var der her Kirkested allerede i MA. [...]\|Oluf Rygh, [[Norske Gaardnavne]] bind XVI</small>}}		{{sitat\|align=left\|<small>Herredets Navn: Herø. Udt. hærre. Ældre Navneformer: i Hereyium IX 469. Herøyiahalffylke AB. 87. Herøyia kirkja AB. 51. Herøy kirkja AB. 35. i Herøy fiordung AB. 87. Herge sogenn, Herie sogenn NRJ. II 560. 646. Herøyjar. Flertalsformen omfatter de to, kun ved et smalt Sund adskilte Hovedøer, Sør- og Nordherø. [...] 1ste Led maa være herr m. Folkemængde, Krigerskare, hvormed adskillige Stedsnavne saavelsom Personnavne er sms. Ved endel af de mindre Øer kan det ogsaa tænkes, at 1ste Led er heri m. Hare. Som det sees af AB. 35 og 51, var der her Kirkested allerede i MA. [...]\|Oluf Rygh, [[Norske Gaardnavne]] bind XVI</small>}}
	Lokalt uttales navnet vanligvis «Hære» eller «Herø», i alle fall blant de eldre.<!--må spørre gamlinger--> På [[norrønt]] kjenner man formen «Hereyjar», en referanse til Nord- og Sør-Herøy. Stammen «Her» i navnet viser kanskje først og fremst til en hær i land- eller sjømilitær forstand (f.eks. en «skipa herr», altså en flåte). Men «herr» kan også brukes om andre folkemengder, for eksempel menneskene som var samlet til [[leksikon:ting\|tingmøter]]. Arkeolog og stedsnavnforsker [[Karl_Ditlev_Rygh\|Karl Rygh]] mente i sin avhandling ''«Bemerkninger om stedsnavnene i den søndre del af Helgeland»'' fra 1871 at navnet til Herøy på Helgeland helst var knyttet til nettopp stedets tingfunksjon. Derimot skulle [[Herøy_kommune_(Møre_og_Romsdal)\|Herøy på Sunnmøre]] ha «Her» i navnet på grunn av at stedet ofte var et militært samlingssted.<ref>Karl Rygh, 1989.</ref>

	~~Herøy var imidlertid også et samlingssted for~~ [[~~Leksikon:Leidang\|leidangsflåten~~]] ~~i middelalderen. <!~~--~~kilde?-->Om dette forholdet kan føres tilbake til vikingtid er usikkert, men i så fall kan kanskje navnet ha et militært opphav også for~~ Herøy ~~på Helgelands vedkommende. Kommunevåpenet, med tre vertikale gullfargede årer på blå bakgrunn, spiller i alle fall på denne «skipa herr»-symbolikken~~.		Lokalt uttales navnet vanligvis «Hære» eller «Herø», i alle fall blant de eldre. På [[norrønt]] kjenner man formen «Hereyjar», en referanse til de to øyene Nord- og Sør-Herøy.

	I bind 16 av professor [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] standardverk ''«[[Norske Gaardnavne]]»'', bearbeidet av broren [[Karl_Ditlev_Rygh\|Karl]] og utgitt i 1905, heter det ~~også~~ om navnet «Herøy» at første ledd ~~i navnet~~ må være «herr», i betydningen folkemengde eller krigerskare~~, men uten at det tas stilling til om det er ting eller flåtesamlinger det er snakk om. Her fremsettes imidlertid også tanken om at «Her» kan komme fra ordet «heri», hare~~.<ref>[[Oluf Rygh]], ''[[Norske Gaardnavne]]'', bind XVI</ref>		I bind 16 av professor [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] standardverk ''«[[Norske Gaardnavne]]»'', bearbeidet av broren [[Karl_Ditlev_Rygh\|Karl]] og utgitt i 1905, heter det om navnet «Herøy» at første ledd må være «herr», i betydningen folkemengde eller krigerskare.<ref>[[Oluf Rygh]], ''[[Norske Gaardnavne]]'', bind XVI</ref> Det er naturlig å knytte dette til rollen Herøy kan ha hatt som samlingssted for [[Leksikon:Leidang\|leidangsflåten]] - en "skipa herr". Kommunevåpenet, med tre vertikale gullfargede årer på blå bakgrunn, spiller i alle fall på denne symbolikken.

	[[~~Conrad Bonsaksen~~]] ~~fremholdt senere, med henvisning til dette,~~ at navnet ~~således kunne skyldes at øyene i~~ Herøy var ~~så små i forhold~~ til ~~den ruvende~~ [[~~Dønna kommune~~\|~~Dønna~~]] ~~at de fikk navn etter haren~~ av ~~den grunn. Han mente også~~ at ~~endelsen «-øy»~~ var ~~feil,~~ et resultat av misforståelser hos skribenter i middelalderen som ikke hadde kjennskap til lokal navngivning og uttale. Det opprinnelige navnet skal etter hans mening ha vært «Herre» - i samsvar med lokal uttale.<ref>~~C. Bonsaksen~~, ~~1966~~.</ref>		Men «herr» kan også brukes om andre folkemengder, for eksempel menneskene som var samlet til [[leksikon:ting\|tingmøter]]. Arkeolog og stedsnavnforsker [[Karl_Ditlev_Rygh\|Karl Rygh]] mente i sin avhandling ''«Bemerkninger om stedsnavnene i den søndre del af Helgeland»'' fra 1871 at navnet til Herøy på Helgeland helst var knyttet til nettopp stedets tingfunksjon. Derimot skulle [[Herøy_kommune_(Møre_og_Romsdal)\|Herøy på Sunnmøre]] ha «Her» i navnet på grunn av at stedet ofte var et militært samlingssted.<ref>Karl Rygh, 1989.</ref>

	<~~!--Kilder: bl~~.a. ~~kommunens hjemmesider~~, ~~Riksarkivet, Øystein Ekroll 1999--~~>		Oluf Rygh fremsatte også tanken om at «Her» kan komme fra ordet «heri», hare.<ref>[[Oluf Rygh]], ''[[Norske Gaardnavne]]'', bind XVI. Se også C. Bonsaksen, 1966.</ref> Kanskje skyldes navnet at øyene i Herøy var så små i forhold til den ruvende [[Dønna kommune\|Dønna]]?

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2020 kl. 08:41
Linje 28:		Linje 28:
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune, lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:16
Linje 77:		Linje 77:
	[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Sandsundvær molo.jpg\|thumb\|Parti av moloen på Vardtangen og Innerloddet i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline\|Børge Evensen}}]]

	Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[~~metode:~~datering~~\|dateringen~~]] med større sikkerhet.		Herøy har en håndfull <!-- sjekk antall registreringer --> forhistoriske [[kulturminner]], skjønt relativt få i forhold til nabokommunene. Dette skyldes formodentlig den lokale topografiens flate og lavtliggende karakter, som har medført at størstedelen av kommunen lå under havnivå i forhistorisk tid. En del gjenstandsfunn fra [[vikingtid]] er imidlertid gjort, blant annet i området ved prestegården. På [[Hjartøy\|Hjartøya]] nordøst for Nord-Herøy kan det tenkes å ha vært en gravplass i [[folkevandringstida\|eldre jernalder]]. Plasseringen og utformingen av gravminnene her er i alle fall ganske typisk for 400- og 500-tallet e. Kr., men [[gravrøys\|røysene]] det er snakk om ''kan'' også være eldre eller yngre. Det er dessverre ingen gjenstandsfunn herfra som kan belyse [[datering]]en med større sikkerhet.

	Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.		Herøys middelalderkirke er automatisk fredet i medhold av [[Kulturminneloven]]. Tre bygninger på [[Sør-Herøy\|prestegården]] (presteboligen, «borgstua» og stabburet) er dessuten vedtaksfredet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2012 kl. 17:08
Linje 19:		Linje 19:

	== Administrativ historie ==		== Administrativ historie ==
	[[Bilde:Herøy kirke.jpg\|thumb~~\|left~~\|Herøy kirke.{{byline\|Børge Evensen}}]]
			=== Eldre tid ===
			[[Bilde:Herøy kirke.jpg\|thumb\|Herøy kirke.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]		[[Bilde:Andreas Bech.jpg\|thumb\|Andreas Bech, Herøys første ordfører{{byline\|Ukjent}}]]
	[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb~~\|left~~\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Kommunehuset.jpg\|thumb\|Det nye kommunehuset i Silvalen, bygget i 2009.{{byline\|Børge Evensen}}]]

	Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>		Området som i dag utgjør Herøy kommune lå i [[jernalderen]] i grenselandet mellom lokale [[høvding\|høvdinger]] med maktsentra på [[Tjøtta]], [[Sandnes]] og nord på [[Dønna]]. Etter konsolideringen av kongedømmet var Herøy en del av [[Helgeland fylke]] og [[Herøy halvfylke]], og i perioder må Herøy også ha fungert som administrativt sentrum for regionen. En av de første gangene en hører om Herøy i kildene er således i 1239, da [[hertug]] Skule sender folk nordover på herjing. Kildene forteller da om Jon Silke på Telgarheim ([[Tilrem]]) i Brønnøy, som måtte flykte til Nord-Herøy, der kongens [[sysselmann]], Gutorm av [[Bjarkøy]], holdt til. (Uten at dette var til noen hjelp, da begge ble drept av Skules menn på Sandnes like etterpå.) Senere var Nord-Herøy også tilholdssted for [[fogd\|fogden]] i [[Søndre Helgelands fogderi]] – på 1500-tallet omtalt som «Herødenn og Brenne» (Herøy og Brønnøy) [[fogderi]].<ref>A. Coldevin 1943, side 156; P. Solheim 1986, side 5.</ref>

	Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>		Herøy utgjorde i gammel tid en egen [[Leksikon:Fjerding\|fjerding]]. Hvor langt tilbake dette går er usikkert. Men en vet i alle fall fra blant annet [[Titus Bülches manntall 1663-1666\|prestemanntallet i 1666]] og [[manntallet 1701]] at Herøyfjerdingen på slutten av 1600-tallet omfattet gårdene Sildøy, Måsvær, Innerodden, Inner- og Ytter-Øksningan, Sør- og Nord-Herøy, Knapsodden, Hjelmsøy, Vardøy, Nord- og Sør-Gåsvær, Hjartøy og Skibbåtsvær. I tillegg hørte også en rekke gårder innenfor grensene til dagens Dønna kommune til fjerdingen: [[Bjørn]], [[Berfjord]], [[Dalsvåg]], [[Gjesfjord]], [[Gullstad]], [[Hildset]], [[Holand]], [[Olfoten]], [[Våg]], [[Skei]], [[Åkerøy]], [[Åker]], [[Bø (Dønna)\|Bø]], [[Stavseng]], [[Vandved]], [[Nordvik]], [[Solfjell]], [[Mevik]], [[Sørvik]], [[Skaga]], [[Breistrand]], [[Hølen (Dønna)\|Hølen]], [[Sandstrak]], [[Åkvik]], [[Skar]], [[Teigstad]], [[Hestad]], [[Skorpa]] og [[Lauvøy]]. Gårdene Husvær, Almenningen, Brasøy, Prestøy, Sanderøy, Tenna, Andøy og Sandvær som ligger i dagens Herøy kommune hørte derimot ikke til den gamle Herøyfjerdingen, de lå til Alstahaug og (for Sandværs del) Tjøtta fjerdinger.<ref>"Fogdens Manntall 1701 Hærø Fiering"; "Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering".</ref>

	[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland\|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->		[[Herøy kirke (Nordland)\|Herøy kirke]], bygget rundt år [[1200]], var den største av de seks [[Steinkirker i Nordland\|steinkirkene]] som ble bygget innenfor grensene til det gamle [[Alstahaug prestegjeld]]. Dette kan vise til at en slags regional kirkelig sentrumsfunksjon også har ligget i Herøy i [[høymiddelalderen]]. Denne sentrumsfunksjonen må imidlertid ha blitt overført til Alstahaug senest på 1400-tallet, for Herøy var fra denne tiden av et [[annekssogn]] i Alstahaug prestegjeld.<ref>B. Evensen 2010.</ref><!-- sett inn bedre kilde! -->
			Det var ofte et sammenfall mellom lokaliseringen av leidangens fartøyer og den kirkelige administrasjonen. Det er således grunn til å tro at Herøy hadde en rolle i forbindelse med leidangen.<ref>H. D. Bratrein 1984, se blant annet sidene 29 og 32.</ref> Funn på kirkeloftet kan støtte denne antagelsen (mer [[Herøy kirke (Nordland)#Funn og undersøkelser\|her]]).

			=== Herøy kommune og prestegjeld ===

	I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>		I [[Kongelig resolusjon]] av 11. desember [[1861]] ble det bestemt at det gamle, store Alstahaug prestegjeld skulle deles. Herøy ble dermed skilt ut som eget [[prestegjeld]] den 1. mai [[1862]]. Herøys første [[sogneprest]] var proprietærsønnen [[Jørgen Olaus Walnum]] fra Nord-Herøy, som da allerede hadde tjent som residerende [[kapellan]] i [[sognet]] siden 1827. Den søndre delen av Dønna, det som ble til Nordvik kommune i 1917, sognet også til Herøy kirke inntil de fikk egne kirkebygg i Nordvika og på Hestad på slutten av 1800-tallet.<ref>B. Evensen 2010</ref>
Linje 85:		Linje 89:
	Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.		Pressemannen [[Arne Falk]] var oppvokst på [[Sør-Herøy#Nordhus\|Nordhus]] i Herøy.
	{{utdypende artikkel\|Arne Falk}}		{{utdypende artikkel\|Arne Falk}}
			{{utdypende artikkel\|Petter Dass}}

	== Navn og kommunevåpen ==		== Navn og kommunevåpen ==
Linje 107:		Linje 112:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*[[Håvard Dahl Bratrein\|Bratrein, Håvard Dahl]]: "Skjøttebåter og leidangsskip i Nord-Norge". I ''Acta Borealia'' 1, 1984.
	*[[Conrad Bonsaksen\|Bonsaksen, Conrad]]: «Om stadnamnet Herre». I ''Håløygminne'', 1966.		*[[Conrad Bonsaksen\|Bonsaksen, Conrad]]: «Om stadnamnet Herre». I ''Håløygminne'', 1966.
	*Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943.		*Coldevin, Axel: ''Jordegods og storgårder i Nord-Norge''. Trondheim, 1943.