Herøya (Porsgrunn) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Landbruk */

2022-08-13T09:59:46Z

Landbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 09:59
Linje 12:		Linje 12:
	== Historie ==		== Historie ==
	=== Landbruk ===		=== Landbruk ===
	{{thumb\|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg\|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på Herøya, sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.\|maler=[[Paul ~~Sohnwald~~ Linaae (1791–1866)~~\|Paul Linaae]]~~}}		{{thumb\|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg\|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på Herøya, sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.\|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}}
	Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i [[middelalderen]] eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke [[oppsitter]]e. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra.		Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i [[middelalderen]] eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke [[oppsitter]]e. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra.

PaulVIF: /* Landbruk */

2022-08-09T15:46:36Z

Landbruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 15:46
Linje 15:		Linje 15:
	Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i [[middelalderen]] eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke [[oppsitter]]e. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra.		Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i [[middelalderen]] eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke [[oppsitter]]e. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra.

	Det var tidligere en lite sund, kalt Rolighetssundet, mellom den nordre delen av halvøya hvor den dreier i nord/sør-retning og resten av halvøya. Nord for dette sundet etablerte [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) ~~lyststedet~~ «Roligheden» på den nordlige tippen.		Det var tidligere en lite sund, kalt Rolighetssundet, mellom den nordre delen av halvøya hvor den dreier i nord/sør-retning og resten av halvøya. Nord for dette sundet etablerte [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) i 1783 [[lystgård]]en «Roligheden» på den nordlige tippen.

	=== Skipsbygging ===		=== Skipsbygging ===

PaulVIF: /* Navn og område */

2022-08-09T13:32:57Z

Navn og område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 13:32
Linje 6:		Linje 6:
	Navnet kommer trolig av det [[Norrønt\|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000.		Navnet kommer trolig av det [[Norrønt\|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000.

	Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger i Gunnekleivfjorden har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde. Ytterligere utfyllinger i Gunnekleivfjorden er tatt inn i kommunedelplanen, og vil kunne utgjøre samlet utvidelse av halvøya med ytterligere 0,25 km². Første fase på rundt halvparten er godkjent av reguleringsmyndighetene.		Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger i Gunnekleivfjorden har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde. Ytterligere utfyllinger i Gunnekleivfjorden er tatt inn i kommunedelplanen, og vil kunne utgjøre samlet utvidelse av halvøya med ytterligere 0,25 km². Første fase på rundt halvparten er godkjent av reguleringsmyndighetene og Miljødirektoratet.

	Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.		Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.

PaulVIF: /* Forurensninger */

2022-08-09T13:30:17Z

Forurensninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 13:30
Linje 71:		Linje 71:
	I 1969 opprettet Hydro en egen miljøvernavdeling i Porsgrunn, og [[Norsk institutt for luftforskning]] (også stiftet i 1969) opprettet et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. Da Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974, ble dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet.		I 1969 opprettet Hydro en egen miljøvernavdeling i Porsgrunn, og [[Norsk institutt for luftforskning]] (også stiftet i 1969) opprettet et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. Da Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974, ble dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet.

	I 1999, samme år som PEA ble solgt til Eramet, ble bedriften ~~anmledt~~ for ulovlig utslipp av et av de giftigste ~~tullmetallene~~, kvikksølv. Det viste seg at det hadde foregått ulovlige utslipp av kvikksølv fra fabrikkene i både [[Sauda kommune\|Sauda]] og Porsgrunn siden 1980-tallet, uten utslippstillatelse.		I 1999, samme år som PEA ble solgt til Eramet, ble bedriften anmeldt for ulovlig utslipp av et av de giftigste tungmetallene, kvikksølv. Det viste seg at det hadde foregått ulovlige utslipp av kvikksølv fra fabrikkene i både [[Sauda kommune\|Sauda]] og Porsgrunn siden 1980-tallet, uten utslippstillatelse.

	== Herøya Industripark ==		== Herøya Industripark ==

PaulVIF: /* Navn og område */

2022-08-09T13:26:59Z

Navn og område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 13:26
Linje 6:		Linje 6:
	Navnet kommer trolig av det [[Norrønt\|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000.		Navnet kommer trolig av det [[Norrønt\|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000.

	Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger i Gunnekleivfjorden har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde.		Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger i Gunnekleivfjorden har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde. Ytterligere utfyllinger i Gunnekleivfjorden er tatt inn i kommunedelplanen, og vil kunne utgjøre samlet utvidelse av halvøya med ytterligere 0,25 km². Første fase på rundt halvparten er godkjent av reguleringsmyndighetene.

	Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.		Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.

PaulVIF: /* Kilder */

2022-08-09T13:19:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 13:19
Linje 87:		Linje 87:
	* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845'', bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708039}}.		* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845'', bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708039}}.
	* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964'', bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708042}}.		* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964'', bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708042}}.
			* [https://forskning.no/forurensning-hav-og-fiske-niva/fjord-i-porsgrunn-er-renere--men-tydelige-spor-av-gammel-industri/428267 Fjord i Porsgrunn er renere – men tydelige spor av gammel industri], forskning.no, 6. april 2016

	{{Artikkelkoord\|59.1205\|N\|9.6289\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.1205\|N\|9.6289\|Ø}}

PaulVIF: /* Navn og område */

2022-08-09T12:50:07Z

Navn og område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 12:50
Linje 6:		Linje 6:
	Navnet kommer trolig av det [[Norrønt\|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000.		Navnet kommer trolig av det [[Norrønt\|norrøne]] ordet ''herr'', i betydningen 'skipsflåte'. Det er imidlertid ikke kjent om eller når dette området faktisk har bltt brukte til å samle noen flåte. Av arkeologiske funn er det bare funnet et gammelt sverd. Dette lå rundt en meter ned i bakken og var antakelig ganske gammelt da det ble lagt ned og er fra årene 950–1000.

	Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde.		Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger i Gunnekleivfjorden har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde.

	Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.		Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.

PaulVIF: /* Forurensninger */

2022-08-07T08:12:15Z

Forurensninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:12
Linje 70:		Linje 70:

	I 1969 opprettet Hydro en egen miljøvernavdeling i Porsgrunn, og [[Norsk institutt for luftforskning]] (også stiftet i 1969) opprettet et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. Da Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974, ble dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet.		I 1969 opprettet Hydro en egen miljøvernavdeling i Porsgrunn, og [[Norsk institutt for luftforskning]] (også stiftet i 1969) opprettet et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. Da Statens forurensningstilsyn (SFT) ble opprettet i 1974, ble dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet.

			I 1999, samme år som PEA ble solgt til Eramet, ble bedriften anmledt for ulovlig utslipp av et av de giftigste tullmetallene, kvikksølv. Det viste seg at det hadde foregått ulovlige utslipp av kvikksølv fra fabrikkene i både [[Sauda kommune\|Sauda]] og Porsgrunn siden 1980-tallet, uten utslippstillatelse.

	== Herøya Industripark ==		== Herøya Industripark ==

PaulVIF: /* Bombet */

2022-08-07T08:08:43Z

Bombet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:08
Linje 48:		Linje 48:
	{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}		{{thumb\|Herøya bombet 1943.png\|Anlegget etter bombingen i 1943.\|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]\|1943}}
	{{utdypende artikkel\|Bombinga av Herøya 1943}}		{{utdypende artikkel\|Bombinga av Herøya 1943}}
	Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 600 ~~bomber~~ traff aluminiums- og magnesiumfabrikken og 38 bomber ~~traff salpeterfabrikken~~. Sistnevnte fikk store bygningsmessige skader, men produksjonen som snart igang igjen. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken ble fullstendig ødelagt og måtte oppgis. 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd.		Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 600 traff mål på halvøya. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken ble knust og salpeterfabrikken ble sterkt skadet og PEA ble truffet av 38 bomber. De materielle skadene på industrianleggene var enorme.

			Sistnevnte fikk store bygningsmessige skader, men produksjonen som snart igang igjen. Den påbegynte aluminiums- og magnesiumfabrikken ble fullstendig ødelagt og måtte oppgis. 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd.

	Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.		Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.

PaulVIF: /* Fullgjødsel og magnesium */

2022-08-07T08:05:24Z

Fullgjødsel og magnesium

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2022 kl. 08:05
Linje 40:		Linje 40:
	=== Fullgjødsel og magnesium ===		=== Fullgjødsel og magnesium ===
	Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.		Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.

			Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) (i dag Eramet Norway Porsgrunn) ble etablert på Herøya og produserer raffinerte (rensede) manganlegeringer. Mangan blir brukt i stål og andre metallegeringer for å styrke disse.

	Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium. Det var imidlertid først i samarbeid med [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] at man fikk istand en produksjon av magnesium, da okkupasjonsmakten skulle etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte.		Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet i 1937 et forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium. Det var imidlertid først i samarbeid med [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] at man fikk istand en produksjon av magnesium, da okkupasjonsmakten skulle etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 13:19
Linje 87:		Linje 87:
	* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845'', bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708039}}.		* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845'', bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708039}}.
	* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964'', bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708042}}.		* [[Harald Hals\|Hals, Harald]]: ''Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964'', bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091708042}}.
			* [https://forskning.no/forurensning-hav-og-fiske-niva/fjord-i-porsgrunn-er-renere--men-tydelige-spor-av-gammel-industri/428267 Fjord i Porsgrunn er renere – men tydelige spor av gammel industri], forskning.no, 6. april 2016

	{{Artikkelkoord\|59.1205\|N\|9.6289\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.1205\|N\|9.6289\|Ø}}