Herbert Herding-Herberth - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-24T11:30:42Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 11:30
Linje 18:		Linje 18:
	Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.		Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.

	Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.		Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.

	Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''.		Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-23T21:11:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:11
Linje 20:		Linje 20:
	Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.		Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.

	Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''.		Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''.

	Høsten 1942 ble norske jøder arrestert og [[deportasjonen av jødene\|deportert]]. Herberts stefar Abel Lazar Bernstein ble arrestert noen måneder før jødeaksjonen begynte, i februar 1942. Han ble stilt for retten sammen med seks andre, tiltalt for radiolytting og spredning av nyheter. Fem av dem fikk dødsdom – fire jøder og en kommunist – og de ble henretta den 7. mars 1942. Stefarens skjebne kan ha bidratt til at Herbert var blant de som så skriften på veggen og kom seg i sikkerhet i Sverige. Han var med på samme transport som [[Solveig Levin]] og hennes datter [[Mona Levin]]. Deres mann og far, pianisten [[Robert Levin]], kjente Herberth godt fra før, men det var en ren tilfeldighet at de havna på samme transport over grensa.<ref>Levin 1983: 150.</ref> Under resten av okkupasjonen opptrådte Herberth ofte for norske flyktninger og de norske styrkene i Sverige.		Høsten 1942 ble norske jøder arrestert og [[deportasjonen av jødene\|deportert]]. Herberts stefar Abel Lazar Bernstein ble arrestert noen måneder før jødeaksjonen begynte, i februar 1942. Han ble stilt for retten sammen med seks andre, tiltalt for radiolytting og spredning av nyheter. Fem av dem fikk dødsdom – fire jøder og en kommunist – og de ble henretta den 7. mars 1942. Stefarens skjebne kan ha bidratt til at Herbert var blant de som så skriften på veggen og kom seg i sikkerhet i Sverige. Han var med på samme transport som [[Solveig Levin]] og hennes datter [[Mona Levin]]. Deres mann og far, pianisten [[Robert Levin]], kjente Herberth godt fra før, men det var en ren tilfeldighet at de havna på samme transport over grensa.<ref>Levin 1983: 150.</ref> Under resten av okkupasjonen opptrådte Herberth ofte for norske flyktninger og de norske styrkene i Sverige.

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 07:23

2021-06-14T07:23:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 07:23
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han ble født utafor ekteskap av [[Cecilie Bernstein (1886–1957)\|Cecilie Bernstein]] (1886–1957). Faren var revyforfatteren [[Arne Svendsen (1884–1958)\|Arne Svendsen]] (1884–1958). I 1909 ble mora gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Lazar Bernstein]], og gutten fikk hans etternavn.		Han ble født utafor ekteskap av [[Cecilie Bernstein (1886–1957)\|Cecilie Bernstein]] f. Fischer (1886–1957). Faren var revyforfatteren [[Arne Svendsen (1884–1958)\|Arne Svendsen]] (1884–1958). I 1909 ble mora gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Lazar Bernstein]], og gutten fikk hans etternavn.

	I 1923 ble han gift for første gang med [[Emma Wilhelmine Larsen (1904–1967)\|Emma Wilhelmine Larsen]] (1904–1967), som var datter av skomaker August Larsen og Helene Larsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1929.		I 1923 ble han gift for første gang med [[Emma Wilhelmine Larsen (1904–1967)\|Emma Wilhelmine Larsen]] (1904–1967), som var datter av skomaker August Larsen og Helene Larsen. Dette ekteskapet ble oppløst i 1929.

Stigrp: /* Liv og virke */ illustrasjon

2021-03-14T00:23:16Z

Liv og virke: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2021 kl. 00:23
Linje 11:		Linje 11:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Cirkus Herberth Revyen program 1957.jpg\|Forsiden av programmet for Cirkus Herberth-revyen i 1957.}}
	Hans foreldre hadde en kort romanse. Cecilie Fischer hadde kommet til Norge fra [[Hviterussland]]. Hun var [[jødedom\|jøde]], og flykta fra pogromer der. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold mellom foreldrene hadde Herbert god kontakt med faren gjennom hele livet. Han samarbeide nært både med faren, halvbroren [[Kolbjørn Svendsen (1903–1967)\|Kolbjørn Svendsen]] som ble komponist, og onkelen [[Osvald Svendsen (1892–1963)\|Osvald Svendsen]] som var skuespiller og instruktør.		Hans foreldre hadde en kort romanse. Cecilie Fischer hadde kommet til Norge fra [[Hviterussland]]. Hun var [[jødedom\|jøde]], og flykta fra pogromer der. Selv om det ikke ble noe langvarig forhold mellom foreldrene hadde Herbert god kontakt med faren gjennom hele livet. Han samarbeide nært både med faren, halvbroren [[Kolbjørn Svendsen (1903–1967)\|Kolbjørn Svendsen]] som ble komponist, og onkelen [[Osvald Svendsen (1892–1963)\|Osvald Svendsen]] som var skuespiller og instruktør.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-24T12:58:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2020 kl. 12:58
Linje 18:		Linje 18:
	Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.		Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.

	Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen ~~(Oslo)\|Søilen~~]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.		Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen Teater]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.

	Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''.		Det ble spilt inn drøyt 80 plater i åra 1931 til 1939, både med egne og andres viser. Kristian Hauger og Kolbjørn Svendsen skrev mange av melodiene. Blant kjente titler kan nevnes «Synd at jeg ble vakker istedenfor rik», «Å, hvor det krabber» og «Stubberud og Stubberud og jeg». I 1934 hadde han sin eneste filmrolle, i [[Tancred Ibsen]]s ''Op med hodet''.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-06-04T08:34:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 08:34
Linje 16:		Linje 16:
	I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)\|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)\|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)\|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling\|pf01036355008098\|Herbert Bernstein\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref>		I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)\|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)\|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)\|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling\|pf01036355008098\|Herbert Bernstein\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref>

	Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[~~Theatre Moderne (Oslo)\|~~Theatre Moderne]] i [[~~Oslo\|Kristiania~~]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.		Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.

	Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen (Oslo)\|Søilen]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.		Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen (Oslo)\|Søilen]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T17:02:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 17:02
Linje 60:		Linje 60:
	[[kategori:Fødsler i 1904]]		[[kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1958]]		[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
			{{bm}}

Olve Utne: Kategori:jødisk historie og kultur

2017-03-14T23:06:39Z

Kategori:jødisk historie og kultur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 23:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Herbert Herding-Herberth gravminne.jpg\|Herbert Herding Herberth og Solveig Ballarinis gravminne på Vestre Aker kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Herbert Herding-Herberth gravminne.jpg\|Herbert Herding Herberth og Solveig Ballarinis gravminne på Vestre Aker kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Herbert Herding-Herberth]]''', egentlig Herbert Bernstein (født [[2. februar]] [[1904]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[19. oktober]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller, sanger og teaterleder. Fordi han for det meste opptrådte på scenen, og de opptakene som ~~finne~~ ble gjort før [[andre verdenskrig]], har han havna i skyggen for senere artister. Flere av hans slagere lever videre, som «Blåklokker» og «Sol ute, sol inne». Som artist brukte han ofte bare navnet Herbert, H. Herbert eller H.B. Herbert.		'''[[Herbert Herding-Herberth]]''', egentlig Herbert Bernstein (født [[2. februar]] [[1904]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[19. oktober]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller, sanger og teaterleder. Fordi han for det meste opptrådte på scenen, og de opptakene som finnes ble gjort før [[andre verdenskrig]], har han havna i skyggen for senere artister. Flere av hans slagere lever videre, som «Blåklokker» og «Sol ute, sol inne». Som artist brukte han ofte bare navnet Herbert, H. Herbert eller H.B. Herbert.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 54:		Linje 54:
	[[kategori:Teatersjefer]]		[[kategori:Teatersjefer]]
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
	[[~~kategori~~:~~Jøder~~]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg på 28. sep. 2016 kl. 08:42

2016-09-28T08:42:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Herbert Herding-Herberth gravminne.jpg\|Herbert Herding Herberth og Solveig Ballarinis gravminne på Vestre Aker kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Herbert Herding-Herberth gravminne.jpg\|Herbert Herding Herberth og Solveig Ballarinis gravminne på Vestre Aker kirkegård.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Herbert Herding-~~Herbert~~]]''', egentlig Herbert Bernstein (født [[2. februar]] [[1904]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[19. oktober]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller, sanger og teaterleder. Fordi han for det meste opptrådte på scenen, og de opptakene som finne ble gjort før [[andre verdenskrig]], har han havna i skyggen for senere artister. Flere av hans slagere lever videre, som «Blåklokker» og «Sol ute, sol inne». Som artist brukte han ofte bare navnet Herbert, H. Herbert eller H.B. Herbert.		'''[[Herbert Herding-Herberth]]''', egentlig Herbert Bernstein (født [[2. februar]] [[1904]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], død [[19. oktober]] [[1958]] i [[Oslo]]) var skuespiller, sanger og teaterleder. Fordi han for det meste opptrådte på scenen, og de opptakene som finne ble gjort før [[andre verdenskrig]], har han havna i skyggen for senere artister. Flere av hans slagere lever videre, som «Blåklokker» og «Sol ute, sol inne». Som artist brukte han ofte bare navnet Herbert, H. Herbert eller H.B. Herbert.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

MortenHV: MortenHV flyttet siden Herbert Herding-Herbert til Herbert Herding-Herberth over en omdirigering: ser ut til at H er brukt

2016-09-27T16:24:55Z

MortenHV flyttet siden Herbert Herding-Herbert til Herbert Herding-Herberth over en omdirigering: ser ut til at H er brukt

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 16:24

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 08:34
Linje 16:		Linje 16:
	I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)\|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)\|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)\|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling\|pf01036355008098\|Herbert Bernstein\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref>		I 1909 ble Cecilie Fischer gift med [[Abel Lazar Bernstein (1885–1942)\|Abel Lazar Bernstein]] (1885–1942). Han hadde sammen med broren [[Abraham Salomon Bernstein (1882–1942)\|Abraham Salomon Bernstein]] slått seg ned i [[Fredrikstad]] som barber, og i likhet med Cecilie Fischer var han jøde. Herbert fikk stefarens slektsnavn. I 1910 finner vi dem på [[Trara (Fredrikstad)\|Trara]] i Fredrikstad. Herbert hadde da fått en halvbror, [[Oskar Manuel Bernstein (f. 1910)\|Oskar Manuel Bernstein]].<ref>{{folketelling\|pf01036355008098\|Herbert Bernstein\|1910\|Fredrikstad kjøpstad}}. Fødeåret 1893 er åpenbart feil.</ref>

	Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[~~Theatre Moderne (Oslo)\|~~Theatre Moderne]] i [[~~Oslo\|Kristiania~~]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.		Herbert Bernstein var ferdig med realskolen i 1919, og debuterte samme år i Arne Svendsens folkekomedie ''Ulabrand'' på [[Arbeidsforeningens teater (Fredrikstad)\|Arbeidsforeningens teater]] i Fredrikstad. I 1922 skrev han den første lokalrevyen i Fredrikstad, ''Hvo som sover''.I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham i [[Edvard Storms gate]] 1.<ref>{{folketelling\|pf01063298002741\|Herbert (Herberth) Bernstein\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Det var dette året han første gang kalte seg H. Herberth, da han skrev revyen ''I moll og dur'' for [[Sommerteatret (Fredrikstad)\|Sommerteatret]] i Fredrikstad. I 1924 finner vi ham som forfatter og skuespiller på [[Theatre Moderne]] i [[Christiania Tivoli]]. I 1925 ble han sjef på varietésvenen [[Hjorten (Trondheim)\|Hjorten]] i [[Trondheim]], der han ble til 1929.

	Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen (Oslo)\|Søilen]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.		Hans debut på [[Chat Noir]], landets fremste revyscene, kom i høstrevyen ''Pus, ta'n'', skrevet av [[Finn Bø]] og Arne Svendsen. Her framførte han «Sol ute, sol inne». Teksten var hans egen, og melodien av svensken Jules Sylvain. I 1929 kom slageren «Blåklokker», med melodi av [[Kristian Hauger]]. Helt fram til 1942 var han skuespiller, forfatter og instruktør på Chat Noir, [[Søilen (Oslo)\|Søilen]] og [[Carl Johan Teatret]]. Sistnevnte sted var han teatersjef sammen med [[Ellen Isefiær]] fra 1940 til 1942. Han var også med på sommerrevyene på [[Bygdøy]]. Sangstemmen hans var ganske ordinær, men tekstene fenga, og hans framføring vakte stor begeistring.