Herlof Martinsen (1901–1976) - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 14:47

2018-08-09T14:47:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:47
Linje 44:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ~~''et al.''~~, 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]], 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

	{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}		{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 14:39

2018-08-09T14:39:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:39
Linje 44:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

	{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}		{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 14:28

2018-08-09T14:28:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:28
Linje 46:		Linje 46:
	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

	{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg - en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}		{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

	Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.		Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.

Andreas Mar-Nor på 9. aug. 2018 kl. 14:27

2018-08-09T14:27:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:27
Linje 44:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. ~~Våren~~ [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café ~~Ritz eller Grand Hotel – navnet er litt uklart –~~ da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

			{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg - en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

	Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.		Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.

Andreas Mar-Nor på 6. aug. 2018 kl. 11:09

2018-08-06T11:09:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 11:09
Linje 24:		Linje 24:

	Herlof ble motormaskinist av yrke.<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.</ref> Han behersket som sagt også andre håndverk. Som bilmann måtte Herlof ha [[førerkort]]. Fra [[1924]] var han innehaver av førerkort nummer 187 på [[Helgeland]].<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.</ref> Herlof var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland\|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var [[drosje]]biltrafikk.		Herlof ble motormaskinist av yrke.<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2013:3.</ref> Han behersket som sagt også andre håndverk. Som bilmann måtte Herlof ha [[førerkort]]. Fra [[1924]] var han innehaver av førerkort nummer 187 på [[Helgeland]].<ref>Martinsen av Nordenstjerne 2014:29.</ref> Herlof var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland\|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Han fikk i [[1927]] også tillatelse til å bedrive offentlig befordring, som i dette tilfellet var [[drosje]]biltrafikk.

			Men Herlof var også [[snekker]] og [[salmaker]], for å nevne noe.<ref>[[K. Milborg\|Milborg, K]] [[1942]]. ''Norges Bygningsindustri'' : ''Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk'' [[Oslo]]: [[Industriforlaget]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017032048072}} Side 231.</ref>

			Fra [[1938]] til [[1955]] hadde Herlof et vinddrevet smålysverk på Søvikstranda.<ref>[[Kristian Halse\|Halse, Kristian]] [[1971]]. ''Lys og kraft på Helgeland'' [[1971]]: [[Helgeland Kraftlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011100705002}} Side 94.</ref> Lysverket skulle dekke husstandens behov, og kan også ha forsynt bilverkstedet.

	=== Sosiale relasjoner ===		=== Sosiale relasjoner ===
Linje 33:		Linje 37:

	=== Politikk ===		=== Politikk ===
	Herlof var i [[1933]] medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1933]]. «Arbeiderpartiet.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[25. august]].</ref><ref>[[Statsarkivet i Tromsø]]. Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.</ref> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen<!-->Raynold/Reynold Frimann/Frimand Lorentzen; ikke bekreftet stavemåte<!--> overtok. På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer. I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Herlof av [[herredsretten i Alstahaug]] dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref>''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1934]]. «Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.» ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[18. desember]].</ref><ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1934]]. «Ophevet herredsrettsdom.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. desember]].</ref> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert: noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Herlof ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]], som opphevet dommen. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' og ''[[Nordlands Avis]]'' var to aviser som omtalte saken.		Herlof var i [[1933]] medgrunnlegger av [[Sør-Alsten Arbeiderparti]] samt den første lederen av laget.<ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1933]]. «Arbeiderpartiet.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[25. august]].</ref><ref>[[Statsarkivet i Tromsø]]. Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv.</ref> Ledervervet hadde han frem til [[1935]], da Raynold Lorentzen<!-->Raynold/Reynold Frimann/Frimand Lorentzen; ikke bekreftet stavemåte<!--> overtok. På det meste hadde laget et femtitalls medlemmer. I forlengelsen av politiske aktiviteter ble Herlof av [[herredsretten i Alstahaug]] dømt til å betale bot på femti kroner eller til tolv dagers fengsel.<ref>''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1934]]. «Høiesterett ophevet Alstahaug herredsretts dom.» ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[18. desember]].</ref><ref>''[[Nordlands Avis]]'' [[1934]]. «Ophevet herredsrettsdom.» ''[[Nordlands Avis]]'', [[21. desember]].{{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19341221_41_99_1}}</ref> Det er usikkert hvorvidt dommen var politisk motivert: noen har antydet det, men andre ville kanskje avvise påstanden. Herlof ble i [[1934]] frikjent av [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]], som opphevet dommen. ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' og ''[[Nordlands Avis]]'' var to aviser som omtalte saken.

	=== Krigsår ===		=== Krigsår ===
Linje 40:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Våren [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café Ritz eller Grand Hotel – navnet er litt uklart – da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Våren [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café Ritz eller Grand Hotel – navnet er litt uklart – da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref>

	Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.		Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.
Linje 64:		Linje 68:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist\|3}}</small>		<small>{{Reflist\|4}}</small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Hbr1-1\|pf01036904000678\|Herlof Martinsen}}.		* {{Hbr1-1\|pf01036904000678\|Herlof Martinsen}}.
			* ''[[Arbeiderbladet]]'' [[1933]]. [[30. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19330830_50_234_1}}
			* ''[[Dagbladet]]'' [[1960]]. [[13. mai]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19600513_92_111_1}}
	* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}		* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}
	* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}		* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}
			* ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1935]]. [[22. februar]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19350222_7_15_1}}
			* ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' [[1935]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19350222_7_15_1}}
	* {{Nordenstjerne 2013a}}		* {{Nordenstjerne 2013a}}
	* {{Nordenstjerne 2014a}}		* {{Nordenstjerne 2014a}}
			* {{Nordenstjerne 2018d}}
			* ''[[Nordlands Fremtid]]'' [[1934]]. [[5. februar]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsframtid_null_null_19340205_25_20_1}}
	* {{Sætherskar 1954}}		* {{Sætherskar 1954}}

Andreas Mar-Nor på 25. jun. 2018 kl. 11:26

2018-06-25T11:26:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 11:26
Linje 19:		Linje 19:

	=== Yrke ===		=== Yrke ===
	Som barn var Herlof evnerik. Han hadde stort ønske om å gå skole, nærmere bestemt [[underoffiserskole]], som var for dem med dårlig råd. Men moren sa nei, for det var angivelig «synd» å gå skole. I virkeligheten ønsket hun nok ikke at sønnen skulle reise ~~så langt~~ vekk. Herlof ble dermed selvlært. Gjennom [[brevskole]] lærte han seg bilmekanikk og [[regnskap]], og behersket også [[salmaker]]arbeid. Han ordnet og stoppet sofaer og divaner, malte møbler, og kunne ikke minst kunsten å [[krakelere]]. Sykler ble satt i hop og solgt. I alt viste Herlof begavelse og tiltak utover det alminnelige.		Som barn var Herlof evnerik. Han hadde stort ønske om å gå skole, nærmere bestemt [[underoffiserskole]], som var for dem med dårlig råd. Men moren sa nei, for det var angivelig «synd» å gå skole. I virkeligheten ønsket hun nok ikke at sønnen skulle reise vekk. Herlof ble dermed selvlært. Gjennom [[brevskole]] lærte han seg bilmekanikk og [[regnskap]], og behersket også [[salmaker]]arbeid. Han ordnet og stoppet sofaer og divaner, malte møbler, og kunne ikke minst kunsten å [[krakelere]]. Sykler ble satt i hop og solgt. I alt viste Herlof begavelse og tiltak utover det alminnelige.

	Herlofs far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og [[Hamnes (Alstahaug gnr. 1)\|Hamnesvalen]] (senere forlenget til [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]), var gunstig da Herlof i [[1925]] grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]].		Herlofs far kjøpte i [[1921]] et mindre bruk på Søvikstranda. Søvik var hovedbygda i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], og hadde således stort folketall og flere merkantile, kommunikative og administrative funksjoner, blant annet post, skole, embetsverk og kjøpmenn. Denne beliggenheten, et par meter fra hovedveien mellom [[Sandnessjøen]] og [[Hamnes (Alstahaug gnr. 1)\|Hamnesvalen]] (senere forlenget til [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]), var gunstig da Herlof i [[1925]] grunnla agentur- og kommisjonsfirmaet ''H. Martinsen'', herunder [[H. Martinsen Bilverksted]].

Andreas Mar-Nor på 25. jun. 2018 kl. 11:11

2018-06-25T11:11:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 11:11
Linje 38:		Linje 38:
	: ''Se også: [[Olaf zwei]]''		: ''Se også: [[Olaf zwei]]''

	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte ~~drosjebil~~ mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Våren [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café Ritz eller Grand Hotel - navnet er litt uklart - da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Våren [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café Ritz eller Grand Hotel – navnet er litt uklart – da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.

	Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.		Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.

Andreas Mar-Nor: Andreas Mar-Nor flyttet siden Herlof Martinsen (bilforhandler) til Herlof Martinsen (1901–1976)

2018-06-25T11:07:03Z

Andreas Mar-Nor flyttet siden Herlof Martinsen (bilforhandler) til Herlof Martinsen (1901–1976)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 11:07
(Ingen forskjell)

Andreas Mar-Nor på 25. jun. 2018 kl. 11:06

2018-06-25T11:06:32Z

Vis endringer

Andreas Mar-Nor på 3. aug. 2017 kl. 05:44

2017-08-03T05:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2017 kl. 05:44
Linje 14:		Linje 14:
	Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på [[Gårdvik (Alstahaug\|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)\|Martin Angel Zahl Edvardsen]] ([[1873]]-[[1949]]) fra [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)\|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] ([[1858]]-[[1942]]) fra tettbebyggelsen [[Sandnes (Alstahaug)\|Sandnes]] (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)\|Lavollen]], i [[Stamnes kommune\|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor.		Herlof Martinsen ble født den [[5. juni]] [[1901]]<ref name="DIS 2285766"/> på [[Gårdvik (Alstahaug\|Gårdvik]] til [[Martin Edvardsen (1873–1949)\|Martin Angel Zahl Edvardsen]] ([[1873]]-[[1949]]) fra [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] og [[Barbro Edvardsen (1858–1942)\|Barbro Fredrikke Berg Hansdatter]] ([[1858]]-[[1942]]) fra tettbebyggelsen [[Sandnes (Alstahaug)\|Sandnes]] (forløper til [[Sandnessjøen]]), nærmere bestemt [[Lavollen (Sandnes i Alstahaug)\|Lavollen]], i [[Stamnes kommune\|Stamnes]]. Herlof Martinsen var enebarn. Samtidig hadde han to halvbrødre og en som barn avdød halvsøster. Husstanden bodde i Gårdvikskaret, som vanligvis bare het Skaret. Der bodde også Martinsens farfar og farmor.

	Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]] ekteskap med [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)\|Ragnhild Martinsdatter]] fra [[Omnøya (Alstahaug)\|Omnøya]].~~<ref name="DIS 2285765"/>~~ Forlovere var [[Ingvald Luth]] og Gidsken Norum Tysnes. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.		Herlof Martinsen inngikk den [[16. desember]] [[1923]]<ref name="830C06 p 97"/> ekteskap med [[Ragnhild Martinsen (1900–1988)\|Ragnhild Martinsdatter]] fra [[Omnøya (Alstahaug)\|Omnøya]]. Forlovere var [[Ingvald Luth (1885–1968)\|Ingvald Luth]] og [[Gidsken Tysnes (1891–1960)\|Gidsken Norum Tysnes]]. Ekteskapet gav ni barn, hvorav åtte vokste opp.

	Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen».		Herlof Martinsens navn ble av ham selv og andre skrevet «H. Martinsen».
Linje 53:		Linje 53:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{Reflist\|2\|refs=		{{Reflist\|2\|refs=
			<ref name="830C06 p 97">Klokkerbok nr. 830C06 (1906-1925) for Alstahaug sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 97.</ref>
	<ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref>		<ref name="Lillegaard 1979 p 279">Lillegaard & Lillegaard 1979:279.</ref>
	<ref name="Lillegaard 1989 p 222">Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref>		<ref name="Lillegaard 1989 p 222">Lillegaard & Mentzoni 1989:222.</ref>
Linje 63:		Linje 64:
	<ref name="HA 18.12.1934">''Helgeland Arbeiderblad'', den 18.12.1934.</ref>		<ref name="HA 18.12.1934">''Helgeland Arbeiderblad'', den 18.12.1934.</ref>
	<ref name="SA Ap">Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv, ved [[Statsarkivet i Tromsø]].</ref>		<ref name="SA Ap">Sør-Alsten Arbeiderpartis arkiv, ved [[Statsarkivet i Tromsø]].</ref>
	~~<ref name="DIS 2285765">Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285765.</ref>~~
	<ref name="DIS 2285766">Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.</ref>		<ref name="DIS 2285766">Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 2285766.</ref>
	<ref name="nær">Opplysninger fra nærstående.</ref>		<ref name="nær">Opplysninger fra nærstående.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:47
Linje 44:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ~~''et al.''~~, 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]], 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

	{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}		{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:39
Linje 44:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra 1940 beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

	{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}		{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:28
Linje 46:		Linje 46:
	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

	{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg - en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}		{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg – en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

	Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.		Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 14:27
Linje 44:		Linje 44:
	{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}		{{Thumb\|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png\|Herlofs bilverksted og noen kjøretøyer. Kanskje står [[Maro (lastebil)\|Maro]] blant dem\|bredde=350}}

	Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. ~~Våren~~ [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable Café ~~Ritz eller Grand Hotel – navnet er litt uklart –~~ da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref>		Herlof kjørte [[drosje]]bil mellom [[Sør-Alsten]] og [[Sandnessjøen]]. Den [[14. mai]] [[1940]], mens [[tysk]]e angrep på [[Norge]] fremdeles pågikk, var han i Sandnessjøen med lensmannen i Alstahaug, som hadde noen gjøremål der. Mens lensmannen var opptatt, ventet Herlof inne på fasjonable [[Café Bristol (Sandnessjøen)\|Café Bristol]] da fly plutselig dukket opp og bombet tettstedet. Herlof, som stod med en kopp kaffe ved siden av glassdisken, ble hardt skadet i angrepet. Han ble fraktet til sykehus, og kom ikke hjem før etter tre måneders tid, da i en såkalt sykekorg. Det sies at han kom hjem da folket på Søvikstranda hadde kjørt inn det siste høyet, det vil si rundt august. Herlof mistet det ene øyet, og gikk derfor med glassøye i årene som fulgte.<ref>''[[Helgelands Blad]]'' [[2008]]. [[7. april]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}</ref> En dagbok fra [[1940]] beskriver nærmere det som skjedde den dagen.<ref>[[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]] ''et al.'', 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.</ref>

			{{Sitat\|Gaterne er fulle av glassbiter, takstein og annen stein. De Hitlerske fugle har gjort godt arbeide for sin herre og mester. Desverre blev flere mennesker saaret. To mann som sat inne paa kafé Bristol i Leonborg - en sønn av avdøde stortingsmann Steiro og chauffør Herlof Martinsen fra Alstahaug. Begge blev rammet av granatsplinter og stygt kvestet. En hest […] blev saa stygt saaret at den maatte skytes paa stedet\|sandnessjøværing ([[1940]]}}

	Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.		Det var trolig da [[Edvard Dahl Andersen\|Edvard Dahl]], som var Herlofs søskenbarn på farssiden, kom inn i foretaket. Dahls far var [[smed]], så han – og kanskje også Herlof – hadde nok kunnskaper derfra. Med hjelp fra Dahl kunne bilverkstedet drives videre i Herlofs fravær. Slik ble familiens økonomi ikke så rammet som den kunne ha blitt. Herlof var evig takknemlig, og uttrykte dette ved å endre foretakets navn fra ''H. Martinsen'' til ''H. Martinsen & Dahl''. Etter krigens slutt forlot Dahl foretaket da han giftet seg med en lærerdatter fra [[Vefsn kommune\|Vefsn]] og flyttet dit.