Herlog Hudfat - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Herlog_Hudfat Herlog Hudfat - Sideversjonshistorikk 2026-04-24T21:01:55Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1792773&oldid=prev Aslak Kittelsen på 23. nov. 2022 kl. 13:10 2022-11-23T13:10:41Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 13:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble fanget, avhørt og dømt til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>bli lagt på steile og henrettet. I denne prosessen blir biskopen på Hamar [[Karl Jensson Skonk]] (Skancke) anklaget for <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>ha stått i ledtog med opprørerne. Han blir også fengslet og frykter for sitt liv og han forsøker <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>flykte. Han river opp noen klær og forsøker <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>fire seg ned og ut av et vindu, men han falt ned og den ene foten ble knust og han døde senere av skadene. Det er senere blitt antatt at han var uskyldig. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble fanget, avhørt og dømt til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å </ins>bli lagt på steile og henrettet. I denne prosessen blir biskopen på Hamar [[Karl Jensson Skonk]] (Skancke) anklaget for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å </ins>ha stått i ledtog med opprørerne. Han blir også fengslet og frykter for sitt liv og han forsøker <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å </ins>flykte. Han river opp noen klær og forsøker <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å </ins>fire seg ned og ut av et vindu, men han falt ned og den ene foten ble knust og han døde senere av skadene. Det er senere blitt antatt at han var uskyldig. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ifølge en tysk krønike fra 1532 ble Herluf Hudfats hode satt på stake med en jernkrone ved [[Akershus festning]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ifølge en tysk krønike fra 1532 ble Herluf Hudfats hode satt på stake med en jernkrone ved [[Akershus festning]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når Herlog har fått en nokså framtredende rolle i tekster om denne perioden i norsk historie skyldes det først og fremst av [[Arild Huitfeldt]] i sin ''[[Danmarks Riges Krønike]]'' («Historiske beskriffuelse, Om hues sig haffuer tildragit under kong Christiern den annen» - 1596 og «kong Hansis Krønicke - 1599) Her blir ''Herloff Hyddefad'' beskrevet som en sentral leder for opprøret. I Huitfeldts versjon ble Herlov tatt til fange og ført til [[Båhus festning]] hvor han ble lagt på steile. Under tortur anga han flere medskyldige, og noen av biskop Karls sveiner anga også biskopen. Det skal ha vært den svenske riksforstanderen Sten Sture som sto bak opprører, med biskopen som den norske hovedmannen. Huitfeldt plasserer hendelsene i 1502, fire år før Christian ble visekonge, og det står at han fulgte farens vilje da han dro til Norge for <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og </del>slå ned opprøret. Huitfeldts tekst inneholder trolig en rekke feil, og skrevet med en politisk målsetning. Men den ble allikevel tatt med av blant annet [[Ludvig Holberg]] og [[Henrik Wergeland]] i deres framstillinger av perioden. Herlog ble også kjent gjennom [[P.A. Munch]]s ''[[Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug]]'' fra 1838. Først med [[Ernst Sars]] ble historia endra. Sars påviste i kildene at det ikke var grunnlag for å snakke om et nasjonalt adelsopprør, og at Herlog var en ukjent størrelse som bare nevnes én gang. [[Halvdan Koht]] og [[Lars Hamre]] har senere trukket de samme konklusjonene som Sars.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Når Herlog har fått en nokså framtredende rolle i tekster om denne perioden i norsk historie skyldes det først og fremst av [[Arild Huitfeldt]] i sin ''[[Danmarks Riges Krønike]]'' («Historiske beskriffuelse, Om hues sig haffuer tildragit under kong Christiern den annen» - 1596 og «kong Hansis Krønicke - 1599) Her blir ''Herloff Hyddefad'' beskrevet som en sentral leder for opprøret. I Huitfeldts versjon ble Herlov tatt til fange og ført til [[Båhus festning]] hvor han ble lagt på steile. Under tortur anga han flere medskyldige, og noen av biskop Karls sveiner anga også biskopen. Det skal ha vært den svenske riksforstanderen Sten Sture som sto bak opprører, med biskopen som den norske hovedmannen. Huitfeldt plasserer hendelsene i 1502, fire år før Christian ble visekonge, og det står at han fulgte farens vilje da han dro til Norge for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">å </ins>slå ned opprøret. Huitfeldts tekst inneholder trolig en rekke feil, og skrevet med en politisk målsetning. Men den ble allikevel tatt med av blant annet [[Ludvig Holberg]] og [[Henrik Wergeland]] i deres framstillinger av perioden. Herlog ble også kjent gjennom [[P.A. Munch]]s ''[[Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug]]'' fra 1838. Først med [[Ernst Sars]] ble historia endra. Sars påviste i kildene at det ikke var grunnlag for å snakke om et nasjonalt adelsopprør, og at Herlog var en ukjent størrelse som bare nevnes én gang. [[Halvdan Koht]] og [[Lars Hamre]] har senere trukket de samme konklusjonene som Sars.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Hvem var han?==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Hvem var han?==</div></td></tr> </table>

Aslak Kittelsen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387974&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 13:29 2020-03-17T13:29:16Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:29</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble fanget, avhørt og dømt til og bli lagt på steile og henrettet. I denne prosessen blir biskopen på Hamar Karl Jensson Skonk (Skancke) anklaget for og ha stått i ledtog med opprørerne. Han blir også fengslet og frykter for sitt liv og han forsøker og flykte. Han river opp noen klær og forsøker og fire seg ned og ut av et vindu, men han falt ned og den ene foten ble knust og han døde senere av skadene. Det er senere blitt antatt at han var uskyldig. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble fanget, avhørt og dømt til og bli lagt på steile og henrettet. I denne prosessen blir biskopen på Hamar <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Karl Jensson Skonk<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(Skancke) anklaget for og ha stått i ledtog med opprørerne. Han blir også fengslet og frykter for sitt liv og han forsøker og flykte. Han river opp noen klær og forsøker og fire seg ned og ut av et vindu, men han falt ned og den ene foten ble knust og han døde senere av skadene. Det er senere blitt antatt at han var uskyldig. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387973&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 13:27 2020-03-17T13:27:53Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:27</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">på Akershus </del>lagt på steile og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">avhørt før </del>han ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">henrettet</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fanget, avhørt og dømt til og bli </ins>lagt på steile og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">henrettet. I denne prosessen blir biskopen på Hamar Karl Jensson Skonk (Skancke) anklaget for og ha stått i ledtog med opprørerne. Han blir også fengslet og frykter for sitt liv og han forsøker og flykte. Han river opp noen klær og forsøker og fire seg ned og ut av et vindu, men </ins>han <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">falt ned og den ene foten </ins>ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">knust og han døde senere av skadene. Det er senere blitt antatt at han var uskyldig</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387971&oldid=prev Janes: /* Litteratur */ 2020-03-17T13:19:05Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteratur</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l34">Linje 34:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 34:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Bergen Adressecontoirs Efterretninger 9 okt. 1874 nr. 275 og 10 okt 1874 nr. 276 </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Bergen Adressecontoirs Efterretninger 9 okt. 1874 nr. 275 og 10 okt 1874 nr. 276 </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Søk på nasjonalbibiloteket på Hyddefad gir mange lignende treff som kildene over. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{DEFAULTSORT:Hudfat, Herlog}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{DEFAULTSORT:Hudfat, Herlog}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l41">Linje 41:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 44:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1508]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1508]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387960&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 13:10 2020-03-17T13:10:39Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det må legges til at Herluf hadde blitt oppildnet til kamp av svenske stormenn som hadde interesse for og vekke kamp i Norge for derved og hindre kong Hans og prins Christian fra og angripe Sverige. </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387958&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 13:10 2020-03-17T13:10:07Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:10</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. Det må legges til at Herluf hadde blitt oppildnet til kamp av svenske stormenn som hadde interesse for og vekke kamp i Norge for derved og hindre kong Hans og prins Christian fra og angripe Sverige. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Det hadde vært opprør og misnøye blant norske og svenske storfolk lenge</ins>. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. Det må legges til at Herluf hadde blitt oppildnet til kamp av svenske stormenn som hadde interesse for og vekke kamp i Norge for derved og hindre kong Hans og prins Christian fra og angripe Sverige. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387947&oldid=prev Janes: /* Litteratur */ 2020-03-17T13:02:15Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteratur</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l32">Linje 32:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 32:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Historie ofver forhållendena mellan Sverige og Norige - Gust.Abr. Silverstolpe (1823)</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Historie ofver forhållendena mellan Sverige og Norige - Gust.Abr. Silverstolpe (1823)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* De tre nordiske rigers historie - C.F. Allen (1864)</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* De tre nordiske rigers historie - C.F. Allen (1864)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Bergen Adressecontoirs Efterretninger 10 okt 1874 nr. 276 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s. 3</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Bergen Adressecontoirs Efterretninger <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">9 okt. 1874 nr. 275 og </ins>10 okt 1874 nr. 276 </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387941&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 13:00 2020-03-17T13:00:27Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. Det må legges til at Herluf <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ble </del>oppildnet til kamp av svenske stormenn som hadde interesse for og vekke kamp i Norge for derved og hindre kong Hans og prins Christian fra og angripe Sverige. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. Det må legges til at Herluf <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde blitt </ins>oppildnet til kamp av svenske stormenn som hadde interesse for og vekke kamp i Norge for derved og hindre kong Hans og prins Christian fra og angripe Sverige. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387933&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 12:56 2020-03-17T12:56:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 12:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble henrettet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det må legges til at Herluf ble oppildnet til kamp av svenske stormenn som hadde interesse for og vekke kamp i Norge for derved og hindre kong Hans og prins Christian fra og angripe Sverige. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Herlog_Hudfat&diff=1387926&oldid=prev Janes på 17. mar. 2020 kl. 12:53 2020-03-17T12:53:12Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 12:53</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">drept</del>. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Herlog Hudfat]]''' (død [[1508]] i [[Hedmark]]), eller Herluf Hyddefad, (også kalt Herlov og Herlaug, Hyttefat og Hufvodfaat) var høvedsmann eller fører for et opprør mot danskekongen. Historien starter under kong Hans sin periode da ridder og landeier i hele det søndenfjeldske Norge, [[Knut Alvsson]] døde i 1502. Herluf var en bekjent av Alvsson. Det ble raskt konstatert at dette var et nidingsverk av danskekongen som fabrikkerte en grunn og overtok alle landeiendommene til Alvsson. Da sønnen til kong Hans overtok tronen i 1506 ble det innsatt fogder i distriktene. Blant disse var en som tidligere var involvert i forræderiet mot Alvsson. Dette skapte stor uvilje blant almuen og bøndene som da tok til våpen. Herluf ble anfører for bondehæren som omfattet hele Hedemarken og Solør. Da kong Christian II hørte om dette reiste han til Akershus og tok opp jakten på opprørerne. Bondehæren ble fanget. Mange stormenn mistet livet og ble henrettet. Herluf ble på Akershus lagt på steile og avhørt før han ble <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">henrettet</ins>. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Opprøret==</div></td></tr> </table>

Janes