Herman August Cappelen (1827–1852) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: Illustrasjon

2017-08-03T00:09:38Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2017 kl. 00:09
Linje 18:		Linje 18:
	Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier som er i familiens eie på Holden herregård.		Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier som er i familiens eie på Holden herregård.

			== Ettermæle ==
			{{thumb \| August Cappelens gate Oslo 2013.jpg\|Motiv fra August Cappelens gate i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	August Cappelen ble opprinnelig gravlagt i Tyskland, men etter 1945 ble hans levninger flytta til [[Holla kirkegård]] i Nome.		August Cappelen ble opprinnelig gravlagt i Tyskland, men etter 1945 ble hans levninger flytta til [[Holla kirkegård]] i Nome.

Cnyborg på 5. okt. 2016 kl. 12:55

2016-10-05T12:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 12:55
Linje 8:		Linje 8:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren var jernverkseier på [[Ulefoss jernverk\|Ulefoss]], og August Cappelen vokste opp på [[Holden ~~herregård~~]] i [[Nome kommune\|Nome]]. Telemarksnaturen han vokste opp i skulle senere bli en viktig inspirasjonskilde i hans kunst.		Faren var jernverkseier på [[Ulefoss jernverk\|Ulefoss]], og August Cappelen vokste opp på [[Holden hovedgård]] i [[Nome kommune\|Nome]]. Telemarksnaturen han vokste opp i skulle senere bli en viktig inspirasjonskilde i hans kunst.

	I 1845 avla han [[examen artium]] i Skien, og deretter reiste han til [[Oslo\|Christiania]] for å ta [[anneneksamen]] ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]]. I hovedstaden ble han kjent med maleren [[Hans Gude]], som så at han hadde et talent og anbefalte ham å bli med til Düsseldorf for å studere ved kunstakademiet der. Fra 1846 til 1850 studerte han landskapsmaleri under J.W. Schirmer. Det ble et opphold i studiene vinteren 1848/1849, revolusjonsvinteren da mange av de norske kunstnerne vendte hjem en tid. Dette var rett tid å reise hjem på, for han fikk oppleve en veldedighetsforestilling på [[Christiania Theater]] i mars 1849 der «[[Brudeferden i Hardanger]]» ble gjenskapt som tablå. Dette var et gjennombrudd for [[nasjonalromantikken]], et program han hadde kommet i kontakt med gjennom Gude. Samtidig medvirka Schirmer til at han utvikla en friere, romantisk stil.		I 1845 avla han [[examen artium]] i Skien, og deretter reiste han til [[Oslo\|Christiania]] for å ta [[anneneksamen]] ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]]. I hovedstaden ble han kjent med maleren [[Hans Gude]], som så at han hadde et talent og anbefalte ham å bli med til Düsseldorf for å studere ved kunstakademiet der. Fra 1846 til 1850 studerte han landskapsmaleri under J.W. Schirmer. Det ble et opphold i studiene vinteren 1848/1849, revolusjonsvinteren da mange av de norske kunstnerne vendte hjem en tid. Dette var rett tid å reise hjem på, for han fikk oppleve en veldedighetsforestilling på [[Christiania Theater]] i mars 1849 der «[[Brudeferden i Hardanger]]» ble gjenskapt som tablå. Dette var et gjennombrudd for [[nasjonalromantikken]], et program han hadde kommet i kontakt med gjennom Gude. Samtidig medvirka Schirmer til at han utvikla en friere, romantisk stil.

Cnyborg på 5. okt. 2016 kl. 09:18

2016-10-05T09:18:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|August Cappelen Utdøende urskog.jpg\|Det ufullendte verket «Utdøende urskog» fra 1852 illustrerer Cappelens spesielle romantiske stil, omtalt som «dødsromantikk».\|Dag Andre Ivarsøy / Nasjonalmuseet}}
	'''[[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]]''' (født [[1. mai]] [[1827]] i [[Skien]], død [[8. juli]] [[1852]] i Düsseldorf) var kunstmaler, og er mest kjent under navnet '''August Cappelen'''. Selv om han døde ung rakk han å markere seg som kunstner blant nordmennene som studerte i Düsseldorf.		'''[[Herman August Cappelen (1827–1852)\|Herman August Cappelen]]''' (født [[1. mai]] [[1827]] i [[Skien]], død [[8. juli]] [[1852]] i Düsseldorf) var kunstmaler, og er mest kjent under navnet '''August Cappelen'''. Selv om han døde ung rakk han å markere seg som kunstner blant nordmennene som studerte i Düsseldorf.

Cnyborg: Ny side: '''Herman August Cappelen (1827–1852)|''' (født 1. mai 1827 i Skien, død 8. juli 1852 i Düsseldorf) var kunstmaler, og er mest kjent under navnet '''August C...

2016-10-05T09:13:56Z

Ny side: '''Herman August Cappelen (1827–1852)''' (født 1. mai 1827 i Skien, død 8. juli 1852 i Düsseldorf) var kunstmaler, og er mest kjent under navnet '''August C...

Ny side

'''[[Herman August Cappelen (1827–1852)|Herman August Cappelen]]''' (født [[1. mai]] [[1827]] i [[Skien]], død [[8. juli]] [[1852]] i Düsseldorf) var kunstmaler, og er mest kjent under navnet '''August Cappelen'''. Selv om han døde ung rakk han å markere seg som kunstner blant nordmennene som studerte i Düsseldorf.

==Slekt==

Han var sønn av jernverkseier [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]] (1795–1866) og [[Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1866)|Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold]] (1795–1866). På farssida tilhørte han slekta [[Cappelen]] og var sønnesønn av eidsvollsmann [[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]] (1761–1828). På morssida tilhørte han slekta [[Løvenskiold]], og hans mor var søster av eidsvollsmann [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] (1777–1856).

==Liv og virke==

Faren var jernverkseier på [[Ulefoss jernverk|Ulefoss]], og August Cappelen vokste opp på [[Holden herregård]] i [[Nome kommune|Nome]]. Telemarksnaturen han vokste opp i skulle senere bli en viktig inspirasjonskilde i hans kunst.

I 1845 avla han [[examen artium]] i Skien, og deretter reiste han til [[Oslo|Christiania]] for å ta [[anneneksamen]] ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]]. I hovedstaden ble han kjent med maleren [[Hans Gude]], som så at han hadde et talent og anbefalte ham å bli med til Düsseldorf for å studere ved kunstakademiet der. Fra 1846 til 1850 studerte han landskapsmaleri under J.W. Schirmer. Det ble et opphold i studiene vinteren 1848/1849, revolusjonsvinteren da mange av de norske kunstnerne vendte hjem en tid. Dette var rett tid å reise hjem på, for han fikk oppleve en veldedighetsforestilling på [[Christiania Theater]] i mars 1849 der «[[Brudeferden i Hardanger]]» ble gjenskapt som tablå. Dette var et gjennombrudd for [[nasjonalromantikken]], et program han hadde kommet i kontakt med gjennom Gude. Samtidig medvirka Schirmer til at han utvikla en friere, romantisk stil.

August Cappelen gjennomførte flere studiereiser i Norge. I 1846 var han i [[Gudbrandsdalen]] og [[Bøverdalen]] med Gude og [[J.F. Eckersberg]], og i 1847 reiste han til [[Sogn]] og [[Hardanger]]. Han tilbrakte også flere somre på hjemtraktene i Telemark. Rundt 1849/1850 skjer det noe med bildene hans. Han hadde da utvikla en selvstendig stil, der han baserte seg på nøyaktige naturstudier og tilføyde dramatikk gjennom komposisjonen, kontraster mellom lys og mørke og fargevalget. Et særtrekk var hans dødsromantikk, som går igjen i flere av hans verk. I 1850 ble «Kvernhus» stilt ut av [[Christiania Kunstforening]], til blanda kritikk. [[Johan Sebastian Welhaven]] var særlig skarp i sin omtale. Men Cappelen ble forsvart av Hans Gude. Cappelen tok også noe av kritikken til seg, og mente at det nok ble for mye myrhull og råtnende stammer. I denne perioden ble Cappelen en inspirasjonskilde for andre skandinaviske malere, og dette fortsatte også etter hans død.

I perioden 1850–1852 var han svært produktiv, samtidig som han var alvorlig syk. Han hadde magekreft, som førte til hans død bare 25 år gammel.

Flere av hans verk befinner seg i [[Nasjonalgalleriet]]. Det er også en del malerier som er i familiens eie på Holden herregård.

August Cappelen ble opprinnelig gravlagt i Tyskland, men etter 1945 ble hans levninger flytta til [[Holla kirkegård]] i Nome.

[[August Cappelens gate (Oslo)|August Cappelens gate]] i [[Oslo]] ble oppkalt etter ham i 1891. Fram til 1952 het den Cappelens gate, men ettersom det er en rekke kjente personer med dette slektsnavnet valgte man å endre det.

==Litteratur==

* {{hbr1-1|pl00000000000293|Herman August Cappelen}}.
* Koefoed, Holger: [https://nbl.snl.no/August_Cappelen August Cappelen] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Cappelen, Herman August}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Nome kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1827]]
[[kategori:Dødsfall i 1852]]
{{bm}}