Herman Foss - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Liv og virke */

2021-02-03T08:03:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 08:03
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Herman Foss' gate Oslo 2012.jpg\|[[Hermann Foss' gate (Oslo)\|Herman Foss’ gate]] på Ila i Oslo ble navngitt i 1874.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Herman Foss' gate Oslo 2012.jpg\|[[Hermann Foss' gate (Oslo)\|Herman Foss’ gate]] på Ila i Oslo ble navngitt i 1874.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Etter artilleristeksamen i København i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i Moss. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.		Etter artilleristeksamen i [[København]] i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i [[Moss]]. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.

	Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.		Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-01-27T14:07:01Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 14:07
Linje 25:		Linje 25:
	[[Henrik Wergeland]]s dikt ''Nu hvil dig Borger'' er tilegnet Foss.		[[Henrik Wergeland]]s dikt ''Nu hvil dig Borger'' er tilegnet Foss.

	~~Hermann~~ Foss er gravlagt i familiegrav på (nedlagte) [[Krist kirkegård]] i Oslo. På gravminnet er tittelen "Statsraad" benyttet, og navnet "Herman Henrik Foss".		Herman Foss er gravlagt i familiegrav på (nedlagte) [[Krist kirkegård]] i Oslo. På gravminnet er tittelen "Statsraad" benyttet, og navnet "Herman Henrik Foss".

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp på 27. jan. 2021 kl. 14:05

2021-01-27T14:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 14:05
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Hermann Foss gravminne Krist.jpg\|~~Hermann~~ Foss er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Hermann Foss gravminne Krist.jpg\|Herman Foss er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen\|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847.		Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen\|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847.

Stigrp: /* Familie */

2021-01-27T14:04:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 14:04
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna») Næraae (1789-1843).		Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna»/«Hanne») Næraae (1789-1843).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */ grav

2021-01-27T14:03:19Z

Ettermæle: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 14:03
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Hermann Foss gravminne Krist.jpg\|Hermann Foss er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen\|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847.		Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen\|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847.

Linje 23:		Linje 24:

	[[Henrik Wergeland]]s dikt ''Nu hvil dig Borger'' er tilegnet Foss.		[[Henrik Wergeland]]s dikt ''Nu hvil dig Borger'' er tilegnet Foss.

			Hermann Foss er gravlagt i familiegrav på (nedlagte) [[Krist kirkegård]] i Oslo. På gravminnet er tittelen "Statsraad" benyttet, og navnet "Herman Henrik Foss".

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-23T16:22:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 16:22
Linje 11:		Linje 11:
	Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.		Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.

	Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet, den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-41. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.		Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i [[Marinedepartementet]] i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]], den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-1841. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.

	Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med [[Lyder Sagen]] I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern.		Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med [[Lyder Sagen]] I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern.

PaulVIF på 3. aug. 2020 kl. 07:29

2020-08-03T07:29:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\| Herman Foss ca. 1840.jpg\|Herman Foss ca. 1840\|Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.}}		{{thumb\|Herman Foss ca. 1840.jpg\|Herman Foss ca. 1840\|Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.}}
	'''[[Herman Foss]]''' (født 17. september 1790 i [[Bergen]], død 21. september 1853 i [[Aker herred\|Aker]]), også kjent som Herman Henrich Meyer Foss og Henrik Herman Foss, var offiser, politiker, dikter og publisist.		'''[[Herman Foss]]''' (født 17. september 1790 i [[Bergen]], død 21. september 1853 i [[Aker herred\|Aker]]), også kjent som ''Herman Henrich Meyer Foss'' og ''Henrik Herman Foss'', var offiser, politiker, dikter og publisist.

	== Familie ==		== Familie ==
	Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne (~~“Hanna”~~) Næraae (1789-1843).		Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna») Næraae (1789-1843).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Herman Foss' gate Oslo 2012.jpg\|[[Hermann Foss' gate (Oslo)\|Herman Foss’ gate]] på Ila i Oslo ble navngitt i 1874.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Herman Foss' gate Oslo 2012.jpg\|[[Hermann Foss' gate (Oslo)\|Herman Foss’ gate]] på Ila i Oslo ble navngitt i 1874.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Etter artilleristeksamen i København i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i Moss. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.		Etter artilleristeksamen i København i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i Moss. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.

	Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.		Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.

	Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet, den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-41. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.		Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet, den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-41. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.

	Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med [[Lyder Sagen]] I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern.		Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med [[Lyder Sagen]] I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern.
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1790]]		[[Kategori:Fødsler i 1790]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1853]]		[[Kategori:Dødsfall i 1853]]
			{{bm}}

PaulVIF på 2. aug. 2020 kl. 11:08

2020-08-02T11:08:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2020 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Herman Foss ca. 1840.jpg\| Herman Foss ca. 1840 \| Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.}}		{{thumb\| Herman Foss ca. 1840.jpg\|Herman Foss ca. 1840\|Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.}}
	'''[[Herman Foss]]''' (født 17. september 1790 i [[Bergen]], død 21. september 1853 i [[Aker herred\|Aker]]), også kjent som Herman Henrich Meyer Foss og Henrik Herman Foss, var offiser, politiker, dikter og publisist.		'''[[Herman Foss]]''' (født 17. september 1790 i [[Bergen]], død 21. september 1853 i [[Aker herred\|Aker]]), også kjent som Herman Henrich Meyer Foss og Henrik Herman Foss, var offiser, politiker, dikter og publisist.

Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen\|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847.

	Gater er oppkalt etter Herman Foss i Bergen, på Kongsberg og i Oslo.		Gater er oppkalt etter Herman Foss i Bergen, på Kongsberg og i Oslo.

Linje 36:		Linje 38:
	[[Kategori:Statsråder]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Dannebrogordenen]]
			[[Kategori:Sverdordenen]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Janes: /* Liv og virke */

2018-04-04T09:15:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2018 kl. 09:15
Linje 9:		Linje 9:
	Etter artilleristeksamen i København i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i Moss. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.		Etter artilleristeksamen i København i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i Moss. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef.

	Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42.		Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand.

	Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet, den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-41. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.		Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet, den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-41. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar.

Cnyborg: hbr

2016-03-01T10:12:14Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2016 kl. 10:12
Linje 24:		Linje 24:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Foss/utdypning Norsk biografisk leksikon om Herman Foss].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Herman_Foss/utdypning Norsk biografisk leksikon om Herman Foss].
	*~~[http://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Foss Wikipedia Om Hermann~~ Foss].		*{{WP-lenke\|Herman Foss\|nb}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pg00000000405305\|Herman Foss}}.

	{{DEFAULTSORT:Foss,Herman}}		{{DEFAULTSORT:Foss,Herman}}

	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:~~Politikere~~]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
			[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]