Herman Harris Aall - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: Litt språkvask. Kildehenvisninger for sitater.

2022-08-22T06:41:55Z

Litt språkvask. Kildehenvisninger for sitater.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2022 kl. 06:41
Linje 7:		Linje 7:
	Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1902 og drev privat sakførerpraksis i Kristiania frem til 1908. Aall ble dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1913 og dr.juris 1921 på ulike deler av sitt flerbindsverk Interessen som normativ idé.		Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1902 og drev privat sakførerpraksis i Kristiania frem til 1908. Aall ble dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1913 og dr.juris 1921 på ulike deler av sitt flerbindsverk Interessen som normativ idé.

	[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal ~~hun~~ finansiert Aalls forfatterskap.		[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet, og hun skal ha finansiert Aalls forfatterskap.

	== Virke før ~~krigen~~ ==		== Virke før andre verdenskrig ==
	{{thumb\|Nordisk folkereisning.jpg\|Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning, med ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol.}}		{{thumb\|Nordisk folkereisning.jpg\|Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning, med ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol.}}
	I tiden før og etter [[første verdenskrig]] ~~publiserte han både sine~~ avhandlinger og ~~et meget stort antall tallrike~~ vitenskapelige ~~artikler~~, dikt og skuespill, ~~samtidsbetraktninger~~ og ~~kronikker~~. Et av hans hovedsynspunkter gjaldt britisk sjøherredømme og tollpolitikk, som han stadig angrep. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.		I tiden før, under og etter [[første verdenskrig]] drev Aall en utstrakt publikasjonsvirksomhet. I tillegg til hans filosofiske og juridiske avhandlinger og andre vitenskapelige arbeider, skrev han dikt og skuespill, aviskronikker og samtidskommentarer av forskjellig art. Et av hans hovedsynspunkter gjaldt britisk sjøherredømme og tollpolitikk, som han stadig angrep. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.

	Aall var sentral i dannelsen av [[Nordisk Folkereisning i Norge]] i mars 1931 sammen med [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]], og i den partipolitiske forlengelsen [[Nasjonal Samling]] i mai 1933.		Aall var sentral i dannelsen av [[Nordisk Folkereisning i Norge]] i mars 1931 sammen med [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]], og i den partipolitiske forlengelsen [[Nasjonal Samling]] i mai 1933.

	== Nasjonal Samling ==		== Nasjonal Samling ==
	Aall ~~var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet~~ i NS. ~~En abstrakt tenkende juridisk~~ og ~~filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel~~ å stelle til skjebnesvangre ~~situasjoner~~. I NS var han ~~en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier,~~ stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, ~~men ble like fullt betrodd vervet~~ som leder av ~~den meget viktige~~ [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen~~, og som skulle~~ gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.		Historikeren Hans Fredrik Dahl beskriver Aall som «en av de eiendommeligste skikkelser i NS-regimets brokete persongalleri». Han var en «Einzelgänger», en som gikk sine egne veier, og som «klarte å stelle til skjebnesvangre situasjoner» i den nazistiske politikken. I NS var han stadig på kant med [[Vidkun Quisling\|Quisling]] og partiledelsen. På tross av dette ble han gitt betrodde verv, bl.a. som leder av [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen. Mandatet for dette utvalget var gjennom rettslige avhør å avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.

	== Rettsoppgjør ==		== Rettsoppgjør ==
Linje 24:		Linje 24:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Artikkel om Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* [[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=464}}		* Dahl, Hans Fredrik: Artikkel om Herman Harris Aall [[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=464}}
	* Nora Dalaker Steenberg: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943], særlig ss. 26–28, masteroppgave i historie, [[Universitetet i Oslo]], høsten 2017		* Nora Dalaker Steenberg: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943], særlig ss. 26–28, masteroppgave i historie, [[Universitetet i Oslo]], høsten 2017
	* {{hbr1-1\|pf01036392099230\|Herman Harris Aall}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392099230\|Herman Harris Aall}}.

Stigrp: /* Bakgrunn */ lenke, bror

2022-08-21T21:43:13Z

Bakgrunn: lenke, bror

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2022 kl. 21:43
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av sogneprest [[Niels Anton Aall (1833–1896)\|Niels Anton Aall]] (1833–1896) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910). og vokste opp i Øst-Finnmark, men tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1891. Som sin eldre bror, senere professor i filosofi [[Anathon August Fredrik Aall ~~(1867–1943)~~\|Anathon]] (1867–1943) gikk han først igang med teologistudier, men gikk over til jus og ble cand.jur. i 1900.		Han var sønn av sogneprest [[Niels Anton Aall (1833–1896)\|Niels Anton Aall]] (1833–1896) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910). og vokste opp i Øst-Finnmark, men tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1891. Som sin eldre bror, senere professor i filosofi [[Anathon August Fredrik Aall\|Anathon]] (1867–1943) gikk han først igang med teologistudier, men gikk over til jus og ble cand.jur. i 1900.

	Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1902 og drev privat sakførerpraksis i Kristiania frem til 1908. Aall ble dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1913 og dr.juris 1921 på ulike deler av sitt flerbindsverk Interessen som normativ idé.		Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1902 og drev privat sakførerpraksis i Kristiania frem til 1908. Aall ble dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1913 og dr.juris 1921 på ulike deler av sitt flerbindsverk Interessen som normativ idé.

PaulVIF: /* Virke før krigen */

2020-11-29T15:51:13Z

Virke før krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 15:51
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke før krigen ==		== Virke før krigen ==
			{{thumb\|Nordisk folkereisning.jpg\|Strategidokument og vedtekter for Nordisk Folkereisning, med ''[[Hjulkors\|solkorset]]'' som symbol.}}
	I tiden før og etter [[første verdenskrig]] publiserte han både sine avhandlinger og et meget stort antall tallrike vitenskapelige artikler, dikt og skuespill, samtidsbetraktninger og kronikker. Et av hans hovedsynspunkter gjaldt britisk sjøherredømme og tollpolitikk, som han stadig angrep. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.		I tiden før og etter [[første verdenskrig]] publiserte han både sine avhandlinger og et meget stort antall tallrike vitenskapelige artikler, dikt og skuespill, samtidsbetraktninger og kronikker. Et av hans hovedsynspunkter gjaldt britisk sjøherredømme og tollpolitikk, som han stadig angrep. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 15:47

2020-11-29T15:47:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 15:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).		'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).

			== Bakgrunn ==
			Han var sønn av sogneprest [[Niels Anton Aall (1833–1896)\|Niels Anton Aall]] (1833–1896) og Mathilde Susanne Dahl (1842–1910). og vokste opp i Øst-Finnmark, men tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]] i 1891. Som sin eldre bror, senere professor i filosofi [[Anathon August Fredrik Aall (1867–1943)\|Anathon]] (1867–1943) gikk han først igang med teologistudier, men gikk over til jus og ble cand.jur. i 1900.

			Han fikk bevilling som overrettssakfører i 1902 og drev privat sakførerpraksis i Kristiania frem til 1908. Aall ble dr.philos. ved universitetet i Kristiania 1913 og dr.juris 1921 på ulike deler av sitt flerbindsverk Interessen som normativ idé.

			[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.

			== Virke før krigen ==
			I tiden før og etter [[første verdenskrig]] publiserte han både sine avhandlinger og et meget stort antall tallrike vitenskapelige artikler, dikt og skuespill, samtidsbetraktninger og kronikker. Et av hans hovedsynspunkter gjaldt britisk sjøherredømme og tollpolitikk, som han stadig angrep. Han talte varmt for Tysklands sak under den første verdenskrig, noe som skaffet ham mange tyske kontakter og en æresdoktorgrad i Berlin.

			Aall var sentral i dannelsen av [[Nordisk Folkereisning i Norge]] i mars 1931 sammen med [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] og [[Vidkun Quisling]], og i den partipolitiske forlengelsen [[Nasjonal Samling]] i mai 1933.

			== Nasjonal Samling ==
	Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.		Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.

	Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] sies det i domsavsigelsen i landssviksaken mot Aall blant annet følgende om hans karakter: «Tiltalte er tydeligvis en meget ensidig innstillet person. Han har noen bestemte ideer som behersker ham. En av disse er at England gjennom alle år har hindret det han kaller «havenes frihet», og derfor er skyld i både den første og annen verdenskrig. Han synes å være ledet av et sterkt hat til England.» Rettens flertall fant Aalls atferd så grovt forrædersk, ikke minst ved hans hatske utfall mot konge og regjeringen, og den 76 år gamle Aall ble dømt til 15 år i fengsel, men dommen ble ikke fullbyrdet av alders-og helbredshensyn.		== Rettsoppgjør ==
			Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] sies det i domsavsigelsen i landssviksaken mot Aall blant annet følgende om hans karakter: «Tiltalte er tydeligvis en meget ensidig innstillet person. Han har noen bestemte ideer som behersker ham. En av disse er at England gjennom alle år har hindret det han kaller «havenes frihet», og derfor er skyld i både den første og annen verdenskrig. Han synes å være ledet av et sterkt hat til England.»

	~~[[7. februar]] [[1907]]~~ ble ~~han gift~~ i ~~[[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige~~, ~~danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen~~ av ~~ekteskapet~~ og ~~skal hun finansiert Aalls forfatterskap~~.		Rettens flertall fant Aalls atferd så grovt forrædersk, ikke minst ved hans hatske utfall mot konge og regjeringen, og den 76 år gamle Aall ble dømt til 15 år i fengsel, men dommen ble ikke fullbyrdet av alders-og helbredshensyn.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 15:03

2020-11-29T15:03:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 15:03
Linje 3:		Linje 3:

	Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.		Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.

			Ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] sies det i domsavsigelsen i landssviksaken mot Aall blant annet følgende om hans karakter: «Tiltalte er tydeligvis en meget ensidig innstillet person. Han har noen bestemte ideer som behersker ham. En av disse er at England gjennom alle år har hindret det han kaller «havenes frihet», og derfor er skyld i både den første og annen verdenskrig. Han synes å være ledet av et sterkt hat til England.» Rettens flertall fant Aalls atferd så grovt forrædersk, ikke minst ved hans hatske utfall mot konge og regjeringen, og den 76 år gamle Aall ble dømt til 15 år i fengsel, men dommen ble ikke fullbyrdet av alders-og helbredshensyn.

	[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.		[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 13:56

2020-11-29T13:56:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 13:56
Linje 9:		Linje 9:
	* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* [[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=464}}		* [[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=464}}
			* Nora Dalaker Steenberg: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/60198/MasteroppgaveNoraDSteenbergH-sten-2017.pdf?sequence=5&isAllowed=y «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943], særlig ss. 26–28, masteroppgave i historie, [[Universitetet i Oslo]], høsten 2017
	* {{hbr1-1\|pf01036392099230\|Herman Harris Aall}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392099230\|Herman Harris Aall}}.

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-11-29T11:44:04Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:44
Linje 7:		Linje 7:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Herman_Harris_Aall Herman Harris Aall] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* [[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=464}}		* [[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]'', s. 461. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=464}}
	* {{hbr1-1\|pf01036392099230\|Herman Harris Aall}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392099230\|Herman Harris Aall}}.

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 11:36

2020-11-29T11:36:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).		'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).

	Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[~~Undersøkelseskommisjonen~~ av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.		Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[Granskningskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.

	[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.		[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 11:30

2020-11-29T11:30:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).		'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).

	Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige Undersøkelseskommisjonen av 1943, som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.		Aall var en uvanlig skikkelse innen det brokede persongalleriet i NS. En abstrakt tenkende juridisk og filosofisk teoretiker med to doktorgrader, men klarte likevel å stelle til skjebnesvangre situasjoner. I NS var han en «Einzelgänger» som gikk sine egne veier, stadig på kant med [[Vidkun Quisling]] og partiledelsen, men ble like fullt betrodd vervet som leder av den meget viktige [[Undersøkelseskommisjonen av 1943]], også kalt Aall-kommisjonen, og som skulle gjennom rettslige avhør avsløre kongens og regjeringens angivelige dobbeltspill før 9. april, og påvise at nøytraliteten ble brutt gjennom underhåndskontakter med Storbritannia. Dette arbeidet rant ut i sanden, og Aall hadde da mistet all tro på NS og meldte seg ut i 1944.

	[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.		[[7. februar]] [[1907]] ble han gift i [[København]] med [[Gerhardine Jochumine Gersdorff de Serène d'Acqueria Aall]] fra den adelige, danske godseierklasse. Med sin bakgrunn var Acqueria den økonomisk sterke halvdelen av ekteskapet og skal hun finansiert Aalls forfatterskap.

PaulVIF på 29. nov. 2020 kl. 11:02

2020-11-29T11:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2020 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Herman Harris Aall kulturpris for 1942.jpg\|[[Gulbrand Lunde]] på talerstolen under tildelingen av kulturprisen for 1942 til Aall i [[Universitetets aula]] 26. september 1942.\|[[Nasjonal Samling]]\|1942}}
	'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).		'''[[Herman Harris Aall\|Herman Johan Regnor Harris Aall]]''' (født [[22. september]] [[1871]] i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død [[27. desember]] [[1957]]) var jurist, rettsfilosof og og politiker for [[Nasjonal Samling]] (NS).