Hermoder (tidsskrift) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Hermoder 1821-1827 */

2023-01-02T15:19:47Z

Hermoder 1821-1827

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2023 kl. 15:19
Linje 9:		Linje 9:
	«Hermoder, et Ugeblad af blandet Indhold», innheldt mest skjønnlitterære bidrag i poesi og prosa, reiseskildringar og artiklar av estetisk art. Det vart stundom utsendt med kunsttillegg av fargelitografiar av norske nasjonaldrakter etter originalar av [[Heinrich August Grosch]] og [[Johannes Flintoe]]. Hermoder kan sjåast som eit element i ei nasjonalromantisk bølgje i 1820-åra som førespegla det endelege nasjonale gjennombrotet eit par tiår seinare.		«Hermoder, et Ugeblad af blandet Indhold», innheldt mest skjønnlitterære bidrag i poesi og prosa, reiseskildringar og artiklar av estetisk art. Det vart stundom utsendt med kunsttillegg av fargelitografiar av norske nasjonaldrakter etter originalar av [[Heinrich August Grosch]] og [[Johannes Flintoe]]. Hermoder kan sjåast som eit element i ei nasjonalromantisk bølgje i 1820-åra som førespegla det endelege nasjonale gjennombrotet eit par tiår seinare.

	Redaktør for bladet var ingeniørkaptein [[Theodor Broch]], som samstundes også gav ut det opposisjonelle politiske bladet [[Patrioten]].		Redaktør for bladet var ingeniørkaptein [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Broch]], som samstundes også gav ut det opposisjonelle politiske bladet [[Patrioten]].

	== Ny Hermoder 1841-1843 ==		== Ny Hermoder 1841-1843 ==

Hans P. Hosar: Supplement. Litteratur

2022-10-06T07:47:21Z

Supplement. Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2022 kl. 07:47
Linje 2:		Linje 2:

	== Hermoder 1795-1800 ==		== Hermoder 1795-1800 ==
	{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted (1750–1833)\|Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz (1761–1821)\|Jens Zetlitz]].		{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted (1750–1833)\|Jacob Rosted]] (1797-1800). Trelasthandlar [[Paul Thrane]] støtta føretaket sjenerøst økonomisk. Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz (1761–1821)\|Jens Zetlitz]].

	Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. ~~Målet~~ var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.		Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Føreålet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København. Men, som [[Odd Arvid Storsveen]] påpeikar, var tidsskriftet noko prega av at både redaktøren Schmidt og støttespelaren Thrane tilhøyrde den liberale fløya blant patriotane i tida.

	== Hermoder 1821-1827 ==		== Hermoder 1821-1827 ==
Linje 16:		Linje 16:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Hosar, Hans P.: ''Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750-2000''. Krigsskolen/Elanders Publishing, 2000.		*Hosar, Hans P.: ''Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750-2000''. Krigsskolen/Elanders Publishing, 2000.
	*Salmonsens Konversationsleksikon, København 1921, oppslag Hermoder		*Salmonsens Konversationsleksikon, København 1921, oppslag Hermoder.
			*Storsveen, Odd Arvid: «'Fornuftig Kierlighed til Fædrenelandet'. En anlyse av norsk patriotisme mellom 1784 og 1801.» I ''Norsk patriotisme før 1814''. KULTs skriftserie nr. 88. Utg. Norges forskningsråd. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009062401012}}.
	*[http://nbl.snl.no/Hans_Th%C3%B8ger_Winther Tveterås, Egil: Artikkel om Hans Thøger Winther i Norsk biografisk leksikon (nettutgåve)]		*[http://nbl.snl.no/Hans_Th%C3%B8ger_Winther Tveterås, Egil: Artikkel om Hans Thøger Winther i Norsk biografisk leksikon (nettutgåve)]
	*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]		*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T07:02:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 07:02
Linje 20:		Linje 20:
	*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]		*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]

	[[Kategori:Årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg på 25. okt. 2016 kl. 12:09

2016-10-25T12:09:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2016 kl. 12:09
Linje 2:		Linje 2:

	== Hermoder 1795-1800 ==		== Hermoder 1795-1800 ==
	{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted (1750–1833)\|Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].		{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted (1750–1833)\|Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz (1761–1821)\|Jens Zetlitz]].

	Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.		Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 07:38

2016-07-06T07:38:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 07:38
Linje 2:		Linje 2:

	== Hermoder 1795-1800 ==		== Hermoder 1795-1800 ==
	{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].		{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted (1750–1833)\|Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].

	Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.		Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T12:03:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:03
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Årbøker og tidsskrifter]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrifter]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{nn}}

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 12:32

2015-08-17T12:32:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 12:32
Linje 20:		Linje 20:
	*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]		*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]

	[[Kategori:~~Tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrifter]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Hans P. Hosar: Bilete

2014-03-10T21:27:18Z

Bilete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 21:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]] var namnet på tre ulike norske tidsskrift som kom ut i [[Christiania]] i ulike, kortare periodar innan tidsrommet 1795-1843. Namnet var henta frå norrøn mytologi. Hermod var gudane sitt sendebod, og han fekk utløyst Balder frå Helheimen.		{{thumb høyre\|Hermod (mytologisk).jpg\|Hermod rir Sleipner til Hel for å utløyse Balder. Frå islandsk 1700-tals manuskript.\|}}[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]] var namnet på tre ulike norske tidsskrift som kom ut i [[Christiania]] i ulike, kortare periodar innan tidsrommet 1795-1843. Namnet var henta frå norrøn mytologi. Hermod var gudane sitt sendebod, og han fekk utløyst Balder frå Helheimen.

	== Hermoder 1795-1800 ==		== Hermoder 1795-1800 ==
	Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].		{{thumb høyre\|Schmidt, Fr (1771-1840) farge.jpg\|[[Frederik Schmidt]] (1771-1840), fyrste redaktøren av Hermoder.\|}}Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].

	Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.		Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.

Hans P. Hosar på 10. mar. 2014 kl. 21:12

2014-03-10T21:12:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 21:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]] var namnet på tre ulike norske tidsskrift som kom ut i [[Christiania]] i ulike, kortare periodar innan tidsrommet 1795-1843.		[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]] var namnet på tre ulike norske tidsskrift som kom ut i [[Christiania]] i ulike, kortare periodar innan tidsrommet 1795-1843. Namnet var henta frå norrøn mytologi. Hermod var gudane sitt sendebod, og han fekk utløyst Balder frå Helheimen.

	== Hermoder 1795-1800 ==		== Hermoder 1795-1800 ==
	Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].		Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].

	Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.		Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og litterære spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.

	== Hermoder 1821-1827 ==		== Hermoder 1821-1827 ==
Linje 12:		Linje 12:

	== Ny Hermoder 1841-1843 ==		== Ny Hermoder 1841-1843 ==
			«Ny Hermoder, et æstetisk Ugeskrift» vart utgjeve av boktrykkar, forleggar, bladmann og fotografipioner [[Hans Thøger Winther]]. Ny Hermoder var eit framhald av [[Norske Læsefrugter]] (1839-1840). Bladet var rikt illustrert med stålstikk og litografiar.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]		*Hosar, Hans P.: ''Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750-2000''. Krigsskolen/Elanders Publishing, 2000.
			*Salmonsens Konversationsleksikon, København 1921, oppslag Hermoder
			*[http://nbl.snl.no/Hans_Th%C3%B8ger_Winther Tveterås, Egil: Artikkel om Hans Thøger Winther i Norsk biografisk leksikon (nettutgåve)]
			*[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/demokrati/nettutstilling/hermoder.html Universitetet i Oslo, IAKH, nettutstilling om prentefridomen, lese 10.3.2014.]

			[[Kategori:Tidsskrifter]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Hans P. Hosar på 10. mar. 2014 kl. 20:53

2014-03-10T20:53:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2014 kl. 20:53
Linje 2:		Linje 2:

	== Hermoder 1795-1800 ==		== Hermoder 1795-1800 ==
	Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]](1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].		Det fyrste var redigert av den gongen tukthusprest [[Frederik Schmidt]] (1795-1797) og deretter av rektor ved [[Oslo katedralskole]] [[Jacob Rosted]] (1797-1800). Det var eit litterært magasin med blanda skjønnlitterært og faglitterært stoff, skrive av norske forfattarar og vitskapsmenn. Blant bidragsytarane kan nemnast dr.med. [[Hans Møller]], teologane og topografiske forfattarar [[Hans Strøm]] og [[Jacob Nicolai Wilse]], filosofen [[Niels Treschow]], kjøpmann, gods- og brukseigar [[Bernt Anker]] og diktarprestane [[Jonas Rein]] og [[Jens Zetlitz]].

			Bladet hadde visst ikkje noko politisk program. Det var til dømes innlegg både for og mot den franske revolusjonen der. Målet var heller å vise det kulturelle nivå og spennvidde i Christiania og Noreg, med ein uttala fråstand til feider og polemikkar i København.

	== Hermoder 1821-1827 ==		== Hermoder 1821-1827 ==
			«Hermoder, et Ugeblad af blandet Indhold», innheldt mest skjønnlitterære bidrag i poesi og prosa, reiseskildringar og artiklar av estetisk art. Det vart stundom utsendt med kunsttillegg av fargelitografiar av norske nasjonaldrakter etter originalar av [[Heinrich August Grosch]] og [[Johannes Flintoe]]. Hermoder kan sjåast som eit element i ei nasjonalromantisk bølgje i 1820-åra som førespegla det endelege nasjonale gjennombrotet eit par tiår seinare.

			Redaktør for bladet var ingeniørkaptein [[Theodor Broch]], som samstundes også gav ut det opposisjonelle politiske bladet [[Patrioten]].

	== Ny Hermoder 1841-1843 ==		== Ny Hermoder 1841-1843 ==