Heroldene - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 23. jan. 2021 kl. 14:53

2021-01-23T14:53:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 14:53
Linje 53:		Linje 53:

	== Riksheroldene ==		== Riksheroldene ==
	Den første riksherold en kjenner til var statssekretær Hagerup, antakelig utnevnt i ordenskapitel en gang like etter 1818. Etter denne knytter det seg ingen årstall til de to nestes funksjonstid, statssekretær Due og ekspedisjonssekretær P. Kierulf, mens derimot etterfølgeren riksherold og kammerherre Monrad ble utnevnt i 1847 og avskjediget i 1856. Det er i tillegg meget som tyder på at Monrad fungerte som riksherold ved flere anledninger tidligere, blant annet i 1843 og ved Carl Johans begravelse i 1845. I årene 1856 – 1864 var fullmektig Collett riksherold, deretter sto posten vakant frem til 1873 da byråsjef Sem i Armédepartementet ble utnevnt. Hans etterfølger var kammerherre Thorne, hvis funksjonstid imidlertid er ukjent. I 1898 uttalte Justisdepartementet at stillingen som riks- og ordensherold etter Thorne var besatt. Kan hende var Thorne den siste riksherold.		Den første riksherold en kjenner til var statssekretær Hagerup, antakelig utnevnt i ordenskapitel en gang like etter 1818. Etter denne knytter det seg ingen årstall til de to nestes funksjonstid, statssekretær Due og ekspedisjonssekretær P. Kierulf, mens derimot etterfølgeren riksherold og kammerherre Monrad ble utnevnt i 1847 og avskjediget i 1856. Det er i tillegg meget som tyder på at Monrad fungerte som riksherold ved flere anledninger tidligere, blant annet i 1843 og ved Carl Johans begravelse i 1845. I årene 1856 – 1864 var fullmektig Collett riksherold, deretter sto posten vakant frem til 1873 da byråsjef Sem i [[Armédepartementet]] ble utnevnt. Hans etterfølger var kammerherre Thorne, hvis funksjonstid imidlertid er ukjent. I 1898 uttalte Justisdepartementet at stillingen som riks- og ordensherold etter Thorne var besatt. Kan hende var Thorne den siste riksherold.

	== Sluttbemerkning ==		== Sluttbemerkning ==

PaulVIF på 1. apr. 2019 kl. 11:46

2019-04-01T11:46:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2019 kl. 11:46
Linje 50:		Linje 50:
	== Heroldene ==		== Heroldene ==
	Etterfølgerne til de omtalte heroldene Pettersen og Bang, begge kopister i Statssekretariatet i årene omkring 1824, kjenner en ikke til. Et sprang på mer enn 20 år fremover er nødvendig for å rekonstruere videre – for cirka 1845 figurerer den senere riksherold Holger Collett, da fullmektig i Indredepartementet, og byråsjef Jacob Vetlesen som herolder. I 1852 hører en om fullmektigene Borchgrevink og Nerdrum, som imidlertid er erstattet av fullmektigene Lundh og Vogt i 1858. Fra 1862 til 1869 er paret Sem og Bärnholdt i Kirkedepartementet herolder, så overtar byråsjef Jenssen i Indredepartementet og fullmektig Aall i Justisdepartementet. Rytterager og Timme er to aktive fullmektiger fra 1874 og helt frem til århundreskiftet – kanskje er også Rytterager en av de to siste herolder. Mot slutten av 1890 – årene fungerer fullmektig Fay for Timme, og da Fay selv i 1898 mener å ville trekke seg tilbake, foreslår han fullmektig Schlytter i Statssekretariatet som sin etterfølger. Det synes imidlertid å knytte seg praktiske problemer til utnevnelsen av en etterfølger, da bare få av de underordnede		Etterfølgerne til de omtalte heroldene Pettersen og Bang, begge kopister i Statssekretariatet i årene omkring 1824, kjenner en ikke til. Et sprang på mer enn 20 år fremover er nødvendig for å rekonstruere videre – for cirka 1845 figurerer den senere riksherold Holger Collett, da fullmektig i Indredepartementet, og byråsjef Jacob Vetlesen som herolder. I 1852 hører en om fullmektigene Borchgrevink og Nerdrum, som imidlertid er erstattet av fullmektigene Lundh og Vogt i 1858. Fra 1862 til 1869 er paret Sem og Bärnholdt i Kirkedepartementet herolder, så overtar byråsjef Jenssen i Indredepartementet og fullmektig Aall i Justisdepartementet. Rytterager og Timme er to aktive fullmektiger fra 1874 og helt frem til århundreskiftet – kanskje er også Rytterager en av de to siste herolder. Mot slutten av 1890 – årene fungerer fullmektig Fay for Timme, og da Fay selv i 1898 mener å ville trekke seg tilbake, foreslår han fullmektig Schlytter i Statssekretariatet som sin etterfølger. Det synes imidlertid å knytte seg praktiske problemer til utnevnelsen av en etterfølger, da bare få av de underordnede
	departementsfunksjonærene har uniform. Blant disse nevner Fay byråsjef Færden og fullmektig i Revisjonsdepartementet, kammerherre Rasch. Tidene hadde endret seg. Tidligere hadde det aldri vært nødvendig å avertere heroldpostene ledig, da det alltid meldte seg liebhabere enten muntlig eller skriftlig til departementet.		departementsfunksjonærene har uniform. Blant disse nevner Fay byråsjef Færden og fullmektig i [[Revisjonsdepartementet]], [[kammerherre]] Rasch. Tidene hadde endret seg. Tidligere hadde det aldri vært nødvendig å avertere heroldpostene ledig, da det alltid meldte seg liebhabere enten muntlig eller skriftlig til departementet.

	== Riksheroldene ==		== Riksheroldene ==

Sigurd Rødsten på 5. jan. 2016 kl. 09:01

2016-01-05T09:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2016 kl. 09:01
Linje 69:		Linje 69:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.
			Se også litteraturliste og noter: Stortinget og unionen med Sverige 1814 – 1905. Stortinget 2005. Nettutstilling: http://stortinget1905.no
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-12-04T12:32:22Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:32
Linje 69:		Linje 69:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.

			[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]

Kallrustad: /* Riksheroldens utnevnelse */

2015-12-04T12:26:17Z

Riksheroldens utnevnelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Riksheroldens utnevnelse ==		== Riksheroldens utnevnelse ==
	Den 4. september 1818, tre dager før kroningen i Trondhjem, besluttet kong Carl Johan i ekstra ordenskapitel å opprette en kasse for de kongelige ordener i Norge. I resolusjonen ble det, i forbindelse med de embetsforretninger som kom til å finne sted ved de kongelige ordener, slått fast at det sammen med en skattmester og underkansler skulle utnevnes ”en Rigs-Herold for Kongeriget Norge”. Tilleggsbestemmelser som ble gitt 23. november samme år, bestemte videre at riksherolden, når denne befant seg i Stockholm, skulle innfinne seg ved alle ordenskapitler, prosesjoner og forsamlinger. Da den første norske ridderorden, St. Olavs orden, ble opprettet 21. august 1847, skulle riksherolden fungere også som ordensherold. I § 4 het det blant annet at ”Ordenens Embedsmænd ere: …samt fire Ordens Officianter, nemlig: en Ordens-Herold, der tillige er Rigs-Herold …”. Riksherolden ble altså utnevnt og avskjediget i ordenskapitel, bare unntaksvis ble Justisdepartementet underrettet om hvem som ble betrodd stillingen.		Den 4. september 1818, tre dager før kroningen i [[Trondhjem]], besluttet kong Carl Johan i ekstra ordenskapitel å opprette en kasse for de kongelige ordener i Norge. I resolusjonen ble det, i forbindelse med de embetsforretninger som kom til å finne sted ved de kongelige ordener, slått fast at det sammen med en skattmester og underkansler skulle utnevnes ”en Rigs-Herold for Kongeriget Norge”. Tilleggsbestemmelser som ble gitt 23. november samme år, bestemte videre at riksherolden, når denne befant seg i Stockholm, skulle innfinne seg ved alle ordenskapitler, prosesjoner og forsamlinger. Da den første norske ridderorden, St. Olavs orden, ble opprettet 21. august 1847, skulle riksherolden fungere også som ordensherold. I § 4 het det blant annet at ”Ordenens Embedsmænd ere: …samt fire Ordens Officianter, nemlig: en Ordens-Herold, der tillige er Rigs-Herold …”. Riksherolden ble altså utnevnt og avskjediget i ordenskapitel, bare unntaksvis ble Justisdepartementet underrettet om hvem som ble betrodd stillingen.

	== Heroldenes oppgaver ==		== Heroldenes oppgaver ==

Kallrustad på 4. des. 2015 kl. 12:25

2015-12-04T12:25:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Heroldene]]'''. Heroldvesenet, med røtter tilbake i europeisk middelalder, fantes også i Norge i unionstiden. Tradisjonelt gjorde heroldene tjeneste som seremonimestere og utropere ved særlig landsviktige begivenheter og høytideligheter. Her hjemme ble eksempelvis ~~Stortingets~~ åpning proklamert av ridende herolder i staselige middelalderlige drakter. På selve åpningsdagen deltok de sammen med riksherolden i Stortingsprosesjonen. I sin mest overdådige form sto denne ordningen ved lag helt frem til ~~1870 – årene~~, for i 1906 å bortfalle helt.		'''[[Heroldene]]'''. Heroldvesenet, med røtter tilbake i europeisk middelalder, fantes også i Norge i unionstiden. Tradisjonelt gjorde heroldene tjeneste som seremonimestere og utropere ved særlig landsviktige begivenheter og høytideligheter. Her hjemme ble eksempelvis [[Stortinget]]s åpning proklamert av ridende herolder i staselige middelalderlige drakter. På selve åpningsdagen deltok de sammen med riksherolden i Stortingsprosesjonen. I sin mest overdådige form sto denne ordningen ved lag helt frem til 1870–årene, for i 1906 å bortfalle helt.

	== Heroldenes utnevnelse ==		== Heroldenes utnevnelse ==

Kallrustad: noe formatering

2015-12-04T12:25:10Z

noe formatering

Vis endringer

Sigurd Rødsten på 4. des. 2015 kl. 11:53

2015-12-04T11:53:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 11:53
Linje 76:		Linje 76:
	O. Delphin Amundsen. Den kongelige St. Olavs orden. Oslo 1949.		O. Delphin Amundsen. Den kongelige St. Olavs orden. Oslo 1949.

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i Byminner nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i [[Byminner]] nr. 3/1986.

Sigurd Rødsten på 4. des. 2015 kl. 11:51

2015-12-04T11:51:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 11:51
Linje 75:		Linje 75:
	N. F. Leganger. Den kongelige norske St. Olavs orden. Kra. 1916.		N. F. Leganger. Den kongelige norske St. Olavs orden. Kra. 1916.
	O. Delphin Amundsen. Den kongelige St. Olavs orden. Oslo 1949.		O. Delphin Amundsen. Den kongelige St. Olavs orden. Oslo 1949.

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i Byminner nr. 3/1986.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er en gjengivelse av artikkelen ”Heroldene”, av Sigurd Rødsten, publisert i Byminner nr. 3/1986.

Sigurd Rødsten på 4. des. 2015 kl. 11:51

2015-12-04T11:51:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 11:51
Linje 48:		Linje 48:

	Bestemmelser om riksheroldens drakt ble gitt i ordenskapitel 23. november 1818. Her het det at riksherolden selv skulle bekoste den foreskrevne drakt, dog ville Hans Majestet anskaffe en lignende fløyelskappe som den svenske riksherolden hadde. Drakten var således etter svensk mønster – og fantes beskrevet i en svensk forordning av 16. november 1798 (cap. 2 § 38). Det er verdt å merke seg at riksherolddrakten også var ”i samme Karakter” som de alminnelige herolddrakter fra 1845. Hva som skilte disse draktene fra hverandre var etter buntmaker Ustrups utsagn i 1872 - Ustrup oppbevarte draktene i en rekke år – at riksheroldkappen var besatt med fire gullkroner med to tommers diameter, mens heroldenes kappe kun hadde én stor krone samt en løve.		Bestemmelser om riksheroldens drakt ble gitt i ordenskapitel 23. november 1818. Her het det at riksherolden selv skulle bekoste den foreskrevne drakt, dog ville Hans Majestet anskaffe en lignende fløyelskappe som den svenske riksherolden hadde. Drakten var således etter svensk mønster – og fantes beskrevet i en svensk forordning av 16. november 1798 (cap. 2 § 38). Det er verdt å merke seg at riksherolddrakten også var ”i samme Karakter” som de alminnelige herolddrakter fra 1845. Hva som skilte disse draktene fra hverandre var etter buntmaker Ustrups utsagn i 1872 - Ustrup oppbevarte draktene i en rekke år – at riksheroldkappen var besatt med fire gullkroner med to tommers diameter, mens heroldenes kappe kun hadde én stor krone samt en løve.

	I 1867 ble det meste av den drakt som var blitt anskaffet for riksherolden i anledning av Carl Johans begravelse i 1845, og som var blitt utbedret en rekke ganger, solgt. Foranledningen var dels at riksheroldposten hadde stått ubesatt siden 1864, dels at så vel regaliekommisjonen som Finansdepartementet uttalte seg mot oppbevaring av effektene sammen med kroningsregaliene. Dessuten hadde møllen begynt å forsyne seg. Byråsjef Sem utsorterte derfor hva som ennå kunne brukes av heroldene – resten gikk trolig til teaterformål for 10 spd. For øvrig ikke oppsiktsvekkende, da en del ”Klædningstykker” etter riksherolddrakten til kammerherre Monrad også var blitt solgt til Christiania Theater i 1859 for 5 spd. Det må riktignok sies at Sem på forhånd hadde konsultert tre gullsmeder som uttalte at alt var uekte, med unntak av snoren på hatten, halsesnoren på den nyeste av de to kappene og frynsene på hanskene.		I 1867 ble det meste av den drakt som var blitt anskaffet for riksherolden i anledning av Carl Johans begravelse i 1845, og som var blitt utbedret en rekke ganger, solgt. Foranledningen var dels at riksheroldposten hadde stått ubesatt siden 1864, dels at så vel regaliekommisjonen som Finansdepartementet uttalte seg mot oppbevaring av effektene sammen med kroningsregaliene. Dessuten hadde møllen begynt å forsyne seg. Byråsjef Sem utsorterte derfor hva som ennå kunne brukes av heroldene – resten gikk trolig til teaterformål for 10 spd. For øvrig ikke oppsiktsvekkende, da en del ”Klædningstykker” etter riksherolddrakten til kammerherre Monrad også var blitt solgt til Christiania Theater i 1859 for 5 spd. Det må riktignok sies at Sem på forhånd hadde konsultert tre gullsmeder som uttalte at alt var uekte, med unntak av snoren på hatten, halsesnoren på den nyeste av de to kappene og frynsene på hanskene.

	Kongelig resolusjon av 10. januar 1845 omhandlet kun riksheroldens ridetøy. Da riksheroldposten i anledning kroningen i 1873 på ny ble besatt, måtte draktspørsmålet avklares, og en ny særskilt resolusjon, som bestemte samme akselskjerf og stav som heroldene, ble avgitt 22. desember 1873.		Kongelig resolusjon av 10. januar 1845 omhandlet kun riksheroldens ridetøy. Da riksheroldposten i anledning kroningen i 1873 på ny ble besatt, måtte draktspørsmålet avklares, og en ny særskilt resolusjon, som bestemte samme akselskjerf og stav som heroldene, ble avgitt 22. desember 1873.
	Heroldene
	Etterfølgerne til de omtalte heroldene Pettersen og Bang, begge kopister i Statssekretariatet i årene omkring 1824, kjenner en ikke til. Et sprang på mer enn 20 år fremover er nødvendig for å rekonstruere videre – for cirka 1845 figurerer den senere riksherold Holger Collett, da fullmektig i Indredepartementet, og byråsjef Jacob Vetlesen som herolder. I 1852 hører en om fullmektigene Borchgrevink og Nerdrum, som imidlertid er erstattet av fullmektigene Lundh og Vogt i 1858. Fra 1862 til 1869 er paret Sem og Bärnholdt i Kirkedepartementet herolder, så overtar byråsjef Jenssen i Indredepartementet og fullmektig Aall i Justisdepartementet. Rytterager og Timme er to aktive fullmektiger fra 1874 og helt frem til århundreskiftet – kanskje er også Rytterager en av de to siste herolder. Mot slutten av 1890 – årene fungerer fullmektig Fay for Timme, og da Fay selv i 1898 mener å ville trekke seg tilbake, foreslår han fullmektig Schlytter i Statssekretariatet som sin etterfølger. Det synes imidlertid å knytte seg praktiske problemer til utnevnelsen av en etterfølger, da bare få av de underordnede departementsfunksjonærene har uniform. Blant disse nevner Fay byråsjef Færden og fullmektig i Revisjonsdepartementet, kammerherre Rasch. Tidene hadde endret seg. Tidligere hadde det aldri vært nødvendig å avertere heroldpostene ledig, da det alltid meldte seg liebhabere enten muntlig eller skriftlig til departementet.		'''Heroldene'''
	Riksheroldene
			Etterfølgerne til de omtalte heroldene Pettersen og Bang, begge kopister i Statssekretariatet i årene omkring 1824, kjenner en ikke til. Et sprang på mer enn 20 år fremover er nødvendig for å rekonstruere videre – for cirka 1845 figurerer den senere riksherold Holger Collett, da fullmektig i Indredepartementet, og byråsjef Jacob Vetlesen som herolder. I 1852 hører en om fullmektigene Borchgrevink og Nerdrum, som imidlertid er erstattet av fullmektigene Lundh og Vogt i 1858. Fra 1862 til 1869 er paret Sem og Bärnholdt i Kirkedepartementet herolder, så overtar byråsjef Jenssen i Indredepartementet og fullmektig Aall i Justisdepartementet. Rytterager og Timme er to aktive fullmektiger fra 1874 og helt frem til århundreskiftet – kanskje er også Rytterager en av de to siste herolder. Mot slutten av 1890 – årene fungerer fullmektig Fay for Timme, og da Fay selv i 1898 mener å ville trekke seg tilbake, foreslår han fullmektig Schlytter i Statssekretariatet som sin etterfølger. Det synes imidlertid å knytte seg praktiske problemer til utnevnelsen av en etterfølger, da bare få av de underordnede
			departementsfunksjonærene har uniform. Blant disse nevner Fay byråsjef Færden og fullmektig i Revisjonsdepartementet, kammerherre Rasch. Tidene hadde endret seg. Tidligere hadde det aldri vært nødvendig å avertere heroldpostene ledig, da det alltid meldte seg liebhabere enten muntlig eller skriftlig til departementet.

			'''Riksheroldene'''

	Den første riksherold en kjenner til var statssekretær Hagerup, antakelig utnevnt i ordenskapitel en gang like etter 1818. Etter denne knytter det seg ingen årstall til de to nestes funksjonstid, statssekretær Due og ekspedisjonssekretær P. Kierulf, mens derimot etterfølgeren riksherold og kammerherre Monrad ble utnevnt i 1847 og avskjediget i 1856. Det er i tillegg meget som tyder på at Monrad fungerte som riksherold ved flere anledninger tidligere, blant annet i 1843 og ved Carl Johans begravelse i 1845. I årene 1856 – 1864 var fullmektig Collett riksherold, deretter sto posten vakant frem til 1873 da byråsjef Sem i Armédepartementet ble utnevnt. Hans etterfølger var kammerherre Thorne, hvis funksjonstid imidlertid er ukjent. I 1898 uttalte Justisdepartementet at stillingen som riks- og ordensherold etter Thorne var besatt. Kan hende var Thorne den siste riksherold.		Den første riksherold en kjenner til var statssekretær Hagerup, antakelig utnevnt i ordenskapitel en gang like etter 1818. Etter denne knytter det seg ingen årstall til de to nestes funksjonstid, statssekretær Due og ekspedisjonssekretær P. Kierulf, mens derimot etterfølgeren riksherold og kammerherre Monrad ble utnevnt i 1847 og avskjediget i 1856. Det er i tillegg meget som tyder på at Monrad fungerte som riksherold ved flere anledninger tidligere, blant annet i 1843 og ved Carl Johans begravelse i 1845. I årene 1856 – 1864 var fullmektig Collett riksherold, deretter sto posten vakant frem til 1873 da byråsjef Sem i Armédepartementet ble utnevnt. Hans etterfølger var kammerherre Thorne, hvis funksjonstid imidlertid er ukjent. I 1898 uttalte Justisdepartementet at stillingen som riks- og ordensherold etter Thorne var besatt. Kan hende var Thorne den siste riksherold.
	Sluttbemerkning
			'''Sluttbemerkning'''

	Seremonier endres over tid. De moderniseres, blir på et vis mer funksjonelle, og ikke sjelden fremstår de som reminisenser av hva de engang var. Heroldvesenet var underlagt de samme lover om foranderlighet. Lenge fremkalte de staselige middelalderske kostymer og den kostbare praktutfoldelse munterhet – og noen ganger forargelse – blant folk. Etter alt å dømme var det et synlig bevis på at proporsjonene i virkeligheten var blitt forrykket. Heroldvesenet kunne med tiden ikke unngå anakronismens stempel.		Seremonier endres over tid. De moderniseres, blir på et vis mer funksjonelle, og ikke sjelden fremstår de som reminisenser av hva de engang var. Heroldvesenet var underlagt de samme lover om foranderlighet. Lenge fremkalte de staselige middelalderske kostymer og den kostbare praktutfoldelse munterhet – og noen ganger forargelse – blant folk. Etter alt å dømme var det et synlig bevis på at proporsjonene i virkeligheten var blitt forrykket. Heroldvesenet kunne med tiden ikke unngå anakronismens stempel.
	Kilder og litteratur
			'''Kilder og litteratur'''

	Riksarkivet: Justisdepartementet, referatprotokoller, kopibøker og journaler 1824 – 1884.		Riksarkivet: Justisdepartementet, referatprotokoller, kopibøker og journaler 1824 – 1884.
	Riksarkivet: Justisdepartementet, kontor C, pk. C 62.		Riksarkivet: Justisdepartementet, kontor C, pk. C 62.