Herstøl - Sideversjonshistorikk

RolfSteinar: gnr

2021-10-07T20:39:57Z

gnr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 20:39
Linje 13:		Linje 13:
	\| kommune = [[forside:Lindesnes kommune\|Lindesnes kommune]]		\| kommune = [[forside:Lindesnes kommune\|Lindesnes kommune]]
	\| fylke = [[forside:Vest-Agder fylke\|Vest-Agder]]		\| fylke = [[forside:Vest-Agder fylke\|Vest-Agder]]
	\| gnr = 58 (under Valle prestegård)		\| gnr = 358 (under Valle prestegård)
	\| bnr = 1 (8)		\| bnr = 1 (8)
	\| areal =		\| areal =

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T13:32:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 13:32
Linje 396:		Linje 396:
	[[Kategori:Forlatte steder]]		[[Kategori:Forlatte steder]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

RolfSteinar: /* Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841- */

2021-05-22T17:36:06Z

Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2021 kl. 17:36
Linje 200:		Linje 200:
	*'''Ole Andreas''' f. 28/2-1847, konfirmert 1861 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865)		*'''Ole Andreas''' f. 28/2-1847, konfirmert 1861 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865)
	*Regine f. 8/6-1849, konfirmert 1863. (Trolig tjenestepige på Haddeland i 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038181002973 Folketelling 1865 for 1019L Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn]</ref> Ikke omtalt i skiftet 1874. (Gift med Aanen Banken f. 1. juni 1850, Mandal.<ref>Artikkel "Litt historie om huset i Bankebukta og beboerne der" av Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Lindesnes avis 22/8-2020.</ref>)		*Regine f. 8/6-1849, konfirmert 1863. (Trolig tjenestepige på Haddeland i 1865<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038181002973 Folketelling 1865 for 1019L Mandal prestegjeld, Halse sokn og Harkmark sokn]</ref> Ikke omtalt i skiftet 1874. (Gift med Aanen Banken f. 1. juni 1850, Mandal.<ref>Artikkel "Litt historie om huset i Bankebukta og beboerne der" av Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Lindesnes avis 22/8-2020.</ref>)
	*Johan Arentz f. 30/5-1852, konfirmert 1867 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, ikke omtalt i skiftet etter halvbroren Abraham 1874, men i kirkeboka står det at han flytter til Mandal i 1884: "''Ungk. Skomager Johan Arentz Tobiassen Herstøl f. 1852, til Mandal''"). Han gifter seg med Anne Mathilde f. 1862 (datter til Even Rasmussen Stoveland og Trine Gabrielsdatter). Han er da omtalt som Johan Tønnesen Herstøl. <ref>Holumboka: gardshistorie. Bjørn Slettan. s. 524.</ref>		*Johan Arentz (Arnt) f. 30/5-1852, konfirmert 1867 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, ikke omtalt i skiftet etter halvbroren Abraham 1874, men i kirkeboka står det at han flytter til Mandal i 1884: "''Ungk. Skomager Johan Arentz Tobiassen Herstøl f. 1852, til Mandal''"). Han gifter seg med Anne Mathilde f. 1862 (datter til Even Rasmussen Stoveland og Trine Gabrielsdatter). Han er da omtalt som Johan Tønnesen Herstøl. <ref>Holumboka: gardshistorie. Bjørn Slettan. s. 524.</ref> Han omtales ved 80-års dagen i avisen som skomakarmeister, og bor da på Skinnamoen (Skinnermoen ved kirken i Mandal?).<ref>Agder tidend, 28.05.1932, side 2.</ref>

	Men 13 år etter at Anne Elisabeth mistet sin første mann, dør også hennes andre mann. 28/4-1854 dør husmand Tobias Tønnessen 52 år gammel på Herstøl. Anne Elisabet er nå alene med 7 barn: barneflokken på 9, 7, 4 og 1 år - og de tre fra første ekteskap: 16, 15 og 13 år gamle.		Men 13 år etter at Anne Elisabeth mistet sin første mann, dør også hennes andre mann. 28/4-1854 dør husmand Tobias Tønnessen 52 år gammel på Herstøl. Anne Elisabet er nå alene med 7 barn: barneflokken på 9, 7, 4 og 1 år - og de tre fra første ekteskap: 16, 15 og 13 år gamle.

RolfSteinar: /* Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl */

2021-05-01T20:20:23Z

Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 20:20
Linje 329:		Linje 329:

	Slik som Odden var før, ble Herstøl en møteplass for kunstnere, både innen [[treskurd\|treskjæring]] og folkemusikk.		Slik som Odden var før, ble Herstøl en møteplass for kunstnere, både innen [[treskurd\|treskjæring]] og folkemusikk.

			I 1919 skriver R. Torland dette i en artikkel om Gustav Vigeland:
			{{sitat\|
			I 1882 var hans sidste aar paa skolen. Ikke længe efter flyttet familjen fra byen til Vigeland hvor Gustav arbeidet paa sin bror, Theodors, snekkerverksted, væsentlig med utskjæring. I denne tid utvikledes hans anlæg for træskjæring i betydelig grad og fremelskedes av Tarald Lauen, en gammel tusenkunstner der i bygden, som bodde paa gaarden Herstøl i nærheden av prestegaarden. Her vanket Gustav omtrent daglig, viste rem sine arbeider, - knivskafter, spaserstokker, dyrehoder m. m., som blev bedømt av Tarald, der skal ha git ham mer end en varm opmuntring. I denne tid var han ogsaa meget sammen med Tarald Lauens søn Elias, der ogsaa eiet betydelige evner paa dette omraade, og er viden bekjendt paa disse kanter som en udmerket træskjærer. Gustav Vigeland og Elias Lauen blev fra nu av gode venner. De var litt i slegt med hverandre, og den fælles interesse bandt dem sammen.<ref>[https://www.nb.no/items/f412e5b6c8154bb2f8e3213102632f73?page=9&searchText=Herst%C3%B8l Stavangeren, 8. november 1919: Gustav Vigeland : smaatræk fra hans barndoms- og ungdomsliv.]</ref>}}

	Ved folketellinga i 1891 finnes det bare ett Herstøl, og Herstølodden er nok ikke bebodd lengre. Her bor da Elias Tharaldsen gift, født 1866, Husmand med Jord, Træskjærer, sammen med hustru Andrea Thomasdtr f. 1860 i Holme Herred. De bor sammen med Elias sine foreldre, Tharald Olsen, f. 1826, Hægebostad Herred med yrke: Inderst, Fabrikant af Lommebøger af Skind og Treskjærer og kona Elisabet Christensdtr. f. 1825. Og så har Elias og Andrea en datter, Trine Amalie Eliasdtr, f. Marts 1889. Så bor Elias Gundersen her, "Fattiglem til Forpleining", ugift, f. 1823. Forsørges av Fattigvæsenet. Og på besøk er Severine Tobiasdtr, ugift. f. 1844, Dagarb., Vadsk osv. Bosatt: Mandal. Denne Elias er nok den "åndssvake" Elias som ble kalt "Elias i Ponsen", som Gustav Vigeland modellerte på Herstøl i 1896<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1ce2fa452e5e111284c2efa954379f6a?index=2#91 Gustav Vigeland : mennesket og kunstneren s. 88]</ref>. Elias het egentlig Elias Gundersen og var født ca 1821 i Ponsen, og døde 28. april 1899 på Hollumsland. Severine er trolig datter til Tobias og Anne Elisabet Guluvsdatter som bodde her på Herstøl tidligere. Det merkelige er at hun ikke er nevnt i skiftet etter halvbroren Abraham i 1874, men nå bor hun altså i Mandal og besøker sitt barndomshjem og sin tidligere svigerinne Andrea på Herstøl.		Ved folketellinga i 1891 finnes det bare ett Herstøl, og Herstølodden er nok ikke bebodd lengre. Her bor da Elias Tharaldsen gift, født 1866, Husmand med Jord, Træskjærer, sammen med hustru Andrea Thomasdtr f. 1860 i Holme Herred. De bor sammen med Elias sine foreldre, Tharald Olsen, f. 1826, Hægebostad Herred med yrke: Inderst, Fabrikant af Lommebøger af Skind og Treskjærer og kona Elisabet Christensdtr. f. 1825. Og så har Elias og Andrea en datter, Trine Amalie Eliasdtr, f. Marts 1889. Så bor Elias Gundersen her, "Fattiglem til Forpleining", ugift, f. 1823. Forsørges av Fattigvæsenet. Og på besøk er Severine Tobiasdtr, ugift. f. 1844, Dagarb., Vadsk osv. Bosatt: Mandal. Denne Elias er nok den "åndssvake" Elias som ble kalt "Elias i Ponsen", som Gustav Vigeland modellerte på Herstøl i 1896<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/1ce2fa452e5e111284c2efa954379f6a?index=2#91 Gustav Vigeland : mennesket og kunstneren s. 88]</ref>. Elias het egentlig Elias Gundersen og var født ca 1821 i Ponsen, og døde 28. april 1899 på Hollumsland. Severine er trolig datter til Tobias og Anne Elisabet Guluvsdatter som bodde her på Herstøl tidligere. Det merkelige er at hun ikke er nevnt i skiftet etter halvbroren Abraham i 1874, men nå bor hun altså i Mandal og besøker sitt barndomshjem og sin tidligere svigerinne Andrea på Herstøl.

RolfSteinar: /* Ingier Aslagsdatter 1725- */

2021-05-01T15:53:05Z

Ingier Aslagsdatter 1725-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 15:53
Linje 33:		Linje 33:

	=== Ingier Aslagsdatter 1725- ===		=== Ingier Aslagsdatter 1725- ===
	{{sitat\|Kiendes Jeg underskrevne, at have Bøxlet og Fæst, Saasom Jeg og hermed Bøxler og Fæster, til Ingier Aslagsdatter, Et lidet Platz, Valle Præstegaard underliggende, kaldet Herstøel, Hvilchet af hendes Svoger Christen Larsen Lien, er af vild March og Skoug oprøddet effter Rødnings Brev af dato 29de Octbr. Ap 1703, for hvilken Rødnings Rætt hun siger, hannem at have fornøyet og betalt, effter Deres mellemværende accord, Thj maa og skal da, bemelte Jngier Asla[g]sDatter, til brug og besiddelse, sin Lives-tiid, nyde og beholde forskrevne gaarde Pladz, saalenge hun deraf aarlig og til Rette tiide, Erlegger og betaler den accorderede afgift, med Penge 1 Vi Rdr. Siger Halvanden Rixdr, Sampt holder Pladset ved god hæfd og Dyrchning, iche Hugger i Skougen uden til sin fornødne Brende, og det af hvis ej til andet er tienl., lader iche sine Chreature komme enten i Præstegaardens eller andres Ager eller Eng at giøre Skade, og sig i øfrigt med lydighed mod sin Landherre, og ellers i andre maader efter Norges Lov Rætter og forholder. Til første Bøxel haver Jeg intet bekommet. -		I festebrevet på Herstøel, fra mai 1725 kan vi lese følgende:{{sitat\|Kiendes Jeg underskrevne, at have Bøxlet og Fæst, Saasom Jeg og hermed Bøxler og Fæster, til Ingier Aslagsdatter, Et lidet Platz, Valle Præstegaard underliggende, kaldet Herstøel, Hvilchet af hendes Svoger Christen Larsen Lien, er af vild March og Skoug oprøddet effter Rødnings Brev af dato 29de Octbr. Ap 1703, for hvilken Rødnings Rætt hun siger, hannem at have fornøyet og betalt, effter Deres mellemværende accord, Thj maa og skal da, bemelte Jngier Asla[g]sDatter, til brug og besiddelse, sin Lives-tiid, nyde og beholde forskrevne gaarde Pladz, saalenge hun deraf aarlig og til Rette tiide, Erlegger og betaler den accorderede afgift, med Penge 1 Vi Rdr. Siger Halvanden Rixdr, Sampt holder Pladset ved god hæfd og Dyrchning, iche Hugger i Skougen uden til sin fornødne Brende, og det af hvis ej til andet er tienl., lader iche sine Chreature komme enten i Præstegaardens eller andres Ager eller Eng at giøre Skade, og sig i øfrigt med lydighed mod sin Landherre, og ellers i andre maader efter Norges Lov Rætter og forholder. Til første Bøxel haver Jeg intet bekommet. -

	Datum Walle Præstegaard dend, 2den May Ap 1725. Birgitte Sal. Magr Skyttes		Datum Walle Præstegaard dend, 2den May Ap 1725. Birgitte Sal. Magr Skyttes

RolfSteinar: /* Herstølodden */ endring av rekkefølger.

2021-04-30T04:51:28Z

Herstølodden: endring av rekkefølger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 04:51
Linje 266:		Linje 266:

	Gustav Vigeland skriver en del om Odden i sine memoarer, og om denne Kristen skriver han:		Gustav Vigeland skriver en del om Odden i sine memoarer, og om denne Kristen skriver han:
	{{sitat\|Kristen hadde fart på Kina, sittet i «Prisongen», kommet hjem og fundet sin kjæreste som han hadde sendt penger til, gift, og dette ga ham en knekk for livet. Han bygget dette Taralds hus og han var meget i arbeide hos bestefar; han var med og satte opp muren til det hus bestefar bygget og han arbeidet pent. Da han kom til «Oddan» hadde han bare en geit og han var meget forsiktig med gjødselen av den geita. Hans datter var Lissabet, Taralds kone. Tarald fikk altså dette huset med Lissabet~~.}}~~		{{sitat\|Kristen hadde fart på Kina, sittet i «Prisongen», kommet hjem og fundet sin kjæreste som han hadde sendt penger til, gift, og dette ga ham en knekk for livet. Han bygget dette Taralds hus og han var meget i arbeide hos bestefar; han var med og satte opp muren til det hus bestefar bygget og han arbeidet pent. Da han kom til «Oddan» hadde han bare en geit og han var meget forsiktig med gjødselen av den geita. Hans datter var Lissabet, Taralds kone. Tarald fikk altså dette huset med Lissabet. <ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}}

	~~Gustav skriver videre detaljert om hvordan det så ut på Odden, og slik kan vi godt se for oss hvordan det så ut der:~~
	{{sitat\|Foran det lille vindu som hadde non blå og grønne bunkete ruter og et par lyse sto en veggfast arbeidsbenk som var fylt eller overfylt med utallige ting, verktøy, knivskafter og slirer, brynestener, ur, tre-emner, presset lær til knivslirer og lommebøker, knivblader, holker av messing og nysølv. Overalt lå der mange ting, men især på benken og i vinduet lå der et virvar av alt smått og likesom ikke for en så grov og gammel mann som Tarald å ta i. Ved ovnen som sto glorød straks innenfor døren til venstre, sto en slipesten og en ambolt. En stor seng som jeg nesten ikke kunne se helt ned i bunnen av sto i hjørnet til høyre og opptok fjerdeparten av det hele rom og foran sengen sto en stor høi kiste med hvelvet rosemalt lokk. Straks til høyre for døren sto en trebenk og et slagbord hvor jeg så de pleiet spise.

	Det ble nok sjelden eller aldri gjort rent. Det luktet av skinn, av lær, av politur, av (?), tre og av ukokte og kokte gamle poteter. Der var stokkvegger og bjelketak, mørkebrunt av elde og røk, og i sprekkene i loftet var der innstukket
	pinner hvorpå der igjen var stukket knivskafter og knivslirer som var fernisert og nu sto under taket for å tørre. Det som lyste og var renest derinne var disse utskårne knivskafter og knivslirer, holkene og en og annen ny klokke.<ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}}

	13. desember 1859 dør Christen Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020674 Kirkebok]</ref>		13. desember 1859 dør Christen Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020674 Kirkebok]</ref>

	Så kommer Tarald Olsen fra Hægebostad og treffer Christens datter, Anne Elisabet "Lisabet" Christensdatter. Det fortelles at de traff hverandre ved Ramsetroa ~~- hvem vet~~. De gifter seg 20. oktober 1865, og bosetter seg i hjemmet til Anne Elisabet på Odden og er nygifte da folketellinga 1865 registreres<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038185002376 Folketelling 1865 for Herstøl]</ref>:		Så kommer Tarald Olsen fra Hægebostad og treffer Christens datter, Anne Elisabet "Lisabet" Christensdatter. Det fortelles at de traff hverandre ved Ramsetroa. De gifter seg 20. oktober 1865, og bosetter seg i hjemmet til Anne Elisabet på Odden og er nygifte da folketellinga 1865 registreres<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038185002376 Folketelling 1865 for Herstøl]</ref>:

	<nowiki>''</nowiki>''Herstøl under Valle Pgd. (menes Herstølodden), Utsæd: 1/2 tønne havre og 1 1/2 med poteter, Husdyr: 1 ku.''		<nowiki>''</nowiki>''Herstøl under Valle Pgd. (menes Herstølodden), Utsæd: 1/2 tønne havre og 1 1/2 med poteter, Husdyr: 1 ku.''
Linje 286:		Linje 280:
	På Herstølodden ved folketellinga 1875 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/920/ SAK, Folketelling 1875 for 1029P Sør-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 920]</ref>bor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter.		På Herstølodden ved folketellinga 1875 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/52222/920/ SAK, Folketelling 1875 for 1029P Sør-Audnedal prestegjeld, 1875, s. 920]</ref>bor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter.

	Her bor de fram til ut på 1880-tallet.		Gustav Vigeland skriver videre i sine memoarer detaljert om hvordan det så ut på Odden, og slik kan vi godt se for oss hvordan det så ut der: {{sitat\|Foran det lille vindu som hadde non blå og grønne bunkete ruter og et par lyse sto en veggfast arbeidsbenk som var fylt eller overfylt med utallige ting, verktøy, knivskafter og slirer, brynestener, ur, tre-emner, presset lær til knivslirer og lommebøker, knivblader, holker av messing og nysølv. Overalt lå der mange ting, men især på benken og i vinduet lå der et virvar av alt smått og likesom ikke for en så grov og gammel mann som Tarald å ta i. Ved ovnen som sto glorød straks innenfor døren til venstre, sto en slipesten og en ambolt. En stor seng som jeg nesten ikke kunne se helt ned i bunnen av sto i hjørnet til høyre og opptok fjerdeparten av det hele rom og foran sengen sto en stor høi kiste med hvelvet rosemalt lokk. Straks til høyre for døren sto en trebenk og et slagbord hvor jeg så de pleiet spise.

			Det ble nok sjelden eller aldri gjort rent. Det luktet av skinn, av lær, av politur, av (?), tre og av ukokte og kokte gamle poteter. Der var stokkvegger og bjelketak, mørkebrunt av elde og røk, og i sprekkene i loftet var der innstukket
			pinner hvorpå der igjen var stukket knivskafter og knivslirer som var fernisert og nu sto under taket for å tørre. Det som lyste og var renest derinne var disse utskårne knivskafter og knivslirer, holkene og en og annen ny klokke.<ref>Glimt fra Lindesnes 1993, s. 24-25. Lindesnes historielag.</ref>}}

			Her bor familien fram til ut på 1880-tallet.

	==Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl==		==Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl==

RolfSteinar: /* Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795- */

2021-04-30T04:33:19Z

Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 04:33
Linje 139:		Linje 139:

	{{sitat\|Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799.		{{sitat\|Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799.
	Jens Jensen Saxe! Provst over Listers Provstie og Sogne Præst for Undahls Præstegield Giør Vitterligt: At da Manden Ole Ellefsen som havde Huusmands Pladset Herstøel under Walle Præstegaard i Byxsel og Brug nu har sagt mig dette Plads i Hændeme og med min Villie overdraget samme til Rasmus Olsen Gieddeland hvilken kiøber ~~Huuseme~~ paa bemelte Plads der er Eyendom, lige som og fomevnte Rasmus Olsen har begiert dette Plads af mig i Byxel og Brug, naar Hands Formand Ole Ellefsen tilligemed sin Familie er fløttet derfra til næste Foraar og derved gandske entlediget; Saa fæster og Byxler ieg herved fomevnte Husmands Plads der ligger i Walle Præstegaards Udmark Herstøll kaldet og har de samme Grændser nu som fra gammelt; Dette skeer da paa disse Vilkaar		Jens Jensen Saxe! Provst over Listers Provstie og Sogne Præst for Undahls Præstegield Giør Vitterligt: At da Manden Ole Ellefsen som havde Huusmands Pladset Herstøel under Walle Præstegaard i Byxsel og Brug nu har sagt mig dette Plads i Hændeme og med min Villie overdraget samme til Rasmus Olsen Gieddeland hvilken kiøber Huuserne paa bemelte Plads der er Eyendom, lige som og fomevnte Rasmus Olsen har begiert dette Plads af mig i Byxel og Brug, naar Hands Formand Ole Ellefsen tilligemed sin Familie er fløttet derfra til næste Foraar og derved gandske entlediget; Saa fæster og Byxler ieg herved fomevnte Husmands Plads der ligger i Walle Præstegaards Udmark Herstøll kaldet og har de samme Grændser nu som fra gammelt; Dette skeer da paa disse Vilkaar

	1. At Hand holder Pladsen i god Hævd og Stand med at rydde og forbædre (da Huusene ere Hands egne) og foretage indtet til Upligt i nogen Maade.		1. At Hand holder Pladsen i god Hævd og Stand med at rydde og forbædre (da Huusene ere Hands egne) og foretage indtet til Upligt i nogen Maade.

RolfSteinar: /* Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795- */

2021-04-30T04:32:05Z

Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 04:32
Linje 136:		Linje 136:
	=== Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795- ===		=== Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter 1795- ===
	{{thumb\|Signatur-Lindesnes-Rasmus_o_giedeland.jpg\|Rasmus Olsen Giedelands egenhendige signatur på festebrevet fra 1795.\|RSB/Statsarkivet i Kristiansand}}		{{thumb\|Signatur-Lindesnes-Rasmus_o_giedeland.jpg\|Rasmus Olsen Giedelands egenhendige signatur på festebrevet fra 1795.\|RSB/Statsarkivet i Kristiansand}}
	~~Som nevnt får~~ Rasmus Olsen Gjedeland bygselbrev på "Herstøel" i 1795<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080527610989 SAK, Lister sorenskriveri, pantebok nr. 11, 1794-1799, s. 238]</ref>. Denne familien setter sitt preg på Herstøl i mange år framover.		Rasmus Olsen Gjedeland får bygselbrev på "Herstøel" i 1795<ref>[https://media.digitalarkivet.no/tl20080527610989 SAK, Lister sorenskriveri, pantebok nr. 11, 1794-1799, s. 238]</ref>. Denne familien setter sitt preg på Herstøl i mange år framover.

	{{sitat\|Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799.		{{sitat\|Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799.

RolfSteinar: /* Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl */ FT1920

2020-12-26T12:59:49Z

Louen-familien flytter fra Odden til Herstøl: FT1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2020 kl. 12:59
Linje 349:		Linje 349:

	Den 8. januar 1910 dør Tobine Andrea av "nyresygdom og underlivsbetendelse", 50 år gammel. Elias blir da sittende igjen alene med barna som er mellom 8 og 19 år gamle. Eldstedatter er flyttet da vi kommer til neste folketelling, i 1910. Da har Elias tatt navnet Louen, og bor her som enkemann med de fem barna; fabrikarbeider Thomas Andreas f. 1891, Tomally f. 1895, Emanuel August f. 1898, Ola f. 1900 og Margit f. 1902.		Den 8. januar 1910 dør Tobine Andrea av "nyresygdom og underlivsbetendelse", 50 år gammel. Elias blir da sittende igjen alene med barna som er mellom 8 og 19 år gamle. Eldstedatter er flyttet da vi kommer til neste folketelling, i 1910. Da har Elias tatt navnet Louen, og bor her som enkemann med de fem barna; fabrikarbeider Thomas Andreas f. 1891, Tomally f. 1895, Emanuel August f. 1898, Ola f. 1900 og Margit f. 1902.

			Ved folketellinga i 1920 bor det fire personer på Herstøl.<ref>Folketellinger: SAK, Folketelling 1920 for 1029 Sør-Audnedal herred, 1920, s. 41 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>

	== Andre som har bodd på Herstøl ==		== Andre som har bodd på Herstøl ==

RolfSteinar: /* Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841- */

2020-10-27T20:01:05Z

Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 20:01
Linje 194:		Linje 194:
	=== Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841- ===		=== Tobias Tønnesen og Anne Elisabeth Gulufsdatter Herstøl 1841- ===
	{{thumb\|Herstol-rektangelht50_1d-006.jpg\|Kart fra området rundt «Hærstöl» 1852.\|Statens kartverk}}		{{thumb\|Herstol-rektangelht50_1d-006.jpg\|Kart fra området rundt «Hærstöl» 1852.\|Statens kartverk}}
	I 1841 dør Huusmd Andreas Rasmussen Herstøl, 30 år gammel 31/8. Han begraves 2/9. Kona Anna Elisabeth sitter alene igjen med de tre små barna på 10 måneder, 2 og 4 år. Først i 1843 er det skifte etter Andreas <ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/37709/12207 Skiftekort, SAK, Lyngdal sorenskriveri, H, s. 12207]</ref>. I 1844 gifter hun seg med Ungkarl Tobias Tønnesen fra Snig (40). Han er sønn av Tønnes Olsen. Lensm. Ole Syrdal og Peder Peders. Skoftel. er trolovere. <ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020195 Kirkebok giftermål 1844]</ref>		I 1841 dør Huusmd Andreas Rasmussen Herstøl, 30 år gammel 31/8. Han begraves 2/9. Kona Anna Elisabeth sitter alene igjen med de tre små barna på 10 måneder, 2 og 4 år. Først i 1843 er det skifte etter Andreas <ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/37709/12207 Skiftekort, SAK, Lyngdal sorenskriveri, H, s. 12207]</ref>. I 1844 gifter hun seg med Ungkarl Tobias Tønnesen fra Snig (40). Han er sønn av Tønnes Olsen. Lensm. Ole Syrdal og Peder Peders. Skoftel. er trolovere. <ref>[https://media.digitalarkivet.no/kb20060102020195 Kirkebok giftermål 1844]</ref> Tobias jobber senere som garverimester på Vigeland.

	Tobias og Anne Elisabeth får barna:		Tobias og Anne Elisabeth får barna: