Hilchen Sommerschild (1756–1831) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-23T20:51:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 20:51
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 1831]]		[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Janes: /* Liv */

2018-08-10T07:29:50Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:29
Linje 13:		Linje 13:
	Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.		Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.

	Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved [[Trondhjems borgerlige realskole]]. Den hadde blitt formelt etablert i ~~1788~~, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.		Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved [[Trondhjems borgerlige realskole]]. Den hadde blitt formelt etablert i 1778, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.

	Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.		Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.

Janes: /* Liv */

2018-08-10T07:16:51Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:16
Linje 13:		Linje 13:
	Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.		Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.

	Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved ~~den~~ borgerlige ~~realskolen~~. Den hadde blitt formelt etablert i 1788, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.		Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved [[Trondhjems borgerlige realskole]]. Den hadde blitt formelt etablert i 1788, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.

	Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.		Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.

Janes: /* Liv */

2018-08-10T07:12:11Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:12
Linje 15:		Linje 15:
	Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved den borgerlige realskolen. Den hadde blitt formelt etablert i 1788, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.		Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved den borgerlige realskolen. Den hadde blitt formelt etablert i 1788, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.

	Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[~~Vår~~ Frue sogns ~~allmueskole~~]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.		Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Frue sogns almueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.

	Vi vet ikke noe om hennes egen skolegang. Hun underviste som nevnt i språk, og spesielt i fransk. I boet etter hennes mann var det en rekke franske bøker. Det er usikkert om hun var selvlært eller om hun hadde hatt en privatlærer.		Vi vet ikke noe om hennes egen skolegang. Hun underviste som nevnt i språk, og spesielt i fransk. I boet etter hennes mann var det en rekke franske bøker. Det er usikkert om hun var selvlært eller om hun hadde hatt en privatlærer.

Cnyborg på 25. okt. 2016 kl. 11:52

2016-10-25T11:52:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2016 kl. 11:52
Linje 29:		Linje 29:
	* Grankvist, Rolf: [https://nbl.snl.no/Hilchen_Sommerschild Hilchen Sommerschild] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Grankvist, Rolf: [https://nbl.snl.no/Hilchen_Sommerschild Hilchen Sommerschild] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}.		* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
			* {{hbr1-1\|pf01058434006403\|Hilchen Sommerschild}}.

	{{DEFAULTSORT:Sommerschild, Hilchen}}		{{DEFAULTSORT:Sommerschild, Hilchen}}

Cnyborg på 18. mai 2016 kl. 09:06

2016-05-18T09:06:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2016 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hilchen Sommerschild (1756–1831)\|Hilchen Sommerschild]] f. Thode (født [[1756]] i [[Trondheim]], død [[6. november]] [[1831]] samme sted) regnes som Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fag. Hun hadde tittelen «Læremoder» ved [[Trondhjems borgerlige Realskole]].		'''[[Hilchen Sommerschild (1756–1831)\|Hilchen Sommerschild]]''' f. Thode (født [[1756]] i [[Trondheim]], død [[6. november]] [[1831]] samme sted) regnes som Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fag. Hun hadde tittelen «Læremoder» ved [[Trondhjems borgerlige Realskole]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg: Ny side: '''Hilchen Sommerschild (1756–1831)| f. Thode (født 1756 i Trondheim, død 6. november 1831 samme sted) regnes som Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fa...

2016-05-18T09:06:35Z

Ny side: '''Hilchen Sommerschild (1756–1831) f. Thode (født 1756 i Trondheim, død 6. november 1831 samme sted) regnes som Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fa...

Ny side

'''[[Hilchen Sommerschild (1756–1831)|Hilchen Sommerschild]] f. Thode (født [[1756]] i [[Trondheim]], død [[6. november]] [[1831]] samme sted) regnes som Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fag. Hun hadde tittelen «Læremoder» ved [[Trondhjems borgerlige Realskole]].

==Slekt og familie==

Hun var datter av kaptein [[Job Thode (1720–1766)|Job Thode]] (1720–1766) og [[Inger Marie Gram (1725–1782)|Inger Marie Gram]] (1725–1782).

Den 26. januar 1790 ble hun gift i [[Overhalla]] med kaptein [[Peter Henrich Sommerschild (1754–1798)|Peter Henrich Sommerschild]] (1754–1798). Han var sønn av oberst [[Henrich Christopher Sommerschild (1721–1803)|Henrich Christopher Sommerschild]] og [[Christence Worm Lund (1725–1794)|Christence Worm Lund]].

Hun var farfars farfars mor til barnepsykiateren [[Hilchen Thode Sommerschild (f. 1926)|Hilchen Thode Sommerschild]] (f. 1926).

==Liv==

Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i [[Stod]] ved [[Steinkjer]], og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.

Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved den borgerlige realskolen. Den hadde blitt formelt etablert i 1788, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.

Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved [[Vår Frue sogns allmueskole]] i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.

Vi vet ikke noe om hennes egen skolegang. Hun underviste som nevnt i språk, og spesielt i fransk. I boet etter hennes mann var det en rekke franske bøker. Det er usikkert om hun var selvlært eller om hun hadde hatt en privatlærer.

Lønna som læremoder var på 150 [[riksdaler]] i året, og i tillegg kom fri bolig og et tilskudd på 30 riksdaler til oppvarming og tjenerhjelp. Til sammenlikning hadde den mannlige språklæreren på skolen 600 riksdaler i året, rett nok uten fritt hus og oppvarming.

Hilchen Sommerschild søkte i 1826 avskjed ved realskolen, og ba om en mindre pensjon ved siden av sin statlige enkepensjon på 120 riksdaler. Ledelsen ved skolen avslo pensjonskravet, og anbefalte henne i stedet om å søke om en statlig tilleggspensjon på bakgrunn av hennes innsats for samfunnet gjennom undervisninga.

Etter hvert som det kom til andre borgerlige realskoler kopierte de ordninga med en læremoder. Året etter at Sommerschild gikk av var det tolv realskoler i landet. Først i 1860-åra ble det formelt tillatt for kvinner å undervis i boklige fag.

==Litteratur og kilder==

* Grankvist, Rolf: [https://nbl.snl.no/Hilchen_Sommerschild Hilchen Sommerschild] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.

{{DEFAULTSORT:Sommerschild, Hilchen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Stod]]
[[Kategori:Fødsler i 1756]]
[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
{{kvinner i lokalhistoria}}