Hillevågsveien (Stavanger) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 17. aug. 2023 kl. 07:51

2023-08-17T07:51:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 07:51
Linje 60:		Linje 60:
	\| \|\| 1998		\| \|\| 1998
	\|-		\|-
			\|-
			\|[[Hillevågsveien 46 (Stavanger)\|''46'']]
			\|''21''
			\|''177''
			\|''Bolig og forretning''
			\|Bygningene revet, eiendommen er per 2023 en åpen plass uten adresse.
			\|1896
	\|-		\|-
	\|[[Hillevågsveien 48 (Stavanger)\|48]]\|\| 21 \|\| 430 \|\| Bolig og forretning		\|[[Hillevågsveien 48 (Stavanger)\|48]]\|\| 21 \|\| 430 \|\| Bolig og forretning

Marianne Wiig på 17. feb. 2023 kl. 14:07

2023-02-17T14:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 14:07
Linje 172:		Linje 172:
	[[Kategori:Hetland]]		[[Kategori:Hetland]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Vedlikehold Stavanger}}

Arneoste: Hillevågsveien 48

2023-01-25T11:05:25Z

Hillevågsveien 48

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hillevågsveien (Stavanger)\|Hillevågsveien]]''' i [[Hillevåg kommunedel]] i [[Stavanger]] går fra [[Lagårdsveien (Stavanger)\|Lagårdsveien]] til [[Marieroveien (Stavanger)\|Marieroveien]], og er ei innfartsåre prega av næringseiendommer og noen eldre hus. Den har navn etter gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)\|Hillevåg]]; det er usikkert når den fikk dette navnet.		'''[[Hillevågsveien (Stavanger)\|Hillevågsveien]]''' i [[Hillevåg kommunedel]] i [[Stavanger]] går fra [[Lagårdsveien (Stavanger)\|Lagårdsveien]] til [[Marieroveien (Stavanger)\|Marieroveien]], og er ei innfartsåre prega av næringseiendommer og noen eldre hus. Den har navn etter gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)\|Hillevåg]]; det er usikkert når den fikk dette navnet.

	Veitraseen var opprinnelig en del av en større plan amtmann [[Fredrik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrik Otto Scheel]] (1748–1813) la på slutten av 1800-tallet, men den ble ferdig opparbeida først i 1878 i forbindelse med anlegget av [[Jærbanen]]. Den ble en del av [[Vestlandske hovedveg]], og var også kjent som Kongeveien, Postveien og Jærveien. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble ~~Hillevågveien~~ sentral for utviklinga av Hillevåg som industriforstad til Stavanger. Som en viktig innfartsåre fra [[Hetland kommune]] inn til byen ble den da privatbilisme ble vanlig i 1950-åra ofte kalt Kjørå, fra dialektformen av 'å kjøre'. Langs veien sprang det opp en rekke butikker og håndverks- og servicebedrifter. Folk i nærmiljøet møtte hverandre langs Hillevågveien, og ikke minst var pølsebuene til Haldor og Nutti viktige møtesteder. Etter at Hetland og Stavanger ble slått sammen i 1965 fortsatte veien en tid å være den viktigste åra inn til byen, men fra 1974 gikk mye av trafikken over til den nye motorveien mellom Stavanger og [[Sandnes]].		Veitraseen var opprinnelig en del av en større plan amtmann [[Fredrik Otto Scheel (1748–1803)\|Fredrik Otto Scheel]] (1748–1813) la på slutten av 1800-tallet, men den ble ferdig opparbeida først i 1878 i forbindelse med anlegget av [[Jærbanen]]. Den ble en del av [[Vestlandske hovedveg]], og var også kjent som Kongeveien, Postveien og Jærveien. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble Hillevågsveien sentral for utviklinga av Hillevåg som industriforstad til Stavanger. Som en viktig innfartsåre fra [[Hetland kommune]] inn til byen ble den da privatbilisme ble vanlig i 1950-åra ofte kalt Kjørå, fra dialektformen av 'å kjøre'. Langs veien sprang det opp en rekke butikker og håndverks- og servicebedrifter. Folk i nærmiljøet møtte hverandre langs Hillevågveien, og ikke minst var pølsebuene til Haldor og Nutti viktige møtesteder. Etter at Hetland og Stavanger ble slått sammen i 1965 fortsatte veien en tid å være den viktigste åra inn til byen, men fra 1974 gikk mye av trafikken over til den nye motorveien mellom Stavanger og [[Sandnes]].

	[[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] har tidligere hatt nr. 7 og 11 til veien, men ligger nå til [[Frida Hansens vei (Stavanger)\|Frida Hansens vei]].		[[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] har tidligere hatt nr. 7 og 11 til veien, men ligger nå til [[Frida Hansens vei (Stavanger)\|Frida Hansens vei]].
Linje 59:		Linje 59:
	\|[[Hillevågsveien 43 (Stavanger)\|43]]\|\| 22 \|\| 347 \|\| Off.veg		\|[[Hillevågsveien 43 (Stavanger)\|43]]\|\| 22 \|\| 347 \|\| Off.veg
	\| \|\| 1998		\| \|\| 1998
			\|-
			\|-
			\|[[Hillevågsveien 48 (Stavanger)\|48]]\|\| 21 \|\| 430 \|\| Bolig og forretning
			\|Butikken til Alfred Madland. Se [[Bispeladegården (Stavanger gnr. 21/430)\|gnr. 21/430]] \|\| 1928
	\|-		\|-
	\|[[Hillevågsveien 58 (Stavanger)\|58]]\|\| 21 \|\| 315 \|\| Industri		\|[[Hillevågsveien 58 (Stavanger)\|58]]\|\| 21 \|\| 315 \|\| Industri

Cnyborg på 15. des. 2022 kl. 08:46

2022-12-15T08:46:52Z

Vis endringer

Cnyborg på 15. des. 2022 kl. 08:41

2022-12-15T08:41:42Z

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 Veitraseen var opprinnelig en del av en større plan amtmann [[Fredrik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrik Otto Scheel]] (1748–1813) la på slutten av 1800-tallet, men den ble ferdig opparbeida først i 1878 i forbindelse med anlegget av [[Jærbanen]]. Den ble en del av [[Vestlandske hovedveg]], og var også kjent som Kongeveien, Postveien og Jærveien. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble Hillevågveien sentral for utviklinga av Hillevåg som industriforstad til Stavanger. Som en viktig innfartsåre fra [[Hetland kommune]] inn til byen ble den da privatbilisme ble vanlig i 1950-åra ofte kalt Kjørå, fra dialektformen av 'å kjøre'. Langs veien sprang det opp en rekke butikker og håndverks- og servicebedrifter. Folk i nærmiljøet møtte hverandre langs Hillevågveien, og ikke minst var pølsebuene til Haldor og Nutti viktige møtesteder. Etter at Hetland og Stavanger ble slått sammen i 1965 fortsatte veien en tid å være den viktigste åra inn til byen, men fra 1974 gikk mye av trafikken over til den nye motorveien mellom Stavanger og [[Sandnes]].
 {| class="wikitable"
 |+
@@ Linje 65: / Linje 168: @@
 [[Kategori:Veger]]
 [[Kategori:Stavanger kommune]]
 {{bm}}

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2022-05-27T10:55:54Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 10:55
Linje 64:		Linje 64:

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2022-05-27T10:55:37Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 10:55
Linje 62:		Linje 62:

	* ''Stavanger byleksikon''. Utg. Wigestrand. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112107540}}.		* ''Stavanger byleksikon''. Utg. Wigestrand. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014112107540}}.

			[[Kategori:Veger]]

Cnyborg: lenke og korr

2022-04-02T09:12:34Z

lenke og korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2022 kl. 09:12
Linje 10:		Linje 10:
	!Bilde		!Bilde
	\|-		\|-
	\|7		\|[[Hillevågsveien 7 (Stavanger)\|7]]
	\|1846		\|1846
	\|Forsamlingshus		\|Forsamlingshus
Linje 37:		Linje 37:
	\|		\|
	\|Skolebygning		\|Skolebygning
	\|[[Kvaleberg skole]], nå [[~~Vestlandske~~ skolemuseum]].		\|[[Kvaleberg skole]], nå [[Stavanger skolemuseum]].
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg på 29. mar. 2022 kl. 09:31

2022-03-29T09:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2022 kl. 09:31
Linje 13:		Linje 13:
	\|1846		\|1846
	\|Forsamlingshus		\|Forsamlingshus
	\|Oppført som bolighus for [[Johan Mandius Köhler]], kalt Köhlerhuset og senere Enkesetet. Nåværende navn etter veveren [[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]], som vokste opp der. Flytta 100 meter sørover i 1993 (tidligere nr. 11 til veien). Restaurert og tatt i bruk som forsamlings- og kulturhus i 2001.		\|Oppført som bolighus for [[Johan Mandius Köhler]], kalt Köhlerhuset og senere Enkesetet. Nåværende navn [[Frida Hansens hus (Stavanger)\|Frida Hansens hus]] etter veveren [[Frida Hansen (1855–1931)\|Frida Hansen]], som vokste opp der. Flytta 100 meter sørover i 1993 (tidligere nr. 11 til veien). Restaurert og tatt i bruk som forsamlings- og kulturhus i 2001.
	\|[[Fil:Magne 494.JPG\|sentrer\|rammeløs\|180x180pk]]		\|[[Fil:Magne 494.JPG\|sentrer\|rammeløs\|180x180pk]]
	\|-		\|-

Cnyborg: Ny side: '''Hillevågsveien''' i Hillevåg kommunedel i Stavanger går fra Lagårdsveien til Marieroveien (Stavanger)|Marie…

2022-03-29T09:31:26Z

Ny side: '''Hillevågsveien''' i Hillevåg kommunedel i Stavanger går fra Lagårdsveien til Marieroveien (Stavanger)|Marie…

Ny side

'''[[Hillevågsveien (Stavanger)|Hillevågsveien]]''' i [[Hillevåg kommunedel]] i [[Stavanger]] går fra [[Lagårdsveien (Stavanger)|Lagårdsveien]] til [[Marieroveien (Stavanger)|Marieroveien]], og er ei innfartsåre prega av næringseiendommer og noen eldre hus. Den har navn etter gården [[Hillevåg (Stavanger gnr. 22)|Hillevåg]]; det er usikkert når den fikk dette navnet.

Veitraseen var opprinnelig en del av en større plan amtmann [[Fredrik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrik Otto Scheel]] (1748–1813) la på slutten av 1800-tallet, men den ble ferdig opparbeida først i 1878 i forbindelse med anlegget av [[Jærbanen]]. Den ble en del av [[Vestlandske hovedveg]], og var også kjent som Kongeveien, Postveien og Jærveien. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble Hillevågveien sentral for utviklinga av Hillevåg som industriforstad til Stavanger. Som en viktig innfartsåre fra [[Hetland kommune]] inn til byen ble den da privatbilisme ble vanlig i 1950-åra ofte kalt Kjørå, fra dialektformen av 'å kjøre'. Langs veien sprang det opp en rekke butikker og håndverks- og servicebedrifter. Folk i nærmiljøet møtte hverandre langs Hillevågveien, og ikke minst var pølsebuene til Haldor og Nutti viktige møtesteder. Etter at Hetland og Stavanger ble slått sammen i 1965 fortsatte veien en tid å være den viktigste åra inn til byen, men fra 1974 gikk mye av trafikken over til den nye motorveien mellom Stavanger og [[Sandnes]].
{| class="wikitable"
|+
!Nr.
!Oppført
!Type
!Historie
!Bilde
|-
|7
|1846
|Forsamlingshus
|Oppført som bolighus for [[Johan Mandius Köhler]], kalt Köhlerhuset og senere Enkesetet. Nåværende navn etter veveren [[Frida Hansen (1855–1931)|Frida Hansen]], som vokste opp der. Flytta 100 meter sørover i 1993 (tidligere nr. 11 til veien). Restaurert og tatt i bruk som forsamlings- og kulturhus i 2001.
|[[Fil:Magne 494.JPG|sentrer|rammeløs|180x180pk]]
|-
|13
|1833
|
|Oppført for [[J.A. Køhler & Co.]] av [[Frederik Petersen (arkitekt)|Frederik Petersen]] i [[empirestil]]. [[Folkets Hus (Stavanger)|Folkets Hus]] fra 1938. Senere privat eier; restaurert og verna.
|
|-
|18
|
|Næringsbygg
|Tidligere [[Nygaards Dampbakeri]], etablert 1912.
|
|-
|70
|
|
|[[Bikuben (Stavanger)|Bikuben]]. Tidligere [[Andersens Møbelfabrikk]] og [[Domus Hillevåg]].
|
|-
|82
|
|Skolebygning
|[[Kvaleberg skole]], nå [[Vestlandske skolemuseum]].
|
|-
|92
|
|Bungalow
|Eiendommen ble i 1941 truffet av britiske bomber under forsøk på å bombe den tyske forlegningen på Kvaleberg skole. Et barn ble drept, og et annet barn skadd for livet.
|
|-
|100
|
|
|Tidligere bedehuset [[Nasaret (bedehus i Stavanger)|Nasaret]], oppført i 1870-åra og revet 1959.
|
|-
|101
|
|
|Tidligere [[Maskinhuset (Stavanger)|Maskinhuset A/S]].
|
|}

== Litteratur og kilder ==

* ''Stavanger byleksikon''. Utg. Wigestrand. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014112107540}}.