Hjartøy - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-28T11:11:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 11:11
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Øyer]]		[[Kategori:Øyer]]
			{{bm}}

Cnyborg på 26. feb. 2014 kl. 09:58

2014-02-26T09:58:44Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne|kulturminner]] i kommunen.
@@ Linje 49: / Linje 41: @@
 [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
-[[Kategori:Garder]]
+[[Kategori:Øyer]]

Cnyborg på 3. mai 2013 kl. 05:52

2013-05-03T05:52:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 05:52
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder ~~i Herøy kommune (Nordland)~~]]		[[Kategori:Garder]]

Gunnar E. Kristiansen: lenke

2011-04-19T07:43:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2011 kl. 07:43
Linje 11:		Linje 11:

	== Gården ==		== Gården ==
	[[Bilde:Kar fra Hjartøy.jpg\|thumb\|Ung mann fra Hjartøy, kanskje fotografert i Tromsø på tur til eller fra fisket på ~~Finnmarka~~?{{byline\|Karl M. Dahl, Tromsø.}}]]		[[Bilde:Kar fra Hjartøy.jpg\|thumb\|Ung mann fra Hjartøy, kanskje fotografert i Tromsø på tur til eller fra fisket på [[Finnmark]]a?{{byline\|Karl M. Dahl, Tromsø.}}]]
	Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården ble tidlig delt i to [[leksikon:bruk\|bruk]], samt flere [[husmannsplass\|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun\|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn\|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>		Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården ble tidlig delt i to [[leksikon:bruk\|bruk]], samt flere [[husmannsplass\|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun\|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn\|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>

Børge Evensen: bilde

2011-03-02T08:45:49Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2011 kl. 08:45
Linje 11:		Linje 11:

	== Gården ==		== Gården ==
			[[Bilde:Kar fra Hjartøy.jpg\|thumb\|Ung mann fra Hjartøy, kanskje fotografert i Tromsø på tur til eller fra fisket på Finnmarka?{{byline\|Karl M. Dahl, Tromsø.}}]]
	Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården ble tidlig delt i to [[leksikon:bruk\|bruk]], samt flere [[husmannsplass\|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun\|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn\|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>		Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården ble tidlig delt i to [[leksikon:bruk\|bruk]], samt flere [[husmannsplass\|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun\|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn\|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>

Børge Evensen: bilde

2011-03-02T08:28:20Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2011 kl. 08:28
Linje 32:		Linje 32:
	== Kulturminner ==		== Kulturminner ==
	[[Bilde:Gravroys-2-paa-hjartoya.jpg\|thumb\|En av flere gravrøyser på Hjartøya.{{byline\|Børge Evensen}}]]		[[Bilde:Gravroys-2-paa-hjartoya.jpg\|thumb\|En av flere gravrøyser på Hjartøya.{{byline\|Børge Evensen}}]]
			[[Bilde:Gravrøys på Hjartøy.jpg\|thumb\|Den nordligste gravrøysa på øya.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem [[forhistorisk tid\|forhistoriske]] gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt [[gravplyndring\|plyndret]], og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede [[hellekiste\|indre kister]] av kantstilte stein i midten.<ref>B. Evensen 2010.</ref>		Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem [[forhistorisk tid\|forhistoriske]] gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt [[gravplyndring\|plyndret]], og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede [[hellekiste\|indre kister]] av kantstilte stein i midten.<ref>B. Evensen 2010.</ref>

Børge Evensen på 24. feb. 2011 kl. 15:26

2011-02-24T15:26:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2011 kl. 15:26
Linje 7:		Linje 7:
	}}		}}

	'''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|\|Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig\|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys\|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne\|kulturminner]] i kommunen.		'''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig\|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys\|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne\|kulturminner]] i kommunen.

Børge Evensen: litt flytting av tekst

2011-02-17T20:37:28Z

litt flytting av tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2011 kl. 20:37
Linje 8:		Linje 8:

	'''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|\|Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig\|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys\|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne\|kulturminner]] i kommunen.		'''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|\|Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig\|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys\|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne\|kulturminner]] i kommunen.


	~~== Bakgrunn ==~~

	Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården hadde to (muligens tre) [[leksikon:bruk\|bruk]] og flere [[husmannsplass\|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun\|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn\|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>


	== Gården ==		== Gården ==

	Hjartøy ~~er visstnok~~ en av ~~de eldste dokumenterte gårdene~~ i ~~Herøy~~, ~~kjent allerede fra et skattemanntall fra 1521.~~ Paul Solheim ~~nevner dessuten at det~~ skal ha ~~vært hele to bruk~~ på øya ~~så tidlig som i 1424~~<ref>P. Solheim (u.å~~.) oppgir ikke kilden~~.</ref>.		Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården ble tidlig delt i to [[leksikon:bruk\|bruk]], samt flere [[husmannsplass\|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun\|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn\|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>

	~~Hjartøy hadde 1~~ [[~~leksikon:våg~~\|~~vågs~~]] [[~~leksikon:landskyld\|landskyld]] i [[1666~~]]. ~~Det~~ skal da ha vært to bruk ~~på Hjartøy, og~~ [[~~oppsitter\|oppsitterne~~]] ~~Jørgen og Knud hadde en ½ vågs matrikkelskyld hver. I [[1701]] var brukerne av "Hiertøen" 63 år gamle Christopher Poulsen og 55 årige Christen Hanssen~~.<ref>~~"Fogdens Manntall 1701, side 6; "Prestens Manntall 1666", side 14~~.</ref>		Øya er visstnok også en av de eldste dokumenterte gårdene i Herøy, kjent allerede fra et [[manntall\|skattemanntall]] fra [[1521]]. Paul Solheim nevner faktisk at det skal ha vært en gård med to bruk her så tidlig som i [[1424]].<ref>P. Solheim (u.å.) oppgir ikke kilden.</ref>

	På slutten av 1800-tallet skal det ha bodd rundt 60 mennesker på Hjartøy, men sentraliseringstendensene på 1900-tallet gjorde likevel at øya lå fraflyttet få år etter krigen.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Deler av øya ble siden solgt til bøndene på Tenna, til bruk som sauebeite.		Hjartøy hadde 1 [[leksikon:våg\|vågs]] [[leksikon:landskyld\|landskyld]] i [[1666]]. Det skal da ha vært to bruk på Hjartøy, og [[oppsitter\|oppsitterne]] Jørgen og Knud hadde en ½ vågs matrikkelskyld hver. I [[1701]] var brukerne av "Hiertøen" 63 år gamle Christopher Poulsen og 55 årige Christen Hanssen.<ref>"Fogdens Manntall 1701, side 6; "Prestens Manntall 1666", side 14.</ref> På slutten av 1800-tallet skal det ha bodd rundt 60 mennesker på Hjartøy, men sentraliseringstendensene på 1900-tallet gjorde likevel at øya lå fraflyttet få år etter krigen.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Deler av øya ble siden solgt til bøndene på Tenna, til bruk som sauebeite.


Linje 36:		Linje 31:

	== Kulturminner ==		== Kulturminner ==
			[[Bilde:Gravroys-2-paa-hjartoya.jpg\|thumb\|En av flere gravrøyser på Hjartøya.{{byline\|Børge Evensen}}]]
	Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem [[forhistorisk tid\|forhistoriske]] gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt [[gravplyndring\|plyndret]], og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede [[hellekiste\|indre kister]] av kantstilte stein i midten.<ref>B. Evensen 2010.</ref>		Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem [[forhistorisk tid\|forhistoriske]] gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt [[gravplyndring\|plyndret]], og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede [[hellekiste\|indre kister]] av kantstilte stein i midten.<ref>B. Evensen 2010.</ref>

Børge Evensen: opprettet

2011-02-17T19:56:39Z

opprettet

Ny side

{{Infoboks matrikkelgård|
navn=Hjartøy|
bilde=|
kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]|
fylke=[[Nordland]]|
gnr=55 [[Hjartøy]]|
}}

'''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)||Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne|kulturminner]] i kommunen.

== Bakgrunn ==

Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården hadde to (muligens tre) [[leksikon:bruk|bruk]] og flere [[husmannsplass|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>

== Gården ==

Hjartøy er visstnok en av de eldste dokumenterte gårdene i Herøy, kjent allerede fra et skattemanntall fra 1521. Paul Solheim nevner dessuten at det skal ha vært hele to bruk på øya så tidlig som i 1424<ref>P. Solheim (u.å.) oppgir ikke kilden.</ref>.

Hjartøy hadde 1 [[leksikon:våg|vågs]] [[leksikon:landskyld|landskyld]] i [[1666]]. Det skal da ha vært to bruk på Hjartøy, og [[oppsitter|oppsitterne]] Jørgen og Knud hadde en ½ vågs matrikkelskyld hver. I [[1701]] var brukerne av "Hiertøen" 63 år gamle Christopher Poulsen og 55 årige Christen Hanssen.<ref>"Fogdens Manntall 1701, side 6; "Prestens Manntall 1666", side 14.</ref>

På slutten av 1800-tallet skal det ha bodd rundt 60 mennesker på Hjartøy, men sentraliseringstendensene på 1900-tallet gjorde likevel at øya lå fraflyttet få år etter krigen.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Deler av øya ble siden solgt til bøndene på Tenna, til bruk som sauebeite.

== Brukene ==

(under arbeid)
=== 1 Gården ===

=== 2 Silstøa ===

=== 3 Vollen ===

== Kulturminner ==

Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem [[forhistorisk tid|forhistoriske]] gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt [[gravplyndring|plyndret]], og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede [[hellekiste|indre kister]] av kantstilte stein i midten.<ref>B. Evensen 2010.</ref>

Det er ingen funn fra noen av røysene. En sikker tidfesting av dem er dermed vanskelig. Gravenes utforming og plassering i landskapet gjør det likevel trolig at gravene er fra eldre [[jernalder]] (500 f.Kr.-600 e.Kr.), mer spesifikt underperiodene yngre [[Romersk jernalder|romertid]] (200-400 e.Kr.) eller [[folkevandringstida|folkevandringstid]] (ca 400-570 e.Kr.) - kanskje helst den siste perioden. Om denne dateringen er korrekt er gravrøysene her de eldste bosetningssporene i Herøy.<ref>B. Evensen 2010.</ref>

== Referanser ==
{{reflist|2}}

== Kilder ==

*Evensen, Børge: "Hjartøy – en gravholme fra eldre jernalder?". ''Herøyfjerdingen'' nr. 5, 2010.
*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.
*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
*''Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy Historielag, 1998.

[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]