Hjelp:Skriveråd - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Datoer og tall */ oppdat. og tilføyelse om "i dag"

2022-01-21T09:42:08Z

Datoer og tall: oppdat. og tilføyelse om "i dag"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2022 kl. 09:42
Linje 32:		Linje 32:
	==Datoer og tall ==		==Datoer og tall ==

	Vi lenker bare de viktigste datoene og årstallene i en artikkel, for eksempel fødsels- og evt. dødsdato for personer, etablerings- og evt. opphørsdato for institusjoner osv. Dette gir leserne mulighet til å hoppe til sider hvor de lett kan få oversikt over andre hendelser på samme tid. Det lenkes kun fra første sted en dato eller et år oppgis i artikkelen.		<!--- Vi lenker bare de viktigste datoene og årstallene i en artikkel, for eksempel fødsels- og evt. dødsdato for personer, etablerings- og evt. opphørsdato for institusjoner osv. Dette gir leserne mulighet til å hoppe til sider hvor de lett kan få oversikt over andre hendelser på samme tid. Det lenkes kun fra første sted en dato eller et år oppgis i artikkelen.--->

	Datoer og tidsrom skriver vi normalt slik:		Datoer og tidsrom skriver vi normalt slik:

	* [[1. januar~~]] [[~~1900~~]] (i redigeringsvinduet vil dette se slik ut: <nowiki>[[1. januar]] [[1900]]</nowiki>)~~		*1. januar 1900
	* ~~[[1. januar\|1.]]–[[10. januar]] [[1900]] (i redigeringsvinduet vil dette se slik ut: <nowiki>[[~~1. ~~januar\|1.]]~~&~~amp;~~ndash;[[10. januar~~]] [[~~1900~~]]</nowiki>~~		*1.–10. januar 1900

	I sorterbare tabeller og i kildeangivelser kan det være mer praktisk å bruke ISO-format: åååå-mm-dd.		I sorterbare tabeller og i kildeangivelser kan det være mer praktisk å bruke ISO-format: åååå-mm-dd.

	* Tall fra 0 til 9999 skrives i ett		* Tall fra 0 til 9999 skrives i ett
	* Tall fra 10 000 og oppover skrives med mellomrom. For at mellomrommet ikke skal bryte ved slutten på en linje brukes &nbsp; (''non-breaking space'' eller ''ikke-brytende mellomrom'').		* Tall fra 10 000 og oppover skrives med mellomrom. For at mellomrommet ikke skal bryte ved slutten på en linje brukes &nbsp; (''non-breaking space'' eller ''ikke-brytende mellomrom'').

			=== "I dag" er relativt ===
			Wikiens første artikler ble skrevet i 2007 og oppdateres kontinuerlig. Derfor vil "i dag" og andre uttrykk som viser til skrivende stund bli upresise. Skriv i stedet årstallet. Om du kommer over artikler hvor denne typen begreper er brukt, kan du selv gå inn og redigere dem. Historikken vil kunne gi deg en pekepinn om hvilket år "i dag" viser til.

	==Praktiske språkspørsmål==		==Praktiske språkspørsmål==
Linje 48:		Linje 51:
	Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:		Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:

	* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/ Skriveregler].		*[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/ Skriveregler].
	* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd].		*[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd].
	* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk].		*[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk].

	[[Kategori:Hjelp]]		[[Kategori:Hjelp]]

Marianne Wiig: flettet inn tekst fra Hjelp:Datoer og tall

2019-12-20T11:37:59Z

flettet inn tekst fra Hjelp:Datoer og tall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2019 kl. 11:37
Linje 29:		Linje 29:

	«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».		«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».

			==Datoer og tall ==

			Vi lenker bare de viktigste datoene og årstallene i en artikkel, for eksempel fødsels- og evt. dødsdato for personer, etablerings- og evt. opphørsdato for institusjoner osv. Dette gir leserne mulighet til å hoppe til sider hvor de lett kan få oversikt over andre hendelser på samme tid. Det lenkes kun fra første sted en dato eller et år oppgis i artikkelen.

			Datoer og tidsrom skriver vi normalt slik:

			* [[1. januar]] [[1900]] (i redigeringsvinduet vil dette se slik ut: <nowiki>[[1. januar]] [[1900]]</nowiki>)
			* [[1. januar\|1.]]–[[10. januar]] [[1900]] (i redigeringsvinduet vil dette se slik ut: <nowiki>[[1. januar\|1.]]&ndash;[[10. januar]] [[1900]]</nowiki>

			I sorterbare tabeller og i kildeangivelser kan det være mer praktisk å bruke ISO-format: åååå-mm-dd.

			* Tall fra 0 til 9999 skrives i ett
			* Tall fra 10 000 og oppover skrives med mellomrom. For at mellomrommet ikke skal bryte ved slutten på en linje brukes &nbsp; (''non-breaking space'' eller ''ikke-brytende mellomrom'').

	==Praktiske språkspørsmål==		==Praktiske språkspørsmål==

Marianne Wiig: kat.

2019-12-17T15:53:07Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 15:53
Linje 37:		Linje 37:
	* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd].		* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd].
	* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk].		* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk].

			[[Kategori:Hjelp]]

Marianne Wiig: overskriftnivå

2019-12-17T15:52:53Z

overskriftnivå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?\|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving.		'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?\|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving.

	===Leserne===		==Leserne==

	Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler.		Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler.
Linje 13:		Linje 13:
	Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med.		Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med.

	===Historisk presens===		==Historisk presens==

	Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene».		Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene».
Linje 22:		Linje 22:
	* Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering.		* Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering.

	===«Jeg» og «vi»===		==«Jeg» og «vi»==

	I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...».		I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...».
Linje 30:		Linje 30:
	«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».		«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...».

	===Praktiske språkspørsmål===		==Praktiske språkspørsmål==

	Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:		Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:

Marianne Wiig: Fjernet avsnitt som er/skal flyttes til andre hjelpesider

2019-12-17T15:52:00Z

Fjernet avsnitt som er/skal flyttes til andre hjelpesider

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til bidragsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.
+'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving.
 ===Leserne===
@@ Linje 97: / Linje 37: @@
 * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/ Skriveråd].
 * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk].

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler? til Hjelp:Skriveråd

2019-12-17T15:46:15Z

Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler? til Hjelp:Skriveråd

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 15:46
(Ingen forskjell)

Kallrustad: korr.

2019-12-16T12:09:35Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?\|Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til ~~bidrgsytere~~ på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.		'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?\|Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til bidragsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.

	Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:		Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:

Kallrustad: /* Praktiske språkspørsmål */

2019-10-21T12:05:56Z

Praktiske språkspørsmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2019 kl. 12:05
Linje 92:		Linje 92:
	===Praktiske språkspørsmål===		===Praktiske språkspørsmål===

	Dersom du ønsker hjelp med ~~grammatisk~~, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:		Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er:

	* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/ Skriveregler].		* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/ Skriveregler].

Kallrustad på 17. okt. 2019 kl. 08:16

2019-10-17T08:16:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til bidrgsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.		'''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?\|Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til bidrgsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.

	Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:		Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:

Kallrustad på 17. okt. 2019 kl. 08:15

2019-10-17T08:15:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2019 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hvordan skrive bedre artikler''' er en samling med hint og tips til bidrgsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.		'''[[Hvordan skrive bedre artikler?]]''' er en samling med hint og tips til bidrgsytere på {{SITENAME}}. Det er ikke en regelsamling, men hjelpemidler som kan gjøre det lettere å formidle kunnskap gjennom wikien.

	Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er:		Noen av de viktigste tingene å huske på når man skriver en artikkel på wikien er: