Hjelp:Stedsnavn - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: lenke

2022-05-16T08:28:36Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer, veger osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.		'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer, veger osv.) skal i utgangspunktet følge [[Sentralt stadnamnregister\|Stedsnavnregisterets]] skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.

	Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn, f.eks. i [[Oslo]], der det har vært en del strid om a-endinger kontra -en, både i gatenavn (-gata eller -gaten) og i bydelsnavn ([[Majorstua]] eller [[Majorstuen]]?). Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien.		Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn, f.eks. i [[Oslo]], der det har vært en del strid om a-endinger kontra -en, både i gatenavn (-gata eller -gaten) og i bydelsnavn ([[Majorstua]] eller [[Majorstuen]]?). Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien.

Kallrustad: /* Gårdsnavn */ presisering om Kvem

2020-05-22T08:38:51Z

Gårdsnavn: presisering om Kvem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 08:38
Linje 11:		Linje 11:
	'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.		'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.

	Etter siste endring i stedsnavnpolitikken har det blitt mulig å endre navn på enkeltbruk, mens matrikkelgårdens navn fortsatt er regulert av myndighetene. Det er derfor tilfeller der flere bruk med samme gårdsnavn har ulik skrivemåte. Et eksempel er [[Kvem]], der ~~bygda og hovedbølet~~ skrives Kvem mens flere bruk har tatt formen Hveem.		Etter siste endring i stedsnavnpolitikken har det blitt mulig å endre navn på enkeltbruk, mens matrikkelgårdens navn fortsatt er regulert av myndighetene. Det er derfor tilfeller der flere bruk med samme gårdsnavn har ulik skrivemåte. Et eksempel er [[Kvem]] i [[Østre Toten]], der navnegarden skrives Kvem, mens flere bruk har tatt formen Hveem.

	Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]]. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].		Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]]. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].

Cnyborg: /* Gårdsnavn */

2017-11-02T11:46:16Z

Gårdsnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 11:46
Linje 10:		Linje 10:

	'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.		'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.

			Etter siste endring i stedsnavnpolitikken har det blitt mulig å endre navn på enkeltbruk, mens matrikkelgårdens navn fortsatt er regulert av myndighetene. Det er derfor tilfeller der flere bruk med samme gårdsnavn har ulik skrivemåte. Et eksempel er [[Kvem]], der bygda og hovedbølet skrives Kvem mens flere bruk har tatt formen Hveem.

	Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]]. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].		Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]]. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].

Marianne Wiig: lenkefiks og malfjerning

2017-10-26T12:50:58Z

lenkefiks og malfjerning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{hjelperydding}}~~

	'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer, veger osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.		'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer, veger osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.

Linje 17:		Linje 15:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* [http://~~www~~.~~dokpro.uio~~.no/~~ordboksoek.html~~ Bokmåls- og nynorskordboka]		* [http://ordbok.uib.no/ Bokmåls- og nynorskordboka]
	* [http://www.norgeskart.no Norgeskart], med Stedsnavnsregisterets skrivemåte for stedsnavn		* [http://www.norgeskart.no Norgeskart], med Stedsnavnsregisterets skrivemåte for stedsnavn

	[[Kategori:Hjelp\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hjelp\|{{PAGENAME}}]]

Kallrustad: /* Gårdsnavn */

2013-04-29T09:03:40Z

Gårdsnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2013 kl. 09:03
Linje 13:		Linje 13:
	'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.		'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.

	Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]] Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].		Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]]. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: noe utviding og presisering

2013-04-29T09:02:54Z

noe utviding og presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2013 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{hjelperydding}}		{{hjelperydding}}

	'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.		'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer, veger osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.

	Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn. Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien. ~~Dersom det foreligger helt spesielle grunner til å fravike denne regelen, bruk artikkelens diskusjonsside til å presentere saken.~~		Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn, f.eks. i [[Oslo]], der det har vært en del strid om a-endinger kontra -en, både i gatenavn (-gata eller -gaten) og i bydelsnavn ([[Majorstua]] eller [[Majorstuen]]?). Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien.

	'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavnet har blitt «tilbakestilt» til noe tilnærmet opprinnelig form, mens slektsnavnet fortsatt har stumme h'er eller andre elementer. Også her henstilles det til å ~~bruke den offisielle stavemåten som tittel, og gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder~~, bruk ~~og plasser?]]~~.		Dersom det foreligger helt spesielle grunner til å fravike denne regelen, bruk artikkelens diskusjonsside til å presentere saken.

	Det er ikke noe absolutt krav at stedsnavn skal være gjengitt på normert måte hver gang de nevnes. Noen ganger vil det falle seg langt mer naturlig å velge en annen form i en artikkel; regelen gjelder først og fremst titlene og hovedartikkelen om temaet. For eksempel har elvene fått en normert form, som -elve, -elva eller -elven. Når man skriver om denne elva i en annen artikkel vil det blir tungt og unaturlig om man bruker formen -elva mens man ellers i artikkelen konsekvent skriver elven.		Det er ikke noe absolutt krav at stedsnavn skal være gjengitt på normert måte hver gang de nevnes. Noen ganger vil det falle seg langt mer naturlig å velge en annen form i en artikkel; regelen gjelder først og fremst titlene og hovedartikkelen om temaet. For eksempel har elvene fått en normert form, som -elve, -elva eller -elven. Når man skriver om denne elva i en annen artikkel vil det blir tungt og unaturlig om man bruker formen -elva mens man ellers i artikkelen konsekvent skriver elven.

			== Gårdsnavn ==

			'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavn ifølge Stadnamnlova skal skrives i tråd med moderne rettskrivingsprinsipper, mens slektsnavnet baserer seg på 1700- eller 1800-tallets ortografi. Mens f.eks. Vik, Ås, Hol og Skjøl er offisielle former, skrives slektsnavna gjerne Vig/Wiig, Aas, Hoel og Schjøll.

			Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og heller gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Dette er i samsvar med vanlig praksis i lokalhistoriske bokverk, som [[Eidsvoll bygds historie]] og [[Bygdebok for Lesja]] Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Marianne Wiig på 26. apr. 2013 kl. 12:07

2013-04-26T12:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{hjelperydding}}		{{hjelperydding}}

	'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.		'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.

Marianne Wiig: mal

2013-04-26T12:07:32Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{hjelperydding}}
	'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.		'''Stedsnavn''' (herunder navn på elver, øyer osv.) skal i utgangspunktet følge Stedsnavnregisterets skrivemåte, som er basert på prinsippene i Stadnamnlova §4. Dette er spesielt viktig for tittelen på artikkelen. Alternative skrivemåter bør gjengis først i artikkelen, og det bør opprettes omdirigeringer slik at leserne lett kan finne fram.

Marianne Wiig: lenkefiks

2012-10-11T18:38:48Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 18:38
Linje 10:		Linje 10:

	* [http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Bokmåls- og nynorskordboka]		* [http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html Bokmåls- og nynorskordboka]
	* [http://~~ngis2~~.~~statkart~~.no~~/norgesglasset/default.html Norgesglasset~~], med Stedsnavnsregisterets skrivemåte for stedsnavn		* [http://www.norgeskart.no Norgeskart], med Stedsnavnsregisterets skrivemåte for stedsnavn

	[[Kategori:Hjelp\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Hjelp\|{{PAGENAME}}]]

Hans P. Hosar på 20. jan. 2012 kl. 13:28

2012-01-20T13:28:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2012 kl. 13:28
Linje 3:		Linje 3:
	Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn. Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien. Dersom det foreligger helt spesielle grunner til å fravike denne regelen, bruk artikkelens diskusjonsside til å presentere saken.		Mange steder er det konflikter omkring stedsnavn. Slike navnestrider kan være svært interessante i lokalhistorisk sammenheng, og bør derfor bli presentert i artikler. Det henstilles allikevel til at artikkelens tittel følger Stedsnavnregisterets skrivemåte, ikke fordi lokalhistoriewiki.no eller NLI automatisk mener at dette er det mest riktige, men for å unngå flytting frem og tilbake, redigeringskriger og annet som kan være skadelig for wikien. Dersom det foreligger helt spesielle grunner til å fravike denne regelen, bruk artikkelens diskusjonsside til å presentere saken.

	'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavnet har blitt «tilbakestilt» til noe tilnærmet opprinnelig form, mens slektsnavnet fortsatt har stumme h'er eller andre elementer. Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Se også [[Hjelp:~~Stilmanual/Gård\|stilmanual~~ om ~~gårdsartikler~~]].		'''Gårdsnavn''' er også gjengitt i stedsnavnregisteret. Disse avviker ofte fra etternavnet til slekten som bor på gården. Det er også tilfeller hvor gården er registrert som firma med en annen stavemåte enn den offisielle. Slike uoverensstemmelser er ofte et resultat av at gårdsnavnet har blitt «tilbakestilt» til noe tilnærmet opprinnelig form, mens slektsnavnet fortsatt har stumme h'er eller andre elementer. Også her henstilles det til å bruke den offisielle stavemåten som tittel, og gjengi alternative skrivemåter i artikkelen. Se også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]].

	Det er ikke noe absolutt krav at stedsnavn skal være gjengitt på normert måte hver gang de nevnes. Noen ganger vil det falle seg langt mer naturlig å velge en annen form i en artikkel; regelen gjelder først og fremst titlene og hovedartikkelen om temaet. For eksempel har elvene fått en normert form, som -elve, -elva eller -elven. Når man skriver om denne elva i en annen artikkel vil det blir tungt og unaturlig om man bruker formen -elva mens man ellers i artikkelen konsekvent skriver elven.		Det er ikke noe absolutt krav at stedsnavn skal være gjengitt på normert måte hver gang de nevnes. Noen ganger vil det falle seg langt mer naturlig å velge en annen form i en artikkel; regelen gjelder først og fremst titlene og hovedartikkelen om temaet. For eksempel har elvene fått en normert form, som -elve, -elva eller -elven. Når man skriver om denne elva i en annen artikkel vil det blir tungt og unaturlig om man bruker formen -elva mens man ellers i artikkelen konsekvent skriver elven.