Hjemmefronten - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

2022-12-01T22:45:01Z

Teksterstatting – «{{nbnn}}» til «(nynorsk/bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Hjemmefronten}}		{{forside\|Hjemmefronten}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg\|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.\|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg\|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.\|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}
	'''[[Hjemmefronten]]''' ([[bokmål]]) eller '''heimefronten''' ~~{{nbnn}}~~ er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>		'''[[Hjemmefronten]]''' ([[bokmål]]) eller '''heimefronten''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]) er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>

	==Jøssinger==		==Jøssinger==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:32Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Hjemmefronten}}		{{forside\|Hjemmefronten}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg\|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.\|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg\|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.\|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}
	'''[[Hjemmefronten]]''' ~~{{nb}}~~ eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>		'''[[Hjemmefronten]]''' ([[bokmål]]) eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>

	==Jøssinger==		==Jøssinger==

PaulVIF: /* Kvinner i hjemmefronten */

2021-12-15T19:03:42Z

Kvinner i hjemmefronten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 19:03
Linje 28:		Linje 28:
	==Kvinner i hjemmefronten==		==Kvinner i hjemmefronten==

	Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum]] og [[Kirsten ~~Bruvoll~~]], som begge var [[konsentrasjonsleir]]fanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene]] i 1976. [[Cecilie Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i ''Kvinner i krig'' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn menn. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. En kan ikke se bort fra at det faktisk var flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefront; spørsmålet er om kvinnenes rolle er skikkelig belyst når store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.		Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum]] og [[Kirsten Brunvoll (1895–1976)\|Kirsten Brunvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir]]fanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene]] i 1976. [[Cecilie Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i ''Kvinner i krig'' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn menn. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. En kan ikke se bort fra at det faktisk var flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefront; spørsmålet er om kvinnenes rolle er skikkelig belyst når store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn.

	Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.		Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.

EvaRogneflåten: /* Kilder */

2021-12-15T16:34:04Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 16:34
Linje 51:		Linje 51:

	* {{Jonassen 2010}}		* {{Jonassen 2010}}
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}

EvaRogneflåten: /* Kvinner i hjemmefronten */

2021-12-15T16:33:31Z

Kvinner i hjemmefronten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 16:33
Linje 37:		Linje 37:

	Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.		Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

			=== Norske kvinner i krig 1939-1945 ===

			[[Mari Jonassen]] jobba på heltid i 3,5 år med sitt største bokprosjekt om norske motstandskvinner ''"Norske kvinner i krig 1939-1945"'' <ref>* Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512.</ref> Boka kom i oktober 2020, er på over 600 sider og inneholder mer enn 900 kvinnenavn. Hun har satt den opp kronologisk og tematisk med kapitlene felttog, utefront, hemmelig etterretning, militær motstand, holdningskamp, flukt, straff, frigjøring, samt en fred med bismak. Hun har avdekka at kvinnene deltok på samtlige fronter; der de både var spioner, kurerer, sørga for dekkleiligheter, var fallskjermjegere, sabotører og til og med var i skarpe situasjoner, slik de unge [[Lottene på Sørøya]] var. Jonassen har med kvinner fra alle sosiale lag i samfunnet og har henta fram fra et materiale med ulik vinkling på kvinners innsats. Hun har forska videre på eksisterende kilder og gjort dypdykk inn i enkeltkvinners skjebne, bl.a. ved å dykke ned i hundrevis av intervjuer som til nå har ligget ubenytta i arkivene på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. Hun får fram et nytt og langt mer sammensatt bilde av kvinnenes totale krigsinnsats, der hun byr på en mengde ukjente historier fra hele landet. Boka er forsynt med et omfattende navneregister.

			Jonassen holdt foredrag i [[Oslo Militære Samfund]] mandag 15. november 2021 med tittelen ''"Norske kvinners deltagelse i 2. verdenskrig: underkommunisert og underkjent"''. Foredraget er bygd på hennes store jobb med boka ''"Norske kvinner i krig 1939-1945"''. <ref>Jonassen, Mari: [https://www.podbean.com/ew/pb-nvp28-113ea78 ''Norske kvinners deltagelse i 2. verdenskrig: underkommunisert og underkjent.''] Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 15. november 2021. Oslo Militære Samfunds podcast, 15.11.2021. Besøkt 01.12.2021. </ref>

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF: justerte malen

2020-06-30T13:27:28Z

justerte malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 13:27
Linje 44:		Linje 44:
	==Kilder==		==Kilder==

	* Jonassen~~, Mari: Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-1945. Aschehoug,~~ 2010~~. ISBN 9788252575996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013040208137~~}}		* {{Jonassen 2010}}
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}

EvaRogneflåten på 30. jun. 2020 kl. 11:51

2020-06-30T11:51:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 11:51
Linje 44:		Linje 44:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Jonassen 2010~~}}		* Jonassen, Mari: Alt hva mødrene har kjempet : kvinner i motstand 1940-1945. Aschehoug, 2010. ISBN 9788252575996. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013040208137}}
	* {{Kjelstadli 1959}}		* {{Kjelstadli 1959}}

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 06:23

2019-08-03T06:23:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 06:23
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Hjemmefronten\| ]]		[[Kategori:Hjemmefronten\| ]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			{{bm}}{{ikke koord}}
	{{Q1}}		{{Q1}}

Cnyborg: /* Kvinner i hjemmefronten */

2019-07-22T07:01:58Z

Kvinner i hjemmefronten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 07:01
Linje 32:		Linje 32:
	Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.		Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen.

	I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner. Milorg hadde kvinnelige medlemmer først fra 1944, og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at to kvinner gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]]. I ledelsen var det få kvinner.		I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner. Milorg hadde kvinnelige medlemmer først fra 1944, og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at to kvinner gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]]. I ledelsen var det få kvinner. I Milorgs etterretningsorganisasjon [[Mikkeltjenesten]] var [[Inger Johanne Strømme Finch (1915–1990)\|Inger Johanne Strømme]] leder fra 1943 til hun ble arrestert i mars 1945.

	I [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] ble den en høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da [[Osvald-gruppa]]s gjenlevende medlemmer ble hedra med [[Deltagermedaljen]] og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: [[Signe Raassum]] fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens [[Anne Marie Mamo]] mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10127106 Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert], VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04</ref>		I [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] ble den en høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da [[Osvald-gruppa]]s gjenlevende medlemmer ble hedra med [[Deltagermedaljen]] og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: [[Signe Raassum]] fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens [[Anne Marie Mamo]] mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10127106 Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert], VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04</ref>

	Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.		Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 12. mai 2015 kl. 08:55

2015-05-12T08:55:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{forside\|Hjemmefronten}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg\|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.\|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-202858).jpg\|Kurerer i [[Vestfossen]] i [[Øvre Eiker]]: Rakel Fosen, Dagny Besseberg, Mosse Jacobsen (Sommerud) og Gerd Weman.\|[[Eiker arkiv]]/Sofie Fosen (?)}}
	'''[[Hjemmefronten]]''' {{nb}} eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>		'''[[Hjemmefronten]]''' {{nb}} eller '''heimefronten''' {{nbnn}} er en betegnelse på alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Begrepet dekker både den organiserte og offisielt sanksjonerte motstanden i ''Hjemmestyrkene'' bestående av [[Milorg]] og [[Sivorg]], og den mer uorganiserte, lokale motstandskampen. Begrepet brukes også for å skille mellom nordmenn som kjempet for Norges sak utenfor landet, ''utefronten'', og de som kjempet på norsk mark. </onlyinclude>