Holm (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-03T12:21:19Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:21
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted = [[Skedsmokorset]]		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 53		\| gnr = 53
	\| bnr =		\| bnr =
Linje 23:		Linje 23:


	'''[[Holm (Skedsmo)\|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.		'''[[Holm (Skedsmo)\|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.

	==Navnet==		==Navnet==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:33:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:33
Linje 60:		Linje 60:
	*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].		*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-07-30T06:48:04Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2019 kl. 06:48
Linje 39:		Linje 39:
	Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Den første hagen ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.		Den første [[Hagebruk i Skedsmo\|hagen]] ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

Nils Steinar Våge på 8. jan. 2019 kl. 12:09

2019-01-08T12:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:09
Linje 38:		Linje 38:

	Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

			Den første hagen ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Lenke

2018-12-18T09:35:53Z

Fra gårdshistorien: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:35
Linje 37:		Linje 37:
	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-12-18T08:44:34Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 08:44
Linje 35:		Linje 35:
	Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.		Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.

	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

Nils Steinar Våge på 13. des. 2018 kl. 12:10

2018-12-13T12:10:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 12:10
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = ~~Matrikkelgard~~		\| sted = [[Skedsmokorset]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Skedsmo]]		\| kommune = [[Skedsmo]]
Linje 39:		Linje 39:
	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Gården hadde også en smie som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

	I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.		I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.
Linje 47:		Linje 47:

	==Husmannsplasser==		==Husmannsplasser==
	~~Plassen~~ [[~~Nordli~~ (Skedsmo)\|~~Nordli~~]] ~~ble fraskilt~~ og ~~solgt i 1796~~.		*[[Holmseie (Skedsmo)\|Holmseie]] er oppført med jord i folketellinga 1865. En husmann er også oppført i tellingene 1875 og 1891. Lå under Nordre Holm.
	~~Husmannsplassen~~ [[~~Holmseie~~ (Skedsmo)\|~~Holmseie~~]] er ~~oppført~~ i ~~folketellingene 1865~~ og ~~1875.~~		*[[Nordli (Skedsmo)\|Nordli]] er nevnt som husmannsplass i et salgsdokument i 1796. Skjøte på plassen i 1848, og oppført i matrikkelen 1886.
	~~Se [[Husmannsplasser~~ i ~~Skedsmo]]~~.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 55:		Linje 54:
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*[[Matrikkelforarbeidet 1723]].		*[[Matrikkelforarbeidet 1723]].
			*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon].
	*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].		*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne].
	*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].		*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]].

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge på 15. mai 2018 kl. 11:55

2018-05-15T11:55:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 11:55
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	~~[[Kategori:Møller]]~~
	~~[[Kategori:Sagbruk]]~~

Nils Steinar Våge: /* Fra gårdshistorien */ Lenke

2018-02-10T07:53:33Z

Fra gårdshistorien: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2018 kl. 07:53
Linje 35:		Linje 35:
	Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.		Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.

	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved Holmsbekken, og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.
Linje 41:		Linje 41:
	Gården hadde også en smie som ble revet i 1888.		Gården hadde også en smie som ble revet i 1888.

	I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.		I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.

	==Eierforhold==		==Eierforhold==

Nils Steinar Våge på 13. jul. 2017 kl. 06:28

2017-07-13T06:28:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2017 kl. 06:28
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Møller]]
			[[Kategori:Sagbruk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:35
Linje 37:		Linje 37:
	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)\|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.

	Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.		Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]] som ble revet i 1888.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 08:44
Linje 35:		Linje 35:
	Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.		Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon\|dragon]] i 1666.

	I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.		I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)\|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)\|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern.

	Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.		Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)\|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.