Holm Jølsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn og familie */

2023-03-07T14:32:45Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 14:32
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874) og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.		Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874) og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

	Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (~~1805–74~~) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (~~1806–52~~), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen fikk ni barn, født i tidsrommet 1860–1875, hvorav fire døde som barn. Ekteparets yngste barn var forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).		Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–1874) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–1852), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen fikk ni barn, født i tidsrommet 1860–1875, hvorav fire døde som barn. Ekteparets yngste barn var forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).

	== Gründervirksomheten ==		== Gründervirksomheten ==

PaulVIF: /* Bakgrunn og familie */

2023-03-07T14:19:03Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 14:19
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.		Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874) og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

	Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen fikk ni barn, født i tidsrommet 1860–1875, hvorav fire døde som barn. Ekteparets yngste barn var forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).		Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen fikk ni barn, født i tidsrommet 1860–1875, hvorav fire døde som barn. Ekteparets yngste barn var forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).

	== Gründervirksomheten ==		== Gründervirksomheten ==

PaulVIF på 7. mar. 2023 kl. 14:18

2023-03-07T14:18:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holm Jølsen faksimile 1933.jpg\|Faksimile fra avisen ''Øvre Smaalenene'' 2. desember 1933: utsnitt av omtale av Holm Jølsen i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.}}		{{thumb\|Holm Jølsen faksimile 1933.jpg\|Faksimile fra avisen ''Øvre Smaalenene'' 2. desember 1933: utsnitt av omtale av Holm Jølsen i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.}}
	'''[[Holm Jølsen\|Holm Pedersen Jølsen]]''' (født [[6. desember]] [[1833]] på [[Strøm i Rælingen\|Store Strøm]] i [[Rælingen kommune\|Rælingen]], <ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=505&idx_id=505&uid=ny&idx_side=-297 Fet ministerialbok nr. I 8, 1815-1842, s. 330].</ref> død [[1. august]] [[1906]] på Solbakken i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-244 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 273].</ref>) var gårdbruker, brukseier og industrigründer. Han er mest kjent som fyrstikkfabrikant. I store deler av sitt liv bodde han på gården [[~~Eikeberg i~~ Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk]]. Økonomiske problemer gjorde at han i [[1904]] måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden [[1634]]. De siste par årene av sitt liv bodde han på Solbakken på Eikebergs grunn.		'''[[Holm Jølsen\|Holm Pedersen Jølsen]]''' (født [[6. desember]] [[1833]] på [[Strøm i Rælingen\|Store Strøm]] i [[Rælingen kommune\|Rælingen]], <ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=505&idx_id=505&uid=ny&idx_side=-297 Fet ministerialbok nr. I 8, 1815-1842, s. 330].</ref> død [[1. august]] [[1906]] på Solbakken i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-244 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 273].</ref>) var gårdbruker, brukseier og industrigründer. Han er mest kjent som fyrstikkfabrikant. I store deler av sitt liv bodde han på gården [[Ekeberg (Enebakk gnr. 116/1)\|Eikeberg]] i [[Enebakk]]. Økonomiske problemer gjorde at han i [[1904]] måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden [[1634]]. De siste par årene av sitt liv bodde han på Solbakken på Eikebergs grunn.

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==

PaulVIF: /* Gründervirksomheten */

2023-02-26T16:56:08Z

Gründervirksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 16:56
Linje 12:		Linje 12:
	Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine fyrstikker ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].		Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine fyrstikker ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn ~~i Østre Aker~~\|Bryn]] i ~~[[Aker kommune\|~~Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.		I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn (Oslo)\|Bryn i Østre Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.

	Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.		Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.

PaulVIF: /* Gründervirksomheten */

2023-02-26T16:54:13Z

Gründervirksomheten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 16:54
Linje 8:		Linje 8:

	== Gründervirksomheten ==		== Gründervirksomheten ==
	Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet allerede året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned. Han drev ellers et større sagbruk, et teglverk, en mølle og et landhandleri på stedet. I [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene\|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker\|Bryn]] i [[Aker kommune\|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.		Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet allerede året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned. Han drev ellers et større sagbruk, et teglverk, en mølle og et landhandleri på stedet. I [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene\|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse.

			Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine fyrstikker ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

			I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker\|Bryn]] i [[Aker kommune\|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.

	Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.		Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.

Hans P. Hosar: Tilleggsoppl

2022-05-16T10:57:18Z

Tilleggsoppl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 10:57
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.		Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

	Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen ~~ble foreldre til~~ forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).		Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen fikk ni barn, født i tidsrommet 1860–1875, hvorav fire døde som barn. Ekteparets yngste barn var forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).

	== Gründervirksomheten ==		== Gründervirksomheten ==

Hans P. Hosar: Tillegg

2022-05-16T10:03:30Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 10:03
Linje 16:		Linje 16:

	Holm Jølsens mangfoldige næringsvirksomhet gav utkomme for hundrevis av familier i Enebakk. På fyrstikkfabrikken var det opp til 300 ansatte, derav 100 kvinner og 137 barn under 15 år. Til dette kom en betydelig [[Forlagssystemet\|forlagsbasert]] virksomhet der koner og barn i bygda satt hjemme og limte esker til fyrstikkene. Bedriften hadde egen skole med 90 elever. Det var ansatt en fast lege der, og Jølsen opprettet landets første sykekasse for sine ansatte. Jølsen kjøpte nabogården Rakkestad der han leide ut hus og plasser til sine ansatte. I en stor arbeiderbolig nærmere fabrikken bodde 31 familier, fordelt på 32 rom.		Holm Jølsens mangfoldige næringsvirksomhet gav utkomme for hundrevis av familier i Enebakk. På fyrstikkfabrikken var det opp til 300 ansatte, derav 100 kvinner og 137 barn under 15 år. Til dette kom en betydelig [[Forlagssystemet\|forlagsbasert]] virksomhet der koner og barn i bygda satt hjemme og limte esker til fyrstikkene. Bedriften hadde egen skole med 90 elever. Det var ansatt en fast lege der, og Jølsen opprettet landets første sykekasse for sine ansatte. Jølsen kjøpte nabogården Rakkestad der han leide ut hus og plasser til sine ansatte. I en stor arbeiderbolig nærmere fabrikken bodde 31 familier, fordelt på 32 rom.

			== Varierte interesser og engasjement ==
			Holm Jølsen hadde åpenbart mange talenter. Blant annet var han musikalskk, og spilte selv fiolin. Han fikk også dannet et musikkkorps blant bygdas unge gutter, og var selv dirigent for dette. Jølsen var også skytter, og hentet hjem premier fra skytterstevner.

			Han satt i skole- og fattigstyre i bygda, men synes ellers ikke å ha engasjert seg spesielt i politikk og offentlige virksomhet.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Hans P. Hosar: lenke

2022-05-16T07:37:32Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 07:37
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.		Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

	Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen ble foreldre til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).		Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)\|Nordre Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen ble foreldre til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).

	== Gründervirksomheten ==		== Gründervirksomheten ==

Hans P. Hosar: Utbygging

2022-05-16T07:28:13Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 07:28
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til ~~morens~~ Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.		Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

	Holm Jølsen giftet seg i 1859 med Pauline Lovise Holmsen (1836–1903). Hun var datter av proprietær Holm Holmsen (1805–74) og Theodore Dorthea Schjørn (1806–52). De ble foreldre til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).		Holm Jølsen giftet seg i 1859 med [[Pauline Lovise Holmsen]] (1836–1903). Hun var datter av proprietær [[Holm Holmsen]] (1805–74) og [[Theodore Dorthea Schjørn]] (1806–52), på gården [[Stalsberg]] i [[Skedsmo]]. Holm og Pauline Lovise Jølsen ble foreldre til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).

	== Gründervirksomheten ==		== Gründervirksomheten ==
	Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet allerede året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ne. Han drev ellers et større sagbruk, et teglverk og en mølle på stedet. I [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene\|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker\|Bryn]] i [[Aker kommune\|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.		Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet allerede året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned. Han drev ellers et større sagbruk, et teglverk, en mølle og et landhandleri på stedet. I [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene\|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker\|Bryn]] i [[Aker kommune\|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.

	Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.		Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.

	== Den paternalistiske brukseieren ==		== Den paternalistiske brukseieren ==
	~~Samtidig som han~~ var en moderne industrimann som tok i bruk tidens nyeste teknologi, ~~var~~ Holm Jølsen et illustrerende eksempel på den «gammeldagse» verks- og brukseier med stor faderlig omsorg for sine ansatte og avhengige. Et uttrykk for dette er følgende utsagn fra Norsk biografisk leksikon: «Skjønt konservativ av anskuelser var han meget avholdt av sine arbeidere, som helt til det siste hver 17. mai samlet sine barn og toget under faner og klingende spill op til hans hjem og hyldet sin gamle arbeidsgiver».		Holm Jensen var på den ene siden en moderne industrimann som tok i bruk tidens nyeste teknologi i sin næringsvirksomhet. I betydelig utstrekning brukte han barnearbeidskraft i fabrikken og til heimeindustri, noe vi helst forbinder med en tidlig fase av industrialiseringen. Holm Jølsen var ellers et illustrerende eksempel på den «gammeldagse» verks- og brukseier med stor faderlig omsorg for sine ansatte og avhengige. Et uttrykk for dette er følgende utsagn fra [[Norsk biografisk leksikon]] (1936): «Skjønt konservativ av anskuelser var han meget avholdt av sine arbeidere, som helt til det siste hver 17. mai samlet sine barn og toget under faner og klingende spill op til hans hjem og hyldet sin gamle arbeidsgiver».

	Holm Jølsens mangfoldige næringsvirksomhet gav utkomme for hundrevis av familier i Enebakk. På fyrstikkfabrikken var det opp til 300 ansatte ~~arbeidere~~, derav 100 kvinner og 137 barn under 15 år. Til dette kom en betydelig forlagsbasert virksomhet der koner og barn i bygda satt hjemme og limte esker til fyrstikkene. Bedriften hadde egen skole med 90 elever. Det var ansatt en fast lege der, og Jølsen opprettet landets første sykekasse for sine ansatte. Jølsen kjøpte nabogården Rakkestad der han leide ut hus og plasser til sine ansatte. I en stor arbeiderbolig nærmere fabrikken bodde 31 familier, fordelt på 32 rom.		Holm Jølsens mangfoldige næringsvirksomhet gav utkomme for hundrevis av familier i Enebakk. På fyrstikkfabrikken var det opp til 300 ansatte, derav 100 kvinner og 137 barn under 15 år. Til dette kom en betydelig [[Forlagssystemet\|forlagsbasert]] virksomhet der koner og barn i bygda satt hjemme og limte esker til fyrstikkene. Bedriften hadde egen skole med 90 elever. Det var ansatt en fast lege der, og Jølsen opprettet landets første sykekasse for sine ansatte. Jølsen kjøpte nabogården Rakkestad der han leide ut hus og plasser til sine ansatte. I en stor arbeiderbolig nærmere fabrikken bodde 31 familier, fordelt på 32 rom.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: ''Enebakk bygdebok'', bd II (1984).		* [[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: ''Enebakk bygdebok'', bd II (1984).
			* Kirkeby, Birger: artikkel om Holm Jølsen i [https://nbl.snl.no/Holm_J%C3%B8lsen Norsk biografisk leksikon.]
	*''«Holm Jølsen 1833-1933». Øvre Smaalenene 1933.12.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19331202_32_269_1}}.		*''«Holm Jølsen 1833-1933». Øvre Smaalenene 1933.12.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19331202_32_269_1}}.
			* Sollied, P.R.: artikkel om Holm Jølsen i Norsk biografisk leksikon 1936. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.
	* {{hbr1-1\|pf01052046004563\|Holm Jølsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01052046004563\|Holm Jølsen}}.

Hans P. Hosar: Utbygging. Mellomlagring

2022-05-16T06:54:35Z

Utbygging. Mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holm Jølsen faksimile 1933.jpg\|Faksimile fra avisen ''Øvre Smaalenene'' 2. desember 1933: utsnitt av omtale av Holm Jølsen i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.}}		{{thumb\|Holm Jølsen faksimile 1933.jpg\|Faksimile fra avisen ''Øvre Smaalenene'' 2. desember 1933: utsnitt av omtale av Holm Jølsen i anledning 100-årsjubileet for hans fødsel.}}
	'''[[Holm Jølsen\|Holm Pedersen Jølsen]]''' (født [[6. desember]] [[1833]] på [[Strøm i Rælingen\|Store Strøm]] i [[Rælingen kommune\|Rælingen]], <ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=505&idx_id=505&uid=ny&idx_side=-297 Fet ministerialbok nr. I 8, 1815-1842, s. 330].</ref> død [[1. august]] [[1906]] på Solbakken i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-244 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 273].</ref>) var en fyrstikkfabrikant ~~som i~~ store deler av sitt liv bodde på gården [[Eikeberg i Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk]]. Økonomiske problemer gjorde at han i [[1904]] måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden [[1634]].		'''[[Holm Jølsen\|Holm Pedersen Jølsen]]''' (født [[6. desember]] [[1833]] på [[Strøm i Rælingen\|Store Strøm]] i [[Rælingen kommune\|Rælingen]], <ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=505&idx_id=505&uid=ny&idx_side=-297 Fet ministerialbok nr. I 8, 1815-1842, s. 330].</ref> død [[1. august]] [[1906]] på Solbakken i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-244 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 273].</ref>) var gårdbruker, brukseier og industrigründer. Han er mest kjent som fyrstikkfabrikant. I store deler av sitt liv bodde han på gården [[Eikeberg i Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk]]. Økonomiske problemer gjorde at han i [[1904]] måtte gå fra gården, som hadde tilhørt familien siden [[1634]]. De siste par årene av sitt liv bodde han på Solbakken på Eikebergs grunn.

	~~Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]]~~ og ~~startet året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ned, og i~~ [[~~1866~~]] ~~startet han fyrstikkfabrikken~~ [[~~H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870~~]] og [[~~1875~~]], ~~men~~ Holm ~~Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene\|1870-tallet]]~~ var ~~fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg~~, ~~og da den~~ fra ~~1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken~~ til ~~[[Bryn i Østre Aker\|Bryn]]~~ i ~~[[Aker kommune\|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]]~~, som ~~i 1906~~ var landets nest største fyrstikkfabrikk. Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.		== Bakgrunn og familie ==
			Foreldrene var [[proprietær]] [[Peder Holmsen Jølsen]] (1791–1874)og [[Elen Marie Holmsdatter Egeberg]] (1800–78). I 1840, da Holm var sju år, flyttet familien fra Rælingen til morens Eikeberg i Enebakk, som var morens odelsgård.

	Holm Jølsen var ~~far~~ til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).		Holm Jølsen giftet seg i 1859 med Pauline Lovise Holmsen (1836–1903). Hun var datter av proprietær Holm Holmsen (1805–74) og Theodore Dorthea Schjørn (1806–52). De ble foreldre til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]] (1875-1908).

			== Gründervirksomheten ==
			Holm Jølsen overtok Eikeberg i [[1859]] og startet allerede året etter et anlegg for destillasjon av lysolje. Denne virksomheten ble snart lagt ne. Han drev ellers et større sagbruk, et teglverk og en mølle på stedet. I [[1866]] startet han fyrstikkfabrikken [[H. Jølsens Tændstikfabrik]]. Fabrikken ble rammet av brann i [[1870]] og [[1875]], men Holm Jølsen bygde den opp igjen, og på slutten av [[1870-årene\|1870-tallet]] var fabrikken landets nest største. Fabrikken kastet etter hvert lite av seg, og da den fra 1870 hadde vært organisert som et aksjeselskap, fikk Jølsen selv stadig mindre innflytelse. I [[1886]] valgte ledelsen å flytte fabrikken til [[Bryn i Østre Aker\|Bryn]] i [[Aker kommune\|Aker]]. Denne fabrikken var forløperen til [[Bryn Tændstikfabrik]], som i 1906 var landets nest største fyrstikkfabrikk.

			Holm Jølsens siste forsøk på å få til levedyktig industri var [[Enebak Cellulosefabrik]], anlagt [[1887]], men da denne fabrikken brant ned i [[1893]], var det slutt, og i 1904 måtte han altså selge Eikeberg.

			== Den paternalistiske brukseieren ==
			Samtidig som han var en moderne industrimann som tok i bruk tidens nyeste teknologi, var Holm Jølsen et illustrerende eksempel på den «gammeldagse» verks- og brukseier med stor faderlig omsorg for sine ansatte og avhengige. Et uttrykk for dette er følgende utsagn fra Norsk biografisk leksikon: «Skjønt konservativ av anskuelser var han meget avholdt av sine arbeidere, som helt til det siste hver 17. mai samlet sine barn og toget under faner og klingende spill op til hans hjem og hyldet sin gamle arbeidsgiver».

			Holm Jølsens mangfoldige næringsvirksomhet gav utkomme for hundrevis av familier i Enebakk. På fyrstikkfabrikken var det opp til 300 ansatte arbeidere, derav 100 kvinner og 137 barn under 15 år. Til dette kom en betydelig forlagsbasert virksomhet der koner og barn i bygda satt hjemme og limte esker til fyrstikkene. Bedriften hadde egen skole med 90 elever. Det var ansatt en fast lege der, og Jølsen opprettet landets første sykekasse for sine ansatte. Jølsen kjøpte nabogården Rakkestad der han leide ut hus og plasser til sine ansatte. I en stor arbeiderbolig nærmere fabrikken bodde 31 familier, fordelt på 32 rom.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==