Holmenhaugen Borettslag - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. nov. 2021 kl. 19:40

2021-11-05T19:40:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 19:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmengrenda.jpg\|Rekkehusene i [[Holmengrenda]] 13 til 31, ark. [[Otto Legaard Scheen]]\|[[Oslo byarkiv]]}}		{{thumb\|Holmengrenda.jpg\|Rekkehusene i [[Holmengrenda]] 13 til 31, ark. [[Otto Legaard Scheen]]\|[[Oslo byarkiv]]}}
			{{thumb\|Holmen stasjon.jpg\|[[Holmen stasjon]] på [[Røabanen]] med [[Holmengrenda]] med rekkehusene i 15-29 til høyre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1987}}
	'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].		'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].

PaulVIF på 5. nov. 2021 kl. 17:59

2021-11-05T17:59:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Holmengrenda.jpg\|Rekkehusene i [[Holmengrenda]] 13 til 31, ark. [[Otto Legaard Scheen]]\|[[Oslo byarkiv]]}}
	'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].		'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].

PaulVIF på 4. nov. 2021 kl. 16:32

2021-11-04T16:32:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2021 kl. 16:32
Linje 3:		Linje 3:
	Mange unge ektepar, venner og venners venner av [[Bedriftsøkonomisk Institutt]]s gründer [[Finn Øien]] og arkitekt [[Alf Glenne]] ble samlet og stiftet Holmenhaugen Borettslag høsten 1945. Da hadde initiativtakerne vært i kontakt med eieren av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og fått på hånden to byggetomter på i alt 100 dekar.		Mange unge ektepar, venner og venners venner av [[Bedriftsøkonomisk Institutt]]s gründer [[Finn Øien]] og arkitekt [[Alf Glenne]] ble samlet og stiftet Holmenhaugen Borettslag høsten 1945. Da hadde initiativtakerne vært i kontakt med eieren av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og fått på hånden to byggetomter på i alt 100 dekar.

	De måtte først ta stilling til boligenes størrelse. Den nyetablerte [[Husbanken]] hadde fastsatt en norm på 85 m2. På den nordre del av arealet var det plass til 20 leiligheter på 85 m2 og seks rekkehus på 130 m2, 65 m2 i hver etasje, på den søndre del litt færre rekkehus. Prisen var 6000 kroner i innskudd for leilighetene, 25 000 for rekkehusene.		De måtte først ta stilling til boligenes størrelse. Den nyetablerte [[Husbanken]] hadde fastsatt en norm på 85 m². På den nordre del av arealet var det plass til 20 leiligheter på 85 m² og seks rekkehus på 130 m², 65 m² i hver etasje, på den søndre del litt færre rekkehus. Prisen var 6000 kroner i innskudd for leilighetene, 25 000 for rekkehusene.

	Like etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var det mange restriksjoner, og mange kontorer som skulle godkjenne papirene. En person tok på seg oppgaven med å gå rundt med papirbunken til den ene saksbehandleren etter den andre, «fra Oppmålingskontoret til Veivesenet, fra «Vann og kloakk» til Brannvesen, fra Bygningsrådet til Fasaderådet, Skjønnhetsrådet osv.», og sitte tålmodig på kontoret og vente, dag etter dag, inntil han fikk godkjennelsen. Sommeren 1948 var de første husene innflyttingsklare.		Like etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var det mange restriksjoner, og mange kontorer som skulle godkjenne papirene. En person tok på seg oppgaven med å gå rundt med papirbunken til den ene saksbehandleren etter den andre, «fra Oppmålingskontoret til Veivesenet, fra «Vann og kloakk» til Brannvesen, fra Bygningsrådet til Fasaderådet, Skjønnhetsrådet osv.», og sitte tålmodig på kontoret og vente, dag etter dag, inntil han fikk godkjennelsen. Sommeren 1948 var de første husene innflyttingsklare arkitekt var [[Otto Legaard Scheen]].

	Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.		Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.

Marthe Glad: formatering

2019-01-11T14:59:21Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 14:59
Linje 16:		Linje 16:

	==Kilde==		==Kilde==
	*''Holmenhaugen Boligforening 50 år'', Oslo 2000.		*Holmenhaugen Boligforening 50 år, Oslo 2000.
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.

Kallrustad: pirk

2018-10-31T09:06:05Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2018 kl. 09:06
Linje 16:		Linje 16:

	==Kilde==		==Kilde==
	Holmenhaugen Boligforening 50 år, Oslo 2000.		*''Holmenhaugen Boligforening 50 år'', Oslo 2000.
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.

Finn Holden på 30. okt. 2018 kl. 16:07

2018-10-30T16:07:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 16:07
Linje 13:		Linje 13:
	Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [[Husebygrenda]].		Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [[Husebygrenda]].

	[[Thomas Hylland Eriksen]] skriver ~~(hvor?)~~ at to temaer går igjen i ~~jubileumsheftet~~ – samhold og knapphet. Da boligfeltet med 107 boliger var nytt, var det i området fem biler. Den gang var husmødrene og småbarna hjemme om dagen. Nå er «strøket (er) ganske folketomt på dagtid. Barn går ikke inn og ut hos hverandre; de er i barnehagen og foreldrene er på jobb. En skriver at de første årene var alle hager leirhauger. Det fantes ingen butikker, og det ble gravd og snekret overalt. Det ble bedre og bedre år for år, takket være felles innsats og dugnad.» Felles problemer inspirerte til felles prosjekter. Barna hadde nok av lekekamerater, de hadde et stort fellesareal, de hadde skog og elv i nærheten, om vinteren hadde de hoppbakke, slalåmbakke, sklier og skøytebane. Barna hadde ikke TV, men hadde hverandre. Holmenhaugen ble for dem verdens sentrum.		[[Thomas Hylland Eriksen]] skriver i jubileumsheftet at to temaer går igjen i heftet – samhold og knapphet. Da boligfeltet med 107 boliger var nytt, var det i området fem biler. Den gang var husmødrene og småbarna hjemme om dagen. Nå er «strøket (er) ganske folketomt på dagtid. Barn går ikke inn og ut hos hverandre; de er i barnehagen og foreldrene er på jobb. En skriver at de første årene var alle hager leirhauger. Det fantes ingen butikker, og det ble gravd og snekret overalt. Det ble bedre og bedre år for år, takket være felles innsats og dugnad.» Felles problemer inspirerte til felles prosjekter. Barna hadde nok av lekekamerater, de hadde et stort fellesareal, de hadde skog og elv i nærheten, om vinteren hadde de hoppbakke, slalåmbakke, sklier og skøytebane. Barna hadde ikke TV, men hadde hverandre. Holmenhaugen ble for dem verdens sentrum.

	==Kilde==		==Kilde==
			Holmenhaugen Boligforening 50 år, Oslo 2000.
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.

Kallrustad på 30. okt. 2018 kl. 13:14

2018-10-30T13:14:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 13:14
Linje 9:		Linje 9:
	Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.		Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.

	På Nordre flyttet man inn i 1949, på Søndre i 1950. Innflytterne var unge par, med etter hvert mange barn, som fløy ut og inn hos hverandre. De gikk på [[Huseby skole]]; fra 1958 på den nye [[Voksen skole]].		På Nordre flyttet man inn i 1949, på Søndre i 1950. Innflytterne var unge par, med etter hvert mange barn, som fløy ut og inn hos hverandre. De gikk på [[Huseby skole (Oslo)\|Huseby skole]]; fra 1958 på den nye [[Voksen skole]].

	Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [[Husebygrenda]].		Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [[Husebygrenda]].

Kallrustad: formatering

2018-10-30T13:13:59Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 13:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~Holmenhaugen Borettslag på Holmen~~, Vestre Aker~~ i Oslo~~===~~		'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].
	~~Mange unge ektepar~~, ~~venner og venners venner av~~ [~~Bedriftsøkonomisk Institutt]s gründer~~ [~~Finn Øien~~] ~~og [arkitekt Alf Glenne~~]~~, ble samlet og stiftet Holmenhaugen Borettslag høsten 1945. Da hadde initiativtakerne vært~~ i ~~kontakt med eieren av~~ [~~Vestre Holmen} og fått på hånden to byggetomter på i alt 100 dekar~~.

	~~De måtte først ta stilling til boligenes størrelse. Den nyetablerte~~ [~~Husbanken~~] hadde ~~fastsatt en norm på 85 m2. På den nordre del~~ av ~~arealet var det plass til 20 leiligheter på 85 m2~~ og ~~seks rekkehus~~ på ~~130 m2, 65 m2 i hver etasje,~~ på ~~den søndre del litt færre rekkehus. Prisen var 6000 kroner~~ i ~~innskudd for leilighetene, 25 000 for rekkehusene~~.		Mange unge ektepar, venner og venners venner av [[Bedriftsøkonomisk Institutt]]s gründer [[Finn Øien]] og arkitekt [[Alf Glenne]] ble samlet og stiftet Holmenhaugen Borettslag høsten 1945. Da hadde initiativtakerne vært i kontakt med eieren av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og fått på hånden to byggetomter på i alt 100 dekar.

	Like etter krigen var det mange restriksjoner, og mange kontorer som skulle godkjenne papirene. En person tok på seg oppgaven med å gå rundt med papirbunken til den ene saksbehandleren etter den andre, «fra Oppmålingskontoret til Veivesenet, fra «Vann og kloakk» til Brannvesen, fra Bygningsrådet til Fasaderådet, Skjønnhetsrådet osv.», og sitte tålmodig på kontoret og vente, dag etter dag, inntil han fikk godkjennelsen. Sommeren 1948 var de første husene innflyttingsklare.		De måtte først ta stilling til boligenes størrelse. Den nyetablerte [[Husbanken]] hadde fastsatt en norm på 85 m2. På den nordre del av arealet var det plass til 20 leiligheter på 85 m2 og seks rekkehus på 130 m2, 65 m2 i hver etasje, på den søndre del litt færre rekkehus. Prisen var 6000 kroner i innskudd for leilighetene, 25 000 for rekkehusene.

			Like etter [[andre verdenskrig\|krigen]] var det mange restriksjoner, og mange kontorer som skulle godkjenne papirene. En person tok på seg oppgaven med å gå rundt med papirbunken til den ene saksbehandleren etter den andre, «fra Oppmålingskontoret til Veivesenet, fra «Vann og kloakk» til Brannvesen, fra Bygningsrådet til Fasaderådet, Skjønnhetsrådet osv.», og sitte tålmodig på kontoret og vente, dag etter dag, inntil han fikk godkjennelsen. Sommeren 1948 var de første husene innflyttingsklare.

	Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.		Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.

	På Nordre flyttet man inn i 1949, på Søndre i 1950. Innflytterne var unge par, med etter hvert mange barn, som fløy ut og inn hos hverandre. De gikk på [Huseby skole]; fra 1958 på den nye [Voksen skole].		På Nordre flyttet man inn i 1949, på Søndre i 1950. Innflytterne var unge par, med etter hvert mange barn, som fløy ut og inn hos hverandre. De gikk på [[Huseby skole]]; fra 1958 på den nye [[Voksen skole]].

	Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [Husebygrenda].		Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [[Husebygrenda]].

	[Thomas Hylland Eriksen] skriver at to temaer går igjen i jubileumsheftet – samhold og knapphet. Da boligfeltet med 107 boliger var nytt, var det i området fem biler. Den gang var husmødrene og småbarna hjemme om dagen. Nå er «strøket (er) ganske folketomt på dagtid. Barn går ikke inn og ut hos hverandre; de er i barnehagen og foreldrene er på jobb. En skriver at de første årene var alle hager leirhauger. ~~det~~ fantes ingen butikker, og det ble gravd og snekret overalt. Det ble bedre og bedre år for år, takket være felles innsats og dugnad.» Felles problemer inspirerte til felles prosjekter. Barna hadde nok av lekekamerater, de hadde et stort fellesareal, de hadde skog og elv i nærheten, om vinteren hadde de hoppbakke, slalåmbakke, sklier og skøytebane. Barna hadde ikke TV, men hadde hverandre. Holmenhaugen ble for dem verdens sentrum.		[[Thomas Hylland Eriksen]] skriver (hvor?) at to temaer går igjen i jubileumsheftet – samhold og knapphet. Da boligfeltet med 107 boliger var nytt, var det i området fem biler. Den gang var husmødrene og småbarna hjemme om dagen. Nå er «strøket (er) ganske folketomt på dagtid. Barn går ikke inn og ut hos hverandre; de er i barnehagen og foreldrene er på jobb. En skriver at de første årene var alle hager leirhauger. Det fantes ingen butikker, og det ble gravd og snekret overalt. Det ble bedre og bedre år for år, takket være felles innsats og dugnad.» Felles problemer inspirerte til felles prosjekter. Barna hadde nok av lekekamerater, de hadde et stort fellesareal, de hadde skog og elv i nærheten, om vinteren hadde de hoppbakke, slalåmbakke, sklier og skøytebane. Barna hadde ikke TV, men hadde hverandre. Holmenhaugen ble for dem verdens sentrum.

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.

			[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Borettslag]]
			[[Kategori:Etableringer i 1945]]
			{{bm}}

Finn Holden: Ny side: ===Holmenhaugen Borettslag på Holmen, Vestre Aker i Oslo=== Mange unge ektepar, venner og venners venner av [Bedriftsøkonomisk Institutt]s gründer [Finn Øien] og [arkitekt Alf Glenne...

2018-10-29T10:24:32Z

Ny side: ===Holmenhaugen Borettslag på Holmen, Vestre Aker i Oslo=== Mange unge ektepar, venner og venners venner av [Bedriftsøkonomisk Institutt]s gründer [Finn Øien] og [arkitekt Alf Glenne...

Ny side

===Holmenhaugen Borettslag på Holmen, Vestre Aker i Oslo===
Mange unge ektepar, venner og venners venner av [Bedriftsøkonomisk Institutt]s gründer [Finn Øien] og [arkitekt Alf Glenne], ble samlet og stiftet Holmenhaugen Borettslag høsten 1945. Da hadde initiativtakerne vært i kontakt med eieren av [Vestre Holmen} og fått på hånden to byggetomter på i alt 100 dekar.

De måtte først ta stilling til boligenes størrelse. Den nyetablerte [Husbanken] hadde fastsatt en norm på 85 m2. På den nordre del av arealet var det plass til 20 leiligheter på 85 m2 og seks rekkehus på 130 m2, 65 m2 i hver etasje, på den søndre del litt færre rekkehus. Prisen var 6000 kroner i innskudd for leilighetene, 25 000 for rekkehusene.

Like etter krigen var det mange restriksjoner, og mange kontorer som skulle godkjenne papirene. En person tok på seg oppgaven med å gå rundt med papirbunken til den ene saksbehandleren etter den andre, «fra Oppmålingskontoret til Veivesenet, fra «Vann og kloakk» til Brannvesen, fra Bygningsrådet til Fasaderådet, Skjønnhetsrådet osv.», og sitte tålmodig på kontoret og vente, dag etter dag, inntil han fikk godkjennelsen. Sommeren 1948 var de første husene innflyttingsklare.

Boligbehovet var fortsatt stort, og byggeselskapet fikk kjøpt et nytt areal, «Midtre» og «Vestre», mellom de to første områdene. Kravene fra Husbanken for å gi lån var veldig stramme med hensyn til boligstørrelse og nei til peis og badekar. Og selvsagt ikke garasje.

På Nordre flyttet man inn i 1949, på Søndre i 1950. Innflytterne var unge par, med etter hvert mange barn, som fløy ut og inn hos hverandre. De gikk på [Huseby skole]; fra 1958 på den nye [Voksen skole].

Husmødrene var hjemmeværende. Det var langt til butikken, få hadde vaskemaskin eller støvsuger, og barnehager fantes ikke. Da noen tok initiativ til å stifte Holmen husmorlag, møtte 101 kvinner av 107 i boligfeltet. Husmorlaget arrangerte populære studieringer. Det var stor oppslutning om «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i lærebøkene med heftige diskusjoner med de mer radikale bosatt i [Husebygrenda].

[Thomas Hylland Eriksen] skriver at to temaer går igjen i jubileumsheftet – samhold og knapphet. Da boligfeltet med 107 boliger var nytt, var det i området fem biler. Den gang var husmødrene og småbarna hjemme om dagen. Nå er «strøket (er) ganske folketomt på dagtid. Barn går ikke inn og ut hos hverandre; de er i barnehagen og foreldrene er på jobb. En skriver at de første årene var alle hager leirhauger. det fantes ingen butikker, og det ble gravd og snekret overalt. Det ble bedre og bedre år for år, takket være felles innsats og dugnad.» Felles problemer inspirerte til felles prosjekter. Barna hadde nok av lekekamerater, de hadde et stort fellesareal, de hadde skog og elv i nærheten, om vinteren hadde de hoppbakke, slalåmbakke, sklier og skøytebane. Barna hadde ikke TV, men hadde hverandre. Holmenhaugen ble for dem verdens sentrum.

==Kilde==
Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 19:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmengrenda.jpg\|Rekkehusene i [[Holmengrenda]] 13 til 31, ark. [[Otto Legaard Scheen]]\|[[Oslo byarkiv]]}}		{{thumb\|Holmengrenda.jpg\|Rekkehusene i [[Holmengrenda]] 13 til 31, ark. [[Otto Legaard Scheen]]\|[[Oslo byarkiv]]}}
			{{thumb\|Holmen stasjon.jpg\|[[Holmen stasjon]] på [[Røabanen]] med [[Holmengrenda]] med rekkehusene i 15-29 til høyre.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1987}}
	'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].		'''[[Holmenhaugen Borettslag]]''' er et borettslag på [[Holmen (strøk i Oslo)\|Holmen]], [[Bydel Vestre Aker\|Vestre Aker]] i [[Oslo]].