Holmenkol-Voxenkol-Selskabet - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. sep. 2020 kl. 18:09

2020-09-20T18:09:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 18:09
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
			[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 19. sep. 2020 kl. 17:10

2020-09-19T17:10:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 17:10
Linje 8:		Linje 8:

	==Kilde==		==Kilde==
	*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.		* Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 19. sep. 2020 kl. 16:39

2020-09-19T16:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 16:39
Linje 5:		Linje 5:
	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet.		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet.

	~~Dr.~~ Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2 100 i Peisestuen og 7 100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]], arkitekt [[Holm Hansen Munthe]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2 100 i Peisestuen og 7 100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

	==Kilde==		==Kilde==

PaulVIF på 19. sep. 2020 kl. 16:37

2020-09-19T16:37:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 16:37
Linje 3:		Linje 3:
	Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.		Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], ~~2100~~ i Peisestuen og ~~7100~~ på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet.

			Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2 100 i Peisestuen og 7 100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

	==Kilde==		==Kilde==

PaulVIF på 19. sep. 2020 kl. 15:19

2020-09-19T15:19:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 15:19
Linje 3:		Linje 3:
	Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.		Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt ~~Lund~~ Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

	==Kilde==		==Kilde==

PaulVIF på 19. sep. 2020 kl. 15:08

2020-09-19T15:08:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 15:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Holmenkol-Voxenkol-Selskabet]]''' ble stiftet i 1888.		'''[[Holmenkol-Voxenkol-Selskabet]]''' ble stiftet i 1888.

	Veidirektør [[Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.		Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

PaulVIF på 19. sep. 2020 kl. 08:21

2020-09-19T08:21:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 08:21
Linje 3:		Linje 3:
	Veidirektør [[Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.		Veidirektør [[Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt ~~«Peisestuen»~~. Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)\|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

	==Kilde==		==Kilde==

Kallrustad på 7. nov. 2018 kl. 08:17

2018-11-07T08:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 08:17
Linje 3:		Linje 3:
	Veidirektør [[Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.		Veidirektør [[Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom [Østre ~~Voksen]s~~ skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «Peisestuen». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «Peisestuen». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.		*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1888]]
			{{bm}}

Kallrustad: formaterer, innledningssetning

2018-11-07T08:16:02Z

formaterer, innledningssetning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~===~~Holmenkol-Voxenkol-Selskabet~~===~~		'''[[Holmenkol-Voxenkol-Selskabet]]''' ble stiftet i 1888.
	[~~Veidirektør~~ Hans Hagerup Krag] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre ~~byens~~ innbyggere ut i skogen. Etter [Thomas Heftye]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [Frognerseterskogen]. Krag inviterte derfor [~~borgermester~~ Evald Rygh] med på en tur til [Voksenkollen]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.
			Veidirektør [[Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren\|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

	På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [tuberkulose] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. [~~Lungelege~~ Ingebrigt Lund Holm] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [sanatorium] i [Holmenkollåsen]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [Vestre Holmen] og 151 dekar av [Østre Voksen]. [Edvard Holmen] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [Makrellbekken], og [Elise Woxen] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom [Østre Voksen]s skog. Formålet var å skape ~~[utfartssted]er~~ for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [Besserudtjernet]. Stua ble døpt ~~Holmenseteren~~, men bare kalt ~~[Peisestuen]~~. Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [Holmenkollen Turisthotel], 2100 i Peisestuen og 7100 på [Frognerseteren]. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!		På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Lund Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)\|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)\|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom [Østre Voksen]s skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «Peisestuen». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2100 i Peisestuen og 7100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.		Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.

Finn Holden: Ny side: ===Holmenkol-Voxenkol-Selskabet=== [Veidirektør Hans Hagerup Krag] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre byens innbyggere ut i skogen. Ette...

2018-10-29T11:13:43Z

Ny side: ===Holmenkol-Voxenkol-Selskabet=== [Veidirektør Hans Hagerup Krag] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre byens innbyggere ut i skogen. Ette...

Ny side

===Holmenkol-Voxenkol-Selskabet===
[Veidirektør Hans Hagerup Krag] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre byens innbyggere ut i skogen. Etter [Thomas Heftye]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [Frognerseterskogen]. Krag inviterte derfor [borgermester Evald Rygh] med på en tur til [Voksenkollen]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye.

På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [tuberkulose] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. [Lungelege Ingebrigt Lund Holm] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [sanatorium] i [Holmenkollåsen]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [Vestre Holmen] og 151 dekar av [Østre Voksen]. [Edvard Holmen] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [Makrellbekken], og [Elise Woxen] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom [Østre Voksen]s skog. Formålet var å skape [utfartssted]er for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [Besserudtjernet]. Stua ble døpt Holmenseteren, men bare kalt [Peisestuen]. Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [Holmenkollen Turisthotel], 2100 i Peisestuen og 7100 på [Frognerseteren]. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen!

==Kilde==
Holden, Finn: Vestre Aker - en bygd blir by, Oslo 2018.