Holmenkollen leir - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:55:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:55
Linje 51:		Linje 51:
	{{Artikkelkoord\|59.96329\|N\|10.66370\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.96329\|N\|10.66370\|Ø}}
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]

PaulVIF: /* Oberst Angells vei */

2021-02-15T12:09:04Z

Oberst Angells vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2021 kl. 12:09
Linje 8:		Linje 8:

	=== Oberst Angells vei ===		=== Oberst Angells vei ===
	De rundt ti villaene som lå i [[Oberst Angells vei]] nedenfor hotellet og avgrenset videre nedenfor av [[Holmenkollbanen]]s trasé, ble rekvirert og veien ble stengt med militær vakt ved innkjørselen fra svingen i [[Holmenkollveien]].		De rundt ti villaene som lå i [[Oberst Angells vei]] nedenfor hotellet og avgrenset videre nedenfor av [[Holmenkollbanen]]s trasé, ble rekvirert og veien ble stengt med militær vakt ved innkjørselen fra svingen i [[Holmenkollveien]] ved nr 120 som også ble rekvirert.

	På den ubebygde tomten nr. 11 var det et antiluftskytstårn av tre med en grunnflate på 7 x 7 meter med tilfluktsrom under. Ovenfor nr. 15 lå brakken som senere kalt «Skoghuset» og i denne var sannsynlig antiluftskytsmannskapene innkvartert.		På den ubebygde tomten nr. 11 var det et antiluftskytstårn av tre med en grunnflate på 7 x 7 meter med tilfluktsrom under. Ovenfor nr. 15 lå brakken som senere kalt «Skoghuset» og i denne var sannsynlig antiluftskytsmannskapene innkvartert.

PaulVIF på 17. okt. 2020 kl. 07:04

2020-10-17T07:04:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2020 kl. 07:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].		'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].

PaulVIF på 17. okt. 2020 kl. 07:02

2020-10-17T07:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2020 kl. 07:02
Linje 50:		Linje 50:
	{{Artikkelkoord\|59.96329\|N\|10.66370\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.96329\|N\|10.66370\|Ø}}
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Luftforsvaret]]		[[Kategori:Luftforsvaret]]

PaulVIF på 21. sep. 2020 kl. 21:32

2020-09-21T21:32:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 21:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Den tyske leiren ==		== Den tyske leiren ==

	{{thumb\|Holmenkollen leir.jpg\|Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir.jpg\|Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	~~{{thumb\|Holmenkollen leir korridor.jpg\|Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}~~
	~~{{thumb\|Holmenkollen leir2.jpg\|Brakker med beskyttelsesmur.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}~~
	Samtidig ble [[Voksenkollen hospits]] og [[Holmenkollen turisthotell]], dagens [[Holmenkollen Park hotell]] ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive [[Holmenkollbakken]] og [[Besserudtjernet]]. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.		Samtidig ble [[Voksenkollen hospits]] og [[Holmenkollen turisthotell]], dagens [[Holmenkollen Park hotell]] ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive [[Holmenkollbakken]] og [[Besserudtjernet]]. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.

Linje 19:		Linje 16:

	=== Fjellanlegget ===		=== Fjellanlegget ===
			{{thumb\|Holmenkollen leir korridor.jpg\|Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
			{{thumb\|Holmenkollen leir2.jpg\|Brakker med beskyttelsesmur.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	Noen få bygninger lå synlig i dagen, mens hovedinnstallasjonen er et fjellanlegg i fire etasjer skjult i åsen, fram til under Holmenkollbakken. Dette rommet kommandosentral, sambandsrom, kartrom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. I tillegg er det et stort vannreservoar.		Noen få bygninger lå synlig i dagen, mens hovedinnstallasjonen er et fjellanlegg i fire etasjer skjult i åsen, fram til under Holmenkollbakken. Dette rommet kommandosentral, sambandsrom, kartrom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. I tillegg er det et stort vannreservoar.

PaulVIF på 21. sep. 2020 kl. 21:31

2020-09-21T21:31:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 21:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
			'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].

			== Den tyske leiren ==

	{{thumb\|Holmenkollen leir.jpg\|Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir.jpg\|Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	{{thumb\|Holmenkollen leir korridor.jpg\|Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir korridor.jpg\|Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	{{thumb\|Holmenkollen leir2.jpg\|Brakker med beskyttelsesmur.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir2.jpg\|Brakker med beskyttelsesmur.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].

	~~== Den tyske leiren ==~~
	Samtidig ble [[Voksenkollen hospits]] og [[Holmenkollen turisthotell]], dagens [[Holmenkollen Park hotell]] ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive [[Holmenkollbakken]] og [[Besserudtjernet]]. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.		Samtidig ble [[Voksenkollen hospits]] og [[Holmenkollen turisthotell]], dagens [[Holmenkollen Park hotell]] ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive [[Holmenkollbakken]] og [[Besserudtjernet]]. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-09-21T13:56:44Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 13:56
Linje 26:		Linje 26:

	== Etter krigen ==		== Etter krigen ==
	Etter krigen ble alle de ~~rekvirerte~~ etter hvert ~~områdene~~ frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter.		Etter krigen ble alle de rekvirerteområdene etter hvert frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter.

	Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske [[Luftforsvaret]] i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 ble det utført en del bygningsmessige utbedringer.		Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske [[Luftforsvaret]] i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 ble det utført en del bygningsmessige utbedringer.

PaulVIF: /* Fredning */

2020-09-21T13:14:15Z

Fredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 13:14
Linje 37:		Linje 37:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet operasjonsrommet som strekker seg over to etasjer er i god stand.		De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet operasjonsrommet som strekker seg over to etasjer og med kontorplasser rundt et galleri helt øverst er i god stand.

	Fjellanlegget ble fredet i henhod til [[Kulturminneloven]] 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til [[Kongeveien (Oslo)\|Kongeveien]] 16 er kommunalt listeført for bevaring.		Fjellanlegget ble fredet i henhod til [[Kulturminneloven]] 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til [[Kongeveien (Oslo)\|Kongeveien]] 16 er kommunalt listeført for bevaring.

PaulVIF: /* Fredning */

2020-09-21T13:13:37Z

Fredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 13:13
Linje 37:		Linje 37:

	== Fredning ==		== Fredning ==
	De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet ~~er et operasjonsrom~~ som er i god stand.		De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet operasjonsrommet som strekker seg over to etasjer er i god stand.

	Fjellanlegget ble fredet i henhod til [[Kulturminneloven]] 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til [[Kongeveien (Oslo)\|Kongeveien]] 16 er kommunalt listeført for bevaring.		Fjellanlegget ble fredet i henhod til [[Kulturminneloven]] 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til [[Kongeveien (Oslo)\|Kongeveien]] 16 er kommunalt listeført for bevaring.

PaulVIF: /* Etter krigen */

2020-09-21T13:12:59Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 13:12
Linje 28:		Linje 28:
	Etter krigen ble alle de rekvirerte etter hvert områdene frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter.		Etter krigen ble alle de rekvirerte etter hvert områdene frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter.

	Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske [[Luftforsvaret]] i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 ble det utført en del ~~bygninigsmessige~~ utbedringer.		Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske [[Luftforsvaret]] i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 ble det utført en del bygningsmessige utbedringer.

	Fra etableringen i 1951 og fram til ferdigstillelsen av [[Kolsås leir]] i 1954 holdt også NATOs nordkommando til her og det ble da satt opp to nye brakker ved hospitset. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter.		Fra etableringen i 1951 og fram til ferdigstillelsen av [[Kolsås leir]] i 1954 holdt også NATOs nordkommando til her og det ble da satt opp to nye brakker ved hospitset. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter og ble da også bemannet med personell fra [[Marinen]] og [[Hæren]]. På det meste kunne det være rundt 100 mennesker i virksomhet i anlegget.

	Brakkene som tyskerne hadde oppført på tomten der hvor det første turisthotellet lå (dagens parkeringsplass ved VM-huset), ble benyttet til innkvartering fram til rundt 1970, men enkelte ble revet etter hvert.		Brakkene som tyskerne hadde oppført på tomten der hvor det første turisthotellet lå (dagens parkeringsplass ved VM-huset), ble benyttet til innkvartering fram til rundt 1970, men enkelte ble revet etter hvert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2020 kl. 07:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].		'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 21:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir kart.jpg\|Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
			'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].

			== Den tyske leiren ==

	{{thumb\|Holmenkollen leir.jpg\|Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir.jpg\|Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	{{thumb\|Holmenkollen leir korridor.jpg\|Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir korridor.jpg\|Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	{{thumb\|Holmenkollen leir2.jpg\|Brakker med beskyttelsesmur.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}		{{thumb\|Holmenkollen leir2.jpg\|Brakker med beskyttelsesmur.\|Landsverneplanen for Forsvaret}}
	'''[[Holmenkollen leir]]''' ble anlagt av det tyske [[Wehrmacht]] under [[andre verdenskrig]] som hovedkvarter for ''Luftflotte 5'', det vil si for [[Luftwaffe]] i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)\|Fridtjof Nansens plass]].

	~~== Den tyske leiren ==~~
	Samtidig ble [[Voksenkollen hospits]] og [[Holmenkollen turisthotell]], dagens [[Holmenkollen Park hotell]] ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive [[Holmenkollbakken]] og [[Besserudtjernet]]. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.		Samtidig ble [[Voksenkollen hospits]] og [[Holmenkollen turisthotell]], dagens [[Holmenkollen Park hotell]] ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive [[Holmenkollbakken]] og [[Besserudtjernet]]. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.