Holmenkollen turisthotell - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-01-31T13:40:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 13:40
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Dragestil]]		[[Kategori:Dragestil]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]		[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]

PaulVIF på 20. sep. 2020 kl. 18:09

2020-09-20T18:09:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 18:09
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
			[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	[[Kategori:overnattingssteder]]		[[Kategori:overnattingssteder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1896]]		[[Kategori:Etableringer i 1896]]
	[[Kategori:Opphør i 1914]]		[[Kategori:Opphør i 1914]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Det første hotellet */

2020-09-19T16:43:26Z

Det første hotellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2020 kl. 16:43
Linje 6:		Linje 6:

	== Det første hotellet ==		== Det første hotellet ==
	Det første hotellet ble oppført i den [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantiske]] [[dragestil]]en, tegnet av [[Holm Hansen Munthe]] og ble oppført i 1889 for blant andre [[Ingebrigt Holm]] og [[Alfred Waldemar Larsen\|Alfred Larsen]]. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.		Det første hotellet ble oppført i den [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantiske]] [[dragestil]]en, tegnet av [[Holm Hansen Munthe]] og ble oppført i 1889 for blant andre [[Ingebrigt Christian Holm]] og [[Alfred Waldemar Larsen\|Alfred Larsen]]. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.

	== Det andre hotellet ==		== Det andre hotellet ==

PaulVIF på 29. des. 2019 kl. 09:04

2019-12-29T09:04:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2019 kl. 09:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Det første hotellet ==		== Det første hotellet ==
	Det første hotellet ble oppført i den [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantiske]] [[dragestil]]en, tegnet av [[Holm Hansen Munthe]] og ble oppført i 1889. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.		Det første hotellet ble oppført i den [[Nasjonalromantikken\|nasjonalromantiske]] [[dragestil]]en, tegnet av [[Holm Hansen Munthe]] og ble oppført i 1889 for blant andre [[Ingebrigt Holm]] og [[Alfred Waldemar Larsen\|Alfred Larsen]]. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.

	== Det andre hotellet ==		== Det andre hotellet ==

PaulVIF på 23. sep. 2019 kl. 20:19

2019-09-23T20:19:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2019 kl. 20:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Holmenkollen Turisthotell - no-nb digifoto 20151216 00115 bldsa PK12166.jpg\|Det andre Holmenkollen Turisthotel.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Holmenkollen Turisthotell - no-nb digifoto 20151216 00115 bldsa PK12166.jpg\|Det andre Holmenkollen Turisthotel.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|167-9 Holmenkollens turist Hotel Kristiania - no-nb digifoto 20151104 00062 bldsa PK03351.jpg\|Eksteriør.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
			{{thumb\|Gammelt laftet trebygg - NB MS G4 0886.jpg\|Ved inngangen mot vest.\|[[Marthinius Skøien]]\|1896-1910}}
			{{thumb\|154 Kongesalonen Holmenkollens turist Hotel Kristiania - no-nb digifoto 20151104 00066 bldsa PK03400.jpg\|Kongesalongen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Holmenkollen turisthotell]]''' kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget.		'''[[Holmenkollen turisthotell]]''' kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget.

Linje 28:		Linje 31:
	== Annen bruk av navnet ==		== Annen bruk av navnet ==
	Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig\|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagens navn [[Holmenkollen Park hotell]].		Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig\|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagens navn [[Holmenkollen Park hotell]].

	~~== Galleri ==~~
	~~<gallery widths=350 heights=300>~~
	~~Fil:167-9 Holmenkollens turist Hotel Kristiania - no-nb digifoto 20151104 00062 bldsa PK03351.jpg\|Eksteriør.{{Byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	~~Fil:Gammelt laftet trebygg - NB MS G4 0886.jpg\|Ved inngangen mot vest.{{byline\|[[Marthinius Skøien]]\|1896-1910}}~~
	~~Fil:154 Kongesalonen Holmenkollens turist Hotel Kristiania - no-nb digifoto 20151104 00066 bldsa PK03400.jpg\|Kongesalongen.{{Byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	~~</gallery>~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 20. sep. 2019 kl. 19:23

2019-09-20T19:23:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:23
Linje 27:		Linje 27:

	== Annen bruk av navnet ==		== Annen bruk av navnet ==
	Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig\|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk ~~dagen~~ navn [[Holmenkollen Park hotell]].		Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig\|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagens navn [[Holmenkollen Park hotell]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Det andre hotellet */

2019-09-20T19:07:31Z

Det andre hotellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:07
Linje 8:		Linje 8:
	Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]]. Den kunsterniske utformingen var omfattende:		Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]]. Den kunsterniske utformingen var omfattende:

	''Den store spisesal:'' Treskjærearbeider av billedskjærer [[John Borgersen]] (1863–1930). Utskårne takbjelker og et musikkgalleri. Rike utskjæringer i [[dragestil]]. En mindre sal forbundet med denne via fire rundbuede portalåpninger med drageornamenter. Figurscener som illustrerer sagnet om Sigurd ~~Favnesbane~~ på nedre del av portalstolper.		''Den store spisesal:'' Treskjærearbeider av billedskjærer [[John Borgersen]] (1863–1930). Utskårne takbjelker og et musikkgalleri. Rike utskjæringer i [[dragestil]]. En mindre sal forbundet med denne via fire rundbuede portalåpninger med drageornamenter. Figurscener som illustrerer sagnet om [[Sigurd Fåvnesbane]] på nedre del av portalstolper.

	''Eventyrværelset:'' Dekorert av kunstner [[Gerhard Munthe]]. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.		''Eventyrværelset:'' Dekorert av kunstner [[Gerhard Munthe]]. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.

PaulVIF: /* Det andre hotellet */

2019-09-20T19:05:19Z

Det andre hotellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:05
Linje 8:		Linje 8:
	Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]]. Den kunsterniske utformingen var omfattende:		Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]]. Den kunsterniske utformingen var omfattende:

	''Den store spisesal:'' Treskjærearbeider av billedskjærer J. Borgersen. Utskårne takbjelker og et musikkgalleri. Rike utskjæringer i [[dragestil]]. En mindre sal forbundet med denne via fire rundbuede portalåpninger med drageornamenter. Figurscener som illustrerer sagnet om Sigurd Favnesbane på nedre del av portalstolper.		''Den store spisesal:'' Treskjærearbeider av billedskjærer [[John Borgersen]] (1863–1930). Utskårne takbjelker og et musikkgalleri. Rike utskjæringer i [[dragestil]]. En mindre sal forbundet med denne via fire rundbuede portalåpninger med drageornamenter. Figurscener som illustrerer sagnet om Sigurd Favnesbane på nedre del av portalstolper.

	''Eventyrværelset:'' Dekorert av kunstner [[Gerhard Munthe]]. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.		''Eventyrværelset:'' Dekorert av kunstner [[Gerhard Munthe]]. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.

PaulVIF: /* Det andre hotellet */

2019-09-20T19:02:07Z

Det andre hotellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:02
Linje 12:		Linje 12:
	''Eventyrværelset:'' Dekorert av kunstner [[Gerhard Munthe]]. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.		''Eventyrværelset:'' Dekorert av kunstner [[Gerhard Munthe]]. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.

	''Salongen:'' Innfelte malerier av norske landskaper, utført av [[Eilif Peterssen]], [[Jacob Gløersen (1852–1912)\|Jacob Gløersen]] (1852–1912), [[Gerhard Munthe]], [[Christian Skredsvig]] og [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Ludvig Sinding]] (1842–1909).		''Salongen:'' Innfelte malerier av norske landskaper, utført av [[Eilif Peterssen]] (1852–1928), [[Jacob Gløersen (1852–1912)\|Jacob Gløersen]] (1852–1912), [[Gerhard Munthe]], [[Christian Skredsvig]] og [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Ludvig Sinding]] (1842–1909).

	''Peisestuen:'' Bjelkevegger dekorert med humoristiske malerier, av [[Theodor Kittelsen]]. Kunstneren var opprinnelig forespeilet frihet til selv å skjære dekorasjonene. Kittelsen mottok i 1897 følgende i brevs form fra Munthe: «Dine 'Fjeld-trampere' paa Holmenkollen er virkelig fortræffelige; men jeg blev skuffet over, at Du ikke havde faaet hele Værelset at decorere. Jeg mener i Farve og Indramning. Maleren har smurt Lort over hele Væggene forresten, og det er ikke tiltalende. Du maa se til at faa dette forandret siden engang.»		''Peisestuen:'' Bjelkevegger dekorert med humoristiske malerier, av [[Theodor Kittelsen]]. Kunstneren var opprinnelig forespeilet frihet til selv å skjære dekorasjonene. Kittelsen mottok i 1897 følgende i brevs form fra Munthe: «Dine 'Fjeld-trampere' paa Holmenkollen er virkelig fortræffelige; men jeg blev skuffet over, at Du ikke havde faaet hele Værelset at decorere. Jeg mener i Farve og Indramning. Maleren har smurt Lort over hele Væggene forresten, og det er ikke tiltalende. Du maa se til at faa dette forandret siden engang.»

PaulVIF på 20. sep. 2019 kl. 17:01

2019-09-20T17:01:33Z

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''[[Holmenkollen turisthotell]]''' kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget.
 Det første hotellet ble oppført i den [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] [[dragestil]]en, tegnet av [[Holm Hansen Munthe]] og ble oppført i 1889. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.
-Det neste hotellet ble også oppført i [[dragestil]] året etter, i 1896. Arkitekt for dette var [[Ole Sverre]].
+== Det andre hotellet ==
 Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagen navn [[Holmenkollen Park hotell]].