Holstein - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. apr. 2023 kl. 07:24

2023-04-13T07:24:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 07:24
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til ~~Preussen~~ etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til [[Østerrike]] etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864, men kom under [[Preussen]] etter Den østerriksk-prøyssiske krig to år senere og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	== Grensevakthaldet ==		== Grensevakthaldet ==

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2023-04-13T07:16:35Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 07:16
Linje 40:		Linje 40:

	== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==		== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==
	* [[Blunck]], kom til Noreg med ~~rørleggermester~~ [[Christian Blunck (1824–1877)\|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848.		* [[Blunck]], kom til Noreg med landets første autoriserte rørlegger [[Christian Blunck (1824–1877)\|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848.
	* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>		* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>
	* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.		* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2023-04-13T06:05:40Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 06:05
Linje 40:		Linje 40:

	== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==		== Slekter av holsteinsk opphav i Noreg ==
			* [[Blunck]], kom til Noreg med rørleggermester [[Christian Blunck (1824–1877)\|Peter Joachim Christian Blunck]] (1824–1877) i 1848.
	* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>		* [[Butenschøn]], frå Bramsted, kom til Noreg med offiseren [[Peter Heinrich Butenschøn]] (1765–1824).<ref>[http://snl.no/Butenschøn «Butenschøn» i ''Store Norske Leksikon'']. «Bramsted» er sannsynlegvis eintydig med Bad Bramstedt om lag 20 km. aust for Itzehoe.</ref>
	* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.		* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.

Stigrp: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */ Johan Siebke (1781–1857)

2023-04-06T18:03:46Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg: Johan Siebke (1781–1857)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 18:03
Linje 54:		Linje 54:
	* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
	* [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge.		* [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge.
	* [[Siebke]], kom til Norge med botanisk gartner [[Johan Siebke]] (1781–1857), var født ved Heiligenstedten i Holstein.<ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Siebke Johan Siebke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>		* [[Siebke]], kom til Norge med botanisk gartner [[Johan Siebke (1781–1857)\|Johan Siebke]] (1781–1857), var født ved Heiligenstedten i Holstein.<ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Siebke Johan Siebke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>
	* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)\|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]].		* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)\|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]].

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2022-06-17T14:18:10Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2022 kl. 14:18
Linje 44:		Linje 44:
	* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)\|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]].		* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)\|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]].
	* [[Haffner]], etter [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] (1768–1822) som var født i [[Rendsburg]].		* [[Haffner]], etter [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] (1768–1822) som var født i [[Rendsburg]].
			* [[Holst]], med betydningen «holsteiner», «fra Holstein», flere danske og norske slekter.<ref>[https://snl.no/Holst «Holst»] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>
	* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720.		* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720.
	* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].		* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2022-01-17T18:52:34Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 18:52
Linje 48:		Linje 48:
	* [[Irgens]], frå Itzehoe, kom til Noreg med brødrane [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] (1611–1675) og [[Johannes Irgens (d. 1659)\|Johannes Irgens]] (død 1659).<ref>[http://snl.no/Irgens «Irgens» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		* [[Irgens]], frå Itzehoe, kom til Noreg med brødrane [[Joachim Irgens (1611–1675)\|Joachim Irgens]] (1611–1675) og [[Johannes Irgens (d. 1659)\|Johannes Irgens]] (død 1659).<ref>[http://snl.no/Irgens «Irgens» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
	* [[Keilhau]], opphavleg frå [[Sachsen]], men kom til Noreg via Holstein med brødrane Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834) og Johan David Bertram Keilhau (1763–1807). Faren deira, Baltazar Keilhau, var sokneprest i Horst.<ref>[http://snl.no/Keilhau «Keilhau» i ''Store Norske Leksikon'']. Det er tre steder i den nåværende delstaten som Schleswig-Holstein som heter «Horst», det er uvisst hvilket det dreier seg om.</ref>		* [[Keilhau]], opphavleg frå [[Sachsen]], men kom til Noreg via Holstein med brødrane Wilhelm Christian Keilhau (1760–1834) og Johan David Bertram Keilhau (1763–1807). Faren deira, Baltazar Keilhau, var sokneprest i Horst.<ref>[http://snl.no/Keilhau «Keilhau» i ''Store Norske Leksikon'']. Det er tre steder i den nåværende delstaten som Schleswig-Holstein som heter «Horst», det er uvisst hvilket det dreier seg om.</ref>
	* [[Lange_(slekt)#Lange_fra_Holstein\|Lange]], kom til ~~Noreg~~ med [[Christopher Andreas Lange]] (1744–1808), ~~fødd~~ på godset Deutsch-Lindau.		* [[Lange_(slekt)#Lange_fra_Holstein\|Lange]], kom til Norge med [[Christopher Andreas Lange]] (1744–1808), født på godset Deutsch-Lindau.
	* [[Nissen]], etter [[Christian Heinrich Nissen]] (1802–1866), ~~fødd~~ i Wilster ved Itzehoe, død i [[Tromsø]].<ref>[http://snl.no/Nissen/slekt%20fra%20Holstein «Nissen – slekt fra Holstein» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		* [[Nissen]], etter [[Christian Heinrich Nissen]] (1802–1866), født i Wilster ved Itzehoe, død i [[Tromsø]].<ref>[http://snl.no/Nissen/slekt%20fra%20Holstein «Nissen – slekt fra Holstein» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
	* [[Schwartz]], etter [[Hans Jürgen Schwartz (1785–1844)\|Hans Jürgen Schwartz]] (1785–1844), kom til [[Drammen]] som skipsfører, senere skipsreder i [[Flekkefjord]]. Fra hans fire sønner har det utgått fire greiner av slekta.		* [[Schwartz]], etter [[Hans Jürgen Schwartz (1785–1844)\|Hans Jürgen Schwartz]] (1785–1844), kom til [[Drammen]] som skipsfører, senere skipsreder i [[Flekkefjord]]. Fra hans fire sønner har det utgått fire greiner av slekta.
	* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>		* [[Schweigaard]], etter [[Johan Ludvig Schweiger]] (1719–1781), organist i Kongsberg.<ref>[http://snl.no/Schweigaard «Schweigaard» i ''Store Norske Leksikon''].</ref>
	* [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge.		* [[Selmer]], stamfar regnes Christian Selmer (d. 1689), som var overkrigs- og landkommissær i [[Rendsborg]], hans sønn oberst [[Johan Henrich Selmer (1678–1721)\|Johan Henrik Selmer]] (1678–1721) brakte slekta til Norge.
			* [[Siebke]], kom til Norge med botanisk gartner [[Johan Siebke]] (1781–1857), var født ved Heiligenstedten i Holstein.<ref>[https://nbl.snl.no/Johan_Siebke Johan Siebke] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''</ref>
	* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)\|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]].		* [[Wedell]] eller [[Wedel]],<ref>[http://snl.no/Wedel/slekt «Wedel – slekt» i ''Store Norske Leksikon'']</ref> kom til Norge med [[Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717)\|Gustav Wilhelm Wedel]] (1641–1717), og dobbeltnavnet [[Wedel Jarlsberg]] oppsto da han i 1684 ble lensgreve av [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]].

PaulVIF: /* Slekter av holsteinsk opphav i Noreg */

2021-12-29T22:04:19Z

Slekter av holsteinsk opphav i Noreg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 22:04
Linje 43:		Linje 43:
	* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.		* [[Eckhoff]] etter amtsfysikus [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] som kom til Norge 1785.
	* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)\|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]].		* [[Gude]] etter stadsurmaker i [[Bergen]] [[Nicolaus Gude (1624–1696)\|Nicolaus Gude]], opprinnelig fra [[Rendsburg]].
			* [[Haffner]], etter [[Johan Friedrich Wilhelm Haffner]] (1768–1822) som var født i [[Rendsburg]].
	* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720.		* [[Hambro]], som stamfar regnes Mathias Levy, som er nevnt i [[Rendsburg]] omkring 1720.
	* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].		* [[Hausmann]], amtmann i Segeberg i Holstein, Daniel Hausmann ble rundt 1644 gift med Margrethe von Pape, mor til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]].

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 15:44

2021-09-04T15:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske ~~grensen~~ mellom de to ~~hertugdømmene~~ langs elva Eider.\|Wikimedia Commons}}		{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensa mellom dei to hertugdømane langs elva Eider. [[Lauenburg]] i det sørøstlege hjørne vart lagt til Holstein i 1815.\|Wikimedia Commons}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], ~~i det som i dag er delstaten~~ Schleswig-Holstein og ~~utgjorde området~~ mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit tidlege hertugdøme, og nåverande område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], innafor nåverande delstat Schleswig-Holstein og omfatta område mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 13:12

2021-09-04T13:12:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein og utgjorde området mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>		{{thumb\|Schleswig-Holstein.png\|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensen mellom de to hertugdømmene langs elva Eider.\|Wikimedia Commons}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein og utgjorde området mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

PaulVIF på 4. sep. 2021 kl. 12:57

2021-09-04T12:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 12:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein og utgjorde området mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Grensestein Holstein.jpg\|Dansk grensestein i Pinneberg, Holstein.}}'''[[Holstein]]''' er eit område i [[Tyskland\|Nord-Tyskland]], i det som i dag er delstaten Schleswig-Holstein og utgjorde området mellom elvene Eider i nord, Elben i sør og Schaale i øst. Området er kjent i Noreg særleg i samband med den betydelege utkommanderinga dit av norske soldatar til vakthald på det som den gongen var den danske sørgrensa under [[Den nordiske syvårskrig\|sjuårskrigen]] (også kalla den prøyssiske sjuårskrigen) i åra 1758-1762 (1763). Danmark-Noreg var nøytrale i krigen, men kongen og regjeringa i København fann det altså nødvendig å mobilisere betydeleg troppestyrkar til grensevakthald. I dei periodane Holstein var under dansk styre, herska den danske kongen over Holstein som tysk hertug, ikkje som konge over Danmark. </onlyinclude>

			<onlyinclude>Området er også kjend som opphavsområde for fleire norske slekter. Holstein og [[Slesvig]] til saman kallast ofte berre ''Hertugdøma''.</onlyinclude> Dei vart avstått til Preussen etter det danske nederlaget i [[Andre slesvigske krig]] i 1864 og Schleswig-Holstein vart oppretta som ein provins i Preussen frå 1867 og har sidan vore tysk.

	== Grensevakthaldet ==		== Grensevakthaldet ==