Holvikjekta (jekt 1881) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2020-05-12T20:57:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 20:57
Linje 42:		Linje 42:

	[[Musea i Sogn og Fjordane]] er, saman med Gloppen kommune, no (2019) i ein prosess med å søke nasjonalt kulturbygg for å verne og formidle den einaste autentiske klinkebygde jekta i Noreg.		[[Musea i Sogn og Fjordane]] er, saman med Gloppen kommune, no (2019) i ein prosess med å søke nasjonalt kulturbygg for å verne og formidle den einaste autentiske klinkebygde jekta i Noreg.

			{{nn}}

Kallrustad på 11. okt. 2019 kl. 06:59

2019-10-11T06:59:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 06:59
Linje 19:		Linje 19:
	\|Framdriftsmidler =		\|Framdriftsmidler =
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =Gloppen		\|Kommune =Gloppen kommune
	\|Lagstilhørighet =		\|Lagstilhørighet =
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=
	\|Nåværende eier =Nordfjord folkemuseum		\|Nåværende eier =[[Nordfjord folkemuseum]]
	\|Vernestatus =		\|Vernestatus =
	\|Bilde =Holvikjekta (jekt 1881).jpg		\|Bilde =Holvikjekta (jekt 1881).jpg

Kallrustad på 11. okt. 2019 kl. 06:59

2019-10-11T06:59:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 06:59
Linje 19:		Linje 19:
	\|Framdriftsmidler =		\|Framdriftsmidler =
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =[[Gloppen ~~kommune\|Gloppen]]~~		\|Kommune =Gloppen
	\|Lagstilhørighet =		\|Lagstilhørighet =
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=

Kallrustad på 11. okt. 2019 kl. 06:58

2019-10-11T06:58:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 06:58
Linje 19:		Linje 19:
	\|Framdriftsmidler =		\|Framdriftsmidler =
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =Gloppen		\|Kommune =[[Gloppen kommune\|Gloppen]]
	\|Lagstilhørighet =		\|Lagstilhørighet =
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=

Kallrustad: lenkjer

2019-10-11T06:58:23Z

lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2019 kl. 06:58
Linje 19:		Linje 19:
	\|Framdriftsmidler =		\|Framdriftsmidler =
	\|Motortype =		\|Motortype =
	\|Kommune =Gloppen~~, Sogn og Fjordane~~		\|Kommune =Gloppen
	\|Lagstilhørighet =		\|Lagstilhørighet =
	\|Lagstilhørighet andre=		\|Lagstilhørighet andre=
Linje 28:		Linje 28:
	}}		}}

	~~Historikk~~
	Holvikejekta var bygd i 1881 i Krånafjøra på Sandane i Gloppen. Jekta er 20 meter lang og 8,6 meter brei. Masta var 27,5 meter lang og råa 14 meter lang.		'''[[Holvikjekta (jekt 1881)\|Holvikejekta]]''' var bygd i 1881 i Krånafjøra på [[Sandane]] i [[Gloppen]]. Jekta er 20 meter lang og 8,6 meter brei. Masta var 27,5 meter lang og råa 14 meter lang.

	Storseglet vart opphaveleg heisa ved hjelp av ein firskoren talje, før jekta kring 1900 fekk eit krøppelspel. Framme på jekta er «pletten» der anker og ankerspel stod. Bak er «vengen», rommet der mannskapet budde med senger, bord og kokeomn. Over vengen er vengdekket, der styrmannen stod.		Storseglet vart opphaveleg heisa ved hjelp av ein firskoren talje, før jekta kring 1900 fekk eit krøppelspel. Framme på jekta er «pletten» der anker og ankerspel stod. Bak er «vengen», rommet der mannskapet budde med senger, bord og kokeomn. Over vengen er vengdekket, der styrmannen stod.
Linje 35:		Linje 35:
	Holvikejekta vart finansiert og bygd som ei sameige mellom fire gardsbruk i Gloppen: Abrehamsbruket i Holvika, Jens-Ola bruket på Austrheim, Martinbruket på Andenæs og Røssbruket på Eide. Brukarane var i 1881 Peder A. Holvik (f.1825), Ole J.Austrheim (f.1851), Reiel Andenæs (f.1844) og Lars O. Eide (f.1822). Dei fire bøndene leverte kvar sin fjerdepart av tømmeret og delte på utgiftene til arbeidsløn.		Holvikejekta vart finansiert og bygd som ei sameige mellom fire gardsbruk i Gloppen: Abrehamsbruket i Holvika, Jens-Ola bruket på Austrheim, Martinbruket på Andenæs og Røssbruket på Eide. Brukarane var i 1881 Peder A. Holvik (f.1825), Ole J.Austrheim (f.1851), Reiel Andenæs (f.1844) og Lars O. Eide (f.1822). Dei fire bøndene leverte kvar sin fjerdepart av tømmeret og delte på utgiftene til arbeidsløn.

	Det tok ca.10 veker å bygge Holvikejekta. Bygginga vart leia av brørne Jakob, Knut og Andreas Apalset. Arbeidsstokken var på ni mann: fire meistrar, fire handlangarar og ein smed. I tillegg til brørne Apalset kjenner vi namnet på tre: Jakob Antonson Hopland, Erik O.Berge og Ola Erikson Berge. Smeden var Elias Andenæs.		Det tok ca. 10 veker å bygge Holvikejekta. Bygginga vart leia av brørne Jakob, Knut og Andreas Apalset. Arbeidsstokken var på ni mann: fire meistrar, fire handlangarar og ein smed. I tillegg til brørne Apalset kjenner vi namnet på tre: Jakob Antonson Hopland, Erik O.Berge og Ola Erikson Berge. Smeden var Elias Andenæs.

	~~Holvikejekta~~ vart brukt til å frakte ved og trelast til Bergen. To-tre turar til Bergen i løpet av eit år var vanlig og mannskapet bestod av fem-seks mann. I tillegg til famneved, var det vanleg å ha med material, nordfjordbåtar, tynneband, bastetau, never, tønner og skrin, heimevove tøy og andre heimelaga produkt til å selje i byen. Også levande dyr vart tekne med til Bergen. Slik last var alltid bestilt før levering, medan veden som var med, skulle seljast i byen i større eller mindre parti. Det var styrmannen si oppgåve å halde greie på oppgjeret både med kjøparar og leverandørar til kvar tur. Frå Bergen kunne jekta ta med fint mjøl, sukker, salt, slipesteiner, klær og takpanner.		Jekta vart brukt til å frakte ved og trelast til [[Bergen]]. To-tre turar til Bergen i løpet av eit år var vanlig og mannskapet bestod av fem-seks mann. I tillegg til famneved, var det vanleg å ha med material, nordfjordbåtar, tynneband, bastetau, never, tønner og skrin, heimevove tøy og andre heimelaga produkt til å selje i byen. Også levande dyr vart tekne med til Bergen. Slik last var alltid bestilt før levering, medan veden som var med, skulle seljast i byen i større eller mindre parti. Det var styrmannen si oppgåve å halde greie på oppgjeret både med kjøparar og leverandørar til kvar tur. Frå Bergen kunne jekta ta med fint mjøl, sukker, salt, slipesteiner, klær og takpanner.

	Holvikejekta vart sett på land i 1906. Ho fekk ein annan skjebne enn dei mange som vart ombygde eller destruerte. Det nystarta Nordfjord Sogelag fatta interesse for jekta og kjøpte ho i 1909. Både masta, seglet, krøppelspelet og ankerkjettingen var imiodlertid selt før den tid. Då sogelaget skipa Nordfjord Folkemuseum i 1920 vart jekta den fyrste gjenstanden i samlinga.		Holvikejekta vart sett på land i 1906. Ho fekk ein annan skjebne enn dei mange som vart ombygde eller destruerte. Det nystarta [[Nordfjord Sogelag]] fatta interesse for jekta og kjøpte ho i 1909. Både masta, seglet, krøppelspelet og ankerkjettingen var imiodlertid selt før den tid. Då sogelaget skipa Nordfjord Folkemuseum i 1920 vart jekta den fyrste gjenstanden i samlinga.

	Musea i Sogn og Fjordane er, saman med Gloppen kommune, no i ein prosess med å søke nasjonalt kulturbygg for å verne og formidle den einaste autentiske klinkebygde jekta i Noreg.		[[Musea i Sogn og Fjordane]] er, saman med Gloppen kommune, no (2019) i ein prosess med å søke nasjonalt kulturbygg for å verne og formidle den einaste autentiske klinkebygde jekta i Noreg.

Tore FriisOlsen på 10. okt. 2019 kl. 12:38

2019-10-10T12:38:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:38
Linje 24:		Linje 24:
	\|Nåværende eier =Nordfjord folkemuseum		\|Nåværende eier =Nordfjord folkemuseum
	\|Vernestatus =		\|Vernestatus =
	\|Bilde =Holvikjekta (jekt 1881).jpg.		\|Bilde =Holvikjekta (jekt 1881).jpg
	\|Bildetekst =		\|Bildetekst =
	}}		}}

Tore FriisOlsen på 10. okt. 2019 kl. 12:38

2019-10-10T12:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 12:38
Linje 24:		Linje 24:
	\|Nåværende eier =Nordfjord folkemuseum		\|Nåværende eier =Nordfjord folkemuseum
	\|Vernestatus =		\|Vernestatus =
	\|Bilde =		\|Bilde =Holvikjekta (jekt 1881).jpg.
	\|Bildetekst =		\|Bildetekst =
	}}		}}

Tore FriisOlsen: Ny side: {{Båt |Målform = |Registreringsnummer = |Museumsnummer = |Kjennesignal = |Egennavn = |Andre navn = |Båttype =Fraktefart…

2019-10-10T12:33:01Z

Ny side: {{Båt |Målform = |Registreringsnummer = |Museumsnummer = |Kjennesignal = |Egennavn = |Andre navn = |Båttype =Fraktefart…

Ny side

{{Båt
|Målform =
|Registreringsnummer =
|Museumsnummer =
|Kjennesignal =
|Egennavn =
|Andre navn =
|Båttype =Fraktefartøy
|Byggeteknikk =Klink
|Materiale =Tre
|Lengde =20 m
|Største bredde =
|Bruttotonnasje =
|Antall bordganger =
|Antall rom =
|Antall årepar =
|Byggeår =1881
|Båtbygger =
|Framdriftsmidler =
|Motortype =
|Kommune =Gloppen, Sogn og Fjordane
|Lagstilhørighet =
|Lagstilhørighet andre=
|Nåværende eier =Nordfjord folkemuseum
|Vernestatus =
|Bilde =
|Bildetekst =
}}

Historikk
Holvikejekta var bygd i 1881 i Krånafjøra på Sandane i Gloppen. Jekta er 20 meter lang og 8,6 meter brei. Masta var 27,5 meter lang og råa 14 meter lang.

Storseglet vart opphaveleg heisa ved hjelp av ein firskoren talje, før jekta kring 1900 fekk eit krøppelspel. Framme på jekta er «pletten» der anker og ankerspel stod. Bak er «vengen», rommet der mannskapet budde med senger, bord og kokeomn. Over vengen er vengdekket, der styrmannen stod.

Holvikejekta vart finansiert og bygd som ei sameige mellom fire gardsbruk i Gloppen: Abrehamsbruket i Holvika, Jens-Ola bruket på Austrheim, Martinbruket på Andenæs og Røssbruket på Eide. Brukarane var i 1881 Peder A. Holvik (f.1825), Ole J.Austrheim (f.1851), Reiel Andenæs (f.1844) og Lars O. Eide (f.1822). Dei fire bøndene leverte kvar sin fjerdepart av tømmeret og delte på utgiftene til arbeidsløn.

Det tok ca.10 veker å bygge Holvikejekta. Bygginga vart leia av brørne Jakob, Knut og Andreas Apalset. Arbeidsstokken var på ni mann: fire meistrar, fire handlangarar og ein smed. I tillegg til brørne Apalset kjenner vi namnet på tre: Jakob Antonson Hopland, Erik O.Berge og Ola Erikson Berge. Smeden var Elias Andenæs.

Holvikejekta vart brukt til å frakte ved og trelast til Bergen. To-tre turar til Bergen i løpet av eit år var vanlig og mannskapet bestod av fem-seks mann. I tillegg til famneved, var det vanleg å ha med material, nordfjordbåtar, tynneband, bastetau, never, tønner og skrin, heimevove tøy og andre heimelaga produkt til å selje i byen. Også levande dyr vart tekne med til Bergen. Slik last var alltid bestilt før levering, medan veden som var med, skulle seljast i byen i større eller mindre parti. Det var styrmannen si oppgåve å halde greie på oppgjeret både med kjøparar og leverandørar til kvar tur. Frå Bergen kunne jekta ta med fint mjøl, sukker, salt, slipesteiner, klær og takpanner.

Holvikejekta vart sett på land i 1906. Ho fekk ein annan skjebne enn dei mange som vart ombygde eller destruerte. Det nystarta Nordfjord Sogelag fatta interesse for jekta og kjøpte ho i 1909. Både masta, seglet, krøppelspelet og ankerkjettingen var imiodlertid selt før den tid. Då sogelaget skipa Nordfjord Folkemuseum i 1920 vart jekta den fyrste gjenstanden i samlinga.

Musea i Sogn og Fjordane er, saman med Gloppen kommune, no i ein prosess med å søke nasjonalt kulturbygg for å verne og formidle den einaste autentiske klinkebygde jekta i Noreg.