Honoria Dietrichson (1863–1934) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-08-02T13:23:58Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:23
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)\|Mathilde Dietrichson f. Bonnevie]] var kunstner og studerte der. Faren, [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sekretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude>		<onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)\|Mathilde Dietrichson f. Bonnevie]] var kunstner og studerte der. Faren, [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sekretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude>

	I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far ~~var~~ var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen\|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>		I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen\|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>

	Først i 1877 flytta familien tilbake til Christiania, og det var altså først da Honoria var 14 at hun gikk fra å være nordmann i et delvis nordisk miljø i utlandet, til å være fastboende i Norge.		Først i 1877 flytta familien tilbake til Christiania, og det var altså først da Honoria var 14 at hun gikk fra å være nordmann i et delvis nordisk miljø i utlandet, til å være fastboende i Norge.

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:57:20Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:57
Linje 97:		Linje 97:
	Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.		Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.

	Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra ~~til~~ til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>		Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>

	Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>		Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>

Marthe Glad: /* Nære relasjoner */

2021-06-23T12:09:19Z

Nære relasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 12:09
Linje 89:		Linje 89:
	[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]		[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]
	{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}		{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}
	I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år~~, før Mimi~~ flytta ~~ut, og~~ Honoria ~~selv flytta~~ til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde~~, og~~ dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.		I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år. Deretter flytta Honoria til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18 mens Mimi flytta ut. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde. Disse dagbøkene er sterkt prega av hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.

	Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.		Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.

	I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og ~~gikk turer~~ med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.		I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.

	Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.		Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.

	Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster ~~ser ut til å~~ ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ~~ser det ut til at hun~~ nærmest beordra ~~Mathilde~~ til til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>		Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra til til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>

	Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>		Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>

Marthe Glad: /* Nære relasjoner */

2021-06-11T17:06:04Z

Nære relasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 17:06
Linje 91:		Linje 91:
	I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde, og dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.		I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde, og dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.

	Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria~~, og det gjorde også en sekretær L~~. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det i folketellinger og adressebøker var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter Mathilde Dietrichson at dette først og fremst var Honorias og Mimis husholdning, og at dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.		Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.

	I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.		I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.
Linje 105:		Linje 105:
	Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''		Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''

	Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til ~~Honoria Dietrichson døde~~.<ref>{{folketelling\|pf01036392062888\|Wilhelmine Hjortdahl Olsen\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde flytta ~~Mimi og Honoria~~ ut av byen. I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> ~~Villaen rislappen i Store ringvei 54 på Riis, (idag [[Skolestien (Oslo)\|Skolestien]] 17) lå skjerma til.~~ Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.		Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honorias død i 1934.<ref>{{folketelling\|pf01036392062888\|Wilhelmine Hjortdahl Olsen\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde fikk Honoria større frihet til å flytte på seg, og hun og Mimi flytta ut av byen, til den tilbaketrukne villaen i Store ringvei 54, (idag [[Skolestien (Oslo)\|Skolestien]] 17). I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.
	==Pensjonisttilværelse==		==Pensjonisttilværelse==
	{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}		{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}

Marthe Glad: /* Nære relasjoner */

2021-06-11T15:07:18Z

Nære relasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 15:07
Linje 103:		Linje 103:
	Etter dette ser familieforholda ut til å ha stabilisert seg. Av og til når Honoria hadde middagselskap med sine venner, inviterte hun også Mathilde. Flere ganger var Mathilde på middag samtidig med Honorias venner, legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. Senvåren og sommeren 1920 var Honoria, Mimi og Mathilde omtrent ukentlig på landtur på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. De pleide å spise niste ved [[Christian-August-monumentet]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]], gå tur på stranda, og deretter spasere tilbake til Skøyen og ta trikken hjem.		Etter dette ser familieforholda ut til å ha stabilisert seg. Av og til når Honoria hadde middagselskap med sine venner, inviterte hun også Mathilde. Flere ganger var Mathilde på middag samtidig med Honorias venner, legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. Senvåren og sommeren 1920 var Honoria, Mimi og Mathilde omtrent ukentlig på landtur på [[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]. De pleide å spise niste ved [[Christian-August-monumentet]] ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]], gå tur på stranda, og deretter spasere tilbake til Skøyen og ta trikken hjem.

	Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''		Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''

	Det er indisier i kildene på at Mimi og Honoria bodde sammen livet ut. I Honorias nekrolog står at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne". <ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> I en innsamling til inntekt for [[Riis kirke]] i 1931, donerte Mimi og Honoria sammen et maleri som Honorias mor hadde malt. Mimi var også oppført som pårørende i Honorias dødsannonse i 1934.

			Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honoria Dietrichson døde.<ref>{{folketelling\|pf01036392062888\|Wilhelmine Hjortdahl Olsen\|1910\|Kristiania kommune\|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde flytta Mimi og Honoria ut av byen. I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Villaen rislappen i Store ringvei 54 på Riis, (idag [[Skolestien (Oslo)\|Skolestien]] 17) lå skjerma til. Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.
	==Pensjonisttilværelse==		==Pensjonisttilværelse==
	{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}		{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}

Stigrp: /* Pensjonisttilværelse */

2021-04-05T14:45:28Z

Pensjonisttilværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:45
Linje 112:		Linje 112:
	<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

	Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. ~~Tittel~~ ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som også har påskriften ''Tjen din neste.''		Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som også har påskriften ''Tjen din neste.''
	<!--		<!--
	==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==		==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==

Stigrp: /* Pensjonisttilværelse */ grav

2021-04-05T14:45:04Z

Pensjonisttilværelse: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:45
Linje 108:		Linje 108:

	==Pensjonisttilværelse==		==Pensjonisttilværelse==
			{{thumb\|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG\|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021).}}
	Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. Seks år senere døde hun. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.		Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. Seks år senere døde hun. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.
	<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

Stigrp: /* Pensjonisttilværelse */

2021-04-05T14:43:53Z

Pensjonisttilværelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:43
Linje 111:		Linje 111:
	<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

	Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittel ''Dr.'' er benyttet på ~~gravninnet~~, som også har påskriften ''Tjen din neste.''		Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittel ''Dr.'' er benyttet på gravminnet, som også har påskriften ''Tjen din neste.''
	<!--		<!--
	==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==		==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==

Stigrp på 5. apr. 2021 kl. 14:37

2021-04-05T14:37:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:37
Linje 87:		Linje 87:

	==Nære relasjoner==		==Nære relasjoner==
			[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]
			{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}
	I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde, og dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.		I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde, og dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.

Linje 96:		Linje 98:

	Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster ser ut til å ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ser det ut til at hun nærmest beordra Mathilde til til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>		Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster ser ut til å ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ser det ut til at hun nærmest beordra Mathilde til til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>
	~~[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]~~
	Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>		Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>

Linje 106:		Linje 108:

	==Pensjonisttilværelse==		==Pensjonisttilværelse==
	{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. Seks år senere døde hun. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.		Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. Seks år senere døde hun. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.
	<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

Stigrp: legger til om grav mm

2021-04-05T14:34:32Z

legger til om grav mm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2021 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Honoria Dietrichson.jpeg\|Honoria Dietrichson i 1913\|Atelier Rude/Oslo museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Honoria Dietrichson.jpeg\|Honoria Dietrichson i 1913\|Atelier Rude/Oslo museum}}
	'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)\|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig ~~lege~~ i 1895. ~~Fortsatte~~ å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude>		'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)\|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==
Linje 109:		Linje 109:
	<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>

			Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittel ''Dr.'' er benyttet på gravninnet, som også har påskriften ''Tjen din neste.''
	<!--		<!--
	==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==		==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 12:09
Linje 89:		Linje 89:
	[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]		[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png\|miniatyr\|350x350pk\|[[Christian August]]s minde på Bygdøy, hvor de pleide å gå tur.]]
	{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}		{{thumb\|Dietrichson dødsannonse.jpg\|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdahl-Olsen, som Dietrichsons bodde sammen med i 1910 (og trolig også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden\|Aftenposten}}
	I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år~~, før Mimi~~ flytta ~~ut, og~~ Honoria ~~selv flytta~~ til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde~~, og~~ dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.		I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling\|pf01036392062889\|Honoria Dietrichson\|1910\|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år. Deretter flytta Honoria til [[Sorgenfrigata (Oslo)\|Sorgenfrigata]] 18 mens Mimi flytta ut. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde. Disse dagbøkene er sterkt prega av hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.

	Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.		Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.

	I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og ~~gikk turer~~ med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.		I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner\|leseforeningen]] og med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.

	Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.		Mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, og Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Men det er slitsomt å være enebarn med to gamle og syke foreldre, særlig når man er i full jobb. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta å besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer, må det ha vært en stor ekstrabelastning.

	Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster ~~ser ut til å~~ ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ~~ser det ut til at hun~~ nærmest beordra ~~Mathilde~~ til til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>		Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med Honorias samboerskap. Mathildes søster må ha spilt en meglerrolle, for på Honorias 54-årsdag ble Mathilde nærmest beordra til til å møte opp i bursdagsselskapet. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson\|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>

	Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>		Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>