Horten kommunes historiske turstier - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. jan. 2023 kl. 11:37

2023-01-04T11:37:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 11:37
Linje 124:		Linje 124:
	# [[Horten gamle fergested\|Fergestedet]]: En regulert fergeforbindelse til østsida av fjorden er første gang nevnt i 1582, da bare fergemannen på gården [[Horten (gård i Horten)\|Horten]] hadde lov til å frakte folk over. Fergestedet ble flytta til dagens sted i sentrum da dette ble militært område i 1820.		# [[Horten gamle fergested\|Fergestedet]]: En regulert fergeforbindelse til østsida av fjorden er første gang nevnt i 1582, da bare fergemannen på gården [[Horten (gård i Horten)\|Horten]] hadde lov til å frakte folk over. Fergestedet ble flytta til dagens sted i sentrum da dette ble militært område i 1820.
	# [[Møringbatteriet]]: Batteriet er det nordligste i anlegget, bygd 1870–1874. Det har to forsenka kanonstandplasser, magasin, geværgalleri og dekningsrom. Det ble restaurert 2008/2009.		# [[Møringbatteriet]]: Batteriet er det nordligste i anlegget, bygd 1870–1874. Det har to forsenka kanonstandplasser, magasin, geværgalleri og dekningsrom. Det ble restaurert 2008/2009.
	# [[Vealøs (Horten)\|Vealøs]] og [[Norske Løve (~~Horten~~)\|Norske Løve]] kan kun sees fra Møringa): Fortet Norske Løve ble oppført 1852–1859. Det brukes fortsatt av Forsvaret, og Vealøs er derfor avstengt for allmennheten.		# [[Vealøs (Horten)\|Vealøs]] og [[Norske Løve (Karljonhansvern)\|Norske Løve]] kan kun sees fra Møringa): Fortet Norske Løve ble oppført 1852–1859. Det brukes fortsatt av Forsvaret, og Vealøs er derfor avstengt for allmennheten.
	# [[Marinens Flyvebaatfabrik\|Flyfabrikken]]: Fabrikken ble åpna i 1915, og fram til [[andre verdenskrig]] ble det bygd 128 fly her. Den var i virksomhet fram til 1965, og Hangar A brukes fortsatt av Forsvaret.		# [[Marinens Flyvebaatfabrik\|Flyfabrikken]]: Fabrikken ble åpna i 1915, og fram til [[andre verdenskrig]] ble det bygd 128 fly her. Den var i virksomhet fram til 1965, og Hangar A brukes fortsatt av Forsvaret.
	# [[Kalkovnene på Møringa\|Kalkovnene]]: Ovnene ble bygd på Møringa 1852–1854 for å skaffe kalk til festningsbygginga. Ovn B ble senere brukt som [[dueslag]] for Sjøforsvarets brevduer. Den ble så bygd om til signal- og fjernskriverstasjon etter andre verdenskrig. Ovn A er restaurert som kalkovn.		# [[Kalkovnene på Møringa\|Kalkovnene]]: Ovnene ble bygd på Møringa 1852–1854 for å skaffe kalk til festningsbygginga. Ovn B ble senere brukt som [[dueslag]] for Sjøforsvarets brevduer. Den ble så bygd om til signal- og fjernskriverstasjon etter andre verdenskrig. Ovn A er restaurert som kalkovn.

PaulVIF: /* Tur 13: Løvøya */

2019-12-11T16:19:53Z

Tur 13: Løvøya

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 16:19
Linje 428:		Linje 428:
	Fil:St. Olavs kilde ved Løvøy kapell (Horten).jpg\|St. Olavs kilde ved kapellet. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:St. Olavs kilde ved Løvøy kapell (Horten).jpg\|St. Olavs kilde ved kapellet. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Løvøysund kystledhytte 1.jpg\|[[Løvøysund kystledhytte]] ved [[Løvøysund bro]]. {{byline\|Chris Nyborg\|2017}}		Fil:Løvøysund kystledhytte 1.jpg\|[[Løvøysund kystledhytte]] ved [[Løvøysund bro]]. {{byline\|Chris Nyborg\|2017}}
	Fil:No-nb digibok 2008040300053 0020 1.jpg\|Ved [[Røverhula (Horten)\|]]. Fra ''Holmestrand og omegn'', utgitt 1907.		Fil:No-nb digibok 2008040300053 0020 1.jpg\|Ved [[Røverhula (Horten)]]. Fra ''Holmestrand og omegn'', utgitt 1907.
	Fil:Kirkebukta på Løvøya (Horten).jpg\|[[Kirkebukta (Horten)\|Kirkebukta]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Kirkebukta på Løvøya (Horten).jpg\|[[Kirkebukta (Horten)\|Kirkebukta]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Tur 7: Braarudåsen - Røreåsen */

2019-12-11T16:16:10Z

Tur 7: Braarudåsen - Røreåsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 16:16
Linje 254:		Linje 254:
	# [[Horten sykehus]]: Sykehuset ble tatt i bruk i 1954. [[Marinens sykehus (Karljohansvern)\|Marinens sykehus]] på [[Karljohansvern]] brant ned etter bombing i 1945, og byen hadde siden da måttet klare seg med [[Dr. Mantheys klinikk]], inntil staten bygde det nye sykehuset. Nå drives [[Helsesenteret Horten Sykehus]] og [[Braarudåsen senter]] her.		# [[Horten sykehus]]: Sykehuset ble tatt i bruk i 1954. [[Marinens sykehus (Karljohansvern)\|Marinens sykehus]] på [[Karljohansvern]] brant ned etter bombing i 1945, og byen hadde siden da måttet klare seg med [[Dr. Mantheys klinikk]], inntil staten bygde det nye sykehuset. Nå drives [[Helsesenteret Horten Sykehus]] og [[Braarudåsen senter]] her.
	# [[Braarudåsen]]: Dette er et sentralt beliggende friareal. Det er i privat eie, men disponeres av kommunen. Mør sør finner man spor etter gamle strandlinjer med rullestein.		# [[Braarudåsen]]: Dette er et sentralt beliggende friareal. Det er i privat eie, men disponeres av kommunen. Mør sør finner man spor etter gamle strandlinjer med rullestein.
	# Hvilebenk: Fra benken er det fin utsikt blant annet mot [[Bastøya]]. Fram til staten kjøpte øya i 1908 var det sju bruk der, og senere ble [Bastøy skolehjem]] og [[Foldin vernehjem]] drevet der. Til sist ble [[Bastøy fengsel]] etablert på øya.		# Hvilebenk: Fra benken er det fin utsikt blant annet mot [[Bastøya]]. Fram til staten kjøpte øya i 1908 var det sju bruk der, og senere ble [[Bastøy skolehjem]] og [[Foldin vernehjem]] drevet der. Til sist ble [[Bastøy fengsel]] etablert på øya.
	# Parseller: På eiendommen til et tidligere småbruk og gartneri har [[Horten Hagebruksforening]] oppretta parseller. De har en tid ligget brakk.		# Parseller: På eiendommen til et tidligere småbruk og gartneri har [[Horten Hagebruksforening]] oppretta parseller. De har en tid ligget brakk.
	# Generator: En privatbolig ved stien ble opprinnelig bygd som generatorhus for lyskastere i 1913.		# Generator: En privatbolig ved stien ble opprinnelig bygd som generatorhus for lyskastere i 1913.

PaulVIF: /* Tur 5: Åsgårdstrand Nord */

2019-12-11T16:12:37Z

Tur 5: Åsgårdstrand Nord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 16:12
Linje 198:		Linje 198:
	# [[Thon Hotel Åsgårdstrand\|Åsgårdstrand hotell]]: Her har det blitt drevet hotell i over hundre år. Det het Frk. Krogs hotell fra 1880-åra, og fra 1920 Grand hotell. Det brant i 1930 og ble raskt bygd opp igjen. Navnet Åsgårdstrand hotell kom etter en utbygging i 1988. [[Kaja Eide Norena]] hadde en av sine første opptredener på hotellet.		# [[Thon Hotel Åsgårdstrand\|Åsgårdstrand hotell]]: Her har det blitt drevet hotell i over hundre år. Det het Frk. Krogs hotell fra 1880-åra, og fra 1920 Grand hotell. Det brant i 1930 og ble raskt bygd opp igjen. Navnet Åsgårdstrand hotell kom etter en utbygging i 1988. [[Kaja Eide Norena]] hadde en av sine første opptredener på hotellet.
	# [[Havnegata (Åsgårdstrand)\|Havnegaten]]: På begge sider av gata står det bygninger fra 1700-tallet, da Åsgårdstrand var [[ladested]].		# [[Havnegata (Åsgårdstrand)\|Havnegaten]]: På begge sider av gata står det bygninger fra 1700-tallet, da Åsgårdstrand var [[ladested]].
	# [[Kjøsterudgården (Åsgårdstrand)\|Kiøsterudgården]]: Gården har fire bygninger rundt et tun, og ble oppført for [[Mattias Riddervold (1745–1807)\|Mattias Riddervold]] i 1780-åra. Hans sønn [[Andreas Riddervold]] var Åsgårdstrands første ordfører. Gården er ~~avbilde~~ på [[Edvard Munch]]s «Pikene på broen».		# [[Kjøsterudgården (Åsgårdstrand)\|Kiøsterudgården]]: Gården har fire bygninger rundt et tun, og ble oppført for [[Mattias Riddervold (1745–1807)\|Mattias Riddervold]] i 1780-åra. Hans sønn [[Andreas Riddervold]] var Åsgårdstrands første ordfører. Gården er avbildet på [[Edvard Munch]]s «Pikene på broen».
	# [[Åsgårdstrand gamle rådhus]]: Rådhuset ble oppført i 1798 for [[Adolph Kvernheim Riddervold (1760–1817)\|Adolph Kvernheim Riddervold]]. [[Elna Bull]] ga i 1946 bygningen til [[Åsgårdstrand kommune]]. Den ble da ombygd innvendig og restaurert utvendig. [[Minnesmerket over falne fra Åsgårdstrand 1940–1945]] ble reiste i [[Rådhusparken (Åsgårdstrand)\|Rådhusparken]] i 1950, og er utført av [[Carl E. Paulsen]] fra [[Tønsberg]]. Ladestedets og kommunens arkiv fra omkring 1770 til 1965 oppbevares i kjelleren til det gamle rådhuset.		# [[Åsgårdstrand gamle rådhus]]: Rådhuset ble oppført i 1798 for [[Adolph Kvernheim Riddervold (1760–1817)\|Adolph Kvernheim Riddervold]]. [[Elna Bull]] ga i 1946 bygningen til [[Åsgårdstrand kommune]]. Den ble da ombygd innvendig og restaurert utvendig. [[Minnesmerket over falne fra Åsgårdstrand 1940–1945]] ble reiste i [[Rådhusparken (Åsgårdstrand)\|Rådhusparken]] i 1950, og er utført av [[Carl E. Paulsen]] fra [[Tønsberg]]. Ladestedets og kommunens arkiv fra omkring 1770 til 1965 oppbevares i kjelleren til det gamle rådhuset.
	# [[Soelberggården (Åsgårdstrand)\|Soelberggården]]: Denne gården har fem bygninger rundt et tun, og er den eldste av de bevarte redergårdene i Åsgårdstrand. Den har navn etter Nils Soelberg, som eide den fra 1850.		# [[Soelberggården (Åsgårdstrand)\|Soelberggården]]: Denne gården har fem bygninger rundt et tun, og er den eldste av de bevarte redergårdene i Åsgårdstrand. Den har navn etter Nils Soelberg, som eide den fra 1850.

Kallrustad: /* Tur 5: Åsgårdstrand Nord */ retter fillenke

2019-12-11T12:28:44Z

Tur 5: Åsgårdstrand Nord: retter fillenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 12:28
Linje 192:		Linje 192:
	==Tur 5: Åsgårdstrand Nord==		==Tur 5: Åsgårdstrand Nord==

	{{thumb\|~~Fil:~~Munchs hus i Åsgårdstrand 2013.jpg\|Munchs hus er for mange en av hovedattraksjonene i Åsgårdstrand.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Munchs hus i Åsgårdstrand 2013.jpg\|Munchs hus er for mange en av hovedattraksjonene i Åsgårdstrand.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}

	Denne turen er rundt tre kilometer lang, og er både lettgått og barnevognvennlig. Beskrivelsen ble laget av Odd Aasen i 1996 og revidert av Guri Aasen i 2013. Den har seksten punkter:		Denne turen er rundt tre kilometer lang, og er både lettgått og barnevognvennlig. Beskrivelsen ble laget av Odd Aasen i 1996 og revidert av Guri Aasen i 2013. Den har seksten punkter:

Cnyborg: /* Tur 5: Åsgårdstrand Nord */

2019-11-19T12:48:46Z

Tur 5: Åsgårdstrand Nord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 12:48
Linje 192:		Linje 192:
	==Tur 5: Åsgårdstrand Nord==		==Tur 5: Åsgårdstrand Nord==

	{{thumb\|Fil:Munchs hus i Åsgårdstrand 2013.jpg\|Munchs hus er for mange en av hovedattraksjonene i Åsgårdstrand.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen\|2013}}		{{thumb\|Fil:Munchs hus i Åsgårdstrand 2013.jpg\|Munchs hus er for mange en av hovedattraksjonene i Åsgårdstrand.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}

	Denne turen er rundt tre kilometer lang, og er både lettgått og barnevognvennlig. Beskrivelsen ble laget av Odd Aasen i 1996 og revidert av Guri Aasen i 2013. Den har seksten punkter:		Denne turen er rundt tre kilometer lang, og er både lettgått og barnevognvennlig. Beskrivelsen ble laget av Odd Aasen i 1996 og revidert av Guri Aasen i 2013. Den har seksten punkter:

PaulVIF: /* Tur 2: Kanalen - Storgata - Fyllinga */

2019-07-05T10:55:57Z

Tur 2: Kanalen - Storgata - Fyllinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2019 kl. 10:55
Linje 64:		Linje 64:
	# [[Metodistkirken (Horten)\|Metodistkirken]]: Kirka ble innvia 1. juledag 1875. Bygget kosta hele 4000 speciedaler/16 000 kroner.		# [[Metodistkirken (Horten)\|Metodistkirken]]: Kirka ble innvia 1. juledag 1875. Bygget kosta hele 4000 speciedaler/16 000 kroner.
	# [[Anders Jørgensens gate (Horten)\|Anders Jørgensens gate]]: Gata er oppkalt etter kullhandler og skipsreder [[Anders Jørgensen (1846–1926)\|Anders Jørgensen]] (1846–1926), som bodde der [[Horten rådhus]] ligger nå. Het tidligere Strandgangen.		# [[Anders Jørgensens gate (Horten)\|Anders Jørgensens gate]]: Gata er oppkalt etter kullhandler og skipsreder [[Anders Jørgensen (1846–1926)\|Anders Jørgensen]] (1846–1926), som bodde der [[Horten rådhus]] ligger nå. Het tidligere Strandgangen.
	# [[Håndverkeren (Horten)\|Håndverkeren]]: Dette varhjemmet til [[Honoratius Halling (1819–1886)\|Honoratius Halling]], byens første ordfører. Kommandør [[~~C.W.~~ Wisbech (1832–1897)\|C.W. Wisbech]] bodde senere her. I 1938 overtok [[Horten Håndverkerforening]] eiendommen.		# [[Håndverkeren (Horten)\|Håndverkeren]]: Dette varhjemmet til [[Honoratius Halling (1819–1886)\|Honoratius Halling]], byens første ordfører. Kommandør [[Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897)\|C.W. Wisbech]] bodde senere her. I 1938 overtok [[Horten Håndverkerforening]] eiendommen.
	# [[Avholdslokalet (Horten)\|Avholdslokalet]]: Festivitetslokalet sto klart i 1889. Salen er revet, mens bygningen mot Storgata står igjen.		# [[Avholdslokalet (Horten)\|Avholdslokalet]]: Festivitetslokalet sto klart i 1889. Salen er revet, mens bygningen mot Storgata står igjen.
	# [[Borrebanken (Horten)\|Borrebanken]]: Banken ble etablert i 1916, og kom hit i 1938. Bygningen ble opprinnelige tegna i [[funkis]]stil av [[Fr. Lykke-Enger]], og har senere blitt utvida. Kjøpmann Wolds mursteinsgård på hjørnet av [[Nordre Enggate (Horten)\|Nordre Enggate]] ble revet da denne bygningen ble utvida.		# [[Borrebanken (Horten)\|Borrebanken]]: Banken ble etablert i 1916, og kom hit i 1938. Bygningen ble opprinnelige tegna i [[funkis]]stil av [[Fr. Lykke-Enger]], og har senere blitt utvida. Kjøpmann Wolds mursteinsgård på hjørnet av [[Nordre Enggate (Horten)\|Nordre Enggate]] ble revet da denne bygningen ble utvida.

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2019-04-08T11:44:28Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2019 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Horten kommunes historiske turstier]]''' er turstier som dekker forskjellige områder i [[Horten kommune]]. Det er laget kart for hver enkelt sti, med opplysninger om hva man finner av kultur- og naturminner langs løypa. Det er også satt opp informasjonsskilt langs stiene. Noen av turene forutsetter båt eller kajakk.		'''[[Horten kommunes historiske turstier]]''' er turstier som dekker forskjellige områder i [[Horten kommune]]. Det er laget kart for hver enkelt sti, med opplysninger om hva man finner av kultur- og naturminner langs løypa. Det er også satt opp informasjonsskilt langs stiene. Noen av turene forutsetter båt eller kajakk.

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:40

2019-02-05T09:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:40
Linje 583:		Linje 583:
	# Utkikkspunkt: herfar kan man se blant annet [[Mølen]], [[Tofteholmen]], [[Ranviksholmen]], [[Langøya (Oslofjorden)\|Langøya]], [[Bjerkøya (Oslofjorden)\|Bjerkøya]] og [[Kommersøya]].		# Utkikkspunkt: herfar kan man se blant annet [[Mølen]], [[Tofteholmen]], [[Ranviksholmen]], [[Langøya (Oslofjorden)\|Langøya]], [[Bjerkøya (Oslofjorden)\|Bjerkøya]] og [[Kommersøya]].
	# [[Sand friareal]]/[[Sand Camping]]: Her var det et lite gårds- og fiskerbruk fra 1600-tallet til 1955. I 1966 kjøpte [[Våle kommune\|Våle]] og [[Botne kommune\|Botne]] kommuner området for å skaffe et badested til sine innbyggere. Det ble etter en tid etablert en campingplass her. I 2002 begynte [[Re kommune]], som Våle hadde blitt innlemma i, å bygge leirsted på Sand. Dette leirstedet, [[Sandsletta kystledhytte\|Sandsletta]], er nå [[kystledhytte]] med 33 overnattingsplasser på sommeren, og leies ellers ut av Re kommune.		# [[Sand friareal]]/[[Sand Camping]]: Her var det et lite gårds- og fiskerbruk fra 1600-tallet til 1955. I 1966 kjøpte [[Våle kommune\|Våle]] og [[Botne kommune\|Botne]] kommuner området for å skaffe et badested til sine innbyggere. Det ble etter en tid etablert en campingplass her. I 2002 begynte [[Re kommune]], som Våle hadde blitt innlemma i, å bygge leirsted på Sand. Dette leirstedet, [[Sandsletta kystledhytte\|Sandsletta]], er nå [[kystledhytte]] med 33 overnattingsplasser på sommeren, og leies ellers ut av Re kommune.
	# [[Snekkestad (Re)\|Snekkestad]]: Dette er en mulig forlengelse av turen, over til [[Våle båthavn]] på Snekkestad. Her var det laste- og passasjerhavn på 1800-tallet. På [[Store Snekkestad (gård i Re)\|Store Snekkestad]] ble det tatt ut leire og brent drensrør til landbruket. Det var to [[isdrift\|isdammer]] her og flere ishus ved stranda. Stien går videre til Mulodden, og derfra også videre til [[Holmestrand]]. For å komme tilbake til Freberg kan man gå over brua over [[Hellandelva]] og følge den gamle pilegrimsleden.		# [[Snekkestad (Re)\|Snekkestad]]: Dette er en mulig forlengelse av turen, over til [[Våle båthavn]] på Snekkestad. Her var det laste- og passasjerhavn på 1800-tallet. På [[Store Snekkestad (gård i Re)\|Store Snekkestad]] ble det tatt ut leire og brent drensrør til landbruket. Det var to [[isdrift\|isdammer]] her og flere [[ishus]] ved stranda. Stien går videre til Mulodden, og derfra også videre til [[Holmestrand]]. For å komme tilbake til Freberg kan man gå over brua over [[Hellandelva]] og følge den gamle pilegrimsleden.

	Beskrivelse og kart på UT.no: [https://www.ut.no/tur/2.7302/ Frebergsvik vest, Horten historisk tursti 20].		Beskrivelse og kart på UT.no: [https://www.ut.no/tur/2.7302/ Frebergsvik vest, Horten historisk tursti 20].

Cnyborg: /* Tur 2: Kanalen - Storgata - Fyllinga */

2017-10-13T11:45:49Z

Tur 2: Kanalen - Storgata - Fyllinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 11:45
Linje 81:		Linje 81:
	# [[Dypvannskaia (Horten)\|Dypvannskaia]]: Her lå [[Horten sjøbad]]; den nye kaia sto klar i 1956.		# [[Dypvannskaia (Horten)\|Dypvannskaia]]: Her lå [[Horten sjøbad]]; den nye kaia sto klar i 1956.
	# [[Fyllinga båthavn\|Fyllinga]]: Opprinnelig havn for kanonjoller, men senere småbåthavn. Navnet kommer av at fyllmasser fra gravinga av kanalen ble lagt i området (se også tur 3A).		# [[Fyllinga båthavn\|Fyllinga]]: Opprinnelig havn for kanonjoller, men senere småbåthavn. Navnet kommer av at fyllmasser fra gravinga av kanalen ble lagt i området (se også tur 3A).

			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:Horten, Leif Welding monumentet - no-nb digifoto 20160511 00168 NB MIT FNR 09375 C.jpg\|[[Weldingstatuen]]. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1950}}
			</gallery>

	==Tur 3A: Karljohansvern A==		==Tur 3A: Karljohansvern A==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2023 kl. 11:37
Linje 124:		Linje 124:
	# [[Horten gamle fergested\|Fergestedet]]: En regulert fergeforbindelse til østsida av fjorden er første gang nevnt i 1582, da bare fergemannen på gården [[Horten (gård i Horten)\|Horten]] hadde lov til å frakte folk over. Fergestedet ble flytta til dagens sted i sentrum da dette ble militært område i 1820.		# [[Horten gamle fergested\|Fergestedet]]: En regulert fergeforbindelse til østsida av fjorden er første gang nevnt i 1582, da bare fergemannen på gården [[Horten (gård i Horten)\|Horten]] hadde lov til å frakte folk over. Fergestedet ble flytta til dagens sted i sentrum da dette ble militært område i 1820.
	# [[Møringbatteriet]]: Batteriet er det nordligste i anlegget, bygd 1870–1874. Det har to forsenka kanonstandplasser, magasin, geværgalleri og dekningsrom. Det ble restaurert 2008/2009.		# [[Møringbatteriet]]: Batteriet er det nordligste i anlegget, bygd 1870–1874. Det har to forsenka kanonstandplasser, magasin, geværgalleri og dekningsrom. Det ble restaurert 2008/2009.
	# [[Vealøs (Horten)\|Vealøs]] og [[Norske Løve (~~Horten~~)\|Norske Løve]] kan kun sees fra Møringa): Fortet Norske Løve ble oppført 1852–1859. Det brukes fortsatt av Forsvaret, og Vealøs er derfor avstengt for allmennheten.		# [[Vealøs (Horten)\|Vealøs]] og [[Norske Løve (Karljonhansvern)\|Norske Løve]] kan kun sees fra Møringa): Fortet Norske Løve ble oppført 1852–1859. Det brukes fortsatt av Forsvaret, og Vealøs er derfor avstengt for allmennheten.
	# [[Marinens Flyvebaatfabrik\|Flyfabrikken]]: Fabrikken ble åpna i 1915, og fram til [[andre verdenskrig]] ble det bygd 128 fly her. Den var i virksomhet fram til 1965, og Hangar A brukes fortsatt av Forsvaret.		# [[Marinens Flyvebaatfabrik\|Flyfabrikken]]: Fabrikken ble åpna i 1915, og fram til [[andre verdenskrig]] ble det bygd 128 fly her. Den var i virksomhet fram til 1965, og Hangar A brukes fortsatt av Forsvaret.
	# [[Kalkovnene på Møringa\|Kalkovnene]]: Ovnene ble bygd på Møringa 1852–1854 for å skaffe kalk til festningsbygginga. Ovn B ble senere brukt som [[dueslag]] for Sjøforsvarets brevduer. Den ble så bygd om til signal- og fjernskriverstasjon etter andre verdenskrig. Ovn A er restaurert som kalkovn.		# [[Kalkovnene på Møringa\|Kalkovnene]]: Ovnene ble bygd på Møringa 1852–1854 for å skaffe kalk til festningsbygginga. Ovn B ble senere brukt som [[dueslag]] for Sjøforsvarets brevduer. Den ble så bygd om til signal- og fjernskriverstasjon etter andre verdenskrig. Ovn A er restaurert som kalkovn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 16:19
Linje 428:		Linje 428:
	Fil:St. Olavs kilde ved Løvøy kapell (Horten).jpg\|St. Olavs kilde ved kapellet. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:St. Olavs kilde ved Løvøy kapell (Horten).jpg\|St. Olavs kilde ved kapellet. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Løvøysund kystledhytte 1.jpg\|[[Løvøysund kystledhytte]] ved [[Løvøysund bro]]. {{byline\|Chris Nyborg\|2017}}		Fil:Løvøysund kystledhytte 1.jpg\|[[Løvøysund kystledhytte]] ved [[Løvøysund bro]]. {{byline\|Chris Nyborg\|2017}}
	Fil:No-nb digibok 2008040300053 0020 1.jpg\|Ved [[Røverhula (Horten)\|]]. Fra ''Holmestrand og omegn'', utgitt 1907.		Fil:No-nb digibok 2008040300053 0020 1.jpg\|Ved [[Røverhula (Horten)]]. Fra ''Holmestrand og omegn'', utgitt 1907.
	Fil:Kirkebukta på Løvøya (Horten).jpg\|[[Kirkebukta (Horten)\|Kirkebukta]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Kirkebukta på Løvøya (Horten).jpg\|[[Kirkebukta (Horten)\|Kirkebukta]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 16:12
Linje 198:		Linje 198:
	# [[Thon Hotel Åsgårdstrand\|Åsgårdstrand hotell]]: Her har det blitt drevet hotell i over hundre år. Det het Frk. Krogs hotell fra 1880-åra, og fra 1920 Grand hotell. Det brant i 1930 og ble raskt bygd opp igjen. Navnet Åsgårdstrand hotell kom etter en utbygging i 1988. [[Kaja Eide Norena]] hadde en av sine første opptredener på hotellet.		# [[Thon Hotel Åsgårdstrand\|Åsgårdstrand hotell]]: Her har det blitt drevet hotell i over hundre år. Det het Frk. Krogs hotell fra 1880-åra, og fra 1920 Grand hotell. Det brant i 1930 og ble raskt bygd opp igjen. Navnet Åsgårdstrand hotell kom etter en utbygging i 1988. [[Kaja Eide Norena]] hadde en av sine første opptredener på hotellet.
	# [[Havnegata (Åsgårdstrand)\|Havnegaten]]: På begge sider av gata står det bygninger fra 1700-tallet, da Åsgårdstrand var [[ladested]].		# [[Havnegata (Åsgårdstrand)\|Havnegaten]]: På begge sider av gata står det bygninger fra 1700-tallet, da Åsgårdstrand var [[ladested]].
	# [[Kjøsterudgården (Åsgårdstrand)\|Kiøsterudgården]]: Gården har fire bygninger rundt et tun, og ble oppført for [[Mattias Riddervold (1745–1807)\|Mattias Riddervold]] i 1780-åra. Hans sønn [[Andreas Riddervold]] var Åsgårdstrands første ordfører. Gården er ~~avbilde~~ på [[Edvard Munch]]s «Pikene på broen».		# [[Kjøsterudgården (Åsgårdstrand)\|Kiøsterudgården]]: Gården har fire bygninger rundt et tun, og ble oppført for [[Mattias Riddervold (1745–1807)\|Mattias Riddervold]] i 1780-åra. Hans sønn [[Andreas Riddervold]] var Åsgårdstrands første ordfører. Gården er avbildet på [[Edvard Munch]]s «Pikene på broen».
	# [[Åsgårdstrand gamle rådhus]]: Rådhuset ble oppført i 1798 for [[Adolph Kvernheim Riddervold (1760–1817)\|Adolph Kvernheim Riddervold]]. [[Elna Bull]] ga i 1946 bygningen til [[Åsgårdstrand kommune]]. Den ble da ombygd innvendig og restaurert utvendig. [[Minnesmerket over falne fra Åsgårdstrand 1940–1945]] ble reiste i [[Rådhusparken (Åsgårdstrand)\|Rådhusparken]] i 1950, og er utført av [[Carl E. Paulsen]] fra [[Tønsberg]]. Ladestedets og kommunens arkiv fra omkring 1770 til 1965 oppbevares i kjelleren til det gamle rådhuset.		# [[Åsgårdstrand gamle rådhus]]: Rådhuset ble oppført i 1798 for [[Adolph Kvernheim Riddervold (1760–1817)\|Adolph Kvernheim Riddervold]]. [[Elna Bull]] ga i 1946 bygningen til [[Åsgårdstrand kommune]]. Den ble da ombygd innvendig og restaurert utvendig. [[Minnesmerket over falne fra Åsgårdstrand 1940–1945]] ble reiste i [[Rådhusparken (Åsgårdstrand)\|Rådhusparken]] i 1950, og er utført av [[Carl E. Paulsen]] fra [[Tønsberg]]. Ladestedets og kommunens arkiv fra omkring 1770 til 1965 oppbevares i kjelleren til det gamle rådhuset.
	# [[Soelberggården (Åsgårdstrand)\|Soelberggården]]: Denne gården har fem bygninger rundt et tun, og er den eldste av de bevarte redergårdene i Åsgårdstrand. Den har navn etter Nils Soelberg, som eide den fra 1850.		# [[Soelberggården (Åsgårdstrand)\|Soelberggården]]: Denne gården har fem bygninger rundt et tun, og er den eldste av de bevarte redergårdene i Åsgårdstrand. Den har navn etter Nils Soelberg, som eide den fra 1850.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2019 kl. 10:55
Linje 64:		Linje 64:
	# [[Metodistkirken (Horten)\|Metodistkirken]]: Kirka ble innvia 1. juledag 1875. Bygget kosta hele 4000 speciedaler/16 000 kroner.		# [[Metodistkirken (Horten)\|Metodistkirken]]: Kirka ble innvia 1. juledag 1875. Bygget kosta hele 4000 speciedaler/16 000 kroner.
	# [[Anders Jørgensens gate (Horten)\|Anders Jørgensens gate]]: Gata er oppkalt etter kullhandler og skipsreder [[Anders Jørgensen (1846–1926)\|Anders Jørgensen]] (1846–1926), som bodde der [[Horten rådhus]] ligger nå. Het tidligere Strandgangen.		# [[Anders Jørgensens gate (Horten)\|Anders Jørgensens gate]]: Gata er oppkalt etter kullhandler og skipsreder [[Anders Jørgensen (1846–1926)\|Anders Jørgensen]] (1846–1926), som bodde der [[Horten rådhus]] ligger nå. Het tidligere Strandgangen.
	# [[Håndverkeren (Horten)\|Håndverkeren]]: Dette varhjemmet til [[Honoratius Halling (1819–1886)\|Honoratius Halling]], byens første ordfører. Kommandør [[~~C.W.~~ Wisbech (1832–1897)\|C.W. Wisbech]] bodde senere her. I 1938 overtok [[Horten Håndverkerforening]] eiendommen.		# [[Håndverkeren (Horten)\|Håndverkeren]]: Dette varhjemmet til [[Honoratius Halling (1819–1886)\|Honoratius Halling]], byens første ordfører. Kommandør [[Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897)\|C.W. Wisbech]] bodde senere her. I 1938 overtok [[Horten Håndverkerforening]] eiendommen.
	# [[Avholdslokalet (Horten)\|Avholdslokalet]]: Festivitetslokalet sto klart i 1889. Salen er revet, mens bygningen mot Storgata står igjen.		# [[Avholdslokalet (Horten)\|Avholdslokalet]]: Festivitetslokalet sto klart i 1889. Salen er revet, mens bygningen mot Storgata står igjen.
	# [[Borrebanken (Horten)\|Borrebanken]]: Banken ble etablert i 1916, og kom hit i 1938. Bygningen ble opprinnelige tegna i [[funkis]]stil av [[Fr. Lykke-Enger]], og har senere blitt utvida. Kjøpmann Wolds mursteinsgård på hjørnet av [[Nordre Enggate (Horten)\|Nordre Enggate]] ble revet da denne bygningen ble utvida.		# [[Borrebanken (Horten)\|Borrebanken]]: Banken ble etablert i 1916, og kom hit i 1938. Bygningen ble opprinnelige tegna i [[funkis]]stil av [[Fr. Lykke-Enger]], og har senere blitt utvida. Kjøpmann Wolds mursteinsgård på hjørnet av [[Nordre Enggate (Horten)\|Nordre Enggate]] ble revet da denne bygningen ble utvida.