Hosle (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Rettet linken til Griniveien

2023-08-30T17:45:15Z

Rettet linken til Griniveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 17:45
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk = 16		\| bruk = 16
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406		\| gateadr = [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 400–406
	\| postnr = 1356 Bekkestua		\| postnr = 1356 Bekkestua
	}}		}}
	'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].		'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].

	Gården ble i 1726 delt i [[Hosle vestre (Bærum gnr. 21/5)\|Vestre]] og [[Hosle østre (Bærum gnr. 21/12)\|Østre Hosle]]. I 1830 ble så [[Hosle søndre (Bærum gnr. 21/1)\|Søndre Hosle]] fradelt Vestre Hosle. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.		Gården ble i 1726 delt i [[Hosle vestre (Bærum gnr. 21/5)\|Vestre]] og [[Hosle østre (Bærum gnr. 21/12)\|Østre Hosle]]. I 1830 ble så [[Hosle søndre (Bærum gnr. 21/1)\|Søndre Hosle]] fradelt Vestre Hosle. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.

Leharu: Lagt til kildehenvisning

2023-08-30T09:52:35Z

Lagt til kildehenvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:52
Linje 116:		Linje 116:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			*Bærumhistorie: [https://barumhistorie.no/Hosle%20web/Hosle%20gard.html Hoslegårdene]
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
	*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50.cgi?task=s&fnr=2&hid=32&gnr=21 Matrikkelutkastet av 1950]		*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50.cgi?task=s&fnr=2&hid=32&gnr=21 Matrikkelutkastet av 1950]

Leharu på 30. aug. 2023 kl. 09:49

2023-08-30T09:49:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:49
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].		'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].

	Gården ble i 1726 delt i ~~Vestre og~~ [[Hosle ~~østre~~ (Bærum gnr. 21/12)\|~~Østre Hosle~~]]~~. Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 til bruksnr. 1,~~ [[Hosle ~~søndre~~ (Bærum gnr. 21/1)\|~~Søndre~~ Hosle]] ~~og bruks~~.~~nr. 5,~~ [[Hosle ~~vestre~~ (Bærum gnr. 21/5)\|~~Vestre~~ Hosle]]. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.		Gården ble i 1726 delt i [[Hosle vestre (Bærum gnr. 21/5)\|Vestre]] og [[Hosle østre (Bærum gnr. 21/12)\|Østre Hosle]]. I 1830 ble så [[Hosle søndre (Bærum gnr. 21/1)\|Søndre Hosle]] fradelt Vestre Hosle. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.

	Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.		Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.

Leharu på 30. aug. 2023 kl. 09:48

2023-08-30T09:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 09:48
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].		'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].

	Gården ble i 1726 delt i Vestre og Østre Hosle. Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 til bruksnr. 1, [[Hosle søndre (Bærum gnr. 21/1)\|Søndre Hosle]] og bruks.nr. 5, [[Hosle vestre (Bærum gnr. 21/5)\|Vestre Hosle]]. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.		Gården ble i 1726 delt i Vestre og [[Hosle østre (Bærum gnr. 21/12)\|Østre Hosle]]. Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 til bruksnr. 1, [[Hosle søndre (Bærum gnr. 21/1)\|Søndre Hosle]] og bruks.nr. 5, [[Hosle vestre (Bærum gnr. 21/5)\|Vestre Hosle]]. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.

	Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.		Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.

Leharu på 29. aug. 2023 kl. 20:54

2023-08-29T20:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 20:54
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].		'''[[Hosle (gård i Bærum)\|Hosle]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 21. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)\|Griniveien]] 400–406. I 1398 og senere skrevet ''Hasla'', ''Hasle'' og ''Horsle'', trolig av treslaget hassel og elvenavnet ''Hasla'' ([[Øverlandselva]]). Gården hørte rundt 1400 til [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken i Oslo]]. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en [[dragon]].

	Gården ble i 1726 delt i Vestre og Østre Hosle. Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 til bruksnr. 1, Søndre Hosle og bruks.nr. 5, Vestre Hosle. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.		Gården ble i 1726 delt i Vestre og Østre Hosle. Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 til bruksnr. 1, [[Hosle søndre (Bærum gnr. 21/1)\|Søndre Hosle]] og bruks.nr. 5, [[Hosle vestre (Bærum gnr. 21/5)\|Vestre Hosle]]. Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926; Helge Opsahl Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i familiene Opsahls eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverande.

	Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.		Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover: Furu, Ommen, Hoslehøyden, Skottebråten, Petersborg, Gran, Hosletoppen, Bekken/Bekkeløkka, Bråten, Nordli, Toppås og Lønnås. De fleste plassene er frasolgt.

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:14:21Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:14
Linje 57:		Linje 57:
	\|[[Hosletoppen (Bærum gnr 21/4)\|Hosletoppen]] (også «Toppen»)		\|[[Hosletoppen (Bærum gnr 21/4)\|Hosletoppen]] (også «Toppen»)
	\|		\|
	\|ble i 1939 oppført ~~med~~ med 28 dekar dyrket jord og 3 dekar «annet», samt 19 høns og 1 høyvogn. [[Hosletoppen ungdomsskole]] er oppført på deler av eiendommene Hosletoppen, bruksnr. 4, og Bråten, bruksnr. 8. Griniveien, anlagt rundt 1890, delte eiendommene Bråten og Nordli.		\|ble i 1939 oppført med 28 dekar dyrket jord og 3 dekar «annet», samt 19 høns og 1 høyvogn. [[Hosletoppen ungdomsskole]] er oppført på deler av eiendommene Hosletoppen, bruksnr. 4, og Bråten, bruksnr. 8. Griniveien, anlagt rundt 1890, delte eiendommene Bråten og Nordli.
	\|-		\|-
	\|5		\|5

MortenHV: flytter fradelt til egen kolonne. Fortsatt rotete info som skal splittes ut til hver enkelt artikkel

2021-03-19T11:33:04Z

flytter fradelt til egen kolonne. Fortsatt rotete info som skal splittes ut til hver enkelt artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 11:33
Linje 41:		Linje 41:
	\|1		\|1
	\|'''Søndre Hosle'''		\|'''Søndre Hosle'''
	\|		\|1830 fra Vestre Hosle
	\|ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 411 dekar dyrket jord og 80 dekar skog, 46 frukttrær, 27 bærbusker, 6 hester, 72 storfe, 180 høns, 20 griser, 6 gjess og en mengde redskaper.		\|ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 411 dekar dyrket jord og 80 dekar skog, 46 frukttrær, 27 bærbusker, 6 hester, 72 storfe, 180 høns, 20 griser, 6 gjess og en mengde redskaper.
	\|-		\|-
Linje 51:		Linje 51:
	\|3		\|3
	\|[[Jonstykket]]		\|[[Jonstykket]]
	\|		\|1840 fra Vestre Hosle
	~~\|ble i~~ 1840 ~~fraskilt~~ Vestre Hosle; i 1939 oppført med 14 dekar dyrket jord og 4 griser. Eiendommen ble rundt 1960 solgt til Bærum kommune, som her oppførte [[Haslum krematorium]]. Kommunen overtok også naboeiendommen, der [[Haslum menighetshus]] er oppført.		\|i 1939 oppført med 14 dekar dyrket jord og 4 griser. Eiendommen ble rundt 1960 solgt til Bærum kommune, som her oppførte [[Haslum krematorium]]. Kommunen overtok også naboeiendommen, der [[Haslum menighetshus]] er oppført.
	\|-		\|-
	\|4		\|4
Linje 61:		Linje 61:
	\|5		\|5
	\|'''Vestre Hosle'''		\|'''Vestre Hosle'''
	\|		\|–
	\|I 1826 ble Vestre Hosle matrikulert med 400 dekar innmark, 4 hester, 20 storfe og 20 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939, bruksnr. 5, oppført med 185 dekar dyrket jord og 108 dekar skog og annen utmark, 20 frukttrær og 6 bærbusker, 3 hester, 24 storfe, 2 griser, 20 høns og 22 sølvrever.		\|I 1826 ble Vestre Hosle matrikulert med 400 dekar innmark, 4 hester, 20 storfe og 20 sauer. Ved jordbrukstellingen i 1939, bruksnr. 5, oppført med 185 dekar dyrket jord og 108 dekar skog og annen utmark, 20 frukttrær og 6 bærbusker, 3 hester, 24 storfe, 2 griser, 20 høns og 22 sølvrever.
	\|-		\|-
Linje 71:		Linje 71:
	\|7 og 13		\|7 og 13
	\|[[Toppås (Bærum)\|Toppås]]		\|[[Toppås (Bærum)\|Toppås]]
	\|		\|1832
	\|Fredheimlia 51~~, ble utskilt som eget bruk i 1832~~. Registrert i 1939 med 29 dekar dyrket jord og 16 dekar skog, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 9 høns.		\|Fredheimlia 51. Registrert i 1939 med 29 dekar dyrket jord og 16 dekar skog, 1 hest, 2 storfe, 1 gris og 9 høns.
	\|-		\|-
	\|8		\|8
Linje 86:		Linje 86:
	\|12		\|12
	\|'''Østre Hosle'''		\|'''Østre Hosle'''
	\|		\|–
	\|hadde etter delingen i 1726 mange eiere. Etter [[andre verdenskrig]] ble det meste av jordveien solgt stykkevis til Bærum kommune, et mindre område ved husene er beholdt. Det meste av Østre Hosle, Hoslemarka, er fra tidlig i 1960-årene utparsellert til boliger, skoler, Hosle senter, ~~m.m~~. I 1826 ble gården oppført med 260 dekar, 3 hester, 12 storfe og 12 sauer. Tallene var i 1939 231 dekar dyrket jord og 284 dekar skog, 56 frukttrær og 13 bærbusker, 8 hester, 18 storfe, 50 høns og 23 sølvrever.		\|hadde etter delingen i 1726 mange eiere. Etter [[andre verdenskrig]] ble det meste av jordveien solgt stykkevis til Bærum kommune, et mindre område ved husene er beholdt. Det meste av Østre Hosle, Hoslemarka, er fra tidlig i 1960-årene utparsellert til boliger, skoler, Hosle senter, med mer. I 1826 ble gården oppført med 260 dekar, 3 hester, 12 storfe og 12 sauer. Tallene var i 1939 231 dekar dyrket jord og 284 dekar skog, 56 frukttrær og 13 bærbusker, 8 hester, 18 storfe, 50 høns og 23 sølvrever.
	\|-		\|-
	\|14		\|14
	\|'''[[Lønnås (gård i Bærum)\|Lønnås]]'''		\|'''[[Lønnås (gård i Bærum)\|Lønnås]]'''
	\|		\|1819
	\|Fredheimlia 61~~, ble utskilt som eget bruk i 1819~~. Ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 83 dekar dyrket jord, 32 dekar skog, 73 frukttrær, 26 bærbusker, 2 hester, 12 storfe og 20 mink Det meste av eiendommene Toppås og Lønnås er utparsellert, unntatt mindre områder rundt gårdshusene. [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] er oppført på innmarka til Lønnås.		\|Fredheimlia 61. Ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 83 dekar dyrket jord, 32 dekar skog, 73 frukttrær, 26 bærbusker, 2 hester, 12 storfe og 20 mink Det meste av eiendommene Toppås og Lønnås er utparsellert, unntatt mindre områder rundt gårdshusene. [[Lønnås bo- og behandlingssenter]] er oppført på innmarka til Lønnås.
	\|-		\|-
	\|15		\|15
	\|'''[[Nordli (Bærum gnr. 21/15)\|Nordli]]'''		\|'''[[Nordli (Bærum gnr. 21/15)\|Nordli]]'''
	\|		\|1862
	\|Griniveien 255~~, ble utskilt som eget bruk i 1862~~. I 1939 ble gården oppført med 71 dekar dyrket jord, 42 dekar skog og 2 dekar «annet», 1 hest, 8 storfe og 15 kaniner. Under [[andre verdenskrig]] ble Nordli rekvirert av tyskerne på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Grinifangene bygde vei mellom Grini og Nordli, med bro over [[Østernbekken]], samt to store siloer på gården.		\|Griniveien 255. I 1939 ble gården oppført med 71 dekar dyrket jord, 42 dekar skog og 2 dekar «annet», 1 hest, 8 storfe og 15 kaniner. Under [[andre verdenskrig]] ble Nordli rekvirert av tyskerne på [[Grini fangeleir\|Grini]]. Grinifangene bygde vei mellom Grini og Nordli, med bro over [[Østernbekken]], samt to store siloer på gården.
	\|-		\|-
	\|16		\|16
	\|[[Fredheim (forsamlingslokale i Bærum)\|Fredheim]]		\|[[Fredheim (forsamlingslokale i Bærum)\|Fredheim]]
	\|		\|1890 fra Nordli
	\|~~ble fraskilt Nordli i 1890.~~ Fossum avholdslag innviet forsamlingslokale her i 1905. Laget hadde i 1905 135 medlemmer. Fredheim ble brukt til juletrefester for Fossum idrettsforening samt [[Haug skole- og ressurssenter\|Haug]] og [[Gamle Fossum skole\|Fossum]] skoler		\|Fossum avholdslag innviet forsamlingslokale her i 1905. Laget hadde i 1905 135 medlemmer. Fredheim ble brukt til juletrefester for Fossum idrettsforening samt [[Haug skole- og ressurssenter\|Haug]] og [[Gamle Fossum skole\|Fossum]] skoler
	\|-		\|-
	\|		\|
	\|[[Hoslehøyden]] ~~(Hoslegata 1) er feilaktig ofte kalt Haslumhøyden; på kart fra 1850 kalt Korsveien.~~		\|[[Hoslehøyden]]
	\|
	\|		\|
			\|Hoslegata 1. Feilaktig ofte kalt Haslumhøyden; på kart fra 1850 kalt Korsveien.
	\|-		\|-
	\|		\|

MortenHV: /* Bruk */ fikser

2021-03-19T11:29:29Z

Bruk: fikser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 11:29
Linje 100:		Linje 100:
	\|-		\|-
	\|16		\|16
			\|[[Fredheim (forsamlingslokale i Bærum)\|Fredheim]]
	\|		\|
	\|~~[[Fredheim (forsamlingslokale i Bærum)\|Fredheim]], bruksnr. 16,~~ ble fraskilt Nordli i 1890. Fossum avholdslag innviet forsamlingslokale her i 1905. Laget hadde i 1905 135 medlemmer. Fredheim ble brukt til juletrefester for Fossum idrettsforening samt [[Haug skole- og ressurssenter\|Haug]] og [[Gamle Fossum skole\|Fossum]] skoler		\|ble fraskilt Nordli i 1890. Fossum avholdslag innviet forsamlingslokale her i 1905. Laget hadde i 1905 135 medlemmer. Fredheim ble brukt til juletrefester for Fossum idrettsforening samt [[Haug skole- og ressurssenter\|Haug]] og [[Gamle Fossum skole\|Fossum]] skoler
	\|-		\|-
	\|		\|
Linje 108:		Linje 109:
	\|		\|
	\|-		\|-
			\|
	\|[[Gran under Hosle\|Gran]]		\|[[Gran under Hosle\|Gran]]
	\|		\|
	\|ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord og 60 dekar skog.		\|ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord og 60 dekar skog. ''Står ikke i Matrikkelutkastet av 1950''.
	\|}		\|}

MortenHV: tabelliserer

2021-03-19T11:26:58Z

tabelliserer

Vis endringer

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 10:41

2020-09-23T10:41:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 10:41
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Hosle		\| navn = Hosle
	\| bilde =		\| bilde = Hoslegårdene Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Bærum bibliotek]]\|1976}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =