Hovedøya - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 1. apr. 2023 kl. 09:48

2023-04-01T09:48:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 09:48
Linje 36:		Linje 36:
	I [[1872]] ble [[Hovedøya karantenestasjon]] anlagt ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya. Den var i drift fram til [[1931]], da [[Ullevål sykehus]] tok over ansvaret for karantenen. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på [[Akershuskaiene]].		I [[1872]] ble [[Hovedøya karantenestasjon]] anlagt ved Sandtangen på den sørøstlige odden på øya. Den var i drift fram til [[1931]], da [[Ullevål sykehus]] tok over ansvaret for karantenen. Stasjonen ble etter dette en tid brukt av Havnepolitiet i Oslo, før de flyttet til skur 30 på [[Akershuskaiene]].

	Siden [[1905]] har [[Revierhavnens Baatforening]] hatt fast tilhold på Hovedøya. I 1963, da [[Akerselva]] ble lagt i kulvert, fikk også flere andre båtforeninger plass på øya.		Siden [[1905]] har [[Revierhavnens Baatforening]] hatt fast tilhold på Hovedøya. I 1963, da [[Akerselva]] ble lagt i [[kulvert]], fikk også flere andre båtforeninger plass på øya.

	[[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet.		[[Hovedøya Bad]] ble etablert i 1914. I 1951 måtte det legge ned på grunn av for mye forurensing i vannet.

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:19

2023-03-07T13:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:19
Linje 62:		Linje 62:
	== Se også ==		== Se også ==

	* [https://historisketurtips.no~~/index.php/2022/04/25~~/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya]		* [https://historisketurtips.no/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya]

	[[Kategori:Hovedøya\| ]]		[[Kategori:Hovedøya\| ]]

Kallrustad: /* Litteratur */

2022-11-18T15:20:47Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 15:20
Linje 58:		Linje 58:
	* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.		* {{Stadnamn fraa Oslofjorden}}.
	* {{Turguide til øyene 2012}}		* {{Turguide til øyene 2012}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	== Se også ==		== Se også ==

HistoriskeTurtips på 12. nov. 2022 kl. 11:19

2022-11-12T11:19:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 11:19
Linje 59:		Linje 59:
	* {{Turguide til øyene 2012}}		* {{Turguide til øyene 2012}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

			== Se også ==

			* [https://historisketurtips.no/index.php/2022/04/25/hovedoya/ Historisk turtips på Hovedøya]

	[[Kategori:Hovedøya\| ]]		[[Kategori:Hovedøya\| ]]

Roede: /* Navnet */ hode, ikke hovde er navngiver

2022-07-10T04:30:10Z

Navnet: hode, ikke hovde er navngiver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2022 kl. 04:30
Linje 5:		Linje 5:
	==Navnet==		==Navnet==

	Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etterhvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.		Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Et kjent eksempel er øya Kålhuvudet i Kyrkesund mellom Tjörn og Härön i Båhuslen. Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etterhvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.

	Da det norrøne språket døde ut ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, ~~«høydeøya»~~, ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra ~~man~~ ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-''. Det har ~~derfor blitt en utbredt misforståelse~~ at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)»		Da det norrøne språket døde ut, ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, «hodeøya», ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra karttegnerne ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-'' bli stående. Det har ført til den utbredte misforståelsen at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)»

	==Klosteret==		==Klosteret==

PaulVIF: /* Militær betydning */

2022-07-09T17:30:54Z

Militær betydning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2022 kl. 17:30
Linje 21:		Linje 21:
	Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.		Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.

	[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til ~~1680~~ som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet.		[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til rundt 1700 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet.

	Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.		Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.

PaulVIF: /* Militær betydning */

2022-07-09T14:29:28Z

Militær betydning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2022 kl. 14:29
Linje 21:		Linje 21:
	Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.		Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.

	[[Orlogsverftet på Hovedøya]] ~~ble anlagt omkring 1635–1640. Det~~ var ~~ikke ment~~ som ~~et permanent verft, men var aktivt til omkring 1700~~. Ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ~~ble bygd der~~. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet.		[[Orlogsverftet på Hovedøya]] var operativt i årene fra 1635 til 1680 som en midlertidig styrking av skipsbyggskapasiteten. I løpet av denne tiden ble det bygget ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ved verftet. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet.

	Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.		Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.

Cnyborg på 25. apr. 2022 kl. 07:31

2022-04-25T07:31:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 07:31
Linje 20:		Linje 20:
	{{thumb\|Hovedøya brakkeleir.jpg\|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.\|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]\|1956}}		{{thumb\|Hovedøya brakkeleir.jpg\|Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956.\|''[[Dagbladet]]''/[[Norsk Folkemuseum]]\|1956}}
	Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.		Den [[24. juli]] [[1107]] angrep [[kong Sverre]] Oslo, etter å ha planlagt angrepet fra Hovedøya. Også senere var øya en praktisk mellomstasjon for angrep mot byen. Under [[Det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] ga den dekning for svenske styrker som forsøkte å rykke fram over isen.

			[[Orlogsverftet på Hovedøya]] ble anlagt omkring 1635–1640. Det var ikke ment som et permanent verft, men var aktivt til omkring 1700. Ni orlogsfartøy, flere defensjonsskip og et antall båter ble bygd der. Det største var «Sophia Amalia», som da det ble sjøsatt i 1650 var det tyngst bestykkede fartøyet i Europa. Det var på denne tida lite erfaring med skipsbygging i Norge; det meste som ble bygd her var båter og eventuelt skip av eldre typer. Det ble derfor henta inn skipsbyggmestre og håndverkere fra Bremerholm i København som kunne lede arbeidet.

	Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.		Under [[Napoleonskrigene]] ble det i [[1808]] anlagt to kanonbatterier, [[Østre batteri (Hovedøya)\|Østre]] og [[Vestre batteri (Hovedøya)\|Vestre batteri]], på Hovedøya, slik at man kunne bestryke innseilingen til byen. Det ble i [[1826]]–[[1827]] reist fem [[krutthus]]. Dette er langt flere enn man trengte til batteriene på øya; man ønsket ikke å lagre for store mengder krutt nær byen, og brukte øya som fjernlager. Et militær laboratorium ble reist der i [[1850]]; dette har senere blitt ombygd og er kjent som [[Kommandantboligen (Hovedøya)\|Kommandantboligen]]. [[Lavetthuset (Hovedøya)\|Lavetthuset]] fra [[1847]] er Norges største utmurte [[bindingsverk]]shus. Det fikk sitt navn fordi man blant annet lagret [[Leksikon:Lavett\|lavetter]] der. Forsvarsanlegget ble nedlagt rundt 1850. I [[1914]] ble øya tatt i bruk som treningsområde for [[HM Kongens Garde]]. Brakkene fra den perioden er ikke bevart, men det antas at huset [[Tiern (Hovedøya)\|Tiern]] er en levning fra Gardens aktivitet. Dette huset er i dag [[kystled]]hytte med ni sengeplasser.

Roede: /* Navnet */

2019-12-06T08:11:31Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 08:11
Linje 5:		Linje 5:
	==Navnet==		==Navnet==

	Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at ~~den~~ den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etterhvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.		Den eldste navneformen vi kjenner er ''Hǫfuðey'', nevnt flere steder i kongesagaene. Det norrøne ordet ''hǫfuð'' betyr 'hode', men hadde også en avledet form ''hǫfði'', som betydde 'høyde'. Det har gitt dialektformen 'hovde'. <ref>Falk og Torp: Etymologisk ordbog 1903-06: Hoved.</ref> Skriftlige former fra før 1500 er bl.a. ''Hauwðey'' og ''Hoffwdhøy'', fra 1532 ''Hwdøyn'' og ''Hudøn'', og fra 1700 ''Huøe''. <ref>Indrebø, Gustav 1929: Stadnamn fraa Oslofjorden. S. 19-20.</ref> De siste skrivemåtene forteller at den lokale navneformen i 1700-årene var blitt ''Huøya'', idet forleddet ''hǫfuð'' utviklet seg til formen ''hue'' både i grunnbetydningen ''hode'' og i øynavnet. <ref>Det norske akademis ordbok: hode, hue.</ref> Navnet viser sannsynligvis til Hovedøykollen, på den østlige tangen, 47 moh. Det var et godt synlig sjømerke og en typisk navngiver til steder med markante høyder. «... nemningi 'hovud' er nytta paa fleire stader i Oslofjorden um framstaaande bergkollar (ut mot sjøen) ...»<ref>Indrebø 1929, s. 20</ref> Den folkelige uttalen ''Huøya'' er dokumentert på et kart over Christiania havn fra 1737, der øya har navnet ''HVØEN''.<ref>Statkart: Kristiania amt nr 12: Carte over Christiania Havn. Amtskartsamling 1737</ref> Et sjøkart fra 1803 har navneformen ''Hue Øe''.<ref>Roede, Lars 2016: Historisk atlas over Oslo, s. 102-103.</ref> Som Indrebø skriver ble den dansk-norske skrivemåten ''Hovedøen'' etterhvert dominerende på kart og i skrift, og den har også påvirket talemålet, slik at den har fortrengt den eldre folkelige formen ''Huøya''.

	Da det norrøne språket døde ut ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, «høydeøya», ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra man ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-''. Det har derfor blitt en utbredt misforståelse at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)»		Da det norrøne språket døde ut ble det erstatta av dansk Hovedøen. Den opprinnelige betydningen, «høydeøya», ble bevart i den formen, ettersom dansk ''hoved'', norsk 'hode', også kunne brukes i betydningen høyde i stedsnavn. Da navnet skulle fornorskes endra man ''-øen'' til ''-øya'', men lot ''hoved-''. Det har derfor blitt en utbredt misforståelse at navnet kommer av at dette er den største og/eller viktigste øya i området. Falk og Torp skriver at «Betydningen 'den eller det ypperste, vigtigste' forekommer først i sen oldn. og skyldes fremmed indflydelse (lat. ''caput'', fr. ''chef'', t. ''Haupt..)»

Roede: Kart 1737

2019-12-05T22:35:47Z

Kart 1737

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya Oslo 2012.jpg\|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]].\|Stig Rune Pedersen}}{{thumb\|Klosterruinen på Hovedøya.jpg\|Klosterruinen på Hovedøya.\|Mayhem Chaos}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedøya Oslo 2012.jpg\|Hovedøya sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]].\|Stig Rune Pedersen}}{{thumb\|Klosterruinen på Hovedøya.jpg\|Klosterruinen på Hovedøya.\|Mayhem Chaos}}{{thumb\|Carte over Christiania Havn 1737.jpg\|Christianiakart fra 1737 med
			Hovedøya kalt «HUØEN».\|Roede}}
	'''[[Hovedøya]]''' er ei øy i [[Oslofjorden]]. Den er særlig kjent for [[Hovedøya kloster]]. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på [[Oslo]], og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden [[1952]] har den tilhørt Oslo kommune og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter [[kulturminneloven]].</onlyinclude>		'''[[Hovedøya]]''' er ei øy i [[Oslofjorden]]. Den er særlig kjent for [[Hovedøya kloster]]. Øya har blitt brukt som utgangspunkt for angrep på [[Oslo]], og den har vært befestet som en del av forsvaret av byen. Siden [[1952]] har den tilhørt Oslo kommune og er et viktig rekreasjonsområde. Store deler av øya er freda etter [[kulturminneloven]].</onlyinclude>