Hovedøya kloster - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. okt. 2020 kl. 11:15

2020-10-06T11:15:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 11:15
Linje 41:		Linje 41:
	På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen\|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.		På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen\|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.

	Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya\|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble ~~etterhvert~~ ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. ~~Under de siste kamphandlingene 4.~~ og 5. ~~juni~~ 1532 ble så klosteret ~~brent~~. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)\|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy ladegård]].		Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya\|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etter hvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Admiral [[Tile Gieseler]] og [[Peder Skram]] leda en unnsetningsekspedisjon til festningen, og 1. april 1532 ble det kamper på isen nær hovedøya. En gang i løpet av første halvdel av april ble så klosteret satt i brann, slik at det ikke lenger kunne brukes av soldatene. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)\|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy ladegård]].

	Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.		Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.
Linje 154:		Linje 154:
	* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
	* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.		* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
			* Heise, A.: ''Kristiern den anden i Norge og hans Fængsling''. Utg. I Kommission hos Gad. Kjøbenhavn. 1877. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112101088}}.
	* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).		* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).
	* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.		* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T09:08:52Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:08
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] hadde det. Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] hadde det.<ref>Fischer 1950: 86.</ref> Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.

	Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

Cnyborg: /* Kilder */

2018-08-13T09:08:22Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:08
Linje 151:		Linje 151:
	* {{Turguide til øyene 2012}}.		* {{Turguide til øyene 2012}}.
	* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
			* {{Fischer 1950}}.
	* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
	* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.		* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T09:07:50Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:07
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi ~~andre~~ eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] og ~~trolig~~ den eldste [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] hadde det. ~~Dette~~ tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de ~~Clemenskirken og klosterkirken~~ i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] hadde det. Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.

	Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T09:06:03Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:06
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi ~~tre~~ eksempler på i Oslo; også ~~den eldste~~ [[~~Mariakirken~~ (Oslo)\|~~Mariakirken~~]] og [[~~Clemenskirken~~ (Oslo)\|~~Clemenskirken~~]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de ~~tre kirkene~~ i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi andre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] og trolig den eldste [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de Clemenskirken og klosterkirken i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.

	Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T09:03:32Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:03
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de tre kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også den eldste [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de tre kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.

	Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T09:02:39Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:02
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de tre kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de tre kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.

	Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T09:00:25Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:00
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de tre kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.

			Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

	Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.		Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.

Cnyborg: /* Bygningene */

2018-08-13T07:30:20Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 07:30
Linje 14:		Linje 14:
	Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.		Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.

	Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to ~~midtpilarer~~ som bar hvelvet. Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].		Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)\|Clemenskirken]] hadde det. Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)\|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)\|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].

	Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.		Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.

Cnyborg: /* Galleri */

2018-08-09T10:53:11Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 10:53
Linje 112:		Linje 112:
	Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}		Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}
	Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}		Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}
			Fil:202 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0159 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:203 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0160 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:205 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0162 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:204 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe. Stereoskop - NB bldsa OTO0161 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:217 ny. Gruppe på Hovedøen. Stereoskop - NB bldsa OTO0188 A.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:221 ny. Prytzer og Olsener m.fl. på Hovedøen - NB bldsa OTO0191 A.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret, familiene Prytz og Olsen på tur. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg\|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg\|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg\|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg\|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 11:15
Linje 41:		Linje 41:
	På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen\|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.		På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen\|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.

	Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya\|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble ~~etterhvert~~ ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. ~~Under de siste kamphandlingene 4.~~ og 5. ~~juni~~ 1532 ble så klosteret ~~brent~~. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)\|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy ladegård]].		Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya\|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etter hvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Admiral [[Tile Gieseler]] og [[Peder Skram]] leda en unnsetningsekspedisjon til festningen, og 1. april 1532 ble det kamper på isen nær hovedøya. En gang i løpet av første halvdel av april ble så klosteret satt i brann, slik at det ikke lenger kunne brukes av soldatene. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)\|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård\|Bygdøy ladegård]].

	Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.		Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.
Linje 154:		Linje 154:
	* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.		* [[Gerhard Fischer\|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
	* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.		* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
			* Heise, A.: ''Kristiern den anden i Norge og hans Fængsling''. Utg. I Kommission hos Gad. Kjøbenhavn. 1877. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112101088}}.
	* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).		* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).
	* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.		* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 10:53
Linje 112:		Linje 112:
	Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}		Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}
	Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}		Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ukjent / Riksantikvaren}}
			Fil:202 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0159 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:203 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0160 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:205 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0162 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:204 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe. Stereoskop - NB bldsa OTO0161 A.jpg\|Klosterruinene. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:217 ny. Gruppe på Hovedøen. Stereoskop - NB bldsa OTO0188 A.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:221 ny. Prytzer og Olsener m.fl. på Hovedøen - NB bldsa OTO0191 A.jpg\|Kulturlandskapet ved klosteret, familiene Prytz og Olsen på tur. {{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg\|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg\|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg\|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg\|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922