Hovedbanen - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Hovedbanen gjennom Skedsmo */

2023-04-19T08:35:38Z

Hovedbanen gjennom Skedsmo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 08:35
Linje 206:		Linje 206:

	== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==		== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==
	I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].		I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].<br>

	Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]].		Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]].

Steinar Bunæs: /* Hovedbanen gjennom Skedsmo */ Lagt inn lenke.

2023-04-19T08:35:00Z

Hovedbanen gjennom Skedsmo: Lagt inn lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 08:35
Linje 207:		Linje 207:
	== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==		== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==
	I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].		I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].
			Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]].

	== Hovedbanens bruhistorie ==		== Hovedbanens bruhistorie ==

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:16:51Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:16
Linje 9:		Linje 9:

	== Da engelskmennene kom ==		== Da engelskmennene kom ==
	Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, ~~med~~ med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.		Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.

	Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.		Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.

Steinar Bunæs: /* Foto fra eldre historie generelt */

2022-05-23T13:17:18Z

Foto fra eldre historie generelt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:17
Linje 256:		Linje 256:
	Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.

Steinar Bunæs: /* Foto fra eldre historie generelt */ Lagt inn foto og redigert.

2022-05-23T13:13:57Z

Foto fra eldre historie generelt: Lagt inn foto og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:13
Linje 254:		Linje 254:
	Fil:9272 Trillebår og spade som ble brukt da Hovedbanens anlegg ble påbegynt 8. august 1851.jpg\|Trillebår og spade som ble brukt ved første spadestikk på Hovedbanen [[8. august]] [[1851]]. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:9272 Trillebår og spade som ble brukt da Hovedbanens anlegg ble påbegynt 8. august 1851.jpg\|Trillebår og spade som ble brukt ved første spadestikk på Hovedbanen [[8. august]] [[1851]]. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Konduktør på karettoget.jpg\|Konduktørene på karettoget måtte i all slags vær ta inn billetten fra stigtrinnet.		Fil:Konduktør på karettoget.jpg\|Konduktørene på karettoget måtte i all slags vær ta inn billetten fra stigtrinnet.
	Fil:~~No-nb digibok 2007072312002 0142 1~~.jpg\|~~Kart over Eidsvold Station 1854. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>~~		Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	~~Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 2.jpg\|Kart over Eidsvold Station 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>~~
	~~Fil:No-nb digibok 2007072312002 0112 1.jpg\|Hovedbanens længdeprofil. <small>Kilde~~: ~~"Norsk Hoved~~-~~Jernbane~~ i ~~femti Aar". nb.no</small>~~
	~~Fil:Lillestrøm station.jpg\|Fil:Lillestrøm stasjon sett fra sør.~~
	~~Fil:Frogner station.jpg\|Frogner stasjon.~~
	~~Fil:Kløften 1854.JPG\|Kløften stasjon fra 1854 er Norges eldste bevarte stasjonsbygning, står nå på Jernbanemuseet~~.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:~~Lillestrøm stasjon 1900~~.jpg\|~~[[Lillestrøm stasjon]] på Hovedbanen, år 1900. {{byline\|[[Akershusmuseet]]}}~~.		Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
			Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.
			Fil:Lillestrøm station.jpg\|Fil:Lillestrøm stasjon sett fra sør. Jernbanemuseet</small>
			Lillestrøm stasjon 1900.jpg_[[Lillestrøm stasjon]] på Hovedbanen, år 1900. {{byline_[[Akershusmuseet]]}}_
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0212 1.jpg\|Stasjonsmester Gustav Fredrik Dorph (1827-1887). Stasjonsmester Lillestrøm 01.04.1856-13.01.1857, så Eidsvoll til sin død 23.11.1887. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Leirsund_stasjon_1938.JPG\|[[Leirsund stasjon]] på Hovedbanen, fotografert 1938. {{byline\|Skedsmo historielags samlinger.}}		Fil:Leirsund_stasjon_1938.JPG\|[[Leirsund stasjon]] på Hovedbanen, fotografert 1938. {{byline\|Skedsmo historielags samlinger.}}
	Fil:~~Jmf010741 Kristiania~~.jpg\|~~Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898~~. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Frogner station.jpg\|Frogner stasjon. Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 ~~0122~~ 1.jpg\|~~Alnabru~~ station~~, bygget 1900, revet 1971~~. ~~Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik~~\|~~Strømmen Trævarefabrik~~.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:Kløften 1854.JPG\|Kløften stasjon fra 1854 er Norges eldste bevarte stasjonsbygning, står nå på Jernbanemuseet.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 1.jpg\|Kart over Eidsvold Station 1854. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 2.jpg\|Kart over Eidsvold Station 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
			Fil:Parti ved Eidsvold station.jpg\|Parti ved Eidsvold station. Jernbanemuseet</small>
			Fil:Eidsvold station. Den gamle stationsbygning før branden 1877..jpg\|Fil:Eidsvold station. Den gamle stationsbygning før branden 1877. Jernbanemuseet</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0112 1.jpg\|Hovedbanens længdeprofil. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0017 1.jpg\|Stang, Schweigaard og andre sentrale personer bak Hovedbanens etablering. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0017 1.jpg\|Stang, Schweigaard og andre sentrale personer bak Hovedbanens etablering. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0034 2.jpg\|Banksjef F. H. Frølich i Christiania Bank og Kreditkasse var en pådriver for bygging av Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0034 2.jpg\|Banksjef F. H. Frølich i Christiania Bank og Kreditkasse var en pådriver for bygging av Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0019 1.jpg\|Robert Stephenson. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0019 1.jpg\|Robert Stephenson. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0212 1.jpg\|Stasjonsmester Gustav Fredrik Dorph (1827-1887). Stasjonsmester Lillestrøm 01.04.1856-13.01.1857, så Eidsvoll til sin død 23.11.1887. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0211 2.jpg\|Engelske William Graham (1821-1909) var første lokomotivfører på Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0211 2.jpg\|Engelske William Graham (1821-1909) var første lokomotivfører på Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Lokfører William Graham gravminne Oslo.jpg\|Lokomotivfører William Grahams gravsted på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lokfører William Graham gravminne Oslo.jpg\|Lokomotivfører William Grahams gravsted på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Robert Stephenson statue London.jpg\|Jernbaneingeniøren [[Robert Stephenson]] var sentral i utbyggingen av Hovedbanen, her en statue av ham i London.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Robert Stephenson statue London.jpg\|Jernbaneingeniøren [[Robert Stephenson]] var sentral i utbyggingen av Hovedbanen, her en statue av ham i London.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	~~Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>~~
	Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Eidsvold Grorud 4 Plads.jpg\|Billett Eidsvold-Grorud 18.08.1868 på 4 Plads (4. klasse åpen vogn). <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Eidsvold Grorud 4 Plads.jpg\|Billett Eidsvold-Grorud 18.08.1868 på 4 Plads (4. klasse åpen vogn). <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg\|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg\|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>

Steinar Bunæs: /* Hovedbanens bruhistorie */ Lagt inn foto.

2022-05-23T12:53:52Z

Hovedbanens bruhistorie: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 12:53
Linje 211:		Linje 211:
	Hovedbanen måtte krysse mange elver og bekker, og det ble nødvendig å bygge en rekke bruer. For å bygge raskt og billig ble de fleste av bruene bygget av tømmer - et materiale som kunne skaffes nær byggestedene for en rimelig penge. Ulempen var at treverket var lite råtebestandig, og resultatet var at det allerede etter 8-9 år ble nødvendig å bygge nytt. Det ble da valgt alternative byggemetoder. Noen ble bygget av jern, noen ble murt av naturstein, og andre ble erstattet av fyllinger. Innen 15 år var alle trebruene skiftet ut.		Hovedbanen måtte krysse mange elver og bekker, og det ble nødvendig å bygge en rekke bruer. For å bygge raskt og billig ble de fleste av bruene bygget av tømmer - et materiale som kunne skaffes nær byggestedene for en rimelig penge. Ulempen var at treverket var lite råtebestandig, og resultatet var at det allerede etter 8-9 år ble nødvendig å bygge nytt. Det ble da valgt alternative byggemetoder. Noen ble bygget av jern, noen ble murt av naturstein, og andre ble erstattet av fyllinger. Innen 15 år var alle trebruene skiftet ut.

	Nylig ble et spesialeksemplar av et fotoalbum som antas å stamme fra NHJs 50-årsjubileum tilgjengelig. Albumet er meget forseggjort, med ~~drøyt 20~~ bilder sirlig satt inn i pappramme. Bildene kompletterer oversiktene i denne artikkelen, ~~spesielt når det gjelder bruhistorien~~. Nedenfor følger en egen sammenstilling av de fleste av bruer og fyllinger som erstattet tidligere bruer.		Nylig ble et spesialeksemplar av et fotoalbum som antas å stamme fra NHJs 50-årsjubileum tilgjengelig. Albumet er meget forseggjort, med 24 bilder sirlig satt inn i pappramme. Bildene kompletterer oversiktene i denne artikkelen, der kommentarene i den originale språkdrakten er beholdt. Nedenfor følger en egen sammenstilling av de fleste av bruer og fyllinger som erstattet tidligere bruer, samt en del nyere bruer fra den samme strekningen.

	<gallery widths="175" heights="175">		<gallery widths="175" heights="175">
Linje 233:		Linje 233:
	Fil:Regulering av Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer i 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Regulering av Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer i 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Regulering Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer. 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Regulering Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer. 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Regulering av Rise-elven i 1867.jpg\|Regulering av Rise-elven før sløifning av 2 broer 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Ombygning av søndre Varud-bro.jpg\|Ombygning av søndre Varud-bro 1864, Dal-Bøn. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Søndre Varud-bro over Rise-elven.jpg\|Søndre Varud-bro over Rise-elven 1864. Dal-Bøn. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Dals bro.jpg\|Dals bro over Rise-elven 1854-1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Dals bro.jpg\|Dals bro over Rise-elven 1854-1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Dals bro 1864.jpg\|Dals bro over Rise-elven. Oppført 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Dals bro 1864.jpg\|Dals bro over Rise-elven. Oppført 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
Linje 238:		Linje 241:
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0118 1.jpg\|Træbroen ved Dal fra 1854 og Dalsbroen efter Ombygningen i 1864. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0118 1.jpg\|Træbroen ved Dal fra 1854 og Dalsbroen efter Ombygningen i 1864. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Jmf014714 Dal st.jpg\|Dal med bebyggelsen og den nye Dal bru fra 1864 i bakgrunnen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf014714 Dal st.jpg\|Dal med bebyggelsen og den nye Dal bru fra 1864 i bakgrunnen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Bro over And-elven.jpg\|Bro over And-elven ved Bøn station 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0119 1.jpg\|Bro over Andelven fra 1900. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0119 1.jpg\|Bro over Andelven fra 1900. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Jmf005711.jpg\|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf005711.jpg\|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>

Steinar Bunæs: /* Hovedbanens bruhistorie */ Justert tekst.

2022-05-22T08:36:42Z

Hovedbanens bruhistorie: Justert tekst.

PaulVIF på 22. mai 2022 kl. 05:43

2022-05-22T05:43:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 05:43
Linje 36:		Linje 36:
	Jernbaneanlegget [[Strømmen]]-[[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] med industrisporet langs [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] ble anlagt samtidig med strekningen Christiania-Strømmen, og allerede [[5. november]] [[1852]] ble det gitt tillatelse til godstrafikk til Christiania så sagbrukene langs Sagelva fikk fraktet sin skurlast til opplagstomtene i [[Bjørvika]]. Det er interessant å merke seg at sporplanen for Hovedbanestasjonen viser at det er tre spor for passasjertransporten, mens det går i alt 11 spor til de mange bordtomtene langs [[Akerselva]]. Dette understrekes av følgende sitat		Jernbaneanlegget [[Strømmen]]-[[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] med industrisporet langs [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] ble anlagt samtidig med strekningen Christiania-Strømmen, og allerede [[5. november]] [[1852]] ble det gitt tillatelse til godstrafikk til Christiania så sagbrukene langs Sagelva fikk fraktet sin skurlast til opplagstomtene i [[Bjørvika]]. Det er interessant å merke seg at sporplanen for Hovedbanestasjonen viser at det er tre spor for passasjertransporten, mens det går i alt 11 spor til de mange bordtomtene langs [[Akerselva]]. Dette understrekes av følgende sitat
	fra boken Jernbanen i Norge 1854-2004, side 31:<br />		fra boken Jernbanen i Norge 1854-2004, side 31:<br />


	''Trelastnæringens betydning kom også til uttrykk i kommisjonens vurdering av hvor mange stasjoner som trengtes, og hvor de skulle ligge. I tillegg til endestasjonene Christiania og Eidsvollsbakken, var Strømmen det selvfølgelige valget. Strømmen var det ene stedet som på grunn av «den betydelige derifra stedfindende Trælasteksport», var så viktig at det måtte ha en stasjon. Som følge av denne stasjonens «særdeles viktighed» måtte den bli «fulkomnere indrettet end de øvrige Mellemstationer». Også forslaget til Plassering av stasjonen i Christiania la stor vekt på trelasthandlernes behov, ved siden av «en beqvem Adgang for de Reisende». Derfor falt valget på et område mellom Ladegården og bordtomtene, altså trelasthandlernes utskipningstomter, og like ved havnen.''		''Trelastnæringens betydning kom også til uttrykk i kommisjonens vurdering av hvor mange stasjoner som trengtes, og hvor de skulle ligge. I tillegg til endestasjonene Christiania og Eidsvollsbakken, var Strømmen det selvfølgelige valget. Strømmen var det ene stedet som på grunn av «den betydelige derifra stedfindende Trælasteksport», var så viktig at det måtte ha en stasjon. Som følge av denne stasjonens «særdeles viktighed» måtte den bli «fulkomnere indrettet end de øvrige Mellemstationer». Også forslaget til Plassering av stasjonen i Christiania la stor vekt på trelasthandlernes behov, ved siden av «en beqvem Adgang for de Reisende». Derfor falt valget på et område mellom Ladegården og bordtomtene, altså trelasthandlernes utskipningstomter, og like ved havnen.''
Linje 188:		Linje 187:

	{{thumb\|Gamlebyen Oslo 1860.jpg\|Kart over Christiania med Oslo Ladegaard, optaget ifölge Communebestyrelsens Foranstaltning i Aaret 1858.\|I.W.G.Næser/Commons:File:Gamlebyen Oslo 1860.jpg}}		{{thumb\|Gamlebyen Oslo 1860.jpg\|Kart over Christiania med Oslo Ladegaard, optaget ifölge Communebestyrelsens Foranstaltning i Aaret 1858.\|I.W.G.Næser/Commons:File:Gamlebyen Oslo 1860.jpg}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Aftenposten 1927 Hovedbanen elektrifisering.jpg\|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 1. september 1927: Utsnitt av artikkel om elektrifiseringen av Hovedbanen på strekningen Oslo-Lillestrøm tidligere samme dag.}}		{{thumb\|Aftenposten 1927 Hovedbanen elektrifisering.jpg\|Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 1. september 1927: Utsnitt av artikkel om elektrifiseringen av Hovedbanen på strekningen Oslo-Lillestrøm tidligere samme dag.}}
	== Norges første dobbeltspor ==		== Norges første dobbeltspor ==
	Hovedbanen hadde ved åpningen en lengde på 67,8 km, og en største stigning på 26 ‰. 1. oktober 1903 fikk banen landets første dobbeltspor mellom [[Bryn stasjon]] og Lillestrøm. Dette ble under store festligheter forlenget til Kristiania på banens femtiårsdag 1. september 1904. Omtrent samtidig sto det viktige godssporet mellom Alnabru og Loenga klart til bruk.		Hovedbanen hadde ved åpningen en lengde på 67,8 km, og en største stigning på 26 ‰. 1. oktober 1903 fikk banen landets første dobbeltspor mellom [[Bryn stasjon]] og Lillestrøm. Dette ble under store festligheter forlenget til Kristiania på banens femtiårsdag 1. september 1904. Omtrent samtidig sto det viktige godssporet mellom Alnabru og Loenga klart til bruk.
Linje 208:		Linje 207:
	== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==		== Hovedbanen gjennom Skedsmo ==
	I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].		I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon\|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested\|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon\|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon\|Leirsund]].


	== Hovedbanens bruhistorie ==		== Hovedbanens bruhistorie ==
Linje 245:		Linje 243:
	Fil:Hovedbanen fotoalbum 1904.JPG\|Hovedbanen fotoalbum fra 1904 med bilder fra NHJs første tiår. <small>Steinar Bunæs</small>		Fil:Hovedbanen fotoalbum 1904.JPG\|Hovedbanen fotoalbum fra 1904 med bilder fra NHJs første tiår. <small>Steinar Bunæs</small>
	</gallery>		</gallery>


	== Foto fra eldre historie generelt ==		== Foto fra eldre historie generelt ==
Linje 278:		Linje 275:
	Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg\|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg\|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	</gallery>		</gallery>


	== Foto fra nyere historie generelt ==		== Foto fra nyere historie generelt ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-05-21T13:57:28Z

Lagt inn foto. Redigert.

Vis endringer

PaulVIF: /* Da engelskmennene kom */

2021-12-12T13:21:20Z

Da engelskmennene kom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2021 kl. 13:21
Linje 11:		Linje 11:
	== Da engelskmennene kom ==		== Da engelskmennene kom ==

	Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. ~~På foranledning av statsråd Fredrik~~ Stang i Indredepartementet~~, ble det ved kongelig resolusjon av 16. juni 1845 nedsatt~~ en jernbanekommisjon ~~med~~ oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann Erik R. Møinichen, oberst Baltazar N. Garben, professor Schweigaard, ~~ingeniørløytnant~~ Ræder og grosserer Hans Gulbranson.		Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)\|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)\|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen\|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben\|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)\|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845.

	~~Høsten samme året~~ anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, Øyeren og Mjøsa. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.		Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet.

	Vilkårene i Stephensons sluttrapport godtok imidlertid ikke jernbanekommisjonen. Med et kostnadsoverslag på 1 900 000 spesiedaler, hvorav den norske stat skulle overta en tredjedel uten adgang til utbytte, ønsket den heller å anlegge en jernbane for egen regning. Den store nasjonale jernbanesaken ble således ikke avgjort på Stortinget i 1848. Først og fremst hersket det uklarhet med hensyn til de ekstraordinære låneoperasjoner for et så betydelig statslån. Utenfra kjentes uroen i kjølvannet av februarrevolusjonen i Frankrike og den dansk-tyske krigens nærhet.		Vilkårene i Stephensons sluttrapport godtok imidlertid ikke jernbanekommisjonen. Med et kostnadsoverslag på 1 900 000 spesiedaler, hvorav den norske stat skulle overta en tredjedel uten adgang til utbytte, ønsket den heller å anlegge en jernbane for egen regning. Den store nasjonale jernbanesaken ble således ikke avgjort på Stortinget i 1848. Først og fremst hersket det uklarhet med hensyn til de ekstraordinære låneoperasjoner for et så betydelig statslån. Utenfra kjentes uroen i kjølvannet av februarrevolusjonen i Frankrike og den dansk-tyske krigens nærhet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:17
Linje 256:		Linje 256:
	Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 13:13
Linje 254:		Linje 254:
	Fil:9272 Trillebår og spade som ble brukt da Hovedbanens anlegg ble påbegynt 8. august 1851.jpg\|Trillebår og spade som ble brukt ved første spadestikk på Hovedbanen [[8. august]] [[1851]]. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:9272 Trillebår og spade som ble brukt da Hovedbanens anlegg ble påbegynt 8. august 1851.jpg\|Trillebår og spade som ble brukt ved første spadestikk på Hovedbanen [[8. august]] [[1851]]. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Konduktør på karettoget.jpg\|Konduktørene på karettoget måtte i all slags vær ta inn billetten fra stigtrinnet.		Fil:Konduktør på karettoget.jpg\|Konduktørene på karettoget måtte i all slags vær ta inn billetten fra stigtrinnet.
	Fil:~~No-nb digibok 2007072312002 0142 1~~.jpg\|~~Kart over Eidsvold Station 1854. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>~~		Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	~~Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 2.jpg\|Kart over Eidsvold Station 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>~~
	~~Fil:No-nb digibok 2007072312002 0112 1.jpg\|Hovedbanens længdeprofil. <small>Kilde~~: ~~"Norsk Hoved~~-~~Jernbane~~ i ~~femti Aar". nb.no</small>~~
	~~Fil:Lillestrøm station.jpg\|Fil:Lillestrøm stasjon sett fra sør.~~
	~~Fil:Frogner station.jpg\|Frogner stasjon.~~
	~~Fil:Kløften 1854.JPG\|Kløften stasjon fra 1854 er Norges eldste bevarte stasjonsbygning, står nå på Jernbanemuseet~~.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:JMF001671.jpg\|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:~~Lillestrøm stasjon 1900~~.jpg\|~~[[Lillestrøm stasjon]] på Hovedbanen, år 1900. {{byline\|[[Akershusmuseet]]}}~~.		Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg\|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg\|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
			Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg\|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik\|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline\| [[Akershusmuseet]]}}.
			Fil:Lillestrøm station.jpg\|Fil:Lillestrøm stasjon sett fra sør. Jernbanemuseet</small>
			Lillestrøm stasjon 1900.jpg_[[Lillestrøm stasjon]] på Hovedbanen, år 1900. {{byline_[[Akershusmuseet]]}}_
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0212 1.jpg\|Stasjonsmester Gustav Fredrik Dorph (1827-1887). Stasjonsmester Lillestrøm 01.04.1856-13.01.1857, så Eidsvoll til sin død 23.11.1887. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Leirsund_stasjon_1938.JPG\|[[Leirsund stasjon]] på Hovedbanen, fotografert 1938. {{byline\|Skedsmo historielags samlinger.}}		Fil:Leirsund_stasjon_1938.JPG\|[[Leirsund stasjon]] på Hovedbanen, fotografert 1938. {{byline\|Skedsmo historielags samlinger.}}
	Fil:~~Jmf010741 Kristiania~~.jpg\|~~Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898~~. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Frogner station.jpg\|Frogner stasjon. Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 ~~0122~~ 1.jpg\|~~Alnabru~~ station~~, bygget 1900, revet 1971~~. ~~Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik~~\|~~Strømmen Trævarefabrik~~.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:Kløften 1854.JPG\|Kløften stasjon fra 1854 er Norges eldste bevarte stasjonsbygning, står nå på Jernbanemuseet.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 1.jpg\|Kart over Eidsvold Station 1854. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 2.jpg\|Kart over Eidsvold Station 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
			Fil:Parti ved Eidsvold station.jpg\|Parti ved Eidsvold station. Jernbanemuseet</small>
			Fil:Eidsvold station. Den gamle stationsbygning før branden 1877..jpg\|Fil:Eidsvold station. Den gamle stationsbygning før branden 1877. Jernbanemuseet</small>
			Fil:No-nb digibok 2007072312002 0112 1.jpg\|Hovedbanens længdeprofil. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0017 1.jpg\|Stang, Schweigaard og andre sentrale personer bak Hovedbanens etablering. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0017 1.jpg\|Stang, Schweigaard og andre sentrale personer bak Hovedbanens etablering. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0034 2.jpg\|Banksjef F. H. Frølich i Christiania Bank og Kreditkasse var en pådriver for bygging av Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0034 2.jpg\|Banksjef F. H. Frølich i Christiania Bank og Kreditkasse var en pådriver for bygging av Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0019 1.jpg\|Robert Stephenson. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0019 1.jpg\|Robert Stephenson. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0212 1.jpg\|Stasjonsmester Gustav Fredrik Dorph (1827-1887). Stasjonsmester Lillestrøm 01.04.1856-13.01.1857, så Eidsvoll til sin død 23.11.1887. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0211 2.jpg\|Engelske William Graham (1821-1909) var første lokomotivfører på Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0211 2.jpg\|Engelske William Graham (1821-1909) var første lokomotivfører på Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Lokfører William Graham gravminne Oslo.jpg\|Lokomotivfører William Grahams gravsted på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lokfører William Graham gravminne Oslo.jpg\|Lokomotivfører William Grahams gravsted på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Gamlebyen gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Robert Stephenson statue London.jpg\|Jernbaneingeniøren [[Robert Stephenson]] var sentral i utbyggingen av Hovedbanen, her en statue av ham i London.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Robert Stephenson statue London.jpg\|Jernbaneingeniøren [[Robert Stephenson]] var sentral i utbyggingen av Hovedbanen, her en statue av ham i London.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	~~Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg\|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>~~
	Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg\|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Eidsvold Grorud 4 Plads.jpg\|Billett Eidsvold-Grorud 18.08.1868 på 4 Plads (4. klasse åpen vogn). <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Eidsvold Grorud 4 Plads.jpg\|Billett Eidsvold-Grorud 18.08.1868 på 4 Plads (4. klasse åpen vogn). <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg\|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg\|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2022 kl. 12:53
Linje 211:		Linje 211:
	Hovedbanen måtte krysse mange elver og bekker, og det ble nødvendig å bygge en rekke bruer. For å bygge raskt og billig ble de fleste av bruene bygget av tømmer - et materiale som kunne skaffes nær byggestedene for en rimelig penge. Ulempen var at treverket var lite råtebestandig, og resultatet var at det allerede etter 8-9 år ble nødvendig å bygge nytt. Det ble da valgt alternative byggemetoder. Noen ble bygget av jern, noen ble murt av naturstein, og andre ble erstattet av fyllinger. Innen 15 år var alle trebruene skiftet ut.		Hovedbanen måtte krysse mange elver og bekker, og det ble nødvendig å bygge en rekke bruer. For å bygge raskt og billig ble de fleste av bruene bygget av tømmer - et materiale som kunne skaffes nær byggestedene for en rimelig penge. Ulempen var at treverket var lite råtebestandig, og resultatet var at det allerede etter 8-9 år ble nødvendig å bygge nytt. Det ble da valgt alternative byggemetoder. Noen ble bygget av jern, noen ble murt av naturstein, og andre ble erstattet av fyllinger. Innen 15 år var alle trebruene skiftet ut.

	Nylig ble et spesialeksemplar av et fotoalbum som antas å stamme fra NHJs 50-årsjubileum tilgjengelig. Albumet er meget forseggjort, med ~~drøyt 20~~ bilder sirlig satt inn i pappramme. Bildene kompletterer oversiktene i denne artikkelen, ~~spesielt når det gjelder bruhistorien~~. Nedenfor følger en egen sammenstilling av de fleste av bruer og fyllinger som erstattet tidligere bruer.		Nylig ble et spesialeksemplar av et fotoalbum som antas å stamme fra NHJs 50-årsjubileum tilgjengelig. Albumet er meget forseggjort, med 24 bilder sirlig satt inn i pappramme. Bildene kompletterer oversiktene i denne artikkelen, der kommentarene i den originale språkdrakten er beholdt. Nedenfor følger en egen sammenstilling av de fleste av bruer og fyllinger som erstattet tidligere bruer, samt en del nyere bruer fra den samme strekningen.

	<gallery widths="175" heights="175">		<gallery widths="175" heights="175">
Linje 233:		Linje 233:
	Fil:Regulering av Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer i 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Regulering av Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer i 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Regulering Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer. 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Regulering Rise-elven 1867..jpg\|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer. 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Regulering av Rise-elven i 1867.jpg\|Regulering av Rise-elven før sløifning av 2 broer 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Ombygning av søndre Varud-bro.jpg\|Ombygning av søndre Varud-bro 1864, Dal-Bøn. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Søndre Varud-bro over Rise-elven.jpg\|Søndre Varud-bro over Rise-elven 1864. Dal-Bøn. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Dals bro.jpg\|Dals bro over Rise-elven 1854-1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Dals bro.jpg\|Dals bro over Rise-elven 1854-1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Dals bro 1864.jpg\|Dals bro over Rise-elven. Oppført 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Dals bro 1864.jpg\|Dals bro over Rise-elven. Oppført 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
Linje 238:		Linje 241:
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0118 1.jpg\|Træbroen ved Dal fra 1854 og Dalsbroen efter Ombygningen i 1864. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0118 1.jpg\|Træbroen ved Dal fra 1854 og Dalsbroen efter Ombygningen i 1864. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Jmf014714 Dal st.jpg\|Dal med bebyggelsen og den nye Dal bru fra 1864 i bakgrunnen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf014714 Dal st.jpg\|Dal med bebyggelsen og den nye Dal bru fra 1864 i bakgrunnen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
			Fil:Bro over And-elven.jpg\|Bro over And-elven ved Bøn station 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0119 1.jpg\|Bro over Andelven fra 1900. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0119 1.jpg\|Bro over Andelven fra 1900. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small>
	Fil:Jmf005711.jpg\|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf005711.jpg\|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 08:36
Linje 220:		Linje 220:
	Fil:Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg\|Tømmerbru for Hovedbanen over [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i Strømmen. Arbeidstegning 1852. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Tømmerbru over Sagelva Arbeidstegning 1852.jpg\|Tømmerbru for Hovedbanen over [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i Strømmen. Arbeidstegning 1852. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852. Bru for Strømmen Sidebane til høyre. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Bruer Flaen 1860 jmf0478.jpg\|Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852. Bru for Strømmen Sidebane til høyre. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva ~~1865~~. Bru for Strømmen Sidebane til høyre. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1863. Bru for Strømmen Sidebane til høyre. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Sagdalen gml jernbaneundergang 1972.png\|Sagdalen: Jernbaneundergangen fra 1901 erstattes av ny 1972. Biler, buss. <small>Akershusmuseets fotosamling</small>		Fil:Sagdalen gml jernbaneundergang 1972.png\|Sagdalen: Jernbaneundergangen fra 1901 erstattes av ny 1972. Biler, buss. <small>Akershusmuseets fotosamling</small>
	Fil:Ny bru i Sagdalen 1973.png\|Tog på ny bru for jernbanen over Strømsveien i Sagdalen 1973. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Ny bru i Sagdalen 1973.png\|Tog på ny bru for jernbanen over Strømsveien i Sagdalen 1973. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Strandbakken bro og bank. Træbro til 1861..jpg\|Strandbakken bro og bank. Træbro til 1861. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Strandbakken bro og bank. Træbro til 1861..jpg\|Strandbakken bro og bank. Træbro til 1861. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Lillestrøm bank.jpg\|Lillestrøm bank. Ny fylling - Trebru til 1861. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Lillestrøm bank.jpg\|Lillestrøm bank. Ny fylling - Trebru til 1861. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Lillestrom st flom 1910 NSB.jpg\|Lillestrom stasjon flom 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra Kongsvingerbanen. NHJ ble formelt innlemmet i NSB i 1926. <small>Foto Peder Westbye</small>		Fil:Lillestrom st flom 1910 NSB.jpg\|Lillestrom stasjon flom 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra bru for Kongsvingerbanen. NHJ ble formelt innlemmet i NSB i 1926. <small>Foto Peder Westbye</small>
	Fil:Gangbro på Lillestrøm stasjon.jpg\|Gangbro over skinnegangen på Lillestrøm stasjon i 1910. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Gangbro på Lillestrøm stasjon.jpg\|Gangbro over skinnegangen på Lillestrøm stasjon i 1910. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Leirsund bank.jpg\|Tog ved Leirsund stasjon: Nyoppført stasjonsbygning til høyre, Sundstua midt i bildet. Det var trebru over Engerbekken til 1863. Plankegjerde.		Fil:Leirsund bank.jpg\|Tog ved Leirsund stasjon: Nyoppført stasjonsbygning til høyre, Sundstua midt i bildet. Det var trebru over Engerbekken til 1863. Plankegjerde.
Linje 241:		Linje 241:
	Fil:Jmf005711.jpg\|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:Jmf005711.jpg\|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:No-nb digibok 2007072312002 0117 1.jpg\|Typetegning for viadukter på Hovedbanen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>		Fil:No-nb digibok 2007072312002 0117 1.jpg\|Typetegning for viadukter på Hovedbanen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small>
	Fil:Hovedbanen fotoalbum 1904.JPG\|Hovedbanen fotoalbum fra 1904 med bilder fra NHJs første tiår. <small>Steinar Bunæs</small>		Fil:Hovedbanen fotoalbum 1904.JPG\|Hovedbanen fotoalbum fra 1904 med bilder fra NHJs første tiår. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
	</gallery>		</gallery>