Hovelsrud (Nes på Hedmarken) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-25T22:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2023 kl. 22:33
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: flytter bilde

2017-04-24T08:23:41Z

flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2017 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012)}}
	~~<noinclude>{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012)}}</noinclude>~~
	'''[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved [[Mjøsa]] og rett vest for nabogarden [[Hovinsholm]]. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirka]]s omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under [[Hovinsholmgodset]] til [[Jens Bjelke]]. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant [[Jacob Hoel]]. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 103. ''Nes bygdebok'' ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.</ref></noinclude> Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 107.</ref></noinclude> Navnet kommer av norrønt ''Hávarðsruð'', av mannsnavnet ''Hávarðr'' (Håvard).</onlyinclude>		'''[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved [[Mjøsa]] og rett vest for nabogarden [[Hovinsholm]]. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirka]]s omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under [[Hovinsholmgodset]] til [[Jens Bjelke]]. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant [[Jacob Hoel]]. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 103. ''Nes bygdebok'' ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.</ref></noinclude> Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 107.</ref></noinclude> Navnet kommer av norrønt ''Hávarðsruð'', av mannsnavnet ''Hávarðr'' (Håvard).</onlyinclude>

Linje 11:		Linje 10:

	== Sjøleie ==		== Sjøleie ==
			{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012)}}
	Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad\|Anne Mikkelsdatter]] i 1836.		Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad\|Anne Mikkelsdatter]] i 1836.

Kallrustad: kategori, pirk

2017-04-24T08:22:50Z

kategori, pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2017 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012)}}
	<noinclude>{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012).}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012)}}</noinclude>
	'''[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved [[Mjøsa]] og rett vest for nabogarden [[Hovinsholm]]. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirka]]s omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under [[Hovinsholmgodset]] til [[Jens Bjelke]]. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant [[Jacob Hoel]]. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 103. ''Nes bygdebok'' ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.</ref></noinclude> Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 107.</ref></noinclude> Navnet kommer av norrønt ''Hávarðsruð'', av mannsnavnet ''Hávarðr'' (Håvard).</onlyinclude>		'''[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved [[Mjøsa]] og rett vest for nabogarden [[Hovinsholm]]. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirka]]s omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under [[Hovinsholmgodset]] til [[Jens Bjelke]]. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant [[Jacob Hoel]]. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 103. ''Nes bygdebok'' ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.</ref></noinclude> Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 107.</ref></noinclude> Navnet kommer av norrønt ''Hávarðsruð'', av mannsnavnet ''Hávarðr'' (Håvard).</onlyinclude>

Linje 42:		Linje 42:
	{{artikkelkoord\|60.721765\|N\|10.986043\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.721765\|N\|10.986043\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: F2

2014-05-27T13:21:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2014 kl. 13:21
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F1}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen: koordinater

2013-11-18T14:07:37Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2013 kl. 14:07
Linje 40:		Linje 40:
	* [[Oluf Rygh]]. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS36048%408161=on ''Norske Gaardnavne'' om Hovelsrud].		* [[Oluf Rygh]]. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS36048%408161=on ''Norske Gaardnavne'' om Hovelsrud].

			{{artikkelkoord\|60.721765\|N\|10.986043\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */ lenke til digital utgave

2013-11-13T12:34:15Z

Litteratur: lenke til digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 12:34
Linje 37:		Linje 37:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', bind 2, del 1. 1990.		* Gunhild Kolstad. ''Nes bygdebok'', bind 2, del 1. 1990.
	* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950.		* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}
	* [[Oluf Rygh]]. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS36048%408161=on ''Norske Gaardnavne'' om Hovelsrud].		* [[Oluf Rygh]]. [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS36048%408161=on ''Norske Gaardnavne'' om Hovelsrud].

Aslak Kittelsen: Da tar vi sjansen på at artikkelen er fyldig nok til å ta vekk "under arbeid"-malen!

2013-11-12T15:50:08Z

Da tar vi sjansen på at artikkelen er fyldig nok til å ta vekk "under arbeid"-malen!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}
	<noinclude>{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012).}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012).}}</noinclude>
Linje 13:		Linje 12:
	== Sjøleie ==		== Sjøleie ==
	Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad\|Anne Mikkelsdatter]] i 1836.		Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad\|Anne Mikkelsdatter]] i 1836.

			Løytnant Jacob Hoel på Hovinsholm kjøpte Hovelsrud for 4340 spesiedaler i 1821. Garden ble solgt på auksjon, og det var broren Halvor Hoel som var til stede og bød for ham.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 113.</ref> Han var en driftig mann, og i egenskap av stortingsmann var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816. Etter dette en av de første til å utnytte mulighetene denne lova åpnet, og begynte å framstille brennevin av korn og poteter i stort omfang. I motsetning til Hovinsholm og andre garder med en historie med adelig eierskap, var ikke Hovelsrud noen storgard på 1600- og 1700-tallet. Den som for alvor gjorde Hovelsrud til en storgard, var løytnant Hoels yngre sønn, stortingsmann Nils J. Hoel (1813–91). Det ble bestemt at han skulle arve garden i 1840, og han overtok den da faren døde i 1847.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 451.</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
			{{F1}}

Aslak Kittelsen: /* Galleri */ legger til de siste bildene

2013-11-12T15:16:38Z

Galleri: legger til de siste bildene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 15:16
Linje 16:		Linje 16:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Epletreformer med gaffelform på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg~~\|Bildetekst1~~		Fil:Epletreformer med gaffelform på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg
	Fil:Humleurt ved Hovelsrud gård, Helgøya.jpg~~\|Bildetekst2~~		Fil:Humleurt ved Hovelsrud gård, Helgøya.jpg
	Fil:Nytte- og prydvekster i skjønn forening på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg		Fil:Nytte- og prydvekster i skjønn forening på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg
	Fil:Pryd- og nytteveksthagen ved Hovelsrud gård, Helgøya.JPG		Fil:Pryd- og nytteveksthagen ved Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Prydnyttehagen ved Hovelsrud gård, Helgøya - 2.JPG		Fil:Prydnyttehagen ved Hovelsrud gård, Helgøya - 2.JPG
	Fil:Rekkverk med gammelt mønster på Hovelsrud gård, Helgøya.JPG		Fil:Rekkverk med gammelt mønster på Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
			Fil:Urtehagen ved Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
			Fil:Urtespiral med prydvekster på Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
			Fil:Urtespiral med prydvekster ved Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
			Fil:Urtespiral med prydvekster ved Hovelsrud gård, Helgøya - 2.JPG
			Fil:To gamle drivstoffpumper ved gård på Helgøya.JPG
	</gallery>		</gallery>

Aslak Kittelsen: setter inn bilder

2013-11-12T14:20:14Z

setter inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 14:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbygning Hovelsrud.JPG\|Den staselige hovedbygningen på Hovelsrud ble bygd i 1849.\|Øyvind Holmstad (2012).}}
			<noinclude>{{thumb\|Sidebygning til Hovelsrud gård, Helgøya.JPG\|Sidebygning til Hovelsrud.\|Øyvind Holmstad (2012).}}</noinclude>
	'''[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved [[Mjøsa]] og rett vest for nabogarden [[Hovinsholm]]. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirka]]s omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under [[Hovinsholmgodset]] til [[Jens Bjelke]]. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant [[Jacob Hoel]]. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 103. ''Nes bygdebok'' ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.</ref></noinclude> Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 107.</ref></noinclude> Navnet kommer av norrønt ''Hávarðsruð'', av mannsnavnet ''Hávarðr'' (Håvard).</onlyinclude>		'''[[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Garden ligger på sørsida av Helgøya, rett ved [[Mjøsa]] og rett vest for nabogarden [[Hovinsholm]]. Hovelsrud hørte på 1500-tallet til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirka]]s omfattende gods på Helgøya, og kom sammen med resten av dette inn under [[Hovinsholmgodset]] til [[Jens Bjelke]]. I 1721 ble garden solgt til sjøleie, og i 1821 ble garden kjøpt av løytnant [[Jacob Hoel]]. Hovelsrud er med sine omtrent 800 mål dyrket mark den nest største garden på Helgøya.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 103. ''Nes bygdebok'' ble gitt ut i 1990, men forholdene har neppe endret seg så mye siden da.</ref></noinclude> Hovedbygningen ble bygd i 1849, og ble restaurert i 1951.<noinclude><ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 107.</ref></noinclude> Navnet kommer av norrønt ''Hávarðsruð'', av mannsnavnet ''Hávarðr'' (Håvard).</onlyinclude>

Linje 12:		Linje 13:
	== Sjøleie ==		== Sjøleie ==
	Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad\|Anne Mikkelsdatter]] i 1836.		Marte og Erik hadde fire sønner og ei datter, Kjersti Eriksdatter Hovelsrud, født cirka 1686. Hun ble gift med Lars Larsen Bokalrud, og av uvisse grunner var det disse som overtok Hovelsrud i 1714. I 1720 ble hele Hovinsholmgodset lagt ut på auksjon etter Catharina Hedevig Brockenhuus, og Kjersti og Lars kjøpte garden og ble sjøleiere.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 111.</ref> Etter dem gikk garden i arv fra far til sønn i tre generasjoner. Oldebarnet deres, Paul Larsen Hovelsrud (1770-1820), kjøpte nabogarden Kamperud (Kamprud) for 3000 riksdaler, og innlemmet denne i Hovelsrud.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 130.</ref> Paul var «en dyktig og aktet mann», ifølge Axel Coldevin, men etter hans død ble garden solgt ut av slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> Sønnen hans, Lars Paulsen Hovelsrud (1813-1891), giftet seg til Atlungstad nordre i [[Stange]] da han giftet seg med [[Anne Mikkelsdatter Atlungstad\|Anne Mikkelsdatter]] i 1836.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Epletreformer med gaffelform på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Humleurt ved Hovelsrud gård, Helgøya.jpg\|Bildetekst2
			Fil:Nytte- og prydvekster i skjønn forening på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg
			Fil:Pryd- og nytteveksthagen ved Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
			Fil:Pryd- og nyttevekstspiral på Hovelsrud gård, Helgøya.jpg
			Fil:Prydnyttehagen ved Hovelsrud gård, Helgøya.jpg
			Fil:Prydnyttehagen ved Hovelsrud gård, Helgøya - 2.JPG
			Fil:Rekkverk med gammelt mønster på Hovelsrud gård, Helgøya.JPG
			</gallery>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Aslak Kittelsen: /* Tidlig historie */ fjerner mellomrom

2013-11-12T14:01:45Z

Tidlig historie: fjerner mellomrom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 14:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==
	Etter navnet å dømme er det sannsynlig at Hovelsrud ble ryddet en gang på 1200- eller 1300-tallet, sannsynligvis av en mann som het Hávarðr. Ham finnes det imidlertid ikke noen sagn om.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> I middelalderen og på 1500-tallet hadde [[Mariakirken i Oslo\|Mariakirka i Oslo]] et omfattende prostigods, som også omfattet flertallet av gardene på Helgøya, og herunder hørte også Hovelsrud. I 1639 byttet [[Jens Bjelke]] til seg Hovelsrud og resten av Mariakirkas gods på Helgøya ved et stort makeskifte med krona. <ref>(Hosar, Sandberg)</ref> Bjelke ble således eier av alle gardene på Helgøya, og la dem under sin adelige [[setegard]] Hovinsholm.		Etter navnet å dømme er det sannsynlig at Hovelsrud ble ryddet en gang på 1200- eller 1300-tallet, sannsynligvis av en mann som het Hávarðr. Ham finnes det imidlertid ikke noen sagn om.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref> I middelalderen og på 1500-tallet hadde [[Mariakirken i Oslo\|Mariakirka i Oslo]] et omfattende prostigods, som også omfattet flertallet av gardene på Helgøya, og herunder hørte også Hovelsrud. I 1639 byttet [[Jens Bjelke]] til seg Hovelsrud og resten av Mariakirkas gods på Helgøya ved et stort makeskifte med krona.<ref>(Hosar, Sandberg)</ref> Bjelke ble således eier av alle gardene på Helgøya, og la dem under sin adelige [[setegard]] Hovinsholm.

	Brukeren på Hovelsrud i 1638 het Even Thorsen Hovelsrud (cirka 1602-1682/1684). Han var [[lensmann]] på Helgøya, hadde arrestlokale på garden, og ble nevnt i flere saker fra 1600-tallet. Blant disse var ei sak på tinget på [[Eidsvoll]], der han forklarte seg om elleve øyinger som hadde setrer på Almeli i [[Feiring]]. I 1677 ble han stevnet av Jon Pedersen, forpakter på Hovinsholm, for noe korn som var blitt stjålet fra hovedgarden. Even var lensmann fram til 1678, da Tomas Eik tok over.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 110; Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref>		Brukeren på Hovelsrud i 1638 het Even Thorsen Hovelsrud (cirka 1602-1682/1684). Han var [[lensmann]] på Helgøya, hadde arrestlokale på garden, og ble nevnt i flere saker fra 1600-tallet. Blant disse var ei sak på tinget på [[Eidsvoll]], der han forklarte seg om elleve øyinger som hadde setrer på Almeli i [[Feiring]]. I 1677 ble han stevnet av Jon Pedersen, forpakter på Hovinsholm, for noe korn som var blitt stjålet fra hovedgarden. Even var lensmann fram til 1678, da Tomas Eik tok over.<ref>Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 110; Coldevin, ''Norske storgårder'', side 450.</ref>