Hovinsholm - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-25T22:34:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2023 kl. 22:34
Linje 73:		Linje 73:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen: litt oppussing, her er det mer å gjøre etterhvert :)

2021-04-30T12:19:26Z

litt oppussing, her er det mer å gjøre etterhvert :)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hovinsholm 2.jpg\|Hovinsholm i 1885.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	<noinclude>{{thumb\|Hovinsholm.jpg\|Stabburet på Hovinsholm, før 1900.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}</noinclude>		<noinclude>{{thumb\|Hovinsholm.jpg\|Stabburet på Hovinsholm, før 1900.\|Jacob Hoel. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	'''[[Hovinsholm]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Det er en storgard med fortid som adelig [[setegard]], og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i [[1523]] da biskop [[Hans Mule]] sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler [[Jens Bjelke]], den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til [[1723]]. Senere var garden eid av slekta Hoel fra [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]], blant annet var offiseren og stortingsmannen [[Jacob Hoel]] gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (~~2013~~) er det kafé med landlivsbutikk (''skafferi'') på Hovinsholm.		{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-135 1.jpg\|Holmen på Hovinsholm. Illustrasjon fra boka ''Norske Storgaarder'' av [[Wladimir Moe]] (1920).}}</noinclude>
			'''[[Hovinsholm]]''' er en gard på [[Helgøya (Ringsaker)\|Helgøya]] på [[Nes på Hedmarken]], fra 1964 i [[Ringsaker kommune]]. Det er en storgard med fortid som adelig [[setegard]], og omfatter 2012 dekar. Av dette er 1110 dekar dyrket mark, mens 778 dekar er skog. Hovinsholm var i middelalderen og på 1500-tallet nært knyttet til sentrale hendelser i rikshistorien, noe som toppet seg i [[1523]] da biskop [[Hans Mule]] sendte sine menn til Hedemarken for å brenne garden. På 1600-tallet var Hovinsholm eid av kansler [[Jens Bjelke]], den største godseieren i Norge på denne tida, og ble i hans slekt til [[1723]]. Senere var garden eid av slekta Hoel fra [[Hol (Nes på Hedmarken)\|Hol]], blant annet var offiseren og stortingsmannen [[Jacob Hoel]] gardbruker på Hovinsholm fra 1800. Hovedbygningen på garden er en trefløyet bygning i én etasje fra 1937. I dag (2021) er det kafé med landlivsbutikk (''skafferi'') på Hovinsholm.

	Hovinsholm het opprinnelig ''[[Hovin\|Hofvin]]'', som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et [[hov]] her i hedensk tid. Etterleddet ''–holm'' ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard.</onlyinclude><ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne''.</ref>		Hovinsholm het opprinnelig ''[[Hovin\|Hofvin]]'', som kan oversettes med «tempelenga», og henger sammen med at det lå et [[hov]] her i hedensk tid. Etterleddet ''–holm'' ble føyd til på 1600-tallet, for at navnet skulle høres ut som en dansk herregard.</onlyinclude><ref>Rygh, ''Norske Gaardnavne''.</ref>

	== Fra de eldste tider til ~~1600~~ ==		== Fra de eldste tider til 1500 ==
	Hovinsholm har hatt en strategisk beliggenhet, og har sannsynligvis spilt en stor rolle allerede fra sagatida. På gardens grunn og ute på Holmen utenfor er det gjort mange funn fra steinalderen og jernalderen, og fra middelalderen er det funnet «stykker av rustninger, hestebisler, sporer og kirkelige bruksgjenstander».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> I hedensk tid lå det et hov her, senere lå det ei kirke her, spor etter grunnmuren og kirkegården kan påvises. Øya er nevnt flere ganger i sagalitteraturen. Her skal Halvdan Svarte ha seiret over Øystein, småkonge over Hedmark. Hertug Skule holdt ofte til på Helgøya, sannsynligvis på Hovinsholm, og det var her han møtte sin ~~sønn~~ etter nederlaget i Oslo i 1240. ~~(?)~~ På denne tida var øya inndratt under krona «som forbrutt gods».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434 (hele avsnittet).</ref>		Hovinsholm har hatt ei strategisk beliggenhet, og har sannsynligvis spilt en stor rolle allerede fra sagatida. På gardens grunn og ute på Holmen utenfor er det gjort mange funn fra steinalderen og jernalderen, og fra middelalderen er det funnet «stykker av rustninger, hestebisler, sporer og kirkelige bruksgjenstander».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> I hedensk tid lå det et hov her, senere lå det ei kirke her, spor etter grunnmuren og kirkegården kan påvises. Øya er nevnt flere ganger i sagalitteraturen. Her skal [[Halvdan Svarte]] ha seiret over Øystein, småkonge over Hedmark. Hertug [[Skule Bårdsson\|Skule]] holdt ofte til på Helgøya, sannsynligvis på Hovinsholm, og det var her han møtte sønnen sin etter [[Slaget om Oslo 1240\|nederlaget i Oslo]] i 1240. På denne tida var øya inndratt under krona «som forbrutt gods».<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434 (hele avsnittet).</ref>

	Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i [[Oslo]] [[Jens Nilssøn]] øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»<ref>~~[http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2010111208081 ~~Jens Nilssøns visitasbøker], side 307~~.</ref> I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på [[Baldishol]] (Balleshol) på Neshalvøya.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Det såkalte [[Baldisholteppet]] kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879.		Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i [[Oslo]] [[Jens Nilssøn]] øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»<ref>''Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597'', side 307. Utg. A.W. Brøgger. 1885. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111208081}}.</ref> I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på [[Baldishol]] (Balleshol) på Neshalvøya.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Det såkalte [[Baldisholteppet]] kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879.

			== 1500-tallet ==
	På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren [[Peder Griis]], som var gift med Kristine, datter av [[Gaute Kane]] til [[Kanestraum]] på [[Nordmøre]]. I 1524 var den overtatt av [[Olav Galle]] (Oluf Galle) til [[Tomb (Råde)\|Tomb]], en setegard i [[Råde kommune\|Råde]] i [[Østfold]]. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i [[Bergen]] der [[Christian II]] ble avsatt og [[Frederik I]] ble valgt.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Dette fikk biskopen av Oslo, [[Hans Mule]], til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10762&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum XII'', side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld.].</ref> Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.<ref>Njåstad, «Olav Galle».</ref>		På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren [[Peder Griis]], som var gift med Kristine, datter av [[Gaute Kane]] til [[Kanestraum]] på [[Nordmøre]]. I 1524 var den overtatt av [[Olav Galle]] (Oluf Galle) til [[Tomb (Råde)\|Tomb]], en setegard i [[Råde kommune\|Råde]] i [[Østfold]]. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i [[Bergen]] der [[Christian II]] ble avsatt og [[Frederik I]] ble valgt.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Dette fikk biskopen av Oslo, [[Hans Mule]], til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10762&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum XII'', side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld.].</ref> Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.<ref>Njåstad, «Olav Galle».</ref>

	Olav Galles datter fru Karine Olavsdotter Galle, ble gift på Tomb i 1534 med ~~Ivar~~ Jenssøn Jernskjegg ~~(Iver Jensen)~~. Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte Fritzøe (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av jomfru Karine på [[Grefsheim]], og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=Karine%20Olufftzdotther ''Diplomatarium Norvegicum I'', side 792].</ref> Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på [[Tose]] (Thorsø).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435 , og {{WP-lenke\|Iver Jenssøn til Fritsø}}.</ref>		Olav Galles datter fru [[Karine Olavsdotter Galle]], ble gift på Tomb i 1534 med [[Iver Jenssøn Jernskjegg]]. Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte [[Fritzøe]] (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av [[Karine Alvsdatter\|jomfru Karine]] på [[Grefsheim]], og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=Karine%20Olufftzdotther ''Diplomatarium Norvegicum I'', side 792].</ref> Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på [[Tose]] (Thorsø).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435, og {{WP-lenke\|Iver Jenssøn til Fritsø}}.</ref>

	== 1600-tallet ==		== 1600-tallet ==
	Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann [[Peder Brockenhuus]] som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med [[Jens Bjelke]] til [[Austrått]], Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. [[Hannibal Sehested]] forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref>		{{thumb\|Brockenhuus1.jpg\|Generalmajor og godseier Caspar Christopher Brockenhuus eide Hovinsholm fra midten av 1680-åra og fram til han døde i 1713.}}
			Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann [[Peder Brockenhuus]] som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> Fra ham gikk garden til [[Margrethe Brockenhuus]], og fra henne igjen i 1637 til søstera [[Sophie Henriksdatter Brockenhuus]]. Hun var gift med [[Jens Bjelke]] til [[Austrått]], Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. [[Hannibal Sehested]] forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref>

	Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til [[Hovinsholmgodset]]. Da han døde i 1659, arvet sønnen [[Jørgen Bjelke]] (1621-1696) både Hovinsholm og [[Skredshol]], og etterhvert kom også [[Tjerne]] til. Han solgte i 1682 disse gardene med det underliggende godset til svogeren sin, generalmajor Hans von Løvenhielm, som var gift med ~~Sofie~~ Bjelke, datter av Jens Bjelke. Under far og sønn Bjelke var det en viss Jon Pedersen (cirka 1606-1697) som hadde overoppsynet med Hovinsholm. I 1654 ble han nevnt som «fullmektig og fogd over Helgøya», i 1666 som «forpakter av Hovinsholm». Det er mulig han også hadde overoppsynet med Bjelkes eiendommer i Ringsaker.<ref>Gunhild Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 43.</ref>		Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til [[Hovinsholmgodset]]. Da han døde i 1659, arvet sønnen [[Jørgen Bjelke]] (1621-1696) både Hovinsholm og [[Skredshol]], og etterhvert kom også [[Tjerne]] til. Han solgte i 1682 disse gardene med det underliggende godset til svogeren sin, generalmajor [[Hans Løvenhjelm\|Hans von Løvenhielm]], som var gift med [[Sophie Bjelke]], datter av Jens Bjelke. Under far og sønn Bjelke var det en viss Jon Pedersen (cirka 1606-1697) som hadde overoppsynet med Hovinsholm. I 1654 ble han nevnt som «fullmektig og fogd over Helgøya», i 1666 som «forpakter av Hovinsholm». Det er mulig han også hadde overoppsynet med Bjelkes eiendommer i Ringsaker.<ref>Gunhild Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 43.</ref>

	1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.<ref>Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».</ref>		1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med [[Catharina Hedevig von Løwenhielm]] (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.<ref>Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».</ref>

	== Sjøleie ==		== Sjøleie ==

PaulVIF: /* Fra de eldste tider til 1600 */

2021-02-25T14:34:59Z

Fra de eldste tider til 1600

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 14:34
Linje 10:		Linje 10:
	Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i [[Oslo]] [[Jens Nilssøn]] øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 307.</ref> I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på [[Baldishol]] (Balleshol) på Neshalvøya.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Det såkalte [[Baldisholteppet]] kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879.		Kirka som lå her i middelalderen, var ifølge superintendent i [[Oslo]] [[Jens Nilssøn]] øde allerede i 1594. Han skrev at «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen [Helgeøen], paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208081 Jens Nilssøns visitasbøker], side 307.</ref> I 1613 ble det anlagt nytt kirkested på [[Baldishol]] (Balleshol) på Neshalvøya.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Det såkalte [[Baldisholteppet]] kommer visstnok opprinnelig fra denne kirka, men ble funnet som isolasjonsmateriale under gulvet da Baldishol kirke ble revet i 1879.

	På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren [[Peder Griis]], som var gift med Kristine, datter av [[Gaute Kane]] til [[Kanestraum]] på [[Nordmøre]]. I 1524 var den overtatt av [[Olav Galle]] (Oluf Galle) til [[Tomb]], en setegard i [[Råde kommune\|Råde]] i [[Østfold]]. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i [[Bergen]] der [[Christian II]] ble avsatt og [[Frederik I]] ble valgt.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Dette fikk biskopen av Oslo, [[Hans Mule]], til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10762&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum XII'', side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld.].</ref> Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.<ref>Njåstad, «Olav Galle».</ref>		På 1490-tallet hørte Hovinsholm til den danske lensherren [[Peder Griis]], som var gift med Kristine, datter av [[Gaute Kane]] til [[Kanestraum]] på [[Nordmøre]]. I 1524 var den overtatt av [[Olav Galle]] (Oluf Galle) til [[Tomb (Råde)\|Tomb]], en setegard i [[Råde kommune\|Råde]] i [[Østfold]]. Han var sønn av fru Kristine i et tidligere ekteskap, og høsten 1523 var han med på det riksrådsmøtet i [[Bergen]] der [[Christian II]] ble avsatt og [[Frederik I]] ble valgt.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 434.</ref> Dette fikk biskopen av Oslo, [[Hans Mule]], til å reagere med vold: «siith folk hiid vp tiil Hedmarken ok looth brende her Olaff Galles gord Hoffviin, ok looth røffue, gripe ok slaa hans folk i heel». Siden sendte Mule igjen sine folk igjen «til Hedmarken, ok looth brende, røffue ok skende bode prester ok bøndher, ok sloge ii bøndher i hiel».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10762&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum XII'', side 281. Begge sitatene er hentet herfra, komma er satt inn for lesbarhetens skyld.].</ref> Det er uvisst om det var Hovinsholm og Olav Galles folk som fikk unngjelde også denne gangen. Galle og Mule ble forlikt våren 1524.<ref>Njåstad, «Olav Galle».</ref>

	Olav Galles datter fru Karine Olavsdotter Galle, ble gift på Tomb i 1534 med Ivar Jenssøn Jernskjegg (Iver Jensen). Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte Fritzøe (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av jomfru Karine på [[Grefsheim]], og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=Karine%20Olufftzdotther ''Diplomatarium Norvegicum I'', side 792].</ref> Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på [[Tose]] (Thorsø).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435 , og {{WP-lenke\|Iver Jenssøn til Fritsø}}.</ref>		Olav Galles datter fru Karine Olavsdotter Galle, ble gift på Tomb i 1534 med Ivar Jenssøn Jernskjegg (Iver Jensen). Han skrev seg opprinnelig som «Iver Jenssøn til Hovin», før han kjøpte Fritzøe (Fresje) i 1541. fru Karine var frenke (slektning) av jomfru Karine på [[Grefsheim]], og arvet Bugården i Sande (Sandefjord) etter henne: «iomffrv Karinæ Al(f)sdotther gaff syn kære ff(r)ænckæ ffrw Karine Olufftzdotther tiil ewærligh eyghæ vndher fforne ffrw Karine och hyndes arffwinghæ en hyndes gordh lygyndes paa Vestfollen vdti Sandæ soghen som hædher Baagaardh»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1087&s=n&str=Karine%20Olufftzdotther ''Diplomatarium Norvegicum I'', side 792].</ref> Den eldste av døtrene til fru Karine og Ivar Jernskjegg, Berthe (Birgitte, Berette), var født på Hovinsholm, og ble gift med Oluf Kalips på [[Tose]] (Thorsø).<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435 , og {{WP-lenke\|Iver Jenssøn til Fritsø}}.</ref>

Kallrustad: /* 1600-tallet */

2019-01-03T20:08:19Z

1600-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 20:08
Linje 17:		Linje 17:
	Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann [[Peder Brockenhuus]] som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med [[Jens Bjelke]] til [[Austrått]], Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. [[Hannibal Sehested]] forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref>		Rundt 1600 var det lensherre og skipshøvedsmann [[Peder Brockenhuus]] som eide Hovinsholm. Han nedstammet fra Peder Griis gjennom kvinneledd.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref> Fra ham gikk garden til Margrethe Brockenhuus, og fra henne igjen i 1637 til søstera Sophie Henriksdatter Brockenhuus. Hun var gift med [[Jens Bjelke]] til [[Austrått]], Norges rikes kansler, og slik kom garden inn under hans store gods. [[Hannibal Sehested]] forsøkte visstnok å få overtalt Bjelke til å selge ham Hovinsholm «for en rimelig betaling», men dette lyktes ikke.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 435.</ref>

	Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til [[Hovinsholmgodset]]. Da han døde i 1659, arvet sønnen [[Jørgen Bjelke]] (1621-1696) både Hovinsholm og [[Skredshol]], og etterhvert kom også [[Tjerne]] til. Han solgte i 1682 disse ~~garden~~ med det underliggende godset til svogeren sin, generalmajor Hans von Løvenhielm, som var gift med Sofie Bjelke, datter av Jens Bjelke. Under far og sønn Bjelke var det en viss Jon Pedersen (cirka 1606-1697) som hadde overoppsynet med Hovinsholm. I 1654 ble han nevnt som «fullmektig og fogd over Helgøya», i 1666 som «forpakter av Hovinsholm». Det er mulig han også hadde overoppsynet med Bjelkes eiendommer i Ringsaker.<ref>Gunhild Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 43.</ref>		Bjelke gjorde Hovinsholm til et svært velarrondert gods. Han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya i 1639, og fikk lagt dette inn under setegarden. Til sammen hørte tretti gardsbruk til [[Hovinsholmgodset]]. Da han døde i 1659, arvet sønnen [[Jørgen Bjelke]] (1621-1696) både Hovinsholm og [[Skredshol]], og etterhvert kom også [[Tjerne]] til. Han solgte i 1682 disse gardene med det underliggende godset til svogeren sin, generalmajor Hans von Løvenhielm, som var gift med Sofie Bjelke, datter av Jens Bjelke. Under far og sønn Bjelke var det en viss Jon Pedersen (cirka 1606-1697) som hadde overoppsynet med Hovinsholm. I 1654 ble han nevnt som «fullmektig og fogd over Helgøya», i 1666 som «forpakter av Hovinsholm». Det er mulig han også hadde overoppsynet med Bjelkes eiendommer i Ringsaker.<ref>Gunhild Kolstad, ''Nes bygdebok'', side 43.</ref>

	1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.<ref>Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».</ref>		1684-1686 gikk Hovinsholm, Skredshol og Tjerne videre til svigersønnen generalmajor [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som den 11. juni 1678 var blitt gift med Catharina Hedevig von Løwenhielm (1661–1719). Herr og fru Brockenhuus bosatte seg på Hovinsholm, der de oppførte den hovedbygningen som skulle stå der fram til den ble ødelagt av brann i 1937. Den ble oppført i 1685 eller 1686 etter en brann, og hadde 32 rom og en stor sal. Brockenhuus brukte også Hovinsholm som sitt militære hovedkvarter, og ekserserte sitt eget livkompani der. Skredshol og Tjerne ble brukt som avlsgarder under Hovinsholm. I 1698 fikk herr og fru Brockenhuus tillatelse til å bygge et gravkapell ved Nes kirke, der de ble begravet da de døde.<ref>Rian, «Caspar Christopher Brockenhuus».</ref>

Hans Cappelen: Kat

2015-03-04T10:40:57Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 10:40
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
			[[Kategori:Herregarder]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}

Aslak Kittelsen: /* Se også */ oppdatert lenke til digitalarkivet 1900

2013-12-05T14:46:54Z

Se også: oppdatert lenke til digitalarkivet 1900

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2013 kl. 14:46
Linje 60:		Linje 60:
	* {{folketelling bosted land\|bf01058233002633\|Hovindsholm\|1801\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01058233002633\|Hovindsholm\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* {{folketelling bosted land\|bf01038030000002\|Hovindsholm\|1865\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01038030000002\|Hovindsholm\|1865\|Nes prestegjeld}}.
	* ~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00411&gardpostnr=30&merk=30#ovre~~ Hovinsholm~~] i folketellinga~~ 1900.		* {{folketelling bosted land\|bf01037048000030\|Hovinsholm, Helgøen\|1900\|Nes herred}}.
	* {{folketelling bosted land\|bf01036395000070\|Hovinsholm (gaard)\|1910\|Nes herred}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01036395000070\|Hovinsholm (gaard)\|1910\|Nes herred}}.

Kallrustad: kategorien Ringsaker kommune

2013-11-13T15:28:14Z

kategorien Ringsaker kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 15:28
Linje 64:		Linje 64:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}

Aslak Kittelsen: /* Se også */ legger til folketellingslenker

2013-11-13T14:25:55Z

Se også: legger til folketellingslenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 14:25
Linje 58:		Linje 58:
	* [http://skafferiet.no/ Skafferiets hjemmesider].		* [http://skafferiet.no/ Skafferiets hjemmesider].
	* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hedmark/Ringsaker/HOVINSHOLM5 Hovinsholm i kulturminnesøk].		* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hedmark/Ringsaker/HOVINSHOLM5 Hovinsholm i kulturminnesøk].
			* {{folketelling bosted land\|bf01058233002633\|Hovindsholm\|1801\|Nes prestegjeld}}.
			* {{folketelling bosted land\|bf01038030000002\|Hovindsholm\|1865\|Nes prestegjeld}}.
			* [http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00411&gardpostnr=30&merk=30#ovre Hovinsholm] i folketellinga 1900.
			* {{folketelling bosted land\|bf01036395000070\|Hovinsholm (gaard)\|1910\|Nes herred}}.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Aslak Kittelsen: koordinater

2013-11-13T13:50:14Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 13:50
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|60.718515\|N\|11.008804\|Ø}}

Aslak Kittelsen: /* Sjøleie */ litt mer

2013-11-13T12:45:04Z

Sjøleie: litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2013 kl. 12:45
Linje 29:		Linje 29:
	Jacob Nielsen Hoel var bror til bondehøvdingen [[Halvor Hoel]], og etter alt å dømme en bedre mann enn Ole Olsens sønner. Han utvidet drifta sterkt ved å kjøpe flere store garder i nærmeste omegn. Han kjøpte Kjelsrud i 1812, [[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]] (Håvålsrud) med Kamperud (Kamprud) i 1821, Grimsrud i 1841, og lenger unna åtte han i perioden 1824-1839 Skrårud i Moskogen. Hoel flerdoblet kornavlinga på Hovinsholm, dyrket turnips, lin og tobakk, og satset mye på potetavl. På Stortinget var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816, og han var etter dette en av de første i landet som lagde brennevin av korn og poteter i større omfang. Dessuten fikk han lagd ei fruktpresse der han framstilte eplesider.		Jacob Nielsen Hoel var bror til bondehøvdingen [[Halvor Hoel]], og etter alt å dømme en bedre mann enn Ole Olsens sønner. Han utvidet drifta sterkt ved å kjøpe flere store garder i nærmeste omegn. Han kjøpte Kjelsrud i 1812, [[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)\|Hovelsrud]] (Håvålsrud) med Kamperud (Kamprud) i 1821, Grimsrud i 1841, og lenger unna åtte han i perioden 1824-1839 Skrårud i Moskogen. Hoel flerdoblet kornavlinga på Hovinsholm, dyrket turnips, lin og tobakk, og satset mye på potetavl. På Stortinget var han med på å få gjennom lova om fri brennevinsbrenning i 1816, og han var etter dette en av de første i landet som lagde brennevin av korn og poteter i større omfang. Dessuten fikk han lagd ei fruktpresse der han framstilte eplesider.

	~~Sønnene til~~ Jacob Hoel ~~var~~ ex.juris Tolle Peder Hoel (1807–1874) og stortingsmann Nils J. Hoel (1813–1891). ~~Førstnevnte~~ overtok Hovinsholm, som ~~fremdeles tilhører~~ hans ~~etterslekt, mens sistnevnte fikk nabogarden Hovelsrud~~.		Jacob Hoel giftet seg seg i [[Christiania]] den 2. november 1804 med Anne Marie Tollesen (1784–1859), en fjern slektning. De fikk fire barn: Augusta Hoel (født 1805), ex.juris Tolle Peder Hoel (1807–1874), Pauline Hoel (fødd 1810) og stortingsmann Nils J. Hoel (1813–1891). Da Jacob Hoel døde i 1847, ble de fire gardene han eide delt mellom barna: Tolle overtok Hovinsholm, Nils fikk Hovelsrud, Pauline fikk Grimsrud og Augusta fikk Kjelsrud.

			Tolle Hoel giftet seg med Martha Louise Ramm, som var en ætling av Brockenhuus-slekta.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 445.</ref> Etter ham gikk garden i arv fra far til sønn i flere generasjoner, i 1950 var det hans oldebarn Jacob Hoel som eide garden.

	== Galleri ==		== Galleri ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2013 kl. 14:46
Linje 60:		Linje 60:
	* {{folketelling bosted land\|bf01058233002633\|Hovindsholm\|1801\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01058233002633\|Hovindsholm\|1801\|Nes prestegjeld}}.
	* {{folketelling bosted land\|bf01038030000002\|Hovindsholm\|1865\|Nes prestegjeld}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01038030000002\|Hovindsholm\|1865\|Nes prestegjeld}}.
	* ~~[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00411&gardpostnr=30&merk=30#ovre~~ Hovinsholm~~] i folketellinga~~ 1900.		* {{folketelling bosted land\|bf01037048000030\|Hovinsholm, Helgøen\|1900\|Nes herred}}.
	* {{folketelling bosted land\|bf01036395000070\|Hovinsholm (gaard)\|1910\|Nes herred}}.		* {{folketelling bosted land\|bf01036395000070\|Hovinsholm (gaard)\|1910\|Nes herred}}.