Hugo Køhler - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. aug. 2018 kl. 15:40

2018-08-06T15:40:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 15:40
Linje 41:		Linje 41:
	Jernskrinet som ble åpna etter hans død ble omtalt som svært tungt, og det måtte en spesiell teknikk til for å åpne det selv om man hadde nøkkelen. Rolfsvåg sa i sin forklaring til retten av papirene lå i en skuff, og nevnte ikke noe om et skrin. Skrinet var det heller ikke mulig å vise fram under saken, selv om den foregikk bare noen måneder etter Køhlers død. Det er underlig at et så verdifullt skrin, som i seg selv kunne ha styrka en formodning om at Køhler var erkehertugen, skulle ha forsvunnet.		Jernskrinet som ble åpna etter hans død ble omtalt som svært tungt, og det måtte en spesiell teknikk til for å åpne det selv om man hadde nøkkelen. Rolfsvåg sa i sin forklaring til retten av papirene lå i en skuff, og nevnte ikke noe om et skrin. Skrinet var det heller ikke mulig å vise fram under saken, selv om den foregikk bare noen måneder etter Køhlers død. Det er underlig at et så verdifullt skrin, som i seg selv kunne ha styrka en formodning om at Køhler var erkehertugen, skulle ha forsvunnet.

	Noen av gjenstandene Køhler etterlot seg befinner seg i [[Statsarkivet i Kristiansand]].<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000201\|Hugo Køhler, Kristiansand}}.</ref> Der finner man lommeboka med initalene R.I.O.U., en notisbok, en «Stambok» med dikt, sitater og fotografier, noen håndskrevne ark og hoffkalenderen fra 1914. På noen av bildene er det skrevet på navn, som et bilde av Anna Lovise Hansine Høhler med påskriften «Hertzogin Anna-Luise Sakrator». I «Stamboka» finner man blant annet hele teksten til den tyske nasjonalsangen «Deutschlandlied» («Deutschland über alles») og dikt med hyllester til [[Wilhelm II av Tyskland]], noe som trekker i retning av at han var tysker, ikke østerriker. Hoffkalenderen, ''Gotha-almanakken'', var fra 1914. Her hadde Køhlerr skrevet historien om forliset og identitetsbyttet i 1881 – og dette må han altså ha gjort etter 1914. En av tingene han hadde skrevet var at forliset skjedde ved Kanariøyene. I og med at skipet faktisk sank ved Kapp Horn ved Sør-Amerika, og ikke ved Kanariøyene utafor Afrikas kyst, er dette veldig merkelig. Han skrev at han hadde kommet seg til land og kommet med en bark til Hamburg. Det virker veldig usannsynlig at en som overlevde et forlis ved Kapp Horn senere skulle ha ment at forliset skjedde på den andre sida av Atlanterhavet, og hjemreisa ville nok også vært med strabasiøs hvis det virkelig hadde skjedd.		Noen av gjenstandene Køhler etterlot seg befinner seg i [[Statsarkivet i Kristiansand]].<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000201\|Hugo Køhler, Kristiansand}}.</ref> Der finner man lommeboka med initalene R.I.O.U., en notisbok, en «Stambok» med dikt, sitater og fotografier, noen håndskrevne ark og hoffkalenderen fra 1914. På noen av bildene er det skrevet på navn, som et bilde av Anna Lovise Hansine Høhler med påskriften «Hertzogin Anna-Luise Sakrator». I «Stamboka» finner man blant annet hele teksten til den tyske nasjonalsangen «Deutschlandlied» («Deutschland über alles») og dikt med hyllester til [[Wilhelm II av Tyskland]], noe som trekker i retning av at han var tysker, ikke østerriker. Hoffkalenderen, ''Gotha-almanakken'', var fra 1914. Her hadde Køhlerr skrevet historien om forliset og identitetsbyttet i 1881 – og dette må han altså ha gjort etter 1914. En av tingene han hadde skrevet var at forliset skjedde ved Kanariøyene. I og med at skipet faktisk sank ved Kapp Horn ved Sør-Amerika, og ikke ved Kanariøyene utafor Afrikas kyst, er dette veldig merkelig. Han skrev at han hadde kommet seg til land og kommet med en bark til Hamburg. Det virker veldig usannsynlig at en som overlevde et forlis ved Kapp Horn senere skulle ha ment at forliset skjedde på den andre sida av [[Atlanterhavet]], og hjemreisa ville nok også vært med strabasiøs hvis det virkelig hadde skjedd.

	En del papirer ble brent av Køhler kort tid før hans død. Det er ukjent hva han brant, men separasjonspapirene og andre personlige dokumenter var ikke blant det han etterlot. Det er rimelig å anta at det kan ha vært papirer som ville avsløre hull i kronologien.		En del papirer ble brent av Køhler kort tid før hans død. Det er ukjent hva han brant, men separasjonspapirene og andre personlige dokumenter var ikke blant det han etterlot. Det er rimelig å anta at det kan ha vært papirer som ville avsløre hull i kronologien.

PaulVIF: /* Den virkelige Hugo Køhler (?) */ riktig navn

2017-08-21T17:19:13Z

Den virkelige Hugo Køhler (?): riktig navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2017 kl. 17:19
Linje 41:		Linje 41:
	Jernskrinet som ble åpna etter hans død ble omtalt som svært tungt, og det måtte en spesiell teknikk til for å åpne det selv om man hadde nøkkelen. Rolfsvåg sa i sin forklaring til retten av papirene lå i en skuff, og nevnte ikke noe om et skrin. Skrinet var det heller ikke mulig å vise fram under saken, selv om den foregikk bare noen måneder etter Køhlers død. Det er underlig at et så verdifullt skrin, som i seg selv kunne ha styrka en formodning om at Køhler var erkehertugen, skulle ha forsvunnet.		Jernskrinet som ble åpna etter hans død ble omtalt som svært tungt, og det måtte en spesiell teknikk til for å åpne det selv om man hadde nøkkelen. Rolfsvåg sa i sin forklaring til retten av papirene lå i en skuff, og nevnte ikke noe om et skrin. Skrinet var det heller ikke mulig å vise fram under saken, selv om den foregikk bare noen måneder etter Køhlers død. Det er underlig at et så verdifullt skrin, som i seg selv kunne ha styrka en formodning om at Køhler var erkehertugen, skulle ha forsvunnet.

	Noen av gjenstandene Køhler etterlot seg befinner seg i [[Statsarkivet i Kristiansand]].<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000201\|Hugo Køhler, Kristiansand}}.</ref> Der finner man lommeboka med initalene R.I.O.U., en notisbok, en «Stambok» med dikt, sitater og fotografier, noen håndskrevne ark og hoffkalenderen fra 1914. På noen av bildene er det skrevet på navn, som et bilde av Anna Lovise Hansine Høhler med påskriften «Hertzogin Anna-Luise Sakrator». I «Stamboka» finner man blant annet hele teksten til «Deutschland über alles» og dikt med hyllester til [[Wilhelm II av Tyskland]], noe som trekker i retning av at han var tysker, ikke østerriker. Hoffkalenderen, ''Gotha-almanakken'', var fra 1914. Her hadde Køhlerr skrevet historien om forliset og identitetsbyttet i 1881 – og dette må han altså ha gjort etter 1914. En av tingene han hadde skrevet var at forliset skjedde ved Kanariøyene. I og med at skipet faktisk sank ved Kapp Horn ved Sør-Amerika, og ikke ved Kanariøyene utafor Afrikas kyst, er dette veldig merkelig. Han skrev at han hadde kommet seg til land og kommet med en bark til Hamburg. Det virker veldig usannsynlig at en som overlevde et forlis ved Kapp Horn senere skulle ha ment at forliset skjedde på den andre sida av Atlanterhavet, og hjemreisa ville nok også vært med strabasiøs hvis det virkelig hadde skjedd.		Noen av gjenstandene Køhler etterlot seg befinner seg i [[Statsarkivet i Kristiansand]].<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-05000000000201\|Hugo Køhler, Kristiansand}}.</ref> Der finner man lommeboka med initalene R.I.O.U., en notisbok, en «Stambok» med dikt, sitater og fotografier, noen håndskrevne ark og hoffkalenderen fra 1914. På noen av bildene er det skrevet på navn, som et bilde av Anna Lovise Hansine Høhler med påskriften «Hertzogin Anna-Luise Sakrator». I «Stamboka» finner man blant annet hele teksten til den tyske nasjonalsangen «Deutschlandlied» («Deutschland über alles») og dikt med hyllester til [[Wilhelm II av Tyskland]], noe som trekker i retning av at han var tysker, ikke østerriker. Hoffkalenderen, ''Gotha-almanakken'', var fra 1914. Her hadde Køhlerr skrevet historien om forliset og identitetsbyttet i 1881 – og dette må han altså ha gjort etter 1914. En av tingene han hadde skrevet var at forliset skjedde ved Kanariøyene. I og med at skipet faktisk sank ved Kapp Horn ved Sør-Amerika, og ikke ved Kanariøyene utafor Afrikas kyst, er dette veldig merkelig. Han skrev at han hadde kommet seg til land og kommet med en bark til Hamburg. Det virker veldig usannsynlig at en som overlevde et forlis ved Kapp Horn senere skulle ha ment at forliset skjedde på den andre sida av Atlanterhavet, og hjemreisa ville nok også vært med strabasiøs hvis det virkelig hadde skjedd.

	En del papirer ble brent av Køhler kort tid før hans død. Det er ukjent hva han brant, men separasjonspapirene og andre personlige dokumenter var ikke blant det han etterlot. Det er rimelig å anta at det kan ha vært papirer som ville avsløre hull i kronologien.		En del papirer ble brent av Køhler kort tid før hans død. Det er ukjent hva han brant, men separasjonspapirene og andre personlige dokumenter var ikke blant det han etterlot. Det er rimelig å anta at det kan ha vært papirer som ville avsløre hull i kronologien.

Cnyborg på 16. feb. 2017 kl. 12:43

2017-02-16T12:43:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2017 kl. 12:43
Linje 33:		Linje 33:
	Dokumentene fra skilsmissesaken i Danmark viser at han den 7. mars 1897 var i Bergen, og bodde på [[Fru Fossens pensjonat (Bergen)\|Fru Fossens pensjonat]]. Han hadde med seg to døtre fra sitt første ekteskap.		Dokumentene fra skilsmissesaken i Danmark viser at han den 7. mars 1897 var i Bergen, og bodde på [[Fru Fossens pensjonat (Bergen)\|Fru Fossens pensjonat]]. Han hadde med seg to døtre fra sitt første ekteskap.

	Den 17. juli 1900 ble han gift med [[Anna Lovise Hansine Køhler\|Anna Lovise Hansine Henriksen]], som var nitten år yngre enn ham. Hun var da gravid. Anna Lovise Køhler uttalte i 1945 at det ikke stemte at hennes mann hadde vært gift tidligere, men at det var den opprinnelige Hugo Køhler som hadde vært gift. Dette stemmer dårlig med de faktiske forhold hun må ha forholdt seg til da de gifta seg. Det framgår av lysningen at Køhler var fraskilt, og hennes far signerte lysningsprotokollen, så familien visste at hun ble gift med en fraskilt mann. De måtte også ha kongelig bevilling for å gifte seg på grunn av skilsmissen. Han hadde jo også to døtre hos seg; skulle han ha fått med dem på lasset da han kjøpte Køhlers identitet. Det som er mer sannsynlig er at hun ikke visste at han hadde vært gift to ganger, og at hun trodde at døtrene var fra ekteskapet som endte i skilsmisse uten å vite at hans første kone døde. I det tredje ekteskapet fikk han seks døtre, hvorav tre vokste opp.		Den 17. juli 1900 ble han gift med [[Anna Lovise Hansine Køhler\|Anna Lovise Hansine Henriksen]],<ref>{{digitalarkivet-skann\|SAB, Korskirken Sokneprestembete, H/Haa/L0037: Ministerialbok nr. D 4, 1883-1904, s. 136}}.</ref> som var nitten år yngre enn ham. Hun var da gravid. Anna Lovise Køhler uttalte i 1945 at det ikke stemte at hennes mann hadde vært gift tidligere, men at det var den opprinnelige Hugo Køhler som hadde vært gift. Dette stemmer dårlig med de faktiske forhold hun må ha forholdt seg til da de gifta seg. Det framgår av lysningen at Køhler var fraskilt, og hennes far signerte lysningsprotokollen, så familien visste at hun ble gift med en fraskilt mann. De måtte også ha kongelig bevilling for å gifte seg på grunn av skilsmissen. Han hadde jo også to døtre hos seg; skulle han ha fått med dem på lasset da han kjøpte Køhlers identitet. Det som er mer sannsynlig er at hun ikke visste at han hadde vært gift to ganger, og at hun trodde at døtrene var fra ekteskapet som endte i skilsmisse uten å vite at hans første kone døde. I det tredje ekteskapet fikk han seks døtre, hvorav tre vokste opp.

	De tre første døtrene som ble født i Bergen ble døpt i [[Jesu Hjerte kirke (Trondheim)\|Jesu Hjerte kirke]] i [[Trondheim]], altså [[Den katolske kirke\|katolsk]] dåp, der de bodde ved [[folketellinga 1900]].<ref>{{folketelling\|pf01037426001354\|Alexander Hugo Køhler\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Dette stemmer med erkehertugens religiøse tilhørighet. Men den fjerde ble døpt i [[Den norske kirke]] i Bergen, selv om de kunne ha gjort det i [[St. Paul kirke (Bergen)\|St. Paul kirke]]. Da Køhler i 1937 fikk sykebesøk av dr. Stumpf spurte legen om han var katolikk, og Køhler svarte at han var protestant. Forøvrig var de to døtrene fra første ekteskap døpt i Den danske folkekirken, men i folketellinga 1900 oppga han at de var katolikker.<ref>{{folketelling\|pf01037426001354\|Alexander Hugo Køhler\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>		De tre første døtrene som ble født i Bergen ble døpt i [[Jesu Hjerte kirke (Trondheim)\|Jesu Hjerte kirke]] i [[Trondheim]], altså [[Den katolske kirke\|katolsk]] dåp, der de bodde ved [[folketellinga 1900]].<ref>{{folketelling\|pf01037426001354\|Alexander Hugo Køhler\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref> Dette stemmer med erkehertugens religiøse tilhørighet. Men den fjerde ble døpt i [[Den norske kirke]] i Bergen, selv om de kunne ha gjort det i [[St. Paul kirke (Bergen)\|St. Paul kirke]]. Da Køhler i 1937 fikk sykebesøk av dr. Stumpf spurte legen om han var katolikk, og Køhler svarte at han var protestant. Forøvrig var de to døtrene fra første ekteskap døpt i Den danske folkekirken, men i folketellinga 1900 oppga han at de var katolikker.<ref>{{folketelling\|pf01037426001354\|Alexander Hugo Køhler\|1900\|Trondheim kjøpstad}}.</ref>
Linje 57:		Linje 57:
	* {{WP-lenke\|Archduke Johann Salvator of Austria\|en}}.		* {{WP-lenke\|Archduke Johann Salvator of Austria\|en}}.
	* Iversen, Rigmor Waler: «Erkehertug på ville veier? : Alexander Hugo Køhler og den vanskelige sannheten» i ''[[Genealogen]]'' 1/2008. Utg. [[Norsk Slektshistorisk Forening]].		* Iversen, Rigmor Waler: «Erkehertug på ville veier? : Alexander Hugo Køhler og den vanskelige sannheten» i ''[[Genealogen]]'' 1/2008. Utg. [[Norsk Slektshistorisk Forening]].
			* [http://da2.uib.no/koehler/ Alexander Hugo Køhler 1861–1945 : En kronologi av Rigmor Waler Iversen].

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Hugo Koehler til Hugo Køhler

2017-02-16T12:40:58Z

Cnyborg flyttet siden Hugo Koehler til Hugo Køhler

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. feb. 2017 kl. 12:40
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 16. feb. 2017 kl. 12:40

2017-02-16T12:40:50Z

Vis endringer

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Johann Orth til Hugo Koehler

2017-02-16T08:27:48Z

Cnyborg flyttet siden Johann Orth til Hugo Koehler

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. feb. 2017 kl. 08:27
(Ingen forskjell)

Larsbot: Botgenerert artikkel fra fotoregisteret

2014-04-03T12:08:47Z

Botgenerert artikkel fra fotoregisteret

Ny side

'''Johann Orth''' (?)
På slottet Orth, som finnes avbildet, på en liten øy i Taunsee rett utenfor Gmunden, bodde på slutten av 1800-tallet en erkehertug av Østerrike med navnet Johann Nepomuk Salvator, også titulert som prins av Toscana. Inblandet først i en bulgarsk tronfølgestrid, senere i Mayerlingdramaet kom han i unåde hos keiser Franz Josef, sa fra seg sin adelighet og tok navnet Johann Orth. Han avla styrmansexamen, begav seg ut på en verdensomseiling, forsvant på havet og ble erklært død. I 1945 fastslo skifteretten i Bergen at en avdød fotograf der var identisk med erkehertugen. Virkested: 1850-1900: Østerrike -1945: Bergen?
==Kilder==
*{{Preusfotograf|2231|Johann Orth}}
*(Ingen kildeopplysninger registrert for denne Fotografen!)

{{Preus fotoregister}}
{{spire}}

{{DEFAULTSORT:Orth, Johann}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]