Hurtigruten fram til 1964 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T06:59:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 06:59
Linje 383:		Linje 383:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	[[Kategori:Veg]]		[[Kategori:Veg]]

PaulVIF: /* Frimerker til inntekt for skadelidte */

2020-09-15T14:24:24Z

Frimerker til inntekt for skadelidte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 14:24
Linje 156:		Linje 156:
	Frimerkene hadde en viss propagandaverdi da de viste senkningen av hurtigruteskipene Barøy, Sanct Svithun og Irma.		Frimerkene hadde en viss propagandaverdi da de viste senkningen av hurtigruteskipene Barøy, Sanct Svithun og Irma.
	Skipene var blitt senket av de allierte.		Skipene var blitt senket av de allierte.
	Tegneren Harald Damsleth som laget mange av nazistenes propagandaplakater sto for utformingen av frimerkene.		Tegneren [[Harald Damsleth]] som laget mange av nazistenes propagandaplakater sto for utformingen av frimerkene.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>

Marianne Wiig: Fjerner under arbeid-mal

2019-01-03T12:37:37Z

Fjerner under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	{{thumb\|Vesteraalen 1893.jpg\|D/S Vesteraalen. Profil- og generalplan ved leveringen i 1891, samt lugarplan etter ombyggingen til hurtigruteskip i 1893.\|Bård Kolltveit/Bjørn Foss}}		{{thumb\|Vesteraalen 1893.jpg\|D/S Vesteraalen. Profil- og generalplan ved leveringen i 1891, samt lugarplan etter ombyggingen til hurtigruteskip i 1893.\|Bård Kolltveit/Bjørn Foss}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Utviklingen mot første verdenskrig */

2018-07-11T18:55:30Z

Utviklingen mot første verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2018 kl. 18:55
Linje 48:		Linje 48:
	Samme år ble Vesteraalens nye hurtigruteskip Richard With levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted. Dette verkstedet leverte også hurtigruteskipet Finnmarken til VDS i [[1912]]. Fortsatt tok 1. klasse opp ¾ av passasjerplassen om bord. Reisende på 3. klasse måtte nøye seg med et fellesrom på banjerdekket forut.		Samme år ble Vesteraalens nye hurtigruteskip Richard With levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted. Dette verkstedet leverte også hurtigruteskipet Finnmarken til VDS i [[1912]]. Fortsatt tok 1. klasse opp ¾ av passasjerplassen om bord. Reisende på 3. klasse måtte nøye seg med et fellesrom på banjerdekket forut.

	{{thumb\|Fra Harstad Tidende 1911 01.02 (4).jpg\|Notis i [[Harstad Tidende]] 2. januar [[1911]] - der det gis tilkjenne at man ønsket flere anløpssteder i [[Sør-Troms]]; her er det Evenskjer i dagens [[Skånland kommune]] som er aktuell.\|Harstad Tidende.}}		{{thumb\|Fra Harstad Tidende 1911 01.02 (4).jpg\|Notis i [[Harstad Tidende]] 2. januar [[1911]] - der det gis tilkjenne at man ønsket flere anløpssteder i [[Sør-Troms]]; her er det Evenskjer i dagens [[Skånland kommune]] som er aktuell.\|[[Harstad Tidende]].}}

	Både d/s Finnmarken og Bergenskes d/s Polarlys som samme år ble levert fra Burmeister og Wain, var betydelig større enn de tidligere spesialbygde hurtigruteskipene. Tonnasjen var henholdsvis 1119 og 1069 brt. Polarlys var bygd til erstatning for s/s Astrea som forliste året før. Bergenskes Hera var riktignok på 1097 brt, men dette skipet var bygd så tidlig som i [[1889]], og ble ikke satt inn i hurtigrute trafikk før i [[1910]]. Polarlys hadde lasterom forut og akterut. Sammen med dampskipene Midnatsol og Lygra, dannet Polarlys utgangspunktet for neste generasjon hurtigruteskip. Denne ble innledet med D/S Dronning Maud som ble levert i [[1925]].		Både d/s Finnmarken og Bergenskes d/s Polarlys som samme år ble levert fra Burmeister og Wain, var betydelig større enn de tidligere spesialbygde hurtigruteskipene. Tonnasjen var henholdsvis 1119 og 1069 brt. Polarlys var bygd til erstatning for s/s Astrea som forliste året før. Bergenskes Hera var riktignok på 1097 brt, men dette skipet var bygd så tidlig som i [[1889]], og ble ikke satt inn i hurtigrute trafikk før i [[1910]]. Polarlys hadde lasterom forut og akterut. Sammen med dampskipene Midnatsol og Lygra, dannet Polarlys utgangspunktet for neste generasjon hurtigruteskip. Denne ble innledet med D/S Dronning Maud som ble levert i [[1925]].

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2018-05-04T16:25:49Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 16:25
Linje 264:		Linje 264:
	{{thumb\|MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Motiv fra M/S Sjøkurs' ankomst til Oslo 10. august 2013, som siste stopp på skipets turne som sommerskip for NRK. Fra og med 22. juni til og med 10. august 2013 var skipet base for direktesendinger (NRK-programmet «Sommeråpent») fra 38 havner langs hele norskekysten fra Halden til Kirkenes. Både første og siste sending i serien gikk fra Oslo. Også i 2015 var skipet benyttet som base for NRKs sommersendinger, da fra Vardø til Oslo gjennom 41 sendinger. M/S Sjøkurs ble bygget ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg i 1956 som hurtigruteskipet «Ragnvald Jarl». Det gikk som hurtigruteskip til 1995, da det ble skoleskip. Først under navnet «Gann» i Rogaland, deretter, fra 2007, som skoleskip i Kristiansand under sitt nåværende navn. Det er pr. 2015 Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand som eier og benytter skipet.\|Stig Rune Pedersen/Eget foto}}		{{thumb\|MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Motiv fra M/S Sjøkurs' ankomst til Oslo 10. august 2013, som siste stopp på skipets turne som sommerskip for NRK. Fra og med 22. juni til og med 10. august 2013 var skipet base for direktesendinger (NRK-programmet «Sommeråpent») fra 38 havner langs hele norskekysten fra Halden til Kirkenes. Både første og siste sending i serien gikk fra Oslo. Også i 2015 var skipet benyttet som base for NRKs sommersendinger, da fra Vardø til Oslo gjennom 41 sendinger. M/S Sjøkurs ble bygget ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg i 1956 som hurtigruteskipet «Ragnvald Jarl». Det gikk som hurtigruteskip til 1995, da det ble skoleskip. Først under navnet «Gann» i Rogaland, deretter, fra 2007, som skoleskip i Kristiansand under sitt nåværende navn. Det er pr. 2015 Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand som eier og benytter skipet.\|Stig Rune Pedersen/Eget foto}}

	{{thumb\|Nordnorge 1965 .jpg\|MS Nordnorge 1965\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Nordnorge 1965 .jpg\|MS Nordnorge 1965\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Harald Jarl 1965.jpg\|MS Harald Jarl 1965\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Harald Jarl 1965.jpg\|MS Harald Jarl 1965\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Erling Jarl 1965.jpg\|Erling Jarl 1965.\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Erling Jarl 1965.jpg\|Erling Jarl 1965.\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp.jpg\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp.jpg\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Haakon Jarl i havn.jpg\|Haakon Jarl i havn\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Haakon Jarl i havn.jpg\|Haakon Jarl i havn\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Bodø havn.jpg\|Bodø havn.\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Bodø havn.jpg\|Bodø havn.\|Bjørn Foss}}

Steinar Bunæs: /* Hurtigruten var utsatt under andre verdenskrig */ Endret fototekst for Erstatningshurtigruten.

2018-05-04T16:23:37Z

Hurtigruten var utsatt under andre verdenskrig: Endret fototekst for Erstatningshurtigruten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 16:23
Linje 140:		Linje 140:

	== Hurtigruten var utsatt under [[andre verdenskrig]] ==		== Hurtigruten var utsatt under [[andre verdenskrig]] ==
	{{thumb\|Erstatningshurtigruten.jpg\|Erstatningshurtigruten ble ~~satt opp med diverse båter som var tilgjengelige~~.~~\|Ukjent/Ukjent~~}}		{{thumb\|Erstatningshurtigruten.jpg\|Etter senkningen av "Richard With" utenfor Rolvsøya i 1941, innså man at det var for farlig å sende hurtigruteskipene oppover til Kirkenes. Det ble besluttet å opprette et kontor i Tromsø, som skulle ha det administrative ansvaret for befordring av last, post og passasjerer som skulle nordover fra Tromsø. Kontoret i Tromsø ble styrt fra administrasjonen i VDS på Stokmarknes. Over 40 mindre og større kuttere fartøyer som fiskebåter, ishavskuttere etc. ble leid inn for hurtigrutedrift Tromsø - Finnmark, også kalt Erstatningshurtigruten, i perioden 1941 -1944.
			Et eksempel er kutteren Morild I fra Finnmark på 49 brt. med en lengde på 76 fot, bygd i 1904. Flere fartøyer kom ut for krigshandlinger. Ved en anledning unnslapp Morild I så vidt en russisk ubåt i Båtsfjorden takket være frostrøyk. Morild I gikk i Erstatningshurtigruten fra 29.11. 1941 til 26.9. 1943. Den sank i slutten av 1970 årene. Det er usikkert når bildet ble tatt, det er trolig etter krigen. ( Kilde: Skipsrevyen)}}
	Som følge av krigsutbruddet i september [[1939]] besluttet myndighetene 1. oktober 1939 å redusere Hurtigruten fra sju til fem ukentlige seilinger for å spare bunkers. Dessuten ble seilingstiden økt med sju timer. To skip, Richard Width og Polarlys, ble lagt opp. En slik omlegging førte til sterke protester fra kystbefolkningen. Resultatet ble at daglige avganger ble gjeninnført fra 5. desember 1939. Bergenske satte nå inn d/s Ariane som det 15. skip i ruten.		Som følge av krigsutbruddet i september [[1939]] besluttet myndighetene 1. oktober 1939 å redusere Hurtigruten fra sju til fem ukentlige seilinger for å spare bunkers. Dessuten ble seilingstiden økt med sju timer. To skip, Richard Width og Polarlys, ble lagt opp. En slik omlegging førte til sterke protester fra kystbefolkningen. Resultatet ble at daglige avganger ble gjeninnført fra 5. desember 1939. Bergenske satte nå inn d/s Ariane som det 15. skip i ruten.
	Ved det tyske angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] ble Hurtigruten innstilt, bare d/s Dronning Maud fortsatte fram til Kirkenes og ble losset der. De andre hurtigruteskipene ble losset i havnene de var i da angrepet skjedde. Noen hurtigruteskip ble rekvirert av norske myndigheter og satt inn i troppetransport. Hurtigruten ble ikke gjenopptatt før i juli 1940. Til å begynne med var frekvensen sterkt redusert. Det var en ukentlig avgang fra Bergen og to fra Trondheim. Fem hurtigruteskip ble senket under felttoget i Norge, fire av tyske fly og ett mens det gikk i tysk troppetransport.		Ved det tyske angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] ble Hurtigruten innstilt, bare d/s Dronning Maud fortsatte fram til Kirkenes og ble losset der. De andre hurtigruteskipene ble losset i havnene de var i da angrepet skjedde. Noen hurtigruteskip ble rekvirert av norske myndigheter og satt inn i troppetransport. Hurtigruten ble ikke gjenopptatt før i juli 1940. Til å begynne med var frekvensen sterkt redusert. Det var en ukentlig avgang fra Bergen og to fra Trondheim. Fem hurtigruteskip ble senket under felttoget i Norge, fire av tyske fly og ett mens det gikk i tysk troppetransport.

Steinar Bunæs: /* Hurtigrutens første tur */ Rettet Prinsesse Ragnhild til DS Dronning Maud.

2018-05-04T16:19:14Z

Hurtigrutens første tur: Rettet Prinsesse Ragnhild til DS Dronning Maud.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 16:19
Linje 24:		Linje 24:
	Søndag [[2. juli]] [[1893]] kl. 0830 startet Hurtigruten på sin første tur med avgang fra Trondheim med Richard With som kaptein på sin skute D/S Vesteraalen. Avgang fra Trondheim var lagt opp i korrespondanse med nattoget fra Kristiania. Ruteopplegget ble omfattet med adskillig skepsis. Mange kyndige mente at det var hasardiøst å seile i den mørke årstid med en så stram ruteplan, dvs. tilbakelegge strekningen Trondheim-Tromsø på under tre døgn. Ruteplanen var imidlertid lagt opp på bakgrunn av det nitide arbeidet som var lagt ned året før av Richard With og los Anders Holte. Kurser, seilingsdistanser og passeringstider var blitt systematisk og nøyaktig notert. Ved å koordinere retninger, fart og tid, var det blitt utarbeidet kurstabeller som gjorde det mulig å seile etter klokke og kompass under de fleste værforhold. Etter den første vinteren viste det seg at Vesteraalen hadde vært i stand til å opprettholde omtrent den samme punktlighet i ruten om vinteren som i sommerhalvåret.		Søndag [[2. juli]] [[1893]] kl. 0830 startet Hurtigruten på sin første tur med avgang fra Trondheim med Richard With som kaptein på sin skute D/S Vesteraalen. Avgang fra Trondheim var lagt opp i korrespondanse med nattoget fra Kristiania. Ruteopplegget ble omfattet med adskillig skepsis. Mange kyndige mente at det var hasardiøst å seile i den mørke årstid med en så stram ruteplan, dvs. tilbakelegge strekningen Trondheim-Tromsø på under tre døgn. Ruteplanen var imidlertid lagt opp på bakgrunn av det nitide arbeidet som var lagt ned året før av Richard With og los Anders Holte. Kurser, seilingsdistanser og passeringstider var blitt systematisk og nøyaktig notert. Ved å koordinere retninger, fart og tid, var det blitt utarbeidet kurstabeller som gjorde det mulig å seile etter klokke og kompass under de fleste værforhold. Etter den første vinteren viste det seg at Vesteraalen hadde vært i stand til å opprettholde omtrent den samme punktlighet i ruten om vinteren som i sommerhalvåret.

	{{thumb\|Prinsesse Ragnhild.jpg\|DS ~~Prinsesse Ragnhild ble bygd 1931 og senket~~ 1940.\|Bård ~~Kolltveit/Bjørn Foss~~}}		{{thumb\|Prinsesse Ragnhild.jpg\|DS Dronning Maud. Bygd i Fredrikstad for NFDS i 1925. 1505 brt. Forlist etter tysk bombeangrep ved Gratangen 1. mai 1940. Kilde: Kolltveit, Bård: Hurtigruteskipene gjennom 90 år. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1982.}}

	== Nye aktører på banen ==		== Nye aktører på banen ==
	For Dampskibskonsulent Gran var dette bekreftelsen på at planene om en hurtigere forbindelse mellom Nord- og Sør-Norge både var realistiske og gjennomførbare. Han henvendte seg derfor til Bergenske (BDS) og Nordenfjeldske (NFDS) og tilbød disse de samme betingelser som VDS hadde fått, og nå var selskapene interessert. I mai [[1894]] vedtok Stortinget å opprette den andre kontrakten for ukentlig seiling i hurtigruten. NFDS og BDS ble enige om å dele kontrakten mellom seg, slik at hvert selskap skulle sette inn et skip i ruten for et år av gangen. Bergenske startet. I juli 1894 sendte selskapet D/S Sirius til Trondheim for å åpne hurtigrute nummer to. Fra juli 1894 og fire år fremover ble hurtigruten drevet med to ukentlige avganger mellom Tromsø og Trondheim i perioden 3. august til 10. april. I sommertiden gikk ruten mellom Trondheim og Hammerfest. NFDS kontraherte et skip spesielt bygd for Hurtigruten, D/S Erling Jarl. Dette ble levert i [[1895]]. BDS derimot satte inn forskjellige skip, etter hva som var tilgjengelig. Begge rederiene klarte mørketidens utfordringer på en helt ut tilfredsstillende måte.		For Dampskibskonsulent Gran var dette bekreftelsen på at planene om en hurtigere forbindelse mellom Nord- og Sør-Norge både var realistiske og gjennomførbare. Han henvendte seg derfor til Bergenske (BDS) og Nordenfjeldske (NFDS) og tilbød disse de samme betingelser som VDS hadde fått, og nå var selskapene interessert. I mai [[1894]] vedtok Stortinget å opprette den andre kontrakten for ukentlig seiling i hurtigruten. NFDS og BDS ble enige om å dele kontrakten mellom seg, slik at hvert selskap skulle sette inn et skip i ruten for et år av gangen. Bergenske startet. I juli 1894 sendte selskapet D/S Sirius til Trondheim for å åpne hurtigrute nummer to. Fra juli 1894 og fire år fremover ble hurtigruten drevet med to ukentlige avganger mellom Tromsø og Trondheim i perioden 3. august til 10. april. I sommertiden gikk ruten mellom Trondheim og Hammerfest. NFDS kontraherte et skip spesielt bygd for Hurtigruten, D/S Erling Jarl. Dette ble levert i [[1895]]. BDS derimot satte inn forskjellige skip, etter hva som var tilgjengelig. Begge rederiene klarte mørketidens utfordringer på en helt ut tilfredsstillende måte.

Steinar Bunæs: Redigert frimerkene.

2018-05-03T18:42:42Z

Redigert frimerkene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 18:42
Linje 142:		Linje 142:
	Som følge av krigsutbruddet i september [[1939]] besluttet myndighetene 1. oktober 1939 å redusere Hurtigruten fra sju til fem ukentlige seilinger for å spare bunkers. Dessuten ble seilingstiden økt med sju timer. To skip, Richard Width og Polarlys, ble lagt opp. En slik omlegging førte til sterke protester fra kystbefolkningen. Resultatet ble at daglige avganger ble gjeninnført fra 5. desember 1939. Bergenske satte nå inn d/s Ariane som det 15. skip i ruten.		Som følge av krigsutbruddet i september [[1939]] besluttet myndighetene 1. oktober 1939 å redusere Hurtigruten fra sju til fem ukentlige seilinger for å spare bunkers. Dessuten ble seilingstiden økt med sju timer. To skip, Richard Width og Polarlys, ble lagt opp. En slik omlegging førte til sterke protester fra kystbefolkningen. Resultatet ble at daglige avganger ble gjeninnført fra 5. desember 1939. Bergenske satte nå inn d/s Ariane som det 15. skip i ruten.
	Ved det tyske angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] ble Hurtigruten innstilt, bare d/s Dronning Maud fortsatte fram til Kirkenes og ble losset der. De andre hurtigruteskipene ble losset i havnene de var i da angrepet skjedde. Noen hurtigruteskip ble rekvirert av norske myndigheter og satt inn i troppetransport. Hurtigruten ble ikke gjenopptatt før i juli 1940. Til å begynne med var frekvensen sterkt redusert. Det var en ukentlig avgang fra Bergen og to fra Trondheim. Fem hurtigruteskip ble senket under felttoget i Norge, fire av tyske fly og ett mens det gikk i tysk troppetransport.		Ved det tyske angrepet på Norge [[9. april]] [[1940]] ble Hurtigruten innstilt, bare d/s Dronning Maud fortsatte fram til Kirkenes og ble losset der. De andre hurtigruteskipene ble losset i havnene de var i da angrepet skjedde. Noen hurtigruteskip ble rekvirert av norske myndigheter og satt inn i troppetransport. Hurtigruten ble ikke gjenopptatt før i juli 1940. Til å begynne med var frekvensen sterkt redusert. Det var en ukentlig avgang fra Bergen og to fra Trondheim. Fem hurtigruteskip ble senket under felttoget i Norge, fire av tyske fly og ett mens det gikk i tysk troppetransport.
	~~{{thumb\|Barøy senkes.jpg\|Hurtigruteskipet D/S Barøy senkes.\|Ukjent/frimerke}}~~
	~~{{thumb\|St. Svithun senkes.jpg\|Hurtigruteskipet St. Svithun senkes.\|Ukjent/frimerke}}~~
	{{thumb\|St. Svithuns forlis.jpg\|St. Svithuns forlis på Aftenpostens førsteside 2. oktober 1943.\|Ukjent/Aftenposten}}		{{thumb\|St. Svithuns forlis.jpg\|St. Svithuns forlis på Aftenpostens førsteside 2. oktober 1943.\|Ukjent/Aftenposten}}
	~~{{thumb\|Irma synker.jpg\|Hurtigruteskipet Irma synker.\|Ukjent/frimerke}}~~

	Det var risikabelt å drive Hurtigruten under krigen. Etter flere krigsforlis ble Tromsø rutens nordlige endepunkt fra september 1941. I alt omkom over 700 personer ved Hurtigrutens krigsforlis. Tallene er noe usikre, da tall for det enkelte forlis kan variere noe. Totalt gikk 14 skip tapt, hvorav 9 etter at krigshandlingene i Norge var avsluttet sommeren 1940. Disse havariene var en direkte følge av krigen og skyldtes minesprengning, bombing eller torpedering. (En tabell over hurtigruteskip som gikk tapt under krigen er vist nedenfor). Dessuten gikk d/s Erling Jarl på grunn ved [[Brønnøysund]] og sank. Etter hvert ble det påbudt at skipene skulle seile med utsvingte livbåter. Antiluftskyts ble montert om bord. Skipene var også utstyrt med norske nasjonalitetsmerker malt på skutesiden sammen med skipets navn med store bokstaver. Skipstapene ble delvis erstattet ved at det ble leiet inn erstatningsskip. NFDS klarte dessuten å anskaffe nye skip. Et, m/s Ragnvald Jarl, ble kjøpt fra Danmark og ombygd til hurtigruteskip i Fredrikstad. Det kom i trafikk i [[1942]] og var det første motorskip som ble benyttet i Hurtigruten. I [[Danmark]] hadde skipet gått i rute mellom [[København]] og Bornholm. D/s Sigurd Jarl var opprinnelig kontrahert som lasteskip for utenriksfart, men ble ombygd til hurtigruteskip mens det ennå sto på beddingen. Inkludert hurtigruteskipene gikk 24 postførende skip i kystfart tapt og seks ble skadet under krigen.		Det var risikabelt å drive Hurtigruten under krigen. Etter flere krigsforlis ble Tromsø rutens nordlige endepunkt fra september 1941. I alt omkom over 700 personer ved Hurtigrutens krigsforlis. Tallene er noe usikre, da tall for det enkelte forlis kan variere noe. Totalt gikk 14 skip tapt, hvorav 9 etter at krigshandlingene i Norge var avsluttet sommeren 1940. Disse havariene var en direkte følge av krigen og skyldtes minesprengning, bombing eller torpedering. (En tabell over hurtigruteskip som gikk tapt under krigen er vist nedenfor). Dessuten gikk d/s Erling Jarl på grunn ved [[Brønnøysund]] og sank. Etter hvert ble det påbudt at skipene skulle seile med utsvingte livbåter. Antiluftskyts ble montert om bord. Skipene var også utstyrt med norske nasjonalitetsmerker malt på skutesiden sammen med skipets navn med store bokstaver. Skipstapene ble delvis erstattet ved at det ble leiet inn erstatningsskip. NFDS klarte dessuten å anskaffe nye skip. Et, m/s Ragnvald Jarl, ble kjøpt fra Danmark og ombygd til hurtigruteskip i Fredrikstad. Det kom i trafikk i [[1942]] og var det første motorskip som ble benyttet i Hurtigruten. I [[Danmark]] hadde skipet gått i rute mellom [[København]] og Bornholm. D/s Sigurd Jarl var opprinnelig kontrahert som lasteskip for utenriksfart, men ble ombygd til hurtigruteskip mens det ennå sto på beddingen. Inkludert hurtigruteskipene gikk 24 postførende skip i kystfart tapt og seks ble skadet under krigen.
Linje 154:		Linje 151:

	Da [[andre verdenskrig]] startet og fram til slutten av [[1944]] hadde Hurtigruten fem seilinger per uke. Fire av disse hadde utgangspunkt i Trondheim, en i Bergen. Den siste krigsvinteren var rutetrafikken langs kysten i ferd med å stanse helt opp som følge av bombe- og ubåtangrep, sabotasje, lange verkstedopphold og mangel på drivstoff. I mars [[1945]] var bare tre hurtigruteskip i drift. Disse opprettholdt en seiling i uken mellom Trondheim og Tromsø. Ved tvangsevakueringen av Finnmark og [[Nord-Troms]] høsten 1944, ble flere hurtigruteskip satt inn i videretransport av evakuerte fra Tromsø og sydover. D/s Lofoten skal da ha hatt over 900 passasjerer på en enkelt tur sydover.		Da [[andre verdenskrig]] startet og fram til slutten av [[1944]] hadde Hurtigruten fem seilinger per uke. Fire av disse hadde utgangspunkt i Trondheim, en i Bergen. Den siste krigsvinteren var rutetrafikken langs kysten i ferd med å stanse helt opp som følge av bombe- og ubåtangrep, sabotasje, lange verkstedopphold og mangel på drivstoff. I mars [[1945]] var bare tre hurtigruteskip i drift. Disse opprettholdt en seiling i uken mellom Trondheim og Tromsø. Ved tvangsevakueringen av Finnmark og [[Nord-Troms]] høsten 1944, ble flere hurtigruteskip satt inn i videretransport av evakuerte fra Tromsø og sydover. D/s Lofoten skal da ha hatt over 900 passasjerer på en enkelt tur sydover.

			=== Frimerker til inntekt for skadelidte ===
			Frimerker med tilleggsverdi ble i 1944 utgitt til inntekt for skadelidte etter krigsforlis.
			Frimerkene hadde en viss propagandaverdi da de viste senkningen av hurtigruteskipene Barøy, Sanct Svithun og Irma.
			Skipene var blitt senket av de allierte.
			Tegneren Harald Damsleth som laget mange av nazistenes propagandaplakater sto for utformingen av frimerkene.

			<gallery widths=250 heights=250>
			Barøy senkes.jpg\|Hurtigruteskipet D/S Barøy senkes.
			St. Svithun senkes.jpg\|Hurtigruteskipet St. Svithun senkes.
			Irma synker.jpg\|Hurtigruteskipet Irma synker.
			</gallery>

	=== Hurtigruteskip tapt under andre verdenskrig ===		=== Hurtigruteskip tapt under andre verdenskrig ===

Steinar Bunæs: /* Skip bygd for Hurtigruten 1920-1939 */ Rettet DS Dronning Maud i brann 1940.jpg

2018-04-17T12:24:27Z

Skip bygd for Hurtigruten 1920-1939: Rettet DS Dronning Maud i brann 1940.jpg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 12:24
Linje 116:		Linje 116:

	=== Skip bygd for Hurtigruten 1920-1939 ===		=== Skip bygd for Hurtigruten 1920-1939 ===
	{{thumb\|~~Prinsesse Ragnhild~~ i brann 1940.jpg\|~~Prinsesse Ragnhild~~ i brann 1940.\|Ukjent/Ukjent}}		{{thumb\|DS Dronning Maud i brann 1940.jpg\|DS Dronning Maud i brann 1940.\|Ukjent/Ukjent}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-

Steinar Bunæs: /* Skip bygd for gjenreisingen */ Skiftet ut siste avsnitt.

2018-04-10T09:44:47Z

Skip bygd for gjenreisingen: Skiftet ut siste avsnitt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2018 kl. 09:44
Linje 308:		Linje 308:
	N: De norskbygde skipene 1960-64</small>		N: De norskbygde skipene 1960-64</small>

	~~I 1959 var det i alt~~ 14 skip ~~i Hurtigruten, av~~ disse ~~hadde Nordlandske ett skip. Dette gikk etter hvert ut~~ av ~~Hurtigruten~~. ~~Vi sto nå igjen med 13 skip i ruten, to~~ dampskip, m/s Barøy ~~samt 4 Italiabåter, tre Ålborgbåter og tre fra Blohm&Voss~~. ~~Sanct Svithun havarerte~~ i 1962. Da de fire norskbygde båtene ble bygd, ble m/s Kong Olav bygd til erstatning for St. Svithun, m/s Lofoten til erstatning for d/s Lofoten og m/s Nordnorge til erstatning for m/s Barøy. Av tabellens 15 skip er ett havarert (St. ~~Svithun) og ett bygd til erstatning for m/s Barøy. Flåten~~ ble ~~følgelig redusert til 13 skip, men seilingene ble opprettholdt~~ ved at liggetiden i Bergen ble redusert fra 2,5 til 1,5 døgn.		Ved leveringen av Blohm & Voss-skipene besto hurtigruteflåten av 14 skip. Av disse var det 10 moderne motorskip av omtrent samme størrelse og standard. Det var fortsatt tre dampskip foruten det mindre motorskipet m/s Barøy. DNDS’ plass i Hurtigruten bortfalt i januar [[1959]]. Ruteopplegget ble samtidig endret ved at liggetiden for skipene i [[Bergen]] ble redusert fra 2,5 til 1,5 døgn. Dette gjorde det mulig å opprettholde ruten med de 13 skipene som var igjen."

	=== Ulykker med hurtigruteskip [[1950]]-[[1964]] ===		=== Ulykker med hurtigruteskip [[1950]]-[[1964]] ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2018 kl. 16:25
Linje 264:		Linje 264:
	{{thumb\|MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Motiv fra M/S Sjøkurs' ankomst til Oslo 10. august 2013, som siste stopp på skipets turne som sommerskip for NRK. Fra og med 22. juni til og med 10. august 2013 var skipet base for direktesendinger (NRK-programmet «Sommeråpent») fra 38 havner langs hele norskekysten fra Halden til Kirkenes. Både første og siste sending i serien gikk fra Oslo. Også i 2015 var skipet benyttet som base for NRKs sommersendinger, da fra Vardø til Oslo gjennom 41 sendinger. M/S Sjøkurs ble bygget ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg i 1956 som hurtigruteskipet «Ragnvald Jarl». Det gikk som hurtigruteskip til 1995, da det ble skoleskip. Først under navnet «Gann» i Rogaland, deretter, fra 2007, som skoleskip i Kristiansand under sitt nåværende navn. Det er pr. 2015 Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand som eier og benytter skipet.\|Stig Rune Pedersen/Eget foto}}		{{thumb\|MS Sjøkurs ankomst Oslo 10. august 2013.jpg\|Motiv fra M/S Sjøkurs' ankomst til Oslo 10. august 2013, som siste stopp på skipets turne som sommerskip for NRK. Fra og med 22. juni til og med 10. august 2013 var skipet base for direktesendinger (NRK-programmet «Sommeråpent») fra 38 havner langs hele norskekysten fra Halden til Kirkenes. Både første og siste sending i serien gikk fra Oslo. Også i 2015 var skipet benyttet som base for NRKs sommersendinger, da fra Vardø til Oslo gjennom 41 sendinger. M/S Sjøkurs ble bygget ved det tyske verftet Blohm & Voss i Hamburg i 1956 som hurtigruteskipet «Ragnvald Jarl». Det gikk som hurtigruteskip til 1995, da det ble skoleskip. Først under navnet «Gann» i Rogaland, deretter, fra 2007, som skoleskip i Kristiansand under sitt nåværende navn. Det er pr. 2015 Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand som eier og benytter skipet.\|Stig Rune Pedersen/Eget foto}}

	{{thumb\|Nordnorge 1965 .jpg\|MS Nordnorge 1965\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Nordnorge 1965 .jpg\|MS Nordnorge 1965\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Harald Jarl 1965.jpg\|MS Harald Jarl 1965\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Harald Jarl 1965.jpg\|MS Harald Jarl 1965\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Erling Jarl 1965.jpg\|Erling Jarl 1965.\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Erling Jarl 1965.jpg\|Erling Jarl 1965.\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp.jpg\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp.jpg\|MS Haakon Jarl ved Nordkapp\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Haakon Jarl i havn.jpg\|Haakon Jarl i havn\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Haakon Jarl i havn.jpg\|Haakon Jarl i havn\|Bjørn Foss}}
	{{thumb\|Bodø havn.jpg\|Bodø havn.\|~~Ukjent/~~Bjørn Foss}}		{{thumb\|Bodø havn.jpg\|Bodø havn.\|Bjørn Foss}}