Hus no.59 i Haugsund (Øvre Eiker, 101/60) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:58:41Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:58
Linje 11:		Linje 11:
	\| sted =		\| sted =
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 101		\| gnr = 101
	\| bnr = 60		\| bnr = 60

Bent: +historikk etter 1950

2019-05-26T04:28:14Z

+historikk etter 1950

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2019 kl. 04:28
Linje 109:		Linje 109:

	===1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen===		===1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen===
	Under krigen ble Hus no.59, som på folkemunne fortsatt var kjent som «Helgesgården», solgt til to lokale gårdbrukere - [[Mikael Wikheim (1888-1961)\|Mikael Wikheim]], som eide gården [[Vølstad (Øvre Eiker, 20/1)\|Volstad]], og [[Hans Kristian Krogh-Hansen (1900-1974)\|Hans Krogh-Hansen]].<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra A/S Holmen-Hellefos til Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen på d.e. for kr.15.000, dat 7/8-1943, dbf.18/8, grbf.28/8-1943</ref> De var eiere fram til 1950 og fortsatte utleievirksomheten.<br>		Under krigen ble Hus no.59, som på folkemunne fortsatt var kjent som «Helgesgården», solgt til to lokale gårdbrukere - [[Mikael Wikheim (1888-1961)\|Mikael Wikheim]], som eide gården [[Vølstad (Øvre Eiker, 20/1)\|Volstad]], og [[Hans Kristian Krogh-Hansen (1900-1974)\|Hans Krogh-Hansen]].<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra A/S Holmen-Hellefos til Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen på d.e. for kr.15.000, dat 7/8-1943, dbf.18/8, grbf.28/8-1943</ref> De var eiere fram til 1950 og fortsatte utleievirksomheten.
			<br>
	<br>		<br>

	===1950-~~1951~~: ~~Anders O. Haugan~~===		===1950-1961: Diverse eiere===
	<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen til And. O. Haugan på d.e. for kr.18.000, dat. 1/3-1950</ref>		På 1950-tallet skiftet eiendommen eier nokså hyppig. And. O. Haugan kjøpte den i mars 1950,<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen til And. O. Haugan på d.e. for kr.18.000, dat. 1/3-1950</ref> men solgte den igjen i desember 1951 til Lars Styrvold.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra And. O. Haugan til Lars Styrvold for hus på d.e. kr.22.000, dat. 1/12-1951</ref> Han var eier i knapt fire år, før han solgte den til ekteparet Amalie og Johannes Pedersen i juni 1956.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Lars Styrvold til Johannes Pedersen og hustru Amalie Pedersen paa d.e. kr.20.000, dat. 30/9-1952</ref> Deretter var Einar Lunde eier fram til desember 1961.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Johannes Pedersen og Amalie Pedersen til Einar Lunde paa d.e. kr.17.000, dat. 18/6-1956</ref>

	~~===1951-1952: Lars Styrvold===~~		Antakelig har disse eierne leid ut bygningen som bolig, for en av de siste familiene som bodde i Nedre «Helgesgården» skal ha vært Alma og Andreas Engebretsen med sine 14 barn. Etter at et branntilløp hadde ødelagt deler av huset, ble det til slutt revet og erstattet av et nytt bolighus.<ref>Bakken 2004, s.10</ref>
	~~<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra And. O. Haugan til Lars Styrvold~~ for ~~hus på d.e~~. ~~kr.22.000~~, ~~dat~~. ~~1/12-1951~~</ref>		<br>
			<br>
	~~===1952-1956: Johannes og Amalie Pedersen===~~
	~~<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Lars Styrvold til Johannes Pedersen og hustru Amalie Pedersen paa d.e. kr.20.000~~, ~~dat~~. ~~30/9-1952~~</ref>

	~~===1956-1961: Einar Lunde===~~
	<~~ref~~>~~Panteregister V-7b: Skjøte fra Johannes Pedersen og Amalie Pedersen til Einar Lunde paa d.e. kr.17.000, dat. 18/6-1956~~<~~/ref~~>

	===1961- : Johan Borgersen===		===1961- : Johan Borgersen===
	<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Einar Lunde til Johan Borgersen på hus på d.e. for kr.20.000, dat. 9/12-1961</ref>		I 1961 ble eiendommen kjøpt av [[Johan Borgersen (1891-1978)\|Johan Borgersen]].<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Einar Lunde til Johan Borgersen på hus på d.e. for kr.20.000, dat. 9/12-1961</ref> Han satte opp et båtbyggeri ute på [[Risøra (Hokksund)\|Risøra]], et kort stykke fra huset, og var den siste i [[Hokksund]] som livnærte seg ved å bygge elvebåter.
			<br>
			<br>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 136:		Linje 134:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350610 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0003: Panteregister nr. IV 3, s. 60]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350610 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0003: Panteregister nr. IV 3, s. 60]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108380872 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0007b: Panteregister nr. V 7b, s. 269-270]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108380872 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0007b: Panteregister nr. V 7b, s. 269-270]
			*[[Hans Bakken\|Bakken, Hans]]: [[Bibliografi: Gamle Hokksund og Dynge 1\|Gamle Hokksund og Dynge]]. Utg.[[2004]]
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Ca.1820-1848: Simon Olsen Eeg og Kirsti Pedersdatter */

2019-05-25T22:25:04Z

Ca.1820-1848: Simon Olsen Eeg og Kirsti Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:25
Linje 70:		Linje 70:
	*Ole Simonsen, født 23/9-1828<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 9/11-1828: Ole, barn av Simon Olsen Eeg i Hougsund og Kjersti Pedersd.</ref>		*Ole Simonsen, født 23/9-1828<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 9/11-1828: Ole, barn av Simon Olsen Eeg i Hougsund og Kjersti Pedersd.</ref>

	Forholdene må ha ligget godt til rette for å drive gjestgiveri, siden Hus no.59 var nærmeste nabo til [[Sundstedet (Hokksund)\|Sundstedet]], som var et viktig knutepunkt for de reisende langs [[Kongeveien Kongsberg~~-Drammen~~\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Simon ble fortsatt omtalt som «Gjæstgiver» da det ble holdt skifte etter ham, sju år etter han døde, og det er godt mulig at Kirsti har fortsatt å drive gjestgiveriet som enke.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Skifte etter Gjæstgiver Simen Olsen Eek hvorved disse huse ere udlagte til Enken Kirsti Pedersdatter for 780 spd, datert 20/2-1846, tinglyst 6/3-1846</ref>		Forholdene må ha ligget godt til rette for å drive gjestgiveri, siden Hus no.59 var nærmeste nabo til [[Sundstedet (Hokksund)\|Sundstedet]], som var et viktig knutepunkt for de reisende langs [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. Simon ble fortsatt omtalt som «Gjæstgiver» da det ble holdt skifte etter ham, sju år etter han døde, og det er godt mulig at Kirsti har fortsatt å drive gjestgiveriet som enke.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Skifte etter Gjæstgiver Simen Olsen Eek hvorved disse huse ere udlagte til Enken Kirsti Pedersdatter for 780 spd, datert 20/2-1846, tinglyst 6/3-1846</ref>

	I 1848 solgte hun imidlertid husene til landhandler [[Bernt Christian Helgesen\|B.C.Helgesen]], og det er ukjent hvor hun bodde de siste årene av livet.		I 1848 solgte hun imidlertid husene til landhandler [[Bernt Christian Helgesen\|B.C.Helgesen]], og det er ukjent hvor hun bodde de siste årene av livet.

Bent: /* 1809-ca.1820: Jens Gram Heyn */

2019-05-25T22:24:28Z

1809-ca.1820: Jens Gram Heyn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:24
Linje 50:		Linje 50:

	===1809-ca.1820: [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]]===		===1809-ca.1820: [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]]===
	[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] ble eier av huset knapt et åt før faren døde.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Skjøte fra Jacob Hejn til søn lensmand Jens Gran for 1400rd, datert 4/11 og thl. 11/12-1809</ref>		[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] ble eier av huset knapt et år før faren døde.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Skjøte fra Jacob Hejn til søn lensmand Jens Gran for 1400rd, datert 4/11 og thl. 11/12-1809</ref>

	Sannsynligvis har han selv fortsatt å bo i [[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]] med sin familie, mens moren, Dorothea, ble boende i Hus no.59 som enke etter mannens død - muligens sammen med noen av barna eller andre slektninger.		Sannsynligvis har han selv fortsatt å bo i [[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]] med sin familie, mens moren, Dorothea, ble boende i Hus no.59 som enke etter mannens død - muligens sammen med noen av barna eller andre slektninger.

Bent: /* 1783-1847: Lensmann Jacob Heyn og Dorothea Øllegaard Orning */

2019-05-25T22:24:06Z

1783-1847: Lensmann Jacob Heyn og Dorothea Øllegaard Orning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:24
Linje 34:		Linje 34:
	<br />		<br />

	===1783-~~1847~~: Lensmann [[Jacob Heyn (1732-1810)\|Jacob Heyn]] og [[Dorothea Øllegaard Orning (1752–1831)\|Dorothea Øllegaard Orning]]===		===1783-1809: Lensmann [[Jacob Heyn (1732-1810)\|Jacob Heyn]] og [[Dorothea Øllegaard Orning (1752–1831)\|Dorothea Øllegaard Orning]]===
	I november 1783 kjøpte [[Lensmannsembetet på Eiker\|lensmannen på Eiker]] Hus no.59.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Lars Syversens skjøte datert 24 og tinglyst 26/11-1783 til Jacob Heyn for 250rd.</ref> Han var opprinnelig fra [[Bragernes]], men han hadde hatt [[lensmannsembetet på Eiker]] siden begynnelsen av 1770-tallet. I 1774 hadde han giftet seg for andre gang, med [[Dorothea Øllegaard Orning (1752–1831)\|Dorothea Øllegaard Orning]], som var datter av [[prokurator]] [[Marqvard Otto Orning (1711–1756)\|Marqvard Otto Orning]] på [[Nesodden]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000116663 Kirkebok for Eiker: viede 29/5-1774]</ref> De fikk seks barn, som alle var født på [[Eiker]]: <ref>Basert på kirkebøkene fra Eiker, samt skifte etter Jacob Heyn i Hokksund 15/10-1812</ref>		I november 1783 kjøpte [[Lensmannsembetet på Eiker\|lensmannen på Eiker]] Hus no.59.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Lars Syversens skjøte datert 24 og tinglyst 26/11-1783 til Jacob Heyn for 250rd.</ref> Han var opprinnelig fra [[Bragernes]], men han hadde hatt [[lensmannsembetet på Eiker]] siden begynnelsen av 1770-tallet. I 1774 hadde han giftet seg for andre gang, med [[Dorothea Øllegaard Orning (1752–1831)\|Dorothea Øllegaard Orning]], som var datter av [[prokurator]] [[Marqvard Otto Orning (1711–1756)\|Marqvard Otto Orning]] på [[Nesodden]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000116663 Kirkebok for Eiker: viede 29/5-1774]</ref> De fikk seks barn, som alle var født på [[Eiker]]: <ref>Basert på kirkebøkene fra Eiker, samt skifte etter Jacob Heyn i Hokksund 15/10-1812</ref>
	*Marthe Heyn, født 1775<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 7/7-1775</ref>, gift med sagfogd Paul Nilsen i [[Skotselv]]		*Marthe Heyn, født 1775<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 7/7-1775</ref>, gift med sagfogd Paul Nilsen i [[Skotselv]]

Bent: /* Eiere og brukere */

2019-05-25T22:23:29Z

Eiere og brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:23
Linje 21:		Linje 21:

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	Dette er en av de eiendommene rundt det gamle [[Sundstedet (Hokksund)\|Sundstedet]] som ble utskilt som lå på [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad-gårdenes]] grunn, og den var festetomt under [[Søndre Hobbelstad (Øvre Eiker, 101/2)\|Søndre Hobbelstad]] fram til 1964. Den var imidlertid bebygd alt på 1800-tallet, og eiendommener registrert i [[Husregister for Haugsund\|husregisterene]] for [[Hokksund\|Haugsund]] I det eldste registeret, fra 1807, er dette oppført som Hus no.34. Eieren av husene betalte en årlig festeavgift på 1 spesidaler og 24 skilling (seinere 4 kroner).		Dette er en av de eiendommene rundt det gamle [[Sundstedet (Hokksund)\|Sundstedet]] som ble utskilt som lå på [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad-gårdenes]] grunn, og den var festetomt under [[Søndre Hobbelstad (Øvre Eiker, 101/2)\|Søndre Hobbelstad]] fram til 1964. Den var imidlertid bebygd alt på 1800-tallet, og eiendommener registrert i [[Husregister for Haugsund\|husregisterene]] for [[Hokksund\|Haugsund]]. I det eldste registeret, fra 1807, er dette oppført som Hus no.34. Eieren av husene betalte en årlig festeavgift på 1 spesidaler og 24 skilling (seinere 4 kroner).

	De første eieren av disse husene som vi kjenner med sikkerhet er [[Lars Syversen Busland (ca.1754-1792)\|Lars Syversen Busland]] og hans kone [[Sigrid Christensdatter Busland (ca.1755-1785)\|Siri Christensdatter]]. Lars Buslands far, [[Syver Larsen Busland (1729-1782)\|Syver Larsen Busland]] var opprinnelig fra gården [[Busland (Øvre Eiker, 15/2)\|Nordre Busland]], og skiftet etter hans første kone, Berthe Pedersdatter Haga (1734-1760)\|Berthe Pedersdatter]] ble holdt på der i 1760, <ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skifte på Nordre Busland 25/8-1760</ref>men fem år seinere var han bosatt i [[Hokksund]] sammen med sin nye kone, [[Sidsel Regine Castensdatter (cz.1702-1785)\|Sidsel Regine Castensdatter]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/126/ot00000000032453 Ekstraskatt for Eiker prestegjeld 1765]</ref> Det er derfor Det er Det er dermed ganske sannsynlig at [[Syver Larsen Busland (1729-1782)\|Syver Larsen Busland]] var eier av disse husene ffra 1760-tallet. Sønnen Lars var også bosatt i [[Hokksund]] da han giftet seg med Siri i 1776,<ref>Kirkebok for Eiker - vielse 23/3-1776: Lars Sivertsen Buschland ved Hougsund og Sigri Christens. Vestfossen. Kongl.disp.</ref> og alle de fem barn de fikk sammen ble født i [[Hokksund]]:		De første eieren av disse husene som vi kjenner med sikkerhet er [[Lars Syversen Busland (ca.1754-1792)\|Lars Syversen Busland]] og hans kone [[Sigrid Christensdatter Busland (ca.1755-1785)\|Siri Christensdatter]]. Lars Buslands far, [[Syver Larsen Busland (1729-1782)\|Syver Larsen Busland]] var opprinnelig fra gården [[Busland (Øvre Eiker, 15/2)\|Nordre Busland]], og skiftet etter hans første kone, Berthe Pedersdatter Haga (1734-1760)\|Berthe Pedersdatter]] ble holdt på der i 1760, <ref>Jonn Harry Eriksens registrering av skifter: Skifte på Nordre Busland 25/8-1760</ref>men fem år seinere var han bosatt i [[Hokksund]] sammen med sin nye kone, [[Sidsel Regine Castensdatter (cz.1702-1785)\|Sidsel Regine Castensdatter]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/126/ot00000000032453 Ekstraskatt for Eiker prestegjeld 1765]</ref> Det er derfor Det er Det er dermed ganske sannsynlig at [[Syver Larsen Busland (1729-1782)\|Syver Larsen Busland]] var eier av disse husene ffra 1760-tallet. Sønnen Lars var også bosatt i [[Hokksund]] da han giftet seg med Siri i 1776,<ref>Kirkebok for Eiker - vielse 23/3-1776: Lars Sivertsen Buschland ved Hougsund og Sigri Christens. Vestfossen. Kongl.disp.</ref> og alle de fem barn de fikk sammen ble født i [[Hokksund]]:
Linje 126:		Linje 126:
	===1961- : Johan Borgersen===		===1961- : Johan Borgersen===
	<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Einar Lunde til Johan Borgersen på hus på d.e. for kr.20.000, dat. 9/12-1961</ref>		<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Einar Lunde til Johan Borgersen på hus på d.e. for kr.20.000, dat. 9/12-1961</ref>


	==Referanser==		==Referanser==

Bent: /* 1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen */

2019-05-25T22:20:51Z

1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:20
Linje 109:		Linje 109:

	===1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen===		===1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen===
	<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra A/S Holmen-Hellefos til Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen på d.e. for kr.15.000, dat 7/8-1943, dbf.18/8, grbf.28/8-1943</ref>		Under krigen ble Hus no.59, som på folkemunne fortsatt var kjent som «Helgesgården», solgt til to lokale gårdbrukere - [[Mikael Wikheim (1888-1961)\|Mikael Wikheim]], som eide gården [[Vølstad (Øvre Eiker, 20/1)\|Volstad]], og [[Hans Kristian Krogh-Hansen (1900-1974)\|Hans Krogh-Hansen]].<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra A/S Holmen-Hellefos til Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen på d.e. for kr.15.000, dat 7/8-1943, dbf.18/8, grbf.28/8-1943</ref> De var eiere fram til 1950 og fortsatte utleievirksomheten.<br>
			<br>

	===1950-1951: Anders O. Haugan===		===1950-1951: Anders O. Haugan===

Bent: /* 1919-1943: A/S Holmen-Hellefos */

2019-05-25T22:12:40Z

1919-1943: A/S Holmen-Hellefos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:12
Linje 104:		Linje 104:

	===1919-1943: [[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]]===		===1919-1943: [[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]]===
	[[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]], som i 1917 hadde flyttet papirfabrikken fra [[Holmen (Drammen)]]\|Holmen]] i [[Drammen]] til [[Hellefossen]], kjøpte Hus no.59 i 1919.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mimmi Jørgensen til A/S Holmen-Hellefos paa d.e.m.fl. for 89.500 kr., dat.4/4, tingl.28/4-1919</ref> På den måten sikret de tilgang på rimelig husvære for arbeiderne.		[[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]], som i 1917 hadde flyttet papirfabrikken fra [[Holmen (Drammen)\|Holmen]] i [[Drammen]] til [[Hellefossen]], kjøpte Hus no.59 i 1919.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mimmi Jørgensen til A/S Holmen-Hellefos paa d.e.m.fl. for 89.500 kr., dat.4/4, tingl.28/4-1919</ref> På den måten sikret de tilgang på rimelig husvære for arbeiderne.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* 1919-1943: A/S Holmen-Hellefos */

2019-05-25T22:12:25Z

1919-1943: A/S Holmen-Hellefos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:12
Linje 104:		Linje 104:

	===1919-1943: [[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]]===		===1919-1943: [[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]]===
	[[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]], som i 1917 hadde flyttet papirfabrikken fra [[Holmen (Drammen]]\|Holmen]] i [[Drammen]] til [[Hellefossen]], kjøpte Hus no.59 i 1919.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mimmi Jørgensen til A/S Holmen-Hellefos paa d.e.m.fl. for 89.500 kr., dat.4/4, tingl.28/4-1919</ref> På den måten sikret de tilgang på rimelig husvære for arbeiderne.		[[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]], som i 1917 hadde flyttet papirfabrikken fra [[Holmen (Drammen)]]\|Holmen]] i [[Drammen]] til [[Hellefossen]], kjøpte Hus no.59 i 1919.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mimmi Jørgensen til A/S Holmen-Hellefos paa d.e.m.fl. for 89.500 kr., dat.4/4, tingl.28/4-1919</ref> På den måten sikret de tilgang på rimelig husvære for arbeiderne.
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* 1919-1943: A/S Holmen-Hellefos */

2019-05-25T22:12:09Z

1919-1943: A/S Holmen-Hellefos

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:12
Linje 104:		Linje 104:

	===1919-1943: [[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]]===		===1919-1943: [[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]]===
	<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mimmi Jørgensen til A/S Holmen-Hellefos paa d.e.m.fl. for 89.500 kr., dat.4/4, tingl.28/4-1919</ref>		[[Hellefoss AS\|A/S Holmen-Hellefos]], som i 1917 hadde flyttet papirfabrikken fra [[Holmen (Drammen]]\|Holmen]] i [[Drammen]] til [[Hellefossen]], kjøpte Hus no.59 i 1919.<ref>Panteregister V-7b: Skjøte fra Mimmi Jørgensen til A/S Holmen-Hellefos paa d.e.m.fl. for 89.500 kr., dat.4/4, tingl.28/4-1919</ref> På den måten sikret de tilgang på rimelig husvære for arbeiderne.
			<br>
			<br>

	===1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen===		===1943-1950: Mikael Wikheim og Hans Krogh-Hansen===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2019 kl. 22:24
Linje 50:		Linje 50:

	===1809-ca.1820: [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]]===		===1809-ca.1820: [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]]===
	[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] ble eier av huset knapt et åt før faren døde.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Skjøte fra Jacob Hejn til søn lensmand Jens Gran for 1400rd, datert 4/11 og thl. 11/12-1809</ref>		[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] ble eier av huset knapt et år før faren døde.<ref>Panteregister IV-1, s.89: Skjøte fra Jacob Hejn til søn lensmand Jens Gran for 1400rd, datert 4/11 og thl. 11/12-1809</ref>

	Sannsynligvis har han selv fortsatt å bo i [[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]] med sin familie, mens moren, Dorothea, ble boende i Hus no.59 som enke etter mannens død - muligens sammen med noen av barna eller andre slektninger.		Sannsynligvis har han selv fortsatt å bo i [[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]] med sin familie, mens moren, Dorothea, ble boende i Hus no.59 som enke etter mannens død - muligens sammen med noen av barna eller andre slektninger.