Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:58:15Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:58
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)\|Haug]]		\| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)\|Haug]]
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 102		\| gnr = 102
	\| bnr = 25		\| bnr = 25

Bent: /* Lensmannsgård med arrest */ + om Hiermind, Nandrup og Fenniger

2020-03-17T09:03:55Z

Lensmannsgård med arrest: + om Hiermind, Nandrup og Fenniger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 09:03
Linje 25:		Linje 25:

	==Lensmannsgård med arrest==		==Lensmannsgård med arrest==
	Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt ~~lensmannen på Eiker,~~ [[~~Anders Andersen Grav~~]], som ~~trolig også residerte her og brukte deler~~ av ~~bygningen som arrest. Den neste~~ lensmannen, [[~~Jacob Heyn~~ (~~1732~~-~~1810~~)\|~~Jacob Heyn~~]]~~, kjøpte imidlertid en av de andre bygningene i nærheten - [[Hus no~~.59 i ~~Haugsund (Øvre~~ Eiker, ~~101/60)\|Hus no.59]] - mens Heyns sønn og assistent, [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] kjøpte gården av lensmann Gravs arvinger i juni 1804~~.		Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt [[Ole Sørensen Hiermind (1742-1798)\|Ole Sørensen Hermind]], som var sønn av den tidligere lensmannen på Eiker, [[Søren Hiermind (1708-1751)\|Søren Hiermind]]. Det er derfor sannsynlig at dette alt i hans tid var bolig for lensmannen på Eiker, uten at det kan dokumenteres.

	~~Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten~~ [[~~Hans Nielsen Hauge~~]], som ~~hadde mange tilhengere på Eiker~~. ~~Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven,~~ og ~~den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen~~ ved [[~~Ekers Papirfabrik~~\|~~Ekers Papirmølle~~]] ~~utenfor~~ [[~~Vestfossen~~]]. ~~Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2~~.~~etasje i lensmannens gård i Hokksund~~, ~~og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].~~		Neste eier var lensmannsbetjent [[Anders Andersen Grav]], som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest.
			Deretter var Henrik Nandrup eier fra 1798 til 1800 og chirurgus ved [[Buskerud amts sykehus\|amtssykehuset]] [[Friderich Fenniger]] fra 1800 til 1803.<ref>Opplysninger fra Svein B. Lie, upublisert manuskript om Friderich Fenniger</ref>

	[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] var gift med Ingeborg Aagesdatter, og de fikk to døtre:		I juni 1804 ble eiendommen kjøpt på auksjon av lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]]. Han var sønn av og assistent for den forrige lensmannen, [[Jacob Heyn (1732-1810)\|Jacob Heyn]], som eide ett av nabohusene - [[Hus no.59 i Haugsund (Øvre Eiker, 101/60)\|Hus no.59]].

			Alt seinere samme år sørget for øvrig den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].

			[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]] var gift med Ingeborg Aagesdatter, og de fikk to døtre:
	*Dorthea Birgitte Orning, født 3/1-1806.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/2-1806: Dorthea Birgitte Orning, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref>		*Dorthea Birgitte Orning, født 3/1-1806.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/2-1806: Dorthea Birgitte Orning, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref>
	*Helle Christine, født 17/8-1808.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/12-1808: Helle Christine, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref>		*Helle Christine, født 17/8-1808.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/12-1808: Helle Christine, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref>

Bent: /* Kilder */ +lenker

2020-03-17T08:38:15Z

Kilder: +lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 08:38
Linje 52:		Linje 52:

	{{thumb høyre\|Restene av Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2011-06-28b).jpg\|De sørgelige restene av bygningen etter brannen i pinsen 2011.}}		{{thumb høyre\|Restene av Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2011-06-28b).jpg\|De sørgelige restene av bygningen etter brannen i pinsen 2011.}}

			==Referanser==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==
			*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350094 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0001: Panteregister nr. IV 1, s. 92]
	* Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, ~~panteregister~~ IV-1 ~~fol~~.62, ~~panteregister~~ IV-3 ~~fol~~.66 ~~og panteregister V-7b fol.39.~~		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105350616 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbd/L0003: Panteregister nr. IV 3, s. 66]
	* Hans Bakkens artikkel om Hougsunds Arresthus		* Hans Bakkens artikkel om Hougsunds Arresthus i heftet «Gamle-Hokksund og Dynge» (utg. 2004)

Bent: /* Lensmannsgård med arrest */ +Jens Grams kone og barn

2019-05-23T00:31:55Z

Lensmannsgård med arrest: +Jens Grams kone og barn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 00:31
Linje 28:		Linje 28:

	Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].		Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].

			[[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] var gift med Ingeborg Aagesdatter, og de fikk to døtre:
			*Dorthea Birgitte Orning, født 3/1-1806.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/2-1806: Dorthea Birgitte Orning, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref>
			*Helle Christine, født 17/8-1808.<ref>Kirkebok for Eiker - dåp 28/12-1808: Helle Christine, barn av lensmand Jens Gram og Ingeborg Aagesd.</ref>

	{{thumb høyre\|Empiredør fra Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3552-web30).jpg\|Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?}}		{{thumb høyre\|Empiredør fra Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3552-web30).jpg\|Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?}}

Bent: /* Lensmannsgård med arrest */ lenker

2019-05-22T23:51:31Z

Lensmannsgård med arrest: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2019 kl. 23:51
Linje 25:		Linje 25:

	==Lensmannsgård med arrest==		==Lensmannsgård med arrest==
	Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt lensmannen på Eiker, [[Anders Andersen Grav]], som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest. ~~Det samme gjaldt antagelig etterfølgeren~~, [[Jacob Heyn]], ~~som var lensmann på~~ Eiker ~~omkring år 1800~~. ~~Imidlertid var det sistnevntes~~ sønn, [[Jens Gram]]~~, som etterfulgte faren som lensmann, som i juni 1804~~ kjøpte gården av lensmann Gravs arvinger.		Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt lensmannen på Eiker, [[Anders Andersen Grav]], som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest. Den neste lensmannen, [[Jacob Heyn (1732-1810)\|Jacob Heyn]], kjøpte imidlertid en av de andre bygningene i nærheten - [[Hus no.59 i Haugsund (Øvre Eiker, 101/60)\|Hus no.59]] - mens Heyns sønn og assistent, [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram Heyn]] kjøpte gården av lensmann Gravs arvinger i juni 1804.

	Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].		Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].

Bent: /* Familien Braathen */ +lenker

2019-05-12T15:25:59Z

Familien Braathen: +lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2019 kl. 15:25
Linje 35:		Linje 35:

	==Familien Braathen==		==Familien Braathen==
	Mons Lie og hans familie flyttet imidlertid fra Eiker alt i 1838, og bygningen ble solgt til farver [[Hans Nilsen Braathen]]. Slik fikk den navnet "Braathengården", som brukes den dag i dag. Farver Braathen var sønn av garvermester [[Nils Braathen]], som drev sitt garveri i en av nabogårdene, [[Hus no.42 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/152)\|Hus No.42]]. Han hadde i ungdommen vært en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner på Eiker, og opplevde altså at sønnen ble eier av gården der Hauge hadde sittet som fange.		Mons Lie og hans familie flyttet imidlertid fra Eiker alt i 1838, og bygningen ble solgt til farver [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Nilsen Braathen]]. Slik fikk den navnet "Braathengården", som brukes den dag i dag. Farver Braathen var sønn av garvermester [[Nils Hansen Braathen (1771-1856)\|Nils Hansen Braathen]], som drev sitt garveri i en av nabogårdene, [[Hus no.42 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/152)\|Hus No.42]]. Han hadde i ungdommen vært en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner på Eiker, og opplevde altså at sønnen ble eier av gården der Hauge hadde sittet som fange.

	{{thumb høyre\|Braathengården i Gamle-Hokksund sett vestfra (be-2008-11-02-3554-web30).jpg\|Når en så Braathengården fra vest, fikk en et inntrykk av dimensjonene på bygningen.}}		{{thumb høyre\|Braathengården i Gamle-Hokksund sett vestfra (be-2008-11-02-3554-web30).jpg\|Når en så Braathengården fra vest, fikk en et inntrykk av dimensjonene på bygningen.}}

	Farver Braathen drev farveriet og bodde i Hus no.65 til han ble en gammel mann og døde i 1894. En av døtrene, Nikoline Mathea, var ugift og bodde hjemme hos foreldrene, og det ble henne som overtok den store tregården. [[Thea Braathen]], som hun kalt seg til daglig, bodde der fram til hun døde i 1929. Hun blir husket som en fornem og meget bestemt gammel frøken.		Farver Braathen drev farveriet og bodde i Hus no.65 til han ble en gammel mann og døde i 1894. En av døtrene, Nikoline Mathea, var ugift og bodde hjemme hos foreldrene, og det ble henne som overtok den store tregården. [[Thea Braathen]], som hun kalt seg til daglig, bodde der fram til hun døde i 1929. Hun blir husket som en fornem og meget bestemt gammel frøken.


	==Familien Ihlen==		==Familien Ihlen==

Thorbrat: /* Familien Ihlen */

2017-08-30T11:22:24Z

Familien Ihlen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2017 kl. 11:22
Linje 43:		Linje 43:

	==Familien Ihlen==		==Familien Ihlen==
	I [[1929]] ble ekteparet Margit og [[Christian Ihlen]] eiere av gården, men da [[Margit Ihlen]] var blitt enke, solgte hun den til svigerfaren [[ Johan Ihlen]] i [[1954]]. Selv om de som husket gamle frøken Braathen holdt på navnet «Braathengården», begynte mange etter hvert å kalle den ~~«Ihlengården»~~, og de seinere årene er kanskje dette den mest vanlige betegnelsen som brukes i Gamle-Hokksund. Ihlens datter, Aslaug Blegeberg, var eier i noen år, men solgte deretter til byggmester Bjarne Borgersen.		I [[1929]] ble ekteparet Margit og [[Christian Ihlen]] eiere av gården, men da [[Margit Ihlen]] var blitt enke, solgte hun den til svigerfaren [[ Johan Ihlen]] i [[1954]]. Selv om de som husket gamle frøken Braathen holdt på navnet «Braathengården», begynte mange etter hvert å kalle den «Ihlen-gården», og de seinere årene er kanskje dette den mest vanlige betegnelsen som brukes i Gamle-Hokksund. Ihlens datter, Aslaug Blegeberg, var eier i noen år, men solgte deretter til byggmester Bjarne Borgersen.

	==Kulturminnet som brant ned==		==Kulturminnet som brant ned==

Thorbrat på 30. aug. 2017 kl. 11:21

2017-08-30T11:21:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2017 kl. 11:21
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 3300 [[Hokksund]]		\| postnr = 3300 [[Hokksund]]
	}}		}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3555-web30).jpg\|Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med [[svalgang]] og upanelte tømmervegger.}}'''[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]]''' (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over [[Drammenselva]] og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad-gårdene]]. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til [[Haugsund (Øvre Eiker)\|gnr.102 Haugsund]]. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som [[Sundstuen (Hokksund)\|«Sundstuen»]]. Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som ~~Braathengården~~ eller ~~Ihlengården~~, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3555-web30).jpg\|Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med [[svalgang]] og upanelte tømmervegger.}}'''[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]]''' (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over [[Drammenselva]] og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad-gårdene]]. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til [[Haugsund (Øvre Eiker)\|gnr.102 Haugsund]]. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som [[Sundstuen (Hokksund)\|«Sundstuen»]]. Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathen-gården eller Ihlen-gården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund.</onlyinclude>

PaulVIF på 12. jul. 2017 kl. 20:33

2017-07-12T20:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 20:33
Linje 16:		Linje 16:
	\| postnr = 3300 [[Hokksund]]		\| postnr = 3300 [[Hokksund]]
	}}		}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3555-web30).jpg\|Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med svalgang og upanelte tømmervegger.}}'''[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]]''' (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over [[Drammenselva]] og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad-gårdene]]. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til [[Haugsund (Øvre Eiker)\|gnr.102 Haugsund]]. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som [[Sundstuen (Hokksund)\|«Sundstuen»]]. Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathengården eller Ihlengården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3555-web30).jpg\|Bakgården bar helt fram til brannen i 2011 til en viss grad preg av 1600-tallets byggeskikk, med [[svalgang]] og upanelte tømmervegger.}}'''[[Hus no.65 i Haugsund (Øvre Eiker, 102/25)\|Hus no.65]]''' (gbnr.102/25) er en eiendom på tettstedet [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Eiendommen ligger rett ved det gamle sundstedet over [[Drammenselva]] og har antakelig opprinnelig vært ei løkke som har tilhørt [[Hobbelstad (Øvre Eiker)\|Hobbelstad-gårdene]]. Den har trolig hatt status som selveiereiendom alt fra 1600- eller 1700-tallet, selv om den ikke finnes i den gamle matrikkelen. Ved matrikkelen i 1838 fikk løkkene rundt sundstedet tildelt matrikkelnummer 220, som ved den nye matrikkelen i 1887 ble til [[Haugsund (Øvre Eiker)\|gnr.102 Haugsund]]. Hus no.65 fikk i 1838 løpenummer 814, og den var da en av 11 eiendommer som ble betegnet som [[Sundstuen (Hokksund)\|«Sundstuen»]]. Ved den nye matrikkelen i 1887 fikk eiendommen sitt nåværende bruksnummer 25. Dette tilsvarer gateadressene [[Storgata (Hokksund)\|Storgata]] nr.72, nr.74 og nr.76. På folkemunne er den kjent som Braathengården eller Ihlengården, etter familier som har eid den. Gården, som brant ned i juni 2011, var en av de eldste bygningene i Hokksund.</onlyinclude>

Bent: /* Lensmannsgård med arrest */

2016-10-20T08:32:43Z

Lensmannsgård med arrest

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2016 kl. 08:32
Linje 27:		Linje 27:
	Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt lensmannen på Eiker, [[Anders Andersen Grav]], som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest. Det samme gjaldt antagelig etterfølgeren, [[Jacob Heyn]], som var lensmann på Eiker omkring år 1800. Imidlertid var det sistnevntes sønn, [[Jens Gram]], som etterfulgte faren som lensmann, som i juni 1804 kjøpte gården av lensmann Gravs arvinger.		Når det gjelder eierne av bygningen, er vi på noenlunde trygg grunn først fra slutten av 1700-tallet. Da skal bygningen ha tilhørt lensmannen på Eiker, [[Anders Andersen Grav]], som trolig også residerte her og brukte deler av bygningen som arrest. Det samme gjaldt antagelig etterfølgeren, [[Jacob Heyn]], som var lensmann på Eiker omkring år 1800. Imidlertid var det sistnevntes sønn, [[Jens Gram]], som etterfulgte faren som lensmann, som i juni 1804 kjøpte gården av lensmann Gravs arvinger.

	Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[~~Eker~~ Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].		Alt seinere samme år sørget den unge Jens Gram for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg som en nidkjær håndhever av loven, og den [[24. oktober]] arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved [[Ekers Papirfabrik\|Ekers Papirmølle]] utenfor [[Vestfossen]]. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård i Hokksund, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Hauge satt her i flere dager før han ble transportert videre til [[Oslo\|Christiania]].

	{{thumb høyre\|Empiredør fra Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3552-web30).jpg\|Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?}}		{{thumb høyre\|Empiredør fra Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-11-02-3552-web30).jpg\|Det flotte dørpartiet i empire kan stamme fra lensmann Grams tid. Eller kanskje er det neste eier, snekkeren Carl Fagerholt, som er mester for dette?}}