Husbondskar - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. aug. 2015 kl. 07:33

2015-08-20T07:33:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 07:33
Linje 17:		Linje 17:
	*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]		*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]

	[[Kategori:~~Gardbrukere\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2014-02-25T07:20:13Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2014 kl. 07:20
Linje 13:		Linje 13:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.		*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.
	*[http://~~www~~.~~digitalarkivet~~.no/~~cgi-win~~/~~WebReg.exe~~?~~slag~~=~~vislista~~&~~register~~=yrke&~~amt~~=5 Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]		[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=husbondskar&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]
	*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]		*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]
	*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]		*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]

Hanne Lillevold på 16. mar. 2012 kl. 08:05

2012-03-16T08:05:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 08:05
Linje 17:		Linje 17:
	*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]		*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]

	[[Kategori:~~Personer etter virke~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Gardbrukere\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Kallrustad: korr.

2011-06-20T12:50:30Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til ~~"flere~~ ganger om ~~morgenen" og "er~~ noget av en ~~matsak"~~ og heller ikke ~~"smaker~~ noget som er levver i".}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Embetsmenn, sakførere og andre med «hvit snipp» brukte svært ofte husbondskar til å lede det praktiske gardsarbeidet. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre». I 1865 var det i de to innlandsfylkene [[Hedmark]] og [[Oppland]] (Kristians amt) flest med «husbondskar(l)» som yrkestittel.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til «flere ganger om morgenen», «er noget av en matsak» og heller ikke «smaker noget som er levver i».}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Embetsmenn, sakførere og andre gardeiere med «hvit snipp» brukte svært ofte husbondskar til å lede det praktiske gardsarbeidet. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre». I 1865 var det i de to innlandsfylkene [[Hedmark]] og [[Oppland]] (Kristians amt) flest med «husbondskar(l)» som yrkestittel.

	Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>		Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ alfabetisering

2011-06-20T10:31:52Z

Kilder og litteratur: alfabetisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 10:31
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebReg.exe?slag=vislista&register=yrke&amt=5 Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebReg.exe?slag=vislista&register=yrke&amt=5 Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]
	*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.
	*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]		*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]
	*~~Søk også i~~ [http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]		*[http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]

	[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Kallrustad: noe utbygging

2011-06-20T10:30:29Z

noe utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til "flere ganger om morgenen" og "er noget av en matsak" og heller ikke "smaker noget som er levver i".}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre». I 1865 er det i de to innlandsfylkene [[Hedmark]] og [[Oppland]] (Kristians amt) flest ~~som har~~ «husbondskar(l)» som yrkestittel.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til "flere ganger om morgenen" og "er noget av en matsak" og heller ikke "smaker noget som er levver i".}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Embetsmenn, sakførere og andre med «hvit snipp» brukte svært ofte husbondskar til å lede det praktiske gardsarbeidet. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre». I 1865 var det i de to innlandsfylkene [[Hedmark]] og [[Oppland]] (Kristians amt) flest med «husbondskar(l)» som yrkestittel.

	Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>		Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>

Kallrustad: prøver å rette lenke

2011-06-20T10:24:44Z

prøver å rette lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 10:24
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/~~webreg~~.exe Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebReg.exe?slag=vislista&register=yrke&amt=5 Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]
	*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.		*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.
	*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]		*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]

Kallrustad: noe tillegg basert på 1865-tellinga

2011-06-20T10:22:45Z

noe tillegg basert på 1865-tellinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 10:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til "flere ganger om morgenen" og "er noget av en matsak" og heller ikke "smaker noget som er levver i".}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre».		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til "flere ganger om morgenen" og "er noget av en matsak" og heller ikke "smaker noget som er levver i".}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre». I 1865 er det i de to innlandsfylkene [[Hedmark]] og [[Oppland]] (Kristians amt) flest som har «husbondskar(l)» som yrkestittel.

	Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>		Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webreg.exe Folketellinga i 1865 (søk på yrkestittelen husbondskar/husbondskarl)]
	*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.		*Dagsgard, Asbjørn: ''Målet i Lom og Skjåk. Ordliste og grammatikk.'' Utg. av Lom og Skjåk kommuner i 2006.
	*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]		*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1257&id=3435 Aasen, Ivar: ''Norsk Ordbog'' (første gang utgitt 1873)]

Kallrustad: setter inn illustrasjon

2011-05-26T12:24:42Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2011 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre».		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Brev fra Jørgine Fjeldstad 1919 del 2.jpg\|Brev fra Jørgine Fjeldstad (1919). Hun klager på husbondskaren, som må snakkes til "flere ganger om morgenen" og "er noget av en matsak" og heller ikke "smaker noget som er levver i".}}En '''[[Husbondskar\|husbondskar]]''' leda arbeidet på en gard. Som navnet antyder, gjorde han egentlig ''husbondens'' jobb. Den egentlige gardbrukeren kunne være fraværende, på grunn av f.eks. sjukdom eller annet arbeid. Også enker som ikke hadde gifta seg oppatt, kunne ha husbondskar. Ifølge Aschehougs konversationsleksikon fra 1922 var husbondskaren ofte «en ældre, fast tjenestegut som hadde tjent længere paa gaarden end de andre».

	Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.		Uttalen av ordet varierte noe. På [[Toten]] ble det sagt /'høsbenska:r/ eller bare /'høsben/, altså omtrent som det engelske husband. «Havde vi enda haft en flink høsben», sukka gardkjerringa [[Jørgine Fjeldstad]] i et [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 9. april 1919\|brev i 1919]]. I Nord-Gudbrandsdalen var uttalen /håssbånska:r/.</onlyinclude>

	Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. [[Ivar Aasen]] fører opp ''husbonddreng'' i si ordbok fra 1873. Denne varianten, som muligens har blitt brukt mest på Vestlandet, utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Dette samsvarer med kjent bruk av ordet husbondskar i [[Nord-Gudbrandsdalen]] ([[Lom]] og [[Skjåk]]). [[Asbjørn Dagsgard]] definerer ordet slik: «den fremste og mest betrudde av tenestkarane på ein gard». Dermed blir det sammenfallende med begrepet «gardskar» i samme området, som vel helt har avløst bruken av «husbondskar» i løpet av de siste generasjonene. At forskjellige uttrykk er blitt brukt om hverandre til ulike tider og på flere steder, synes også å framgå av Ivar Aasens utlegging av oppslagsordet ''gardsdreng'': «Gaardskarl; Formand for Tjenestekarlene paa en stor Gaard. Ogsaa kaldet: Gardsgut, Raadsdreng eller "Husbondsdreng".»		Ordet husbondskar har blitt brukt nesten synonymt med en del andre begrep. [[Ivar Aasen]] fører opp ''husbonddreng'' i si ordbok fra 1873. Denne varianten, som muligens har blitt brukt mest på Vestlandet, utleder han som "Gaardskarl, første Tjener". Dette samsvarer med kjent bruk av ordet husbondskar i [[Nord-Gudbrandsdalen]] ([[Lom]] og [[Skjåk]]). [[Asbjørn Dagsgard]] definerer ordet slik: «den fremste og mest betrudde av tenestkarane på ein gard». Dermed blir det sammenfallende med begrepet «gardskar» i samme området, som vel helt har avløst bruken av «husbondskar» i løpet av de siste generasjonene. At forskjellige uttrykk er blitt brukt om hverandre til ulike tider og på flere steder, synes også å framgå av Ivar Aasens utlegging av oppslagsordet ''gardsdreng'': «Gaardskarl; Formand for Tjenestekarlene paa en stor Gaard. Ogsaa kaldet: Gardsgut, Raadsdreng eller "Husbondsdreng".»

Marthe Glad: kat

2011-02-03T09:24:24Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2011 kl. 09:24
Linje 16:		Linje 16:
	*Søk også i [http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]		*Søk også i [http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571 Norsk ordboks "metaordbok"]

	[[Kategori:~~Yrker~~]]		[[Kategori:Personer etter virke\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]