Husleieretten - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Oslo husleierett */

2018-11-21T09:07:01Z

Oslo husleierett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2018 kl. 09:07
Linje 51:		Linje 51:
	Oslo husleierett og Oslo overskjønnsrett ble etter søknad fra Oslo bystyre av 14.09.1939 opprettet ved kgl. res. 29.ds. og trådte i virksomhet fra 01.12.så. Administrativt var rettene først underlagt lønnsrådmannen i kommunen, senere administrasjonsrådmannen, etter 1959 finansrådmannen og i årene like før nedleggelsen sentraladministrasjonen. Fra 15.05.1941 ble rettenes område utvidet til å gjelde nabokommunen Aker. En sammenslåing av Oslo og Aker kommuner skjedde forøvrig fra 01.01.1948. Husleieretten ble på grunn av det høye saksantallet delt i to avdelinger ved Administrasjonsrådets vedtak av 09.08.1940.		Oslo husleierett og Oslo overskjønnsrett ble etter søknad fra Oslo bystyre av 14.09.1939 opprettet ved kgl. res. 29.ds. og trådte i virksomhet fra 01.12.så. Administrativt var rettene først underlagt lønnsrådmannen i kommunen, senere administrasjonsrådmannen, etter 1959 finansrådmannen og i årene like før nedleggelsen sentraladministrasjonen. Fra 15.05.1941 ble rettenes område utvidet til å gjelde nabokommunen Aker. En sammenslåing av Oslo og Aker kommuner skjedde forøvrig fra 01.01.1948. Husleieretten ble på grunn av det høye saksantallet delt i to avdelinger ved Administrasjonsrådets vedtak av 09.08.1940.

	Allerede ved ministerpresidentens beslutning av 25.02.1943 ble Oslo og Aker husleierett og Oslo og Aker overskjønnsrett opphevet fra 01.03.1943. Husleierettene i Kristiansund og Trondhjem var på sin side ikke berørt. Saker som var bragt inn for Oslo-rettene skulle ferdigbehandles, ~~funskjonstiden~~ til formenn og domsmenn forlenges. Frem til husleieretten opphørte å fungere 01.04.1944 hadde retten ikke tatt imot nye saker. Oslo byrett var imidlertid blitt bebyrdet med overtagelsen av omlag 800 nye husleiesaker.		Allerede ved [[Vidkun Quisling\|ministerpresidentens]] beslutning av 25.02.1943 ble Oslo og Aker husleierett og Oslo og Aker overskjønnsrett opphevet fra 01.03.1943. Husleierettene i Kristiansund og Trondhjem var på sin side ikke berørt. Saker som var bragt inn for Oslo-rettene skulle ferdigbehandles, funksjonstiden til formenn og domsmenn forlenges. Frem til husleieretten opphørte å fungere 01.04.1944 hadde retten ikke tatt imot nye saker. Oslo byrett var imidlertid blitt bebyrdet med overtagelsen av omlag 800 nye husleiesaker.

	Umiddelbart etter okkupasjonen tok leierboerforeningen i Oslo ved brev av 31.05.1945 til ordføreren opp spørsmålet om å gjenopprette husleie- og skjønnsretten. Rådmennene ga sin tilslutning til initiativet; faglig støtte fant senere lønnsrådmannen hos justitiarius i Oslo byrett som antok at det av hensyn til en rask saksbehandling var ønskelig å få gjennopprettet en særskilt husleierett snarest mulig. Justitiarius pekte også på at ordningen med en særskilt husleierett med noen få dommere som utelukkende behandlet husleiesaker, trolig betød en større sikkerhet for ensartethet i avgjørelsene enn den bestående ordning. Den gikk ut på at husleiesakene ble fordelt på dommerne i byrettens avdeling for alminnelige tvistemål. Fra formannen i Oslo og Aker husleierett, dommer Debes, fulgte i brev juni 1945 et utspill om at opphevelsen både var ulovlig på grunn av fremgangsmåten - den var ikke blitt forelagt ordføreren på forhånd - og fordi den ikke var blitt foretatt av noen lovlig norsk myndighet. Debes tok samtidig opp det viktige dommerspørsmålet, og mente det kunne bli vanskelig å få faste dommere til å overta stillingen som rettsformann. Sosialdepartementet ble ved Oslo kommunes brev av 28.11.1945 bedt om å uttale seg. Det svarte at spørsmålet om gjenopprettelse av husleieretten for Oslo og Aker hadde vært stilt i bero fordi Justisdepartementet på grunn av det ressurskrevende landssvikoppgjøret ikke kunne stille dommere til rådighet. Inntil videre måtte husleiesakene fortsatt behandles ved de ordinære domstoler.		Umiddelbart etter okkupasjonen tok leierboerforeningen i Oslo ved brev av 31.05.1945 til ordføreren opp spørsmålet om å gjenopprette husleie- og skjønnsretten. Rådmennene ga sin tilslutning til initiativet; faglig støtte fant senere lønnsrådmannen hos justitiarius i Oslo byrett som antok at det av hensyn til en rask saksbehandling var ønskelig å få gjennopprettet en særskilt husleierett snarest mulig. Justitiarius pekte også på at ordningen med en særskilt husleierett med noen få dommere som utelukkende behandlet husleiesaker, trolig betød en større sikkerhet for ensartethet i avgjørelsene enn den bestående ordning. Den gikk ut på at husleiesakene ble fordelt på dommerne i byrettens avdeling for alminnelige tvistemål. Fra formannen i Oslo og Aker husleierett, dommer Debes, fulgte i brev juni 1945 et utspill om at opphevelsen både var ulovlig på grunn av fremgangsmåten - den var ikke blitt forelagt ordføreren på forhånd - og fordi den ikke var blitt foretatt av noen lovlig norsk myndighet. Debes tok samtidig opp det viktige dommerspørsmålet, og mente det kunne bli vanskelig å få faste dommere til å overta stillingen som rettsformann. Sosialdepartementet ble ved Oslo kommunes brev av 28.11.1945 bedt om å uttale seg. Det svarte at spørsmålet om gjenopprettelse av husleieretten for Oslo og Aker hadde vært stilt i bero fordi Justisdepartementet på grunn av det ressurskrevende landssvikoppgjøret ikke kunne stille dommere til rådighet. Inntil videre måtte husleiesakene fortsatt behandles ved de ordinære domstoler.
Linje 57:		Linje 57:
	Et av virkemidlene for å få gjenopprettet husleieretten i Oslo var å foreta en endring i kravet om at det bare var fast utnevnte embetsdommere som kunne oppnevnes som formenn i husleieretten. Ved kgl. res. 13.12.1946 ble det bestemt at også andre enn disse kunne være formenn - forutsatt de fylte vilkårene for å være by- eller herredsdommer.		Et av virkemidlene for å få gjenopprettet husleieretten i Oslo var å foreta en endring i kravet om at det bare var fast utnevnte embetsdommere som kunne oppnevnes som formenn i husleieretten. Ved kgl. res. 13.12.1946 ble det bestemt at også andre enn disse kunne være formenn - forutsatt de fylte vilkårene for å være by- eller herredsdommer.

	Formann og varaformann for husleieretten og overskjønnsretten i Oslo ble - på bakgrunn av et enstemmig formannskap og anmodning fra kommunen - oppnevnt ved kgl. res. 27.02.1948. Ved Sosialdepartementets bestemmelse av 22.09.1948, trådte retten i virksomhet igjen fra 01.10.1948. Den ble ved kgl. res. 10.12.så. delt i to avdelinger.		Formann og varaformann for husleieretten og overskjønnsretten i Oslo ble - på bakgrunn av et enstemmig formannskap og anmodning fra kommunen - oppnevnt ved kgl. res. 27.02.1948. Ved Sosialdepartementets bestemmelse av 22.09.1948, trådte retten i virksomhet igjen fra 01.10.1948. Den ble ved kgl. res. 10.12.så. delt i to avdelinger.

	== Husleieretten opprettholdes ==		== Husleieretten opprettholdes ==

Cnyborg: /* Noen få husleieretter */

2018-11-21T09:01:47Z

Noen få husleieretter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2018 kl. 09:01
Linje 21:		Linje 21:
	== Noen få husleieretter ==		== Noen få husleieretter ==

	Det er bare et fåtall kommuner utenom Oslo, sammen med den tidligere nabokommunen Aker, som har benyttet seg av adgangen til å opprette særskilt husleierett. I Kristiansund ble det etter søknad fra bystyret 27.02.1940 opprettet egen husleierett ved kgl.res. 29.03.s.å. Den ble opphevet allerede ved kgl.res. 05.10.1945. I Trondheim ble husleierett opprettet ved kgl.res. 13.10.1939 etter vedtak i bystyret 21.09.1939. Den trådte i virksomhet 15.01.1940 og besto frem til 15.07.1952. Opphevelsen av husleierettene i disse byene var bl.a. forårsaket av den store arbeidsbyrden som landssviksakene medførte for de fast ansatte embetsdommerne. Bergen kommune fikk aldri innført egen husleierett, selvom bystyret 12.12.1952 med 41 mot 35 stemmer vedtok opprettelsen. Det sto stor politisk strid om saken, som av mindretallet ble innanket til Kommunaldepartementet hvor den imidlertid ble lagt på is. Justisdepartementets senere uttalelse og formentlig konklusjon av 07.02.1955, var at innføringen av en egen husleierett ville medføre betydelig større utgifter enn kommunen hadde forutsatt. I Stavanger fant borgermesteren at det ikke var behov for en husleielov for byens vedkommende. Ved behandlingen av boligstyrets flertallsuttalelse i finansutvalget het det at ~~"Stavanger~~ er en by med utpreget småhusbebyggelse. De fleste er to-leiligheters hus. Det gjør forholdet mellom eier og leier mer intimt hvor det er kassernebebyggelse - boligkomplekser. I Stavanger er det ingen boligmangel og neppe behov for noen ~~husleielov"~~.		Det er bare et fåtall kommuner utenom Oslo, sammen med den tidligere nabokommunen [[Aker herred\|Aker]], som har benyttet seg av adgangen til å opprette særskilt husleierett. I [[Kristiansund]] ble det etter søknad fra bystyret 27.02.1940 opprettet egen husleierett ved kgl.res. 29.03.s.å. Den ble opphevet allerede ved kgl.res. 05.10.1945. I [[Trondheim]] ble husleierett opprettet ved kgl.res. 13.10.1939 etter vedtak i bystyret 21.09.1939. Den trådte i virksomhet 15.01.1940 og besto frem til 15.07.1952. Opphevelsen av husleierettene i disse byene var bl.a. forårsaket av den store arbeidsbyrden som landssviksakene medførte for de fast ansatte embetsdommerne. [[Bergen kommune]] fikk aldri innført egen husleierett, selvom bystyret 12.12.1952 med 41 mot 35 stemmer vedtok opprettelsen. Det sto stor politisk strid om saken, som av mindretallet ble innanket til Kommunaldepartementet hvor den imidlertid ble lagt på is. Justisdepartementets senere uttalelse og formentlig konklusjon av 07.02.1955, var at innføringen av en egen husleierett ville medføre betydelig større utgifter enn kommunen hadde forutsatt. I [[Stavanger]] fant borgermesteren at det ikke var behov for en husleielov for byens vedkommende. Ved behandlingen av boligstyrets flertallsuttalelse i finansutvalget het det at «Stavanger er en by med utpreget småhusbebyggelse. De fleste er to-leiligheters hus. Det gjør forholdet mellom eier og leier mer intimt hvor det er kassernebebyggelse - boligkomplekser. I Stavanger er det ingen boligmangel og neppe behov for noen husleielov».

	== Husleierettens tilhørighet ==		== Husleierettens tilhørighet ==

Cnyborg på 21. nov. 2018 kl. 09:00

2018-11-21T09:00:51Z

Vis endringer

Kallrustad: foreløpig kategorisering, artikkelen må formateres

2018-09-18T11:08:45Z

foreløpig kategorisering, artikkelen må formateres

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''Husleieretten'''		'''[[Husleieretten]]'''

	Etter at Oslo husleierett ble bestemt nedlagt i 1988, hører husleiesakene i dag overalt inn under de ordinære domstoler. De få særskilte husleierettene som har eksistert tilhører således rettshistorien. Arkivene de har skapt er av ubetinget kommunal proveniens - på den annen side bør det på bakgrunn av domstolslovgivningen sees som et overordnet statlig ansvar å kunne dokumentere deres virksomhet. Arkivverket kan her bidra med ikke bare å rette søkelyset mot arkivenes depotsituasjon. Ikke minst er det viktig - fordi Arkivverket oppbevarer arkiver etter ankeinstansene - å forvalte kunnskap om husleierettens innplassering i domstolsordningen. En kompetanseutvidelse på dette området vil være av betydning for Arkivverkets egen saksbehandling, dessuten for rettssikkerhetsspørsmål, forskning mv. Såvidt det kan sees er denne særdomstolens virksomhet ikke tidligere behandlet i arkivfaglig litteratur.		Etter at [[Oslo husleierett]] ble bestemt nedlagt i 1988, hører husleiesakene i dag overalt inn under de ordinære domstoler. De få særskilte husleierettene som har eksistert tilhører således rettshistorien. Arkivene de har skapt er av ubetinget kommunal proveniens - på den annen side bør det på bakgrunn av domstolslovgivningen sees som et overordnet statlig ansvar å kunne dokumentere deres virksomhet. Arkivverket kan her bidra med ikke bare å rette søkelyset mot arkivenes depotsituasjon. Ikke minst er det viktig - fordi Arkivverket oppbevarer arkiver etter ankeinstansene - å forvalte kunnskap om husleierettens innplassering i domstolsordningen. En kompetanseutvidelse på dette området vil være av betydning for Arkivverkets egen saksbehandling, dessuten for rettssikkerhetsspørsmål, forskning mv. Såvidt det kan sees er denne særdomstolens virksomhet ikke tidligere behandlet i arkivfaglig litteratur.

	'''Historikk'''		'''Historikk'''
Linje 105:		Linje 105:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen «Husleieretten» er skrevet av Sigurd Rødsten og tidligere publisert i Arkivposten 2/1998.		Lokalhistoriewiki-artikkelen «Husleieretten» er skrevet av Sigurd Rødsten og tidligere publisert i Arkivposten 2/1998.

			[[Kategori:Domstoler]]

Sigurd Rødsten på 13. sep. 2018 kl. 13:04

2018-09-13T13:04:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 13:04
Linje 93:		Linje 93:
	Innstillinger og betenkninger 1964 I. Innstilling om revisjon av husleieloven, avgitt 27.06.1964		Innstillinger og betenkninger 1964 I. Innstilling om revisjon av husleieloven, avgitt 27.06.1964
	NOU 1993: 4. Lov om husleieavtaler		NOU 1993: 4. Lov om husleieavtaler


	'''Kilder'''		'''Kilder'''

Sigurd Rødsten på 13. sep. 2018 kl. 13:03

2018-09-13T13:03:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Fet tekst'''~~'''Husleieretten'''		'''Husleieretten'''

	Etter at Oslo husleierett ble bestemt nedlagt i 1988, hører husleiesakene i dag overalt inn under de ordinære domstoler. De få særskilte husleierettene som har eksistert tilhører således rettshistorien. Arkivene de har skapt er av ubetinget kommunal proveniens - på den annen side bør det på bakgrunn av domstolslovgivningen sees som et overordnet statlig ansvar å kunne dokumentere deres virksomhet. Arkivverket kan her bidra med ikke bare å rette søkelyset mot arkivenes depotsituasjon. Ikke minst er det viktig - fordi Arkivverket oppbevarer arkiver etter ankeinstansene - å forvalte kunnskap om husleierettens innplassering i domstolsordningen. En kompetanseutvidelse på dette området vil være av betydning for Arkivverkets egen saksbehandling, dessuten for rettssikkerhetsspørsmål, forskning mv. Såvidt det kan sees er denne særdomstolens virksomhet ikke tidligere behandlet i arkivfaglig litteratur.		Etter at Oslo husleierett ble bestemt nedlagt i 1988, hører husleiesakene i dag overalt inn under de ordinære domstoler. De få særskilte husleierettene som har eksistert tilhører således rettshistorien. Arkivene de har skapt er av ubetinget kommunal proveniens - på den annen side bør det på bakgrunn av domstolslovgivningen sees som et overordnet statlig ansvar å kunne dokumentere deres virksomhet. Arkivverket kan her bidra med ikke bare å rette søkelyset mot arkivenes depotsituasjon. Ikke minst er det viktig - fordi Arkivverket oppbevarer arkiver etter ankeinstansene - å forvalte kunnskap om husleierettens innplassering i domstolsordningen. En kompetanseutvidelse på dette området vil være av betydning for Arkivverkets egen saksbehandling, dessuten for rettssikkerhetsspørsmål, forskning mv. Såvidt det kan sees er denne særdomstolens virksomhet ikke tidligere behandlet i arkivfaglig litteratur.

Sigurd Rødsten på 13. sep. 2018 kl. 13:02

2018-09-13T13:02:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''Husleieretten'''		'''Fet tekst''''''Husleieretten'''

	Etter at Oslo husleierett ble bestemt nedlagt i 1988, hører husleiesakene i dag overalt inn under de ordinære domstoler. De få særskilte husleierettene som har eksistert tilhører således rettshistorien. Arkivene de har skapt er av ubetinget kommunal proveniens - på den annen side bør det på bakgrunn av domstolslovgivningen sees som et overordnet statlig ansvar å kunne dokumentere deres virksomhet. Arkivverket kan her bidra med ikke bare å rette søkelyset mot arkivenes depotsituasjon. Ikke minst er det viktig - fordi Arkivverket oppbevarer arkiver etter ankeinstansene - å forvalte kunnskap om husleierettens innplassering i domstolsordningen. En kompetanseutvidelse på dette området vil være av betydning for Arkivverkets egen saksbehandling, dessuten for rettssikkerhetsspørsmål, forskning mv. Såvidt det kan sees er denne særdomstolens virksomhet ikke tidligere behandlet i arkivfaglig litteratur.		Etter at Oslo husleierett ble bestemt nedlagt i 1988, hører husleiesakene i dag overalt inn under de ordinære domstoler. De få særskilte husleierettene som har eksistert tilhører således rettshistorien. Arkivene de har skapt er av ubetinget kommunal proveniens - på den annen side bør det på bakgrunn av domstolslovgivningen sees som et overordnet statlig ansvar å kunne dokumentere deres virksomhet. Arkivverket kan her bidra med ikke bare å rette søkelyset mot arkivenes depotsituasjon. Ikke minst er det viktig - fordi Arkivverket oppbevarer arkiver etter ankeinstansene - å forvalte kunnskap om husleierettens innplassering i domstolsordningen. En kompetanseutvidelse på dette området vil være av betydning for Arkivverkets egen saksbehandling, dessuten for rettssikkerhetsspørsmål, forskning mv. Såvidt det kan sees er denne særdomstolens virksomhet ikke tidligere behandlet i arkivfaglig litteratur.
Linje 42:		Linje 42:

	'''Opphevelse av overskjønnsretten		'''Opphevelse av overskjønnsretten


	Overskjønnsretten ble opphevet ved lov av 21.06.1956. Ankeinstans for husleierettens avgjørelser ble derved alene lagmannsretten. Den deling av ankesakene som ved husleieloven var etablert for overprøving av husleierettens avgjørelser, hadde vist seg å føre til vanskeligheter i praksis. Det hadde oppstått stadig tvil om en anke skulle gå til lagmannsretten eller overskjønnsretten. I overskjønnsretten i Oslo var fx i 1953/1954 mer enn hver fjerde sak blitt stilt i bero fordi den samtidig var bragt inn for lagmannsretten. I mange tilfelle hadde en part måttet bringe saken inn for begge rettene med det resultat at det oppsto tvilsomme kompetansespørsmål mellom de to domstolene. Reglene om overpøving av husleierettens dommer førte til en lite rasjonell dobbeltbehandling for domstolene, forsinkelser og unødige omkostninger.		Overskjønnsretten ble opphevet ved lov av 21.06.1956. Ankeinstans for husleierettens avgjørelser ble derved alene lagmannsretten. Den deling av ankesakene som ved husleieloven var etablert for overprøving av husleierettens avgjørelser, hadde vist seg å føre til vanskeligheter i praksis. Det hadde oppstått stadig tvil om en anke skulle gå til lagmannsretten eller overskjønnsretten. I overskjønnsretten i Oslo var fx i 1953/1954 mer enn hver fjerde sak blitt stilt i bero fordi den samtidig var bragt inn for lagmannsretten. I mange tilfelle hadde en part måttet bringe saken inn for begge rettene med det resultat at det oppsto tvilsomme kompetansespørsmål mellom de to domstolene. Reglene om overpøving av husleierettens dommer førte til en lite rasjonell dobbeltbehandling for domstolene, forsinkelser og unødige omkostninger.
Linje 96:		Linje 95:


	Kilder		'''Kilder'''

	Bystyrets sekretariat: Bystyrets sak nr.425/1988, protokollutskrift		Bystyrets sekretariat: Bystyrets sak nr.425/1988, protokollutskrift

Sigurd Rødsten på 13. sep. 2018 kl. 12:58

2018-09-13T12:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 12:58
Linje 81:		Linje 81:

	'''Arkivene etter husleierettene i Kristiansund og Trondheim		'''Arkivene etter husleierettene i Kristiansund og Trondheim
	~~''''''Fet tekst'''~~
	Arkivet etter husleieretten og overskjønnsretten i Kristiansund (1940 - 1945), størrelsesestimat maximum 0,5 hyllemeter, later ingen til å ha oversikt over hvor befinner seg. Byens kommunearkiv har i sine bestrebelser så langt ikke lyktes i oppsporingsarbeidet. Eventuelt kan arkivmaterialet i forbindelse med husleierettens nedleggelse ha blitt overlevert til byretten i Kristiansund, samtidig med at denne også overtok behandlingen av husleiesakene som vanlige tvistemålssaker. Den videre avleveringsvei fra Kristiansund byfogdembete, sorenskriveri fra 1952, til Statsarkivet i Trondheim er ikke uantakelig - men såvidt det kan forstås gir avleveringslister og kataloger ingen konkrete holdepunkter for dette. Arkivet etter Trondheim husleierett og overskjønnsrett (1939 - 1952), som trolig utgjør 3 - 4 hyllemeter, er ikke avlevert til byarkivet. Statsarkivet i Trondheim har i sin varetekt flere saklister etter husleieretten som dekker årene cirka 1943 - 1952, og som er innkommet sammen med saker fra byretten. I uke 13, 1998, melder imidlertid byretten fra til statsarkivet, at husleierettens arkiv er funnet/gjenfunnet i et nedstøvet lite rom i byrettens kjeller, hvor det visstnok ble plassert i forbindelse med en ombygging for omkring 15 år siden.		Arkivet etter husleieretten og overskjønnsretten i Kristiansund (1940 - 1945), størrelsesestimat maximum 0,5 hyllemeter, later ingen til å ha oversikt over hvor befinner seg. Byens kommunearkiv har i sine bestrebelser så langt ikke lyktes i oppsporingsarbeidet. Eventuelt kan arkivmaterialet i forbindelse med husleierettens nedleggelse ha blitt overlevert til byretten i Kristiansund, samtidig med at denne også overtok behandlingen av husleiesakene som vanlige tvistemålssaker. Den videre avleveringsvei fra Kristiansund byfogdembete, sorenskriveri fra 1952, til Statsarkivet i Trondheim er ikke uantakelig - men såvidt det kan forstås gir avleveringslister og kataloger ingen konkrete holdepunkter for dette. Arkivet etter Trondheim husleierett og overskjønnsrett (1939 - 1952), som trolig utgjør 3 - 4 hyllemeter, er ikke avlevert til byarkivet. Statsarkivet i Trondheim har i sin varetekt flere saklister etter husleieretten som dekker årene cirka 1943 - 1952, og som er innkommet sammen med saker fra byretten. I uke 13, 1998, melder imidlertid byretten fra til statsarkivet, at husleierettens arkiv er funnet/gjenfunnet i et nedstøvet lite rom i byrettens kjeller, hvor det visstnok ble plassert i forbindelse med en ombygging for omkring 15 år siden.

	Litteratur		'''Litteratur'''

	Rolf Knudsen. Lov om husleie av 16.06.1939. Oslo 1939		Rolf Knudsen. Lov om husleie av 16.06.1939. Oslo 1939

Sigurd Rødsten på 13. sep. 2018 kl. 12:56

2018-09-13T12:56:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 12:56
Linje 80:		Linje 80:
	Det kan fastslås at før medio 1939, for tidsrommet 1943 - 1948 og etter 1990, vil husleiesaker i Oslo være innført i Oslo byretts saklister for vanlige tvistemålssaker. De saker som er påanket, uaktet det er fra husleieretten eller byretten, vil dessuten for hele den aktuelle perioden være å finne i saklistene til Eidsivating lagmannsrett. Et unntak gjelder for de skjønsmessige avgjørelser som ble anket til overskjønnsretten inntil 1956. De innførsler som er foretatt i byrettens og lagmannsrettens saklister og domsprotokoller samsvarer med tidspunktene for Oslo husleieretts opprettelse, nedleggelse og gjenopprettelse. Her kan nevnes at den første husleiesak er innført i byrettens sakliste 04.03.1943, mens saker som var innkommet til husleieretten før opphevelsen 01.ds., imidlertid skulle ferdigbehandles av denne. I det andre ytterpunktet vises at saker som er innkommet før gjenopprettelsen også pådømmes i byretten; fx innkommet 30.09.1948, dom av 07.02.1950. I slike tilfeller går også anker til lagmannsretten gjennom byretten. Hva angår ankesakene, er den siste påankete dom av 01.06.1943 i Oslo og Aker husleierett mottatt av Eidsivating lagmannsrett 28.09.så. Etter gjenopprettelsen er den første påankete husleierettsdom av 01.12.1948 mottatt 27.01.1949.		Det kan fastslås at før medio 1939, for tidsrommet 1943 - 1948 og etter 1990, vil husleiesaker i Oslo være innført i Oslo byretts saklister for vanlige tvistemålssaker. De saker som er påanket, uaktet det er fra husleieretten eller byretten, vil dessuten for hele den aktuelle perioden være å finne i saklistene til Eidsivating lagmannsrett. Et unntak gjelder for de skjønsmessige avgjørelser som ble anket til overskjønnsretten inntil 1956. De innførsler som er foretatt i byrettens og lagmannsrettens saklister og domsprotokoller samsvarer med tidspunktene for Oslo husleieretts opprettelse, nedleggelse og gjenopprettelse. Her kan nevnes at den første husleiesak er innført i byrettens sakliste 04.03.1943, mens saker som var innkommet til husleieretten før opphevelsen 01.ds., imidlertid skulle ferdigbehandles av denne. I det andre ytterpunktet vises at saker som er innkommet før gjenopprettelsen også pådømmes i byretten; fx innkommet 30.09.1948, dom av 07.02.1950. I slike tilfeller går også anker til lagmannsretten gjennom byretten. Hva angår ankesakene, er den siste påankete dom av 01.06.1943 i Oslo og Aker husleierett mottatt av Eidsivating lagmannsrett 28.09.så. Etter gjenopprettelsen er den første påankete husleierettsdom av 01.12.1948 mottatt 27.01.1949.

	~~ARKIVENE ETTER HUSLEIERETTENE I KRISTIANSUND OG TRONDHEIM~~		'''Arkivene etter husleierettene i Kristiansund og Trondheim
			''''''Fet tekst'''
	Arkivet etter husleieretten og overskjønnsretten i Kristiansund (1940 - 1945), størrelsesestimat maximum 0,5 hyllemeter, later ingen til å ha oversikt over hvor befinner seg. Byens kommunearkiv har i sine bestrebelser så langt ikke lyktes i oppsporingsarbeidet. Eventuelt kan arkivmaterialet i forbindelse med husleierettens nedleggelse ha blitt overlevert til byretten i Kristiansund, samtidig med at denne også overtok behandlingen av husleiesakene som vanlige tvistemålssaker. Den videre avleveringsvei fra Kristiansund byfogdembete, sorenskriveri fra 1952, til Statsarkivet i Trondheim er ikke uantakelig - men såvidt det kan forstås gir avleveringslister og kataloger ingen konkrete holdepunkter for dette. Arkivet etter Trondheim husleierett og overskjønnsrett (1939 - 1952), som trolig utgjør 3 - 4 hyllemeter, er ikke avlevert til byarkivet. Statsarkivet i Trondheim har i sin varetekt flere saklister etter husleieretten som dekker årene cirka 1943 - 1952, og som er innkommet sammen med saker fra byretten. I uke 13, 1998, melder imidlertid byretten fra til statsarkivet, at husleierettens arkiv er funnet/gjenfunnet i et nedstøvet lite rom i byrettens kjeller, hvor det visstnok ble plassert i forbindelse med en ombygging for omkring 15 år siden.		Arkivet etter husleieretten og overskjønnsretten i Kristiansund (1940 - 1945), størrelsesestimat maximum 0,5 hyllemeter, later ingen til å ha oversikt over hvor befinner seg. Byens kommunearkiv har i sine bestrebelser så langt ikke lyktes i oppsporingsarbeidet. Eventuelt kan arkivmaterialet i forbindelse med husleierettens nedleggelse ha blitt overlevert til byretten i Kristiansund, samtidig med at denne også overtok behandlingen av husleiesakene som vanlige tvistemålssaker. Den videre avleveringsvei fra Kristiansund byfogdembete, sorenskriveri fra 1952, til Statsarkivet i Trondheim er ikke uantakelig - men såvidt det kan forstås gir avleveringslister og kataloger ingen konkrete holdepunkter for dette. Arkivet etter Trondheim husleierett og overskjønnsrett (1939 - 1952), som trolig utgjør 3 - 4 hyllemeter, er ikke avlevert til byarkivet. Statsarkivet i Trondheim har i sin varetekt flere saklister etter husleieretten som dekker årene cirka 1943 - 1952, og som er innkommet sammen med saker fra byretten. I uke 13, 1998, melder imidlertid byretten fra til statsarkivet, at husleierettens arkiv er funnet/gjenfunnet i et nedstøvet lite rom i byrettens kjeller, hvor det visstnok ble plassert i forbindelse med en ombygging for omkring 15 år siden.

Sigurd Rødsten på 13. sep. 2018 kl. 12:53

2018-09-13T12:53:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 12:53
Linje 76:		Linje 76:
	Oslo husleierett og den tidligere overskjønnsretten hadde felles kontor; etter alt å dømme også felles arkiv. Arkivet, hvis proveniens er kommunal og hvis omfang er anslagsvis 200 hyllemeter, ble ved avviklingen avlevert til Oslo byarkiv. Et unntak er serien med domsprotokoller for tidsrommet 19.10.1948 til desember 1990 som ble overført til Oslo byrett, men som også vil bli avlevert til byarkivet når byretten ikke lenger har behov for dem. Husleierettens dommer og kjennelser samt overskjønnsrettens avgjørelser ligger forøvrig arkivert sammen med bilagsdokumentene i saksmapper som er blitt opprettet for hver enkelt sak. Her vil også være lagt eksemplarer av dommer i saker som er blitt pådømt i lagmannsretten. Serien med ensartede saksmapper, som utgjør den overveiende del av arkivet, er ordnet etter gatenavn i kronologisk rekkefølge. Saklister for husleieretten finnes fra 08.08.1941, og er avsluttet 27.02.1943 i h.h.t. ministerpresidentens opphevelse. Den eldste saklista synes imidlertid å ha gått tapt. I forbindelse med gjenopprettelsen av husleieretten er ny sakliste påbegynt 01.10.1948, og deretter ført kontinuerlig frem til nedleggelsen. Saklista for overskjønnsretten er komplett for de årene den virket i tiden 1939 til 1956. Egne saklister for ankesaker til Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett er ført fra november 1948 til 1989.		Oslo husleierett og den tidligere overskjønnsretten hadde felles kontor; etter alt å dømme også felles arkiv. Arkivet, hvis proveniens er kommunal og hvis omfang er anslagsvis 200 hyllemeter, ble ved avviklingen avlevert til Oslo byarkiv. Et unntak er serien med domsprotokoller for tidsrommet 19.10.1948 til desember 1990 som ble overført til Oslo byrett, men som også vil bli avlevert til byarkivet når byretten ikke lenger har behov for dem. Husleierettens dommer og kjennelser samt overskjønnsrettens avgjørelser ligger forøvrig arkivert sammen med bilagsdokumentene i saksmapper som er blitt opprettet for hver enkelt sak. Her vil også være lagt eksemplarer av dommer i saker som er blitt pådømt i lagmannsretten. Serien med ensartede saksmapper, som utgjør den overveiende del av arkivet, er ordnet etter gatenavn i kronologisk rekkefølge. Saklister for husleieretten finnes fra 08.08.1941, og er avsluttet 27.02.1943 i h.h.t. ministerpresidentens opphevelse. Den eldste saklista synes imidlertid å ha gått tapt. I forbindelse med gjenopprettelsen av husleieretten er ny sakliste påbegynt 01.10.1948, og deretter ført kontinuerlig frem til nedleggelsen. Saklista for overskjønnsretten er komplett for de årene den virket i tiden 1939 til 1956. Egne saklister for ankesaker til Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett er ført fra november 1948 til 1989.

	~~HUSLEIESAKER BEHANDLET VED OSLO BYRETT OG EIDSIVATING LAGMANNSRETT~~		'''Husleiesaker behandlet ved Oslo byrett og Eidsivating lagmannsrett'''

	Det kan fastslås at før medio 1939, for tidsrommet 1943 - 1948 og etter 1990, vil husleiesaker i Oslo være innført i Oslo byretts saklister for vanlige tvistemålssaker. De saker som er påanket, uaktet det er fra husleieretten eller byretten, vil dessuten for hele den aktuelle perioden være å finne i saklistene til Eidsivating lagmannsrett. Et unntak gjelder for de skjønsmessige avgjørelser som ble anket til overskjønnsretten inntil 1956. De innførsler som er foretatt i byrettens og lagmannsrettens saklister og domsprotokoller samsvarer med tidspunktene for Oslo husleieretts opprettelse, nedleggelse og gjenopprettelse. Her kan nevnes at den første husleiesak er innført i byrettens sakliste 04.03.1943, mens saker som var innkommet til husleieretten før opphevelsen 01.ds., imidlertid skulle ferdigbehandles av denne. I det andre ytterpunktet vises at saker som er innkommet før gjenopprettelsen også pådømmes i byretten; fx innkommet 30.09.1948, dom av 07.02.1950. I slike tilfeller går også anker til lagmannsretten gjennom byretten. Hva angår ankesakene, er den siste påankete dom av 01.06.1943 i Oslo og Aker husleierett mottatt av Eidsivating lagmannsrett 28.09.så. Etter gjenopprettelsen er den første påankete husleierettsdom av 01.12.1948 mottatt 27.01.1949.		Det kan fastslås at før medio 1939, for tidsrommet 1943 - 1948 og etter 1990, vil husleiesaker i Oslo være innført i Oslo byretts saklister for vanlige tvistemålssaker. De saker som er påanket, uaktet det er fra husleieretten eller byretten, vil dessuten for hele den aktuelle perioden være å finne i saklistene til Eidsivating lagmannsrett. Et unntak gjelder for de skjønsmessige avgjørelser som ble anket til overskjønnsretten inntil 1956. De innførsler som er foretatt i byrettens og lagmannsrettens saklister og domsprotokoller samsvarer med tidspunktene for Oslo husleieretts opprettelse, nedleggelse og gjenopprettelse. Her kan nevnes at den første husleiesak er innført i byrettens sakliste 04.03.1943, mens saker som var innkommet til husleieretten før opphevelsen 01.ds., imidlertid skulle ferdigbehandles av denne. I det andre ytterpunktet vises at saker som er innkommet før gjenopprettelsen også pådømmes i byretten; fx innkommet 30.09.1948, dom av 07.02.1950. I slike tilfeller går også anker til lagmannsretten gjennom byretten. Hva angår ankesakene, er den siste påankete dom av 01.06.1943 i Oslo og Aker husleierett mottatt av Eidsivating lagmannsrett 28.09.så. Etter gjenopprettelsen er den første påankete husleierettsdom av 01.12.1948 mottatt 27.01.1949.