Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 10. jan. 2022 kl. 15:50

2022-01-10T15:50:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 15:50
Linje 83:		Linje 83:
	\|Overaasberget		\|Overaasberget
	\|4		\|4
	\|Bjørneby, ~~Overåsverget~~ midtre, Overåsberget vestre (Torkildsrud), Overåsberget østre		\|Bjørneby, Overåsberget midtre, Overåsberget vestre (Torkildsrud), Overåsberget østre
	\|-		\|-
	\|10		\|10

Per tore på 3. jan. 2022 kl. 17:02

2022-01-03T17:02:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2022 kl. 17:02
Linje 122:		Linje 122:
	\|}		\|}
	NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.		NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
	{{thumb\|Høiby Brandval vestside 1962.jpg\|Nærmest bruket Negård, bak plassen Høiby med nytt gult bolighus, og bakerst til høyre småbruket Solbakken. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		{{thumb\|Høiby Brandval vestside 1962.jpg\|Nærmest bruket Negård, bak plassen Høiby under Kirkhus med nytt gult bolighus, og bakerst til høyre småbruket Solbakken. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}

	De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 8-10 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. Interessant for kretsen er at flere rydningsplasser ble ryddet av innvandrede finner, eller at disse etablerte seg på setrene og gjorde de til helårsboplasser, ikke ulikt praksisen på Brandval Finnskog. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter.		De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 8-10 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. Interessant for kretsen er at flere rydningsplasser ble ryddet av innvandrede finner, eller at disse etablerte seg på setrene og gjorde de til helårsboplasser, ikke ulikt praksisen på Brandval Finnskog. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter.

Per tore på 6. des. 2021 kl. 13:13

2021-12-06T13:13:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 13:13
Linje 128:		Linje 128:
	Interessant er at mange av oppsitterne var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass. Det var nok mer vanlig å betale avgift til gardeierne ennå utføre pliktarbeid slik de opprinnelige husmannskontraktene la opp til. Etter århundreskiftet og i begynnelsen av det 20. århundre ble de aller fleste plassene utskilt som egne bruk, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. 20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 35 ble utskilt som egne bruk fram til 1930, mens rundt 25 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.		Interessant er at mange av oppsitterne var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass. Det var nok mer vanlig å betale avgift til gardeierne ennå utføre pliktarbeid slik de opprinnelige husmannskontraktene la opp til. Etter århundreskiftet og i begynnelsen av det 20. århundre ble de aller fleste plassene utskilt som egne bruk, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. 20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 35 ble utskilt som egne bruk fram til 1930, mens rundt 25 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i ~~Bånerud~~ krets på Brandval vestside.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Tørmoen krets på Brandval vestside.
	*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

Per tore: Opprettet ny side.

2021-12-06T09:13:33Z

Opprettet ny side.

Ny side

'''Tørmoen krets''' er området nordvest i gamle Brandval sogn og kommune. Gardene med gardsnummer 1 – 15 (nå gnr 74 – 88) tilhørte kretsen sammen med noen plasser under gnr 16 (89) Bjørnstad, men her velger vi å legge hele garden til Bånerud krets. Til forveksling finnes også en gard i Brandval som heter Tørmoen, men den ligger i Sørroa i nærheten av Brandval Finnskog.
==Organisering og bosetning i Tørmoen krets==
Foruten skolekrets har Tørmoen også vært valgkrets og folketellingskrets. Lokalt omtales (deler av) området som Breiroa (og Vestroa). Grensene til nabokretsene har vært nokså stabile, med Glomma i øst, men etter vegutbygging og kjøremuligheter fikk barn fra søndre del av kretsen skole på Bånerud. Kretsens grense i nord mot Grue har også ligget fast, men nærhet og kommunikasjonsforhold har skapt mange familiære bånd til Neskvern-grenda.

Etter innføring av fastskoleordningen i 1862 var det også skole ved vegkrysset nord for Eidstjernet. Den ble lagt ned i 1893 og den nye skolen på Tørmoen skulle dekke hele kretsen. Imidlertid har det vært filialer på Foss, Fossmoen og Holt – av praktiske grunner, og Grues skole ved Geittjernet kunne en tid også benyttes av Brandval-elevene vest i kretsen.
{{thumb|Hynden Brandval vestside 1962.jpg|Hynnen.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}|}}
Typisk for dette området er at gardene ikke har hatt eiendommene samlet. Spesielt gardene langs Glomma har hatt beiteteiger og skogsteiger lengre vest, og der hadde også de fleste gardene sine setre. Noen av disse fikk senere fast bosetning. Den nokså vannrike Agnåa har delt kretsen kommunikasjonsmessig, men ikke hindret at garder har hatt parseller på «are sia» - til hamning eller hjemmeskog.Oppdemmingen av Agnåa resulterte i flere møllebruk og kverner som også medførte egne husmannsplasser for møllerne.

I 1801 hadde dette området gardene Ramsøyen, Fosey, Field, Breen, Bingen, Hynden, Tuskind, Holth,Ruud, Foss, Kirkhuus, Aarnes og Solberg. Dette året var det 28 gardbrukere fordelt på disse 13 gardene. Samtidig var det 23 husmenn og to huskonermed jord, som også i praksis tilsvarte 25 husmannsplasser.

I 1801 bodde 286 personer her noe som utgjorde 14,3 prosent av alle i Brandval sogn. I 1865 bodde 560 personer i Tørmoen krets, og det tilsvarte 14,2 prosent. I år 1900 var det 564 bosatte i kretsen, og dette året bodde 16,6 prosent av kommunens innbyggere her. Tørmoen krets har altså hatt en fordobling av folketallet fra 1801 til 1900 og noe mer enn sognet for øvrig.

Hynden og Tuskind ble senere slått sammen, og fire husmannsplasser ble gjort om til tre selvstendige bruk og garder: Geiterud som var husmannsplass under Aarnes, Paulsrud som var husmannsplass under Breen, mens de to husmannsplassene under Ramsøyen og Aarnes langt i vest og nær grensen til Grue, ble til garden Overåsberget.

Området har dessuten vært preget av eierskifter som følge av pantsetting av eiendommer, konkurser og salg til nye eiere. Som en kuriositet finnes flere eksempler på plasser hvor husmannen hadde kontrakt med en gardeier, men når plassen skulle utskilles (matrikuleres) skjedde det fra en annen gard. Mens man tidligere benyttet matrikkelnummer og løpenummer for inndeling av eiendommer, gikk man i gardsmatrikkelen fra 1886 over til gardsnummer og bruksnummer. Fra da har området hatt 15 garder med ulikt antall gardparter og bruk.
==Husmannsplassene==
Kretsen har gjennom tidene hatt rundt 80 husmannsplasser, men ikke likt fordelt på de 15 gardene. Enkelte av plassene nevnt under kunne ha flere husmenn samtidig.
{| class="wikitable"
| colspan="2" |'''Gardsnr.'''
| rowspan="2" |'''Gardsnavn'''

'''(matrikkelnavn)'''
| rowspan="2" |'''Antall'''

'''plasser'''
| rowspan="2" |'''Navn på plassene'''

'''(alfabetisk innen hver gard)'''
|-
|'''Gl.'''
|'''Nytt'''
|-
|1
|74
|Ramsøien
|16
|Einarsrud, Gruvbråten, Hellerud vestre, Hellerud østre, Husholen, Kvernbråten, Linderud, Nordset, Haugom vestre (Nyhus), Oppi, Ramsøyberget, Ramsøyseter, Råberget, Snipen, Velten, Vestby
|-
|2
|75
|Fosseid
|8
|Foseidberget, Foseidbråten, Foseidengen, Foseidteigen (øvre og nedre), Kopmoen, Mellom, Smedstad
|-
|3
|76
|Fjeld
|4
|Fjeldsbråten, Ryjordet, Vestfjeld, Vestli (Nylenden)
|-
|4
|77
|Breen
|12
|Breenmoen midtre, Breenmoen nordre, Breenmoen søndre (Rudsmoen), Breenåsen, Haugom østre (Haugland), Hytjan øvre, Kvernstuen, Møllehaugen, Nordfjeld, Onsrud, Stenerud nedre, Øverby
|-
|5
|78
|Bingen
|5
|Bingsdalen vestre, Bingsdalen østre, Hytjan nedre, Kålhagen, Snyten (Vestheim)
|-
|6
|79
|Hynnen
|9
|Foseidtangen, Hynnensetra, Hynnenstuen, Hynnenmoen (Syversrud), Kolsrud, Liset, Smedstuen, Tangen, Tørmoen
|-
|7
|80
|Holt
|2
|Holtbråten (Solheim), Østby (Østli)
|-
|8
|81
|Gjeiterud
|2
|Geiterud, Gjermundsrud (Alfheim)
|-
|9
|82
|Overaasberget
|4
|Bjørneby, Overåsverget midtre, Overåsberget vestre (Torkildsrud), Overåsberget østre
|-
|10
|83
|Rud
|4
|Rolighaugen, Rudsætra, Stenerud øvre
|-
|11
|84
|Paalsrud
|1
|Paulsrud
|-
|12
|85
|Foss
|4
|Fjeldsteppen, Fossbråten, Fossmoen søndre, Myren
|-
|13
|86
|Kirkhus
|4
|Høiby, Kirkemo, Kirkhushagen, Sørli
|-
|14
|87
|Aarnes
|3
|Skineb, Årnesberget, Årnestangen
|-
|15
|88
|Solberg
|3
|Svartbråten, Bratbakken, Vestby
|}
NB. Nye gardsnummer kom ved kommunesammenslåingen i 1964.
{{thumb|Høiby Brandval vestside 1962.jpg|Nærmest bruket Negård, bak plassen Høiby med nytt gult bolighus, og bakerst til høyre småbruket Solbakken. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}

De eldste husmannsplassene er fra 1600-tallet. Det finnes 8-10 plasser nevnt i kildene fra den tiden, men det er ikke like enkelt å finne opplysninger om bosetningen. Interessant for kretsen er at flere rydningsplasser ble ryddet av innvandrede finner, eller at disse etablerte seg på setrene og gjorde de til helårsboplasser, ikke ulikt praksisen på Brandval Finnskog. På slutten av 1700-tallet kom flere nye plasser, og utover hele 1800-tallet kom stadig nye. Enkelte grunneiere valgte å skille ut og selge, mens andre lenge beholdt mulighetene for å leie gjennom bygsel eller husmannskontrakter.

Interessant er at mange av oppsitterne var skogsarbeidere i tillegg til å ha husdyr og dyrking av egen plass. Det var nok mer vanlig å betale avgift til gardeierne ennå utføre pliktarbeid slik de opprinnelige husmannskontraktene la opp til. Etter århundreskiftet og i begynnelsen av det 20. århundre ble de aller fleste plassene utskilt som egne bruk, men det finnes oppsittere som først ble selveiere rundt 1950. 20 husmannsplasser ble selveierbruk før år 1900, 35 ble utskilt som egne bruk fram til 1930, mens rundt 25 av husmannsplassene i kretsen ble nedlagt uten å bli utskilt som egne bruk.
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene i Bånerud krets på Brandval vestside.
*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

[[kategori:Husmannsvesen]]
[[kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{bm}}