Hval (Asker gnr 44) - Sideversjonshistorikk

Roede: Opplysningen om at Wilhelm Roede "bosatte seg der fast senere" er feil. Han bodde antagelig på Hval sammen med sin kone Soffi Lasson og fra 1917 med samboeren Nana Krohg (Schweigaard), d. 1947.

2020-11-12T11:45:56Z

Opplysningen om at Wilhelm Roede "bosatte seg der fast senere" er feil. Han bodde antagelig på Hval sammen med sin kone Soffi Lasson og fra 1917 med samboeren Nana Krohg (Schweigaard), d. 1947.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 11:45
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.		'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.

	Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der ~~20 år senere~~. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til [[Hvalstrand bad]]. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.		Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der i sin ny hovedbygning fra 1910. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til [[Hvalstrand bad]]. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.

	Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i [[sveitserstil]] i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt [[Lilla Hansen]] på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.		Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i [[sveitserstil]] i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt [[Lilla Hansen]] på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:13Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Holmen sokn (Asker)\|Holmen]]		\| sokn = [[Holmen sokn (Asker)\|Holmen]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 44		\| gnr = 44
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenker

2016-08-03T07:33:12Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2016 kl. 07:33
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.		'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.

	Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.		Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til [[Hvalstrand bad]]. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.

	Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i ~~Hvalsvn.~~ 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i sveitserstil i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt Lilla Hansen på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.		Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i [[sveitserstil]] i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt [[Lilla Hansen]] på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.

	I 1826 hadde gården 70 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 7 sauer. 1939: 55 dekar dyrket jord (gartneri), 2 hester, 3 storfe, 4 griser.		I 1826 hadde gården 70 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 7 sauer. 1939: 55 dekar dyrket jord (gartneri), 2 hester, 3 storfe, 4 griser.

Kallrustad på 3. aug. 2016 kl. 07:31

2016-08-03T07:31:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2016 kl. 07:31
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var vał med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.		'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.

	Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.		Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.

Cnyborg på 23. jun. 2016 kl. 08:22

2016-06-23T08:22:32Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Hval, gårdsnr. 44 i Asker, Hvalsveien 35, ved Leangbukta. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var vał med tykk l. Hval omfattet også bruket Leangen inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til Daniel Båstads død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.
+{{Infoboks gard
-Gården var kirke- og klostergods før reformasjonen og fortsatt i 1647 da Oslo Hospital (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved Katedralskolen hadde 29 % og sogneprestembetet i Asker 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.
+Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.
 Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i Hvalsvn. 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i sveitserstil i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt Lilla Hansen på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.
@@ Linje 9: / Linje 31: @@
 == Husmanns- og strandsitterplasser ==
-Hvalsbråten (1771), Hvalsenga, senere Nedre Hval, (1775, Reistadveien 2), Stillern (1825, Hvalsbakken 1), Hvalsbakken (1825, Hvalsbakken 8), Linneberget, senere Hvalsodden (1825, Hvalsodden 33).
+[[Hvalsbråten under Hval|Hvalsbråten]] (1771), Hvalsenga, senere [[Nedre Hval (Asker)|Nedre Hval]], (1775, [[Reistadveien (Asker)|Reistadveien]] 2), [[Stillern under Hval|Stillern]] (1825, [[Hvalsbakken under Hval|Hvalsbakken]] 1), Hvalsbakken (1825, [[Hvalsbakken (vei i Asker)|Hvalsbakken]] 8), Linneberget, senere [[Hvalsodden under Hval|Hvalsodden]] (1825, [[Hvalsodden (vei i Asker)|Hvalsodden]] 33).
 {{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-23T08:18:32Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Hval, gårdsnr. 44 i Asker, Hvalsveien 35, ved Leangbukta. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var vał med tykk l. Hval omfattet også bruket Leangen inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til Daniel Båstads død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.

Gården var kirke- og klostergods før reformasjonen og fortsatt i 1647 da Oslo Hospital (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved Katedralskolen hadde 29 % og sogneprestembetet i Asker 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der 20 år senere. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til Hvalstrand bad. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.

Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i Hvalsvn. 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i sveitserstil i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt Lilla Hansen på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.

I 1826 hadde gården 70 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 7 sauer. 1939: 55 dekar dyrket jord (gartneri), 2 hester, 3 storfe, 4 griser.

== Husmanns- og strandsitterplasser ==

Hvalsbråten (1771), Hvalsenga, senere Nedre Hval, (1775, Reistadveien 2), Stillern (1825, Hvalsbakken 1), Hvalsbakken (1825, Hvalsbakken 8), Linneberget, senere Hvalsodden (1825, Hvalsodden 33).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Landøya (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8439576|N|10.4864735|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 11:45
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.		'''[[Hval (Asker gnr 44)\|Hval]]''' er gårdsnr. 44 i Asker, [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 35, ved [[Leangbukta (Asker)\|Leangbukta]]. Navnet Hval beskriver beliggenheten på en høyderygg. Dialektuttale var /vał/ med tykk l. Hval omfattet også bruket [[Leangen (Asker gnr 45)\|Leangen]] inntil 1737. På gården er det registrert gravhaug og to kalkovner. Både på Hval og Leangen var det saltkokerier i drift til ca. 1700. Et slagsmål på Hval i 1668 som førte til [[Daniel Båstad]]s død er beskrevet i tingboken og gir et sjeldent godt tidsbilde fra Asker.

	Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der ~~20 år senere~~. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til [[Hvalstrand bad]]. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.		Gården var kirke- og klostergods før [[reformasjonen]] og fortsatt i 1647 da [[Oslo Hospital]] (tidl. kloster) var største eier med 57 %, lesemesterembetet ved [[Oslo katedralskole\|Katedralskolen]] hadde 29 % og [[Asker prestegjeld\|sogneprestembetet i Asker]] 14 %. Leilendingen Pål drev gården. Leangen ble fradelt Hval som eget bruk i 1726 og solgt 11 år etter. I 1752 fikk bonden Ole Villumsen kjøpe resten av Hval som var i bondeeie til 1880. Da kjøpte fabrikkeier Hans Olaus Hvoslef gården til bruk som et vakkert landsted, og ansatte forpakter. I 1909 overtok rentenist Wilhelm Roede gift med Soffi Lasson Drachmann eiendommen og bosatte seg fast der i sin ny hovedbygning fra 1910. Roede pleide omgang med flere av tidens kunstnere, skildret i Herman Wildenveys dikt «Poplene på Val». I 1934 skilte Roede ut en vesentlig del av strandarealene til [[Hvalstrand bad]]. Gartnerparet Gudrun og Leif Larsen med læretid fra Johs. Faale på Ballerud forpaktet gården fra 1935 og drev den opp til god avkastning. Asker kommune har eid gården siden 1976 og leier bort den dyrkede jorden.

	Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i [[sveitserstil]] i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt [[Lilla Hansen]] på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.		Gårdsbrukets våningshus, bygd ca. 1800, og driftsbygning fra 1880 som begge er revet, lå i [[Hvalsveien (Asker)\|Hvalsveien]] 39. Gårdstunet kan opprinnelig ha ligget høyere, i Hvalsveien 35, der Hvoslef bygde hovedbygning i [[sveitserstil]] i 1880. I 1910 måtte den vike plassen for den nåværende bygningen, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt [[Lilla Hansen]] på Høn. Det gamle våningshuset kan være flyttet ned derfra i 1880.