Hvedings gate - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bygninger med fasade mot Hvedings gate */

2022-11-03T09:12:55Z

Bygninger med fasade mot Hvedings gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:12
Linje 43:		Linje 43:
	\|[[Hvedings gate 6 (Harstad)\|6]]		\|[[Hvedings gate 6 (Harstad)\|6]]
	\|[[Fil:Fjordgata 4 (Harstad).JPG\|80px]]		\|[[Fil:Fjordgata 4 (Harstad).JPG\|80px]]
	\|Hvedings gate 4, Odd Fellow-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i [[1893]]. I [[1917]] solgte han huset og tomta til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til [[Alfred Evensen]] som var i ferd med å føre opp sitt bygg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i [[1952]]. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I [[1957]] var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og [[Erling Utvåg]].<br />		\|Hvedings gate 4, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i [[1893]]. I [[1917]] solgte han huset og tomta til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til [[Alfred Evensen]] som var i ferd med å føre opp sitt bygg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i [[1952]]. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I [[1957]] var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og [[Erling Utvåg]].<br />
	'''Hvedings gate 4''' har iflg. telefonkatalogen 2014 følgende seks eiere: Rebekkaloge Nr. 81 Gjertrud Rask, Rebekkaloge 124 Hinnøy, Rebekkaloge Nr. 23 Laboremus, Loge Nr 60. Hans Egede, Loge Nr 14 Polarlys, Loge Nr. 118 Tore Hund.		'''Hvedings gate 4''' har iflg. telefonkatalogen 2014 følgende seks eiere: Rebekkaloge Nr. 81 Gjertrud Rask, Rebekkaloge 124 Hinnøy, Rebekkaloge Nr. 23 Laboremus, Loge Nr 60. Hans Egede, Loge Nr 14 Polarlys, Loge Nr. 118 Tore Hund.
	\|-		\|-

Gunnar Reppen: /* Bygninger med fasade mot Hvedings gate */

2018-02-16T12:00:05Z

Bygninger med fasade mot Hvedings gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2018 kl. 12:00
Linje 99:		Linje 99:
	\|[[Hvedings gate 19 (Harstad)\|19]]		\|[[Hvedings gate 19 (Harstad)\|19]]
	\|[[Fil:Metodisrkirka i Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Metodisrkirka i Harstad.jpg\|80px]]
	\|Hvedings gate 19 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk som kirke for [[Harstad metodistmenighet\|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)\|H. F. Giævers]] 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år.		\|Hvedings gate 19 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk i [[1922]] som kirke for [[Harstad metodistmenighet\|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)\|H. F. Giævers]] 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år.
	Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.<br />		Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.<br />
	På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]].		På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]].

Gunnar Reppen: /* Bygninger med fasade mot Hvedings gate */

2017-12-29T14:32:29Z

Bygninger med fasade mot Hvedings gate

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2017 kl. 14:32
Linje 30:		Linje 30:
	\|[[Hvedings gate 3 \|3]]		\|[[Hvedings gate 3 \|3]]
	\|[[Fil:Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG\|80px]]		\|[[Fil:Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG\|80px]]
	\|~~Hvedings gate 3 - også~~ kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen, er revet ~~og sto langt oppe i gata~~. [[Isak Shotland (1906–1943)\|Isak Shotland]] med ~~famile~~ bodde her. Jenny Dahl hadde denne adressen i 1945.<br />		\|Det opprinnelige huset på denne adressen var bygd av skipsekspeditør Kristian Magnus Lund, som var Rikard Kaarbøs svoger. Huset ble kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen. huset er revet uten at det er kommet nytt hus på tomta. [[Isak Shotland (1906–1943)\|Isak Shotland]] med familie bodde her, og på fottauet utenfor et det lagt ned «snublesteiner» til minne om dem. Fotograf Jenny Dahl hadde også denne adressen i 1945.<br />
	Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg.		Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg.
	\|-		\|-
Linje 111:		Linje 111:
	\|Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf [[Per Lorentzen]]. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.		\|Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf [[Per Lorentzen]]. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.
	\|}		\|}

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920		*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920

Gunnar Reppen: Flytting av bilde

2017-07-05T18:07:39Z

Flytting av bilde

Cnyborg: tilbakestiller etter test, fungerte ikke

2017-05-15T09:33:10Z

tilbakestiller etter test, fungerte ikke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}		{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
	Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».

	Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
	~~== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==~~
	{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}		{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}
Linje 14:		Linje 9:
	{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}
			'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
			Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».

			Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
			== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! #		! #

Cnyborg: test

2017-05-15T09:32:32Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}		{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}
			'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
			Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».

			Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
			== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
	{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}		{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}
Linje 9:		Linje 14:
	{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}
	'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
	Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».

	Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
	~~== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==~~
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! #		! #

Cnyborg: tilbakestiller etter test og prøver igjen

2017-05-15T09:32:19Z

tilbakestiller etter test og prøver igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 09:32
Linje 14:		Linje 14:
	Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).		Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
	== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==		== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
	{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}
	~~{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}~~
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg\|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.\|Mittet & Co.}}
	~~{{thumb høyre\|Hvedings_gate_Harstad_meieri 1990.jpg\|Parti fra Hvedings gate 1990.\|Ukjent fotograf.}}~~
	{{thumb høyre\|Alliance kafe.JPG\|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Harstad meieri 3.jpg\|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}
	~~{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}~~
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! #		! #

Cnyborg: test

2017-05-15T09:31:24Z

test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 09:31
Linje 14:		Linje 14:
	Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).		Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).
	== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==		== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
			{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}
			{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}
			{{thumb høyre\|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg\|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.\|Mittet & Co.}}
			{{thumb høyre\|Hvedings_gate_Harstad_meieri 1990.jpg\|Parti fra Hvedings gate 1990.\|Ukjent fotograf.}}
			{{thumb høyre\|Alliance kafe.JPG\|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.\|Ukjent fotograf.}}
			{{thumb høyre\|Harstad meieri 3.jpg\|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
			{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}
			{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	! #		! #

Gunnar Reppen på 13. mai 2017 kl. 08:46

2017-05-13T08:46:29Z

Gunnar Reppen på 13. mai 2017 kl. 08:42

2017-05-13T08:42:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 08:42
Linje 100:		Linje 100:
	\|Normanns gate 1 D mot Hvedings gate.		\|Normanns gate 1 D mot Hvedings gate.
	\|-		\|-
	\|[[Hvedings gate 5 (Harstad)\|19]]		\|[[Hvedings gate 19 (Harstad)\|19]]
	\|[[Fil:Metodisrkirka i Harstad.jpg\|80px]]		\|[[Fil:Metodisrkirka i Harstad.jpg\|80px]]
	\|Hvedings gate 5 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk som kirke for [[Harstad metodistmenighet\|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)\|H. F. Giævers]] 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år.		\|Hvedings gate 19 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk som kirke for [[Harstad metodistmenighet\|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)\|H. F. Giævers]] 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år.
	Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.<br />		Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.<br />
	På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]].		På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 18:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}~~
	{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}		{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}
	{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}		{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb høyre\|Hvedings gate 50-åra.JPG\|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG\|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».\|Gunnar Reppen\|2014}}
			{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).		'''[[Hvedings gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).
	Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».		Gata er oppkalt etter husmannen Hartvig Eriksen Normann (1797-1864) og kona Ellen Hveding Mikkeldtr. Normann (1802-1872). Ekteparet fikk 12 barn og hadde trange boforhold i en liten husmannsstue (se bilde). Hun var datter av Mikkel Normann, som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig (også kalt Hartvig Hveding) festet i 1820-årene husmannsplassen Harstadsjøen, som hadde et areal på ca. 100 mål. I 1864 fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] (nr. 10 av barna) overta plassen som sin eiendom mot å betale farens gjeld til klokkergården og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot Søren til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv et hus i Harstadhamn som han flyttet til egen grunn på Rikard Kaarbøs plass. Senere ble dette huset revet og han bygde ny tre etasjes murgård. Som senere gikk under betegnelsen «Bothner-gården» og «Amfi Bothner».
Linje 30:		Linje 31:
	\|[[Fil:Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG\|80px]]		\|[[Fil:Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG\|80px]]
	\|Hvedings gate 3 - også kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen, er revet og sto langt oppe i gata. [[Isak Shotland (1906–1943)\|Isak Shotland]] med famile bodde her. Jenny Dahl hadde denne adressen i 1945.<br />		\|Hvedings gate 3 - også kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen, er revet og sto langt oppe i gata. [[Isak Shotland (1906–1943)\|Isak Shotland]] med famile bodde her. Jenny Dahl hadde denne adressen i 1945.<br />

	Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg.		Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg.
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}		{{thumb høyre\|Tårnet på Metodistkirka.jpg\|Kirketårnets fasade mot Hvedings gate. Den tidligere inngangsdøren er blitt erstattet med et glassmaleri.\|Gunnar Reppen\|2014}}
	{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}		{{thumb høyre\|Husmann Hvedings_hus.JPG\|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).\|Ukjent fotograf}}
	{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi ~~«Bjarne Aase~~-gården». Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}		{{thumb høyre\|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg\|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Aase-gården» (Tobakksfabrikken). Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. \|Ukjent fotograf og årstall.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg\|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.\|Mittet 6 Co.}}
	{{thumb høyre\|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg\|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.\|Mittet & Co.}}		{{thumb høyre\|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg\|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.\|Mittet & Co.}}
Linje 13:		Linje 13:

	Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).		Da Harstad opplevde en betydelig vekst frem mot århundreskiftet, ble de til da verdiløse berg- og myrområdene i Harstadsjøen omsatt i tomter for mange hus. Dette krevde regulering, og den gamle husmannsbygningen etter Ellen og Hartvig Hveding ble liggende midt i gata før den ble revet i 1917. (Se bilde).



	== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==		== Bygninger med fasade mot Hvedings gate ==
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 114:		Linje 111:
	\|Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf [[Per Lorentzen]]. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.		\|Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)\|Rikard Kaarbøs gate]] 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf [[Per Lorentzen]]. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.
	\|}		\|}

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920		*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
Linje 122:		Linje 118:
	*Simensen, Sigurd: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953		*Simensen, Sigurd: ''Harstad 50 år''. Harstad 1953
	* Karlsen, Malvin: ''Harstad - en by blir til.'' Utgitt 2010.		* Karlsen, Malvin: ''Harstad - en by blir til.'' Utgitt 2010.


	{{artikkelkoord\|68.7993646\|N\|16.5421892\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.7993646\|N\|16.5421892\|Ø}}