Cnyborg på 21. jun. 2018 kl. 09:29

2018-06-21T09:29:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hveteøl]]''' er en øltype der man bruker malt fra både [[hvete]] og [[bygg]]. Tradisjonen går svært langt tilbake, og fordi man i oldtida tider ofte dyrka flere kornslag sammen er det mulig at dette er en av de eldste øltypene. Mengden hvetemalt kan variere, men i [[Tyskland]] kreves det minimum 50 prosent for at man skal kunne markedsføre det som hveteøl. Dette har også lagt føringer for hva man definerer som hveteøl i andre land.		'''[[Hveteøl]]''' er en øltype der man bruker malt fra både [[hvete]] og [[bygg]]. Tradisjonen går svært langt tilbake, og fordi man i oldtida tider ofte dyrka flere kornslag sammen er det mulig at dette er en av de eldste øltypene. Mengden hvetemalt kan variere, men i [[Tyskland]] kreves det minimum 50 prosent for at man skal kunne markedsføre det som hveteøl. Dette har også lagt føringer for hva man definerer som hveteøl i andre land.

	Øltypen er normalt overgjæra og ufiltrert. Det er gjerne lysere enn øl brygga kun på byggmalt, og i glass får det en blakk, lys farge. Hveteøl er i Tyskland og flere andre land – inkludert en del norske hveteøl – omtalt som ''weissbier'' eller ''witbier''. En vanlig forklaring på at det kalles 'hvitt øl'' er at skummet på overgjæra øl blir hvitere enn på undergjæra typer. Men det kan også henge sammen med et sørtysk dialektord for hvete, ''Weiss'' – normalformen er ''Weizen''.		Øltypen er normalt overgjæra og ufiltrert. Det er gjerne lysere enn øl brygga kun på byggmalt, og i glass får det en blakk, lys farge. Hveteøl er i Tyskland og flere andre land – inkludert en del norske hveteøl – omtalt som ''weissbier'' eller ''witbier''. En vanlig forklaring på at det kalles 'hvitt øl' er at skummet på overgjæra øl blir hvitere enn på undergjæra typer. Men det kan også henge sammen med et sørtysk dialektord for hvete, ''Weiss'' – normalformen er ''Weizen''.

	De sterkeste tradisjonene for hveteøl finner man i Tyskland og [[Belgia]], men typen har spredd seg til store deler av verden. I og med oppblomstringa av [[mikrobryggeri]]er lages det hveteøl flere steder i Norge, og også flere av de store bryggeriene har tatt det inn i sitt sortiment.		De sterkeste tradisjonene for hveteøl finner man i Tyskland og [[Belgia]], men typen har spredd seg til store deler av verden. I og med oppblomstringa av [[mikrobryggeri]]er lages det hveteøl flere steder i Norge, og også flere av de store bryggeriene har tatt det inn i sitt sortiment.

Cnyborg: Ny side: '''Hveteøl''' er en øltype der man bruker malt fra både hvete og bygg. Tradisjonen går svært langt tilbake, og fordi man i oldtida tider ofte dyrka flere kornslag sammen...

2018-06-21T09:29:08Z

Ny side: '''Hveteøl''' er en øltype der man bruker malt fra både hvete og bygg. Tradisjonen går svært langt tilbake, og fordi man i oldtida tider ofte dyrka flere kornslag sammen...

Ny side

'''[[Hveteøl]]''' er en øltype der man bruker malt fra både [[hvete]] og [[bygg]]. Tradisjonen går svært langt tilbake, og fordi man i oldtida tider ofte dyrka flere kornslag sammen er det mulig at dette er en av de eldste øltypene. Mengden hvetemalt kan variere, men i [[Tyskland]] kreves det minimum 50 prosent for at man skal kunne markedsføre det som hveteøl. Dette har også lagt føringer for hva man definerer som hveteøl i andre land.

Øltypen er normalt overgjæra og ufiltrert. Det er gjerne lysere enn øl brygga kun på byggmalt, og i glass får det en blakk, lys farge. Hveteøl er i Tyskland og flere andre land – inkludert en del norske hveteøl – omtalt som ''weissbier'' eller ''witbier''. En vanlig forklaring på at det kalles 'hvitt øl'' er at skummet på overgjæra øl blir hvitere enn på undergjæra typer. Men det kan også henge sammen med et sørtysk dialektord for hvete, ''Weiss'' – normalformen er ''Weizen''.

De sterkeste tradisjonene for hveteøl finner man i Tyskland og [[Belgia]], men typen har spredd seg til store deler av verden. I og med oppblomstringa av [[mikrobryggeri]]er lages det hveteøl flere steder i Norge, og også flere av de store bryggeriene har tatt det inn i sitt sortiment.

Tradisjonelt blir ølet ettergjæra på flaske med samme gjærstamme som under hovedgjæringa. Dette gir skum og avfallsstoffer på flaskene. Særlig de store bryggeriene velger ofte å filtrere ølet før tapping, og så å tilsette en undergjærende stamme på flaske for å unngå dette. En slik prosess gir også lengre holdbarhet enn den tradisjonelle metoden. Noen velger også å pasteurisere ølet. Dette gir lengre holdbarhet, men går ut over smaken. Alternativt kan man desinfisere gjæren før den tilsettes på flaske, noe som gir lengre holdbarhet uten å gå ut over smaken.

Det finnes flere varianter av hveteøl. I Tyskland skiller man mellom ''hefeweizen'' (gjærhvete) og ''kristallweizen'' (krystallhvete). Hefeweizen er normalt lyst, men det finnes også mørke typer; den mørkeste kalles ''schwarze Weisse'' (svart hvitt). Kristallweizen er lyst, og ettersom det er filtrert er det helt klart. I Belgia lages det også øl med umalta hvete, kjent som ''witbier'' eller ''bière blanche'', og som ofte er krydra med koriander og appelsinskall. Øltypen ''lambic'' inneholder også en del hvete, men normalt for lite til at det selges som hveteøl.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Hveteøl|nb}}.

[[Kategori:Øl]]
{{bm}}

Hveteøl - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. jun. 2018 kl. 09:29

Cnyborg: Ny side: '''Hveteøl''' er en øltype der man bruker malt fra både hvete og bygg. Tradisjonen går svært langt tilbake, og fordi man i oldtida tider ofte dyrka flere kornslag sammen...