Hvitebjørn (Nordre Follo gnr. 248) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommunereform

2021-08-30T07:11:30Z

kommunereform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 07:11
Linje 9:		Linje 9:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| sted = [[Svartskog]]		\| sted = [[Svartskog]]
	\| kommune = [[~~Oppegård~~]]		\| kommune = [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]]
	\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 48		\| gnr = 248 (48 i Oppegård)
	\| bnr =		\| bnr =
	\| postnr = 1420		\| postnr = 1420
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (~~Oppegård~~)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Anthoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter (1723–1786)\|Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].		<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Nordre Follo gnr. 248)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 248 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Oppegård kommune]]). Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Anthoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter (1723–1786)\|Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].

	1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.		1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Svartskog]]		[[Kategori:Svartskog]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Leharu: Leharu flyttet siden Hvitebjørn (Oppegård) til Hvitebjørn (Nordre Follo gnr. 248): Endring av kommunenavn

2021-08-11T09:11:20Z

Leharu flyttet siden Hvitebjørn (Oppegård) til Hvitebjørn (Nordre Follo gnr. 248): Endring av kommunenavn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 09:11

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

2021-07-02T07:03:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:03
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Ljansbruket]]		[[Kategori:Ljansbruket]]
	[[Kategori:Svartskog]]		[[Kategori:Svartskog]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: -

2020-11-26T19:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 19:07
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Anthoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].		<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Anthoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter (1723–1786)\|Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].

	1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.		1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:37Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = [[Svartskog]]		\| sted = [[Svartskog]]
	\| kommune = [[Oppegård]]		\| kommune = [[Oppegård]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 48		\| gnr = 48
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Oppegård kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Oppegård»

2020-01-02T11:47:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Oppegård»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:47
Linje 44:		Linje 44:
	{{Oppegård leksikon}}		{{Oppegård leksikon}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oppegård ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Oppegård]]
	[[Kategori:Ljansbruket]]		[[Kategori:Ljansbruket]]
	[[Kategori:Svartskog]]		[[Kategori:Svartskog]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: lenkefiks

2019-09-23T12:27:17Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2019 kl. 12:27
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[~~Antoni~~ Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].		<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Anthoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].

	1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.		1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.

Siri Iversen: -

2017-10-10T13:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 13:24
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Antoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].		<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Antoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].

	1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.		1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.

Siri Iversen: -

2017-10-10T13:23:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 13:23
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''Hvitebjørn''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Antoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].		<onlyinclude>'''[[Hvitebjørn]]''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Antoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].

	1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.		1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.

Cnyborg på 10. nov. 2015 kl. 08:36

2015-11-10T08:36:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2015 kl. 08:36
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

	<onlyinclude>'''Hvitebjørn''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Antoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier]].		<onlyinclude>'''Hvitebjørn''' har gnr. 48 og ligger lengst nord på [[Svartskog]] i [[Oppegård kommune]]. Gården hørte til [[Ljansbruket]]. Skrivemåter: ''Hwidebiørnen'', ''Hwidebiørn'' 1529, ''Huidebiørn'' 1535, ''Huidebiørnn'' 1580, ''Hvidebjørn'' 1602, ''Hvidebiørn'' 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til [[Hovedøya kloster]]. Samme år makeskiftet til herr [[Henrik Krummedike]]. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I [[skattematrikkelen 1647\|skattematrikkelen 1647-1648]] er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattakershus1647&sideid=37&innhaldid=2&storleik= Skattematrikkelen 1647 bd. II side 75.]</ref> Senere overtok [[Hannibal Sehested]], [[Leksikon:Riksrådet\|riksråd]] og [[Leksikon:Stattholder\|stattholder]] i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 [[Peder Pedersøn Müller]] og videre til sønnen [[Antoni Müller]]. 1749 justisråd [[Paul Lachman Vogt]]. 1765 [[Peder Holter]]. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]].

	1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.		1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til [[Oppegård kommune]]. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.