Hyrdebrev - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. aug. 2017 kl. 07:48

2017-08-14T07:48:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2017 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.		Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.

	Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar, kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.		Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden under andre verdenskrig\|kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar, kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Siri J: ,

2017-07-19T23:51:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 23:51
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.		Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.

	Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.		Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar, kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Siri J: noe mer, og noe endring

2017-07-19T23:49:56Z

noe mer, og noe endring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 23:49
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.		Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.

	Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å ~~bryte~~ prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50&nbsp:000 eksemplarer, og til ~~tross for forbud mot~~ å ~~lese~~ det ~~opp~~ ble ~~det~~ opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.		Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel, Høyesteretts nedleggelse av sine verv og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50 000 eksemplarer, og sendt til prestene som ble bedt om å la det gå videre til menighetsråd og menigheter. Trass i at Oslo og Aker kriminalpoliti beordret beslaglegging av det lørdag 8. februar kom bare et fåtall i politiets hender. Hyrdebrevet ble opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [https://snl.no/hyrdebrev Hyrdebrev] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/hyrdebrev Hyrdebrev] i ''Store norske leksikon''.
			* Carlsen, Ingvald B. 1945: s. 40–41, «Biskopene heiser faresignal» i ''Kirkefronten i Norge : under okkupasjonen 1940-1945''

	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]

Olve Utne på 5. des. 2016 kl. 10:18

2016-12-05T10:18:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.		Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.

	Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50&nbsp:000 eksemplarer, og til ~~trodd~~ for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.		Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50&nbsp:000 eksemplarer, og til tross for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 5. des. 2016 kl. 09:42

2016-12-05T09:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	Et [[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida]] og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.		Et '''[[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.

	Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50&nbsp:000 eksemplarer, og til trodd for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.		Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50&nbsp:000 eksemplarer, og til trodd for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

Cnyborg: Ny side: Et hyrdebrev''' er et rundskriv fra en biskop til prestene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i for...

2016-12-05T09:42:11Z

Ny side: Et hyrdebrev''' er et rundskriv fra en biskop til prestene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i for...

Ny side

Et [[hyrdebrev]]''' er et rundskriv fra en [[biskop]] til [[prest]]ene i bispedømmet. Det er gjerne skrevet slik at det egna for opplesing i kirkene. Hyrdebrev skrives regelmessig i forbindelse med [[faste]]tida]] og [[advent]]stida, men de kan også bli sendt ut når biskopen mener at det er viktig at menighetene opplyses om kirkas holdning i viktige samfunnsspørsmål. I Norge sender biskopene i både [[Den norske kirke]] og [[Den katolske kirke]] ut hyrdebrev.

Det mest kjente hyrdebrevet i Den norske kirkes historie er det som biskopene sendte ut i fellesskap i februar 1941, der de protesterte mot [[Hirden]]s oppførsel og mot okkupasjonsstyrets forsøk på å bryte prestenes taushetsplikt. Fordi hyrdebrevet stilte spørsmål ved om Norge var en rettsstat under de rådende forhold, åpna det også for at medlemmenes plikt til å vise lydighet mot staten kunne sees bort fra i visse tilfeller. Dette markerte starten på [[kirkestriden]]. Hyrdebrevet ble trykt i 50&nbsp:000 eksemplarer, og til trodd for forbud mot å lese det opp ble det opplest og kommentert fra de fleste prekestoler den 9. februar 1941.

==Litteratur==

* [https://snl.no/hyrdebrev Hyrdebrev] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Kristendom]]