Hyttsagen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:23:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:23
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:39:54Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:39
Linje 55:		Linje 55:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T05:56:45Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:56
Linje 54:		Linje 54:
	* ''Norges bebyggelse'', Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.		* ''Norges bebyggelse'', Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.

	[[Kategori: Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: struktur

2013-03-19T09:15:39Z

struktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2013 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder. Navnet ble første gang brukt i 1727, da det bor en husmann Helge Larsen på Hyttsagen. På den tiden var Hyttsagen en husmannsplass under gården [[~~Kategori:~~ Moen]].		'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder. Navnet ble første gang brukt i 1727, da det bor en husmann Helge Larsen på Hyttsagen. På den tiden var Hyttsagen en husmannsplass under gården [[Moen]].

	Arkeologi:		== Arkeologi ==
	Det er ikke gjort arkeologiske funn på gården. Kisveien gikk gjennom tunet på Hyttsagen og ned til smeltehytta ved elva. Noe av slagget er dumpet på nordsiden av dagens gårdsvei. Smeltehytta var i drift mellom 1500-1600 tallet. Det som kalles kisveien har hatt forbindelse med Målsjøveien, som gikk opp til [[~~Kategori:~~ Brøttem]]. Det var et vadested ved [[~~Kategori:~~ Svebakken]], men i tider med stor vannføring i elva kunne de ikke krysse vadestedet. Da gikk det en vei langs med Nidelva, som krysset [[~~Kategori:~~ Løken]],og videre på østsiden av Bjørsjøen opp til Brøttem. Sommeren 2012 ble det funnet tydelige rester etter denne veien. Enkelte steder murt opp med steiner. Det har ikke vært besiktelse av arkeolog av dette nye spennende kulturminnet ennå. Denne veien kan være svært gammel, og del av både pilegrimsveier og andre gamle ferdselsveier i området. Denne veien kan ha passert eiendommen Hyttsagen.		Det er ikke gjort arkeologiske funn på gården. Kisveien gikk gjennom tunet på Hyttsagen og ned til smeltehytta ved elva. Noe av slagget er dumpet på nordsiden av dagens gårdsvei. Smeltehytta var i drift mellom 1500-1600 tallet. Det som kalles kisveien har hatt forbindelse med Målsjøveien, som gikk opp til [[Brøttem]]. Det var et vadested ved [[Svebakken]], men i tider med stor vannføring i elva kunne de ikke krysse vadestedet. Da gikk det en vei langs med Nidelva, som krysset [[Løken]],og videre på østsiden av Bjørsjøen opp til Brøttem. Sommeren 2012 ble det funnet tydelige rester etter denne veien. Enkelte steder murt opp med steiner. Det har ikke vært besiktelse av arkeolog av dette nye spennende kulturminnet ennå. Denne veien kan være svært gammel, og del av både pilegrimsveier og andre gamle ferdselsveier i området. Denne veien kan ha passert eiendommen Hyttsagen.

			== Bygninger ==
	Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.		Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.

Linje 13:		Linje 14:
	På Hyttsagen var det en hage som hadde både frukttrær og bærbusker. Et blomsterbed med vakre stauder var det også på plassen.		På Hyttsagen var det en hage som hadde både frukttrær og bærbusker. Et blomsterbed med vakre stauder var det også på plassen.

	Husmenn på Hyttsagen:		== Husmenn på Hyttsagen ==
	1. Helge Larsen f. 1663 på ~~[[Kategori:~~ Brøttem]]. Han var i 1701 sagdreng på [[~~Kategori:~~ Hyttfossen sagbruk]], ellers som det het den gangen Hyttens saug. I 1711 skriver presten Lemvig dette om familien:		1. Helge Larsen f. 1663 på Brøttem. Han var i 1701 sagdreng på [[Hyttfossen sagbruk]], ellers som det het den gangen Hyttens saug. I 1711 skriver presten Lemvig dette om familien:
	''familien er usle og elendige''.		''familien er usle og elendige''.

	2. Neste gang Hyttsagen nevnes er da Jon Arntsen Hyttsagen gifter seg i 1736.		2. Neste gang Hyttsagen nevnes er da Jon Arntsen Hyttsagen gifter seg i 1736.

	3. I 1747 bærer en Even Hyttsagen et barn til dåpen.		3. I 1747 bærer en Even Hyttsagen et barn til dåpen.
	4. Husmann Peder Jonsen Hyttsagen (1811-1878) født på [[~~Kategori:~~ Korsmoen]]. Gift med Magnhild Gudbrandsdtr. (1815-1908) født i [[~~Kategori:~~ Flå]] i Melhus. De hadde barna:
			4. Husmann Peder Jonsen Hyttsagen (1811-1878) født på [[Korsmoen]]. Gift med Magnhild Gudbrandsdtr. (1815-1908) født i [[Flå]] i Melhus. De hadde barna:
	- Beret f. 1846.		- Beret f. 1846.
	- Gudbrand f. 1848.		- Gudbrand f. 1848.
Linje 24:		Linje 28:
	- Marit f. 1857 og død i 1935.		- Marit f. 1857 og død i 1935.

	Eiere av Hyttsagen:		== Eiere av Hyttsagen ==
	1. Gudbrand Jonsen (1848-1939) fikk skjøte på Hyttsagen i 1907 for 3000 kroner. Han døde ugift.		1. Gudbrand Jonsen (1848-1939) fikk skjøte på Hyttsagen i 1907 for 3000 kroner. Han døde ugift.
	2. Ingebrigt Klausen Grendstad (1898-1984) født på [[~~Kategori:~~ Teigtrøa]] og oppvokst på [[~~Kategori:~~ Målsjøåsen]]. Han overtok Hyttsagen som en testamentarisk gave i 1939. Gift i 1940 med Signe Olsdtr. Vuttudal (1904-1984). Hun var født på Hyttfossen i [[~~Kategori:~~ Vuttudalstuggu]] som lå på andre siden av veien for Hyttsagen. De hadde barna:
	- Marit f. 1925 gift med Arne Kolstad, de bodde i [[~~Kategori:~~ Svean]] i Klæbu.		2. Ingebrigt Klausen Grendstad (1898-1984) født på [[Teigtrøa]] og oppvokst på [[Målsjøåsen]]. Han overtok Hyttsagen som en testamentarisk gave i 1939. Gift i 1940 med Signe Olsdtr. Vuttudal (1904-1984). Hun var født på Hyttfossen i [[Vuttudalstuggu]] som lå på andre siden av veien for Hyttsagen. De hadde barna:
			- Marit f. 1925 gift med Arne Kolstad, de bodde i [[Svean]] i Klæbu.
	- Gulbrand f. 1940.		- Gulbrand f. 1940.
	3. Gulbrand Grendstad (1940-1993) overtok gården i 1973. Gift med Solveig Marit Lium f. 1940 i [[~~Kategori:~~ Horg]] i Melhus. [[~~Kategori:~~ Gulbrand Grendstad]] var en av initiativtakerne til [[~~Kategori:~~ Klæbu bygdemuseum]], og aktiv i Klæbu historielag. Han var en god formidler av lokalhistorien og ville gjerne at historien skulle takkes vare på. Solveig har i mange år vært aktiv som politiker lokalt. Hun arbeidet i mange år på [[~~Kategori:~~ Klæbu sykehjem]]. Barn:
			3. Gulbrand Grendstad (1940-1993) overtok gården i 1973. Gift med Solveig Marit Lium f. 1940 i [[Horg]] i Melhus. [[Gulbrand Grendstad]] var en av initiativtakerne til [[Klæbu bygdemuseum]], og aktiv i Klæbu historielag. Han var en god formidler av lokalhistorien og ville gjerne at historien skulle takkes vare på. Solveig har i mange år vært aktiv som politiker lokalt. Hun arbeidet i mange år på [[Klæbu sykehjem]]. Barn:
	- Ivar Ole Grendstad f. 1962.		- Ivar Ole Grendstad f. 1962.

	4. Ivar Ole Grendstad f. 1962 overtok gården i 1998. Han er samboer med Anette Kristiansen f. 1965. De har barna:		4. Ivar Ole Grendstad f. 1962 overtok gården i 1998. Han er samboer med Anette Kristiansen f. 1965. De har barna:
	- Thomas f. 1991.		- Thomas f. 1991.
Linje 44:		Linje 51:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	~~<references/>~~ Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.		* ''Klæbuboka'' bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.
	* Norges bebyggelse, Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.		* ''Norges bebyggelse'', Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.

	[[Kategori: Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori: Garder i Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 16. mar. 2013 kl. 20:42

2013-03-16T20:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 20:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder. Navnet ble første gang brukt i 1727, da det bor en husmann Helge Larsen på Hyttsagen. På den tiden var Hyttsagen en husmannsplass under gården [[Kategori: Moen]].		'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder. Navnet ble første gang brukt i 1727, da det bor en husmann Helge Larsen på Hyttsagen. På den tiden var Hyttsagen en husmannsplass under gården [[Kategori: Moen]].

			Arkeologi:
			Det er ikke gjort arkeologiske funn på gården. Kisveien gikk gjennom tunet på Hyttsagen og ned til smeltehytta ved elva. Noe av slagget er dumpet på nordsiden av dagens gårdsvei. Smeltehytta var i drift mellom 1500-1600 tallet. Det som kalles kisveien har hatt forbindelse med Målsjøveien, som gikk opp til [[Kategori: Brøttem]]. Det var et vadested ved [[Kategori: Svebakken]], men i tider med stor vannføring i elva kunne de ikke krysse vadestedet. Da gikk det en vei langs med Nidelva, som krysset [[Kategori: Løken]],og videre på østsiden av Bjørsjøen opp til Brøttem. Sommeren 2012 ble det funnet tydelige rester etter denne veien. Enkelte steder murt opp med steiner. Det har ikke vært besiktelse av arkeolog av dette nye spennende kulturminnet ennå. Denne veien kan være svært gammel, og del av både pilegrimsveier og andre gamle ferdselsveier i området. Denne veien kan ha passert eiendommen Hyttsagen.

	Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.		Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.
Linje 8:		Linje 11:
	Besetningen var i 1950 på 3 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høns, 1 gris og 10 sauer.		Besetningen var i 1950 på 3 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høns, 1 gris og 10 sauer.
	Gården hadde treskeverk og hakkelsesmaskin.		Gården hadde treskeverk og hakkelsesmaskin.
			På Hyttsagen var det en hage som hadde både frukttrær og bærbusker. Et blomsterbed med vakre stauder var det også på plassen.

	Husmenn på Hyttsagen:		Husmenn på Hyttsagen:

Astrid Grendstad på 16. mar. 2013 kl. 20:33

2013-03-16T20:33:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 20:33
Linje 31:		Linje 31:
	- Kristin f. 1994.		- Kristin f. 1994.

	Det er mange historier om folket på Hyttsagen, les om Jo Hyttsagen og hans far Peder Jonsen under personer fra Klæbu. ~~denne~~ historien forteller om hytta som Ingebrigt bygde i berget opp for gården:		Det er mange historier om folket på Hyttsagen, les om Jo Hyttsagen og hans far Peder Jonsen under personer fra Klæbu. Denne historien forteller om hytta som Ingebrigt bygde i berget opp for gården:

	''Signe som var gift med Ingebrigt hadde et kristent livssyn og mislikte sterkt både dram og kortspill. Ingebrigt på sin side var glad i både en omgang kort og en liten dram. For å ha et sted å utøve disse aktivitetene på så bygde han seg en plankehytte i berget opp for gården. Dit dro han sammen med sine naboer og venner for å slå et slag kort, og ta seg en liten en. Hytta hadde en vedovn, og var enkelt bygget. Den tjente sin funksjon i en tid. Dette var en av to slike små forsamlingssteder på Hyttfossen, den andre hytta stod på toppen av Hyttfossberget på østsiden av elva. ''		''Signe som var gift med Ingebrigt hadde et kristent livssyn og mislikte sterkt både dram og kortspill. Ingebrigt på sin side var glad i både en omgang kort og en liten dram. For å ha et sted å utøve disse aktivitetene på så bygde han seg en plankehytte i berget opp for gården. Dit dro han sammen med sine naboer og venner for å slå et slag kort, og ta seg en liten en. Hytta hadde en vedovn, og var enkelt bygget. Den tjente sin funksjon i en tid. Dette var en av to slike små forsamlingssteder på Hyttfossen, den andre hytta stod på toppen av Hyttfossberget på østsiden av elva. ''

Astrid Grendstad: La til husmenn og eiere.

2013-03-16T20:32:06Z

La til husmenn og eiere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 20:32
Linje 31:		Linje 31:
	- Kristin f. 1994.		- Kristin f. 1994.

			Det er mange historier om folket på Hyttsagen, les om Jo Hyttsagen og hans far Peder Jonsen under personer fra Klæbu. denne historien forteller om hytta som Ingebrigt bygde i berget opp for gården:

			''Signe som var gift med Ingebrigt hadde et kristent livssyn og mislikte sterkt både dram og kortspill. Ingebrigt på sin side var glad i både en omgang kort og en liten dram. For å ha et sted å utøve disse aktivitetene på så bygde han seg en plankehytte i berget opp for gården. Dit dro han sammen med sine naboer og venner for å slå et slag kort, og ta seg en liten en. Hytta hadde en vedovn, og var enkelt bygget. Den tjente sin funksjon i en tid. Dette var en av to slike små forsamlingssteder på Hyttfossen, den andre hytta stod på toppen av Hyttfossberget på østsiden av elva. ''

			Latteren til Ingebrigt var frisk og god, og han kunne mange historier fra gamle dager. Vi ungene satt musestille når han fortalte.

Astrid Grendstad på 16. mar. 2013 kl. 20:23

2013-03-16T20:23:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 20:23
Linje 19:		Linje 19:
	- Jon f. 1852, død ugift i 1939, kjent som Jo Hyttsagen.		- Jon f. 1852, død ugift i 1939, kjent som Jo Hyttsagen.
	- Marit f. 1857 og død i 1935.		- Marit f. 1857 og død i 1935.

			Eiere av Hyttsagen:
			1. Gudbrand Jonsen (1848-1939) fikk skjøte på Hyttsagen i 1907 for 3000 kroner. Han døde ugift.
			2. Ingebrigt Klausen Grendstad (1898-1984) født på [[Kategori: Teigtrøa]] og oppvokst på [[Kategori: Målsjøåsen]]. Han overtok Hyttsagen som en testamentarisk gave i 1939. Gift i 1940 med Signe Olsdtr. Vuttudal (1904-1984). Hun var født på Hyttfossen i [[Kategori: Vuttudalstuggu]] som lå på andre siden av veien for Hyttsagen. De hadde barna:
			- Marit f. 1925 gift med Arne Kolstad, de bodde i [[Kategori: Svean]] i Klæbu.
			- Gulbrand f. 1940.
			3. Gulbrand Grendstad (1940-1993) overtok gården i 1973. Gift med Solveig Marit Lium f. 1940 i [[Kategori: Horg]] i Melhus. [[Kategori: Gulbrand Grendstad]] var en av initiativtakerne til [[Kategori: Klæbu bygdemuseum]], og aktiv i Klæbu historielag. Han var en god formidler av lokalhistorien og ville gjerne at historien skulle takkes vare på. Solveig har i mange år vært aktiv som politiker lokalt. Hun arbeidet i mange år på [[Kategori: Klæbu sykehjem]]. Barn:
			- Ivar Ole Grendstad f. 1962.
			4. Ivar Ole Grendstad f. 1962 overtok gården i 1998. Han er samboer med Anette Kristiansen f. 1965. De har barna:
			- Thomas f. 1991.
			- Kristin f. 1994.

Astrid Grendstad på 16. mar. 2013 kl. 20:12

2013-03-16T20:12:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2013 kl. 20:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder.		'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder. Navnet ble første gang brukt i 1727, da det bor en husmann Helge Larsen på Hyttsagen. På den tiden var Hyttsagen en husmannsplass under gården [[Kategori: Moen]].

	Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.		Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.
Linje 8:		Linje 8:
	Besetningen var i 1950 på 3 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høns, 1 gris og 10 sauer.		Besetningen var i 1950 på 3 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høns, 1 gris og 10 sauer.
	Gården hadde treskeverk og hakkelsesmaskin.		Gården hadde treskeverk og hakkelsesmaskin.

			Husmenn på Hyttsagen:
			1. Helge Larsen f. 1663 på [[Kategori: Brøttem]]. Han var i 1701 sagdreng på [[Kategori: Hyttfossen sagbruk]], ellers som det het den gangen Hyttens saug. I 1711 skriver presten Lemvig dette om familien:
			''familien er usle og elendige''.
			2. Neste gang Hyttsagen nevnes er da Jon Arntsen Hyttsagen gifter seg i 1736.
			3. I 1747 bærer en Even Hyttsagen et barn til dåpen.
			4. Husmann Peder Jonsen Hyttsagen (1811-1878) født på [[Kategori: Korsmoen]]. Gift med Magnhild Gudbrandsdtr. (1815-1908) født i [[Kategori: Flå]] i Melhus. De hadde barna:
			- Beret f. 1846.
			- Gudbrand f. 1848.
			- Jon f. 1852, død ugift i 1939, kjent som Jo Hyttsagen.
			- Marit f. 1857 og død i 1935.


	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			<references/> Klæbuboka bind II, gårds- og slektshistorie, 2009.
	* Norges bebyggelse, Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.		* Norges bebyggelse, Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.
	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori: Garder i Klæbu kommune]]

Hans P. Hosar: wikifisering

2013-03-14T20:34:02Z

wikifisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2013 kl. 20:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ '''Hyttsagen''' ~~====~~		'''[[Hyttsagen]]''' (gnr. 36, bnr. 5) ligger på Hyttfossen i [[Klæbu]]. Eiendommen er på 134 da., der 47 da. er dyrket. Dyrkajorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med innslag av myr- og mer moldrik jord enkelte steder.

	~~Hyttsagen~~ (~~gnr~~. 36, ~~bnr~~. ~~5) ligger~~ på ~~Hyttfossen~~ i ~~Klæbu~~. ~~Eiendommen er~~ på ~~134 da~~., der 47 da. er dyrket. Dyrka jorda er rundt gården, det meste av skogen ligger vest for fylkesveien mellom Brøttem og Heimdal, opp mot berga til Målsjøåsen. Jordtypen er preget av moreneholdig jord, med ~~innslag av myr-~~ og ~~mer moldrik jord enkelte steder~~.		Hovedlåna (våningshuset) er oppført ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.

	~~Husene:~~
	Hovedlåna oppført i ca. 1840 av tømmer i to etasjer, ombygd og modernisert i 1952. På 1980- tallet ble låna bygget på i vest, og ominnredet med tanke på bad og vaskerom. Grunnflata i 1840 var på ca. 70 kvadratmeter, med 5 rom og kjøkken.
	Fjøs, låve og stall ble bygget i 1900 av tømmer og bindingsverk. Dette ble revet på 1980-tallet.		Fjøs, låve og stall ble bygget i 1900 av tømmer og bindingsverk. Dette ble revet på 1980-tallet.
	Gården hadde sommerstue på 1950, tallet, den er nå borte.		Gården hadde sommerstue på 1950, tallet, den er nå borte.

	Besetningen var i 1950 på 3 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høns, 1 gris og 10 sauer.		Besetningen var i 1950 på 3 kyr, 2 kalver, 1 hest, 8 høns, 1 gris og 10 sauer.
	Gården hadde treskeverk og hakkelsesmaskin.		Gården hadde treskeverk og hakkelsesmaskin.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

	* Norges bebyggelse, Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.		* Norges bebyggelse, Herredsbind Sør Trøndelag, østre del I-II.
			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]