Ina Backer - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:17:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:17
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Eigersund kommune]]		[[Kategori:Eigersund kommune]]

Stigrp: setter inn faksimile

2022-01-16T11:12:14Z

setter inn faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ina Backer arkitekt.jpg\|Ina Backer.\|Faksimile fra [[Trønder-Avisa]] 21. juli 1979; utsnitt av artikkel om en befaring ved kirkestua i [[Vuku]], der hun representerte Riksantikvaren.}}
	'''[[Ina Backer\|Ina Margrethe Backer]]''' f. Danielsen (født [[19. september]] [[1916]] i [[Egersund]], død [[30. januar]] [[1996]]) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] gjennom det meste av [[andre verdenskrig\|krigen]], og ble etter at freden kom raskt involvert i [[gjenoppbygginga av Finnmark]]. Hun var også gjennom mange år arkitekt i [[Norges Statsbaner]], og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos [[Riksantikvaren]].		'''[[Ina Backer\|Ina Margrethe Backer]]''' f. Danielsen (født [[19. september]] [[1916]] i [[Egersund]], død [[30. januar]] [[1996]]) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] gjennom det meste av [[andre verdenskrig\|krigen]], og ble etter at freden kom raskt involvert i [[gjenoppbygginga av Finnmark]]. Hun var også gjennom mange år arkitekt i [[Norges Statsbaner]], og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos [[Riksantikvaren]].

Stigrp: fødested

2021-11-13T00:48:13Z

fødested

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 00:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ina Backer\|Ina Margrethe Backer]]''' f. Danielsen (født [[19. september]] [[1916]], død [[30. januar]] [[1996]]) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] gjennom det meste av [[andre verdenskrig\|krigen]], og ble etter at freden kom raskt involvert i [[gjenoppbygginga av Finnmark]]. Hun var også gjennom mange år arkitekt i [[Norges Statsbaner]], og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos [[Riksantikvaren]].		'''[[Ina Backer\|Ina Margrethe Backer]]''' f. Danielsen (født [[19. september]] [[1916]] i [[Egersund]], død [[30. januar]] [[1996]]) var arkitekt og motstandskvinne. Hun satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] gjennom det meste av [[andre verdenskrig\|krigen]], og ble etter at freden kom raskt involvert i [[gjenoppbygginga av Finnmark]]. Hun var også gjennom mange år arkitekt i [[Norges Statsbaner]], og hun avslutta sin karriere i bygningsvernarbeid hos [[Riksantikvaren]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Eigersund kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1996]]		[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

Marthe Glad: fj

2020-09-11T10:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 10:54
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	~~[[Kategori:Motstandskvinner]]~~
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1996]]		[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}

PaulVIF: /* Liv og virke */ tilleggsopplysning og fjernet en antakelse

2020-09-02T13:48:09Z

Liv og virke: tilleggsopplysning og fjernet en antakelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 13:48
Linje 13:		Linje 13:
	Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere [[Brente steders regulering]], en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger.		Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere [[Brente steders regulering]], en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger.

	Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på Grini allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. ~~Da hun ble løslatt må hun ha vært en av~~ de med ~~lavest fangenummer som fortsatt satt der~~.		Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Hun var personalsjef (øverste administrative leder blant fangene) for de kvinnelige fangene etter journalist [[Margrete Aamot (1913–1978)\|Margrete Aamot]] (senere gift med [[Arnulf Øverland]]) etter at Aamodt ble sendt til Tyskland 22. mai 1943.

	Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)\|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)\|Ulsrud]] i Oslo.		Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)\|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)\|Ulsrud]] i Oslo.

EvaRogneflåten på 6. jul. 2020 kl. 16:06

2020-07-06T16:06:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2020 kl. 16:06
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:Motstandskvinner]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1916]]		[[Kategori:Fødsler i 1916]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1996]]		[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 11. jun. 2020 kl. 09:31

2020-06-11T09:31:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 09:31
Linje 15:		Linje 15:
	Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på Grini allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Da hun ble løslatt må hun ha vært en av de med lavest fangenummer som fortsatt satt der.		Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på Grini allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Da hun ble løslatt må hun ha vært en av de med lavest fangenummer som fortsatt satt der.

	Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)\|Ulsrud]] i Oslo.		Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg (Oslo)\|Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)\|Ulsrud]] i Oslo.

	I 1965 ble hun ansatt hos [[Byantikvaren i Oslo]]. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos [[Riksantikvaren]]. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene.		I 1965 ble hun ansatt hos [[Byantikvaren i Oslo]]. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos [[Riksantikvaren]]. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene.

Cnyborg på 11. jun. 2020 kl. 09:28

2020-06-11T09:28:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 09:28
Linje 29:		Linje 29:
	* {{WP-lenke\|Ina Backer\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ina Backer\|nb}}.
	* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.		* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
			* {{hbr1-1\|pa00000000307312\|Ina Backer}}.

	{{DEFAULTSORT:Backer, Ina}}		{{DEFAULTSORT:Backer, Ina}}

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2020-06-11T06:06:33Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 06:06
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av kontreadmiral [[Edvard Christian Danielsen]] og [[Julie Danielsen]], og bror av [[Per E. Danielsen (1918–2013)\|Per E. Danielsen]].		Hun var datter av kontreadmiral [[Edvard Christian Danielsen]] og [[Julie Danielsen]], og bror av [[Per E. Danielsen (1918–2013)\|Per E. Danielsen]].

	Hun var gift med fotograf [[Ole Friele Backer]] (1907–1947). De fikk ei datter, [[Berit Backer]] (1947–1993). Ole Friele Backer var forøvrig fjernt i slekt med den kjente arkitekten [[Lars Backer]].		Hun var gift med fotograf [[Ole Friele Backer]] (1907–1947). De fikk ei datter, [[Berit Backer]] (1947–1993). Ole Friele Backer var forøvrig fjernt i slekt med den kjente arkitekten [[Lars Backer]], se artikkel om slekta [[Backer]].

	I 1974 ble hun gift for andre gang med prost [[Asbjørn Flokkmann (1908–1992)\|Asbjørn Flokkmann]] (1908–1992).<ref>«Vielse» i ''Fremover'' 1974-05-06. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19740506_72_102_1}}.</ref> Hun gikk etter dette dels under navnet Ida Backer Flokkmann, og dels bare Ina Backer.		I 1974 ble hun gift for andre gang med prost [[Asbjørn Flokkmann (1908–1992)\|Asbjørn Flokkmann]] (1908–1992).<ref>«Vielse» i ''Fremover'' 1974-05-06. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremover_null_null_19740506_72_102_1}}.</ref> Hun gikk etter dette dels under navnet Ida Backer Flokkmann, og dels bare Ina Backer.

Cnyborg på 11. jun. 2020 kl. 06:06

2020-06-11T06:06:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 06:06
Linje 13:		Linje 13:
	Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere [[Brente steders regulering]], en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger.		Ina Backer rakk akkurat å utdanne seg til arkitekt ved [[Norges tekniske høgskole]] i [[Trondheim]] før krigen brøt ut i 1940. Etter at kampene våren 1940 var over, ble hun kalt inn for å delta i Krigsskadde steders regulering, senere [[Brente steders regulering]], en etat som skulle sørge for å bygge opp igjen steder som hadde blitt utsatt for krigshandlinger.

	Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på Grini, og satt der ut krigen.		Den 22. september 1941 ble hun arrestert sammen med mora da radiostasjonen [[Oldell]] ble rulla opp. Det var hennes far som hadde vært initiativtaker til å opprette radiostasjonen, som var den første som sendte regelmessig mellom [[Oslo]] og [[London]]. Hun ble satt på Grini allerede samme dag med fangenummer 760, og satt der ut krigen. Da hun ble løslatt må hun ha vært en av de med lavest fangenummer som fortsatt satt der.

	Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)\|Ulsrud]] i Oslo.		Etter at krigen var over ble hun ansatt i [[Boligdirektoratet]], og hadde gjenoppbygginga av [[Finnmark]] som sitt hovedvirkeområde. I 1955 gikk hun over til [[NSBs arkitektkontor]], der hun ble til 1961. Hun tegna blant annet [[Slependen stasjon]] og funksjonærboliger i [[Sira]]. Hennes neste store oppdrag var lavblokker med 240 leiligheter for [[USBL]] i [[Olav Nygards veg]] på [[Ulsrud (strøk)\|Ulsrud]] i Oslo.

	I 1965 ble hun ansatt hos [[Byantikvaren i Oslo]]. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos [[Riksantikvaren]]. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene.		I 1965 ble hun ansatt hos [[Byantikvaren i Oslo]]. I 1972 ble hun så førsteantikvar hos [[Riksantikvaren]]. Hun arbeida der særlig med eldre statseide bygninger, og spesielt prestegårdene.
Linje 23:		Linje 23:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{WP-lenke\|Ina Backer\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ina Backer\|nb}}.
			* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.

	{{DEFAULTSORT:Backer, Ina}}		{{DEFAULTSORT:Backer, Ina}}